lørdag 28. desember 2019

Melodi Grand Prix 1994: "Uimotståelig". SubDiva.

Omlag 300 bidrag kom inn til NRKs Melodi Grand Prix konkurranse i 1994.Ti bidrag ble plukket ut til finalen. Et av dem var sangen «Uimotståelig». Bak låta, sto to debutanter. Melodien var komponert av Svein Edvardsen, med tekst av Dag Øistein Endsjø. Sistnevnte var Grand Prix-fan, men hadde for lengst lagt fra seg barndomsdrømmen om å kunne delta i en Grand Prix-finale. «Uimotståelig» ble likevel til i 1992/1993. Initiativet kom fra hans venn Ketil Sørhaug, som hadde sangutdannelse og allerede hadde sunget inn et par låter komponert av sin venn Svein Edvardsen, som var utdannet blant annet i komposisjon. Siden Endsjø på denne tiden arbeidet i studentavisa Universitas, mente Sørhaug at han var per definisjon litterært begavet og ba ham skrive en Grand Prix-tekst for ham. Umiddelbart inspirert og oppildnet av sin barndoms Grand Prix-drøm, skrev Endsjø to helt forskjellige sangtekster, som Sørhaug sporenstreks tok med til sin komponistvenn Edvardsen, som likeså umiddelbart hev seg over «Ui-ui-uimotståelig» og fikk laget en melodi til den. En firespors-demo ble deretter spilt inn, der også Linn Rilvaag ble med, som studerte musikk og kristendom i Oslo. Demoen med «Uimotståelig» ble sendt inn til Melodi Grand Prix 1993, men kom i retur sammen med et brev som levnet låta lite ære. Inspirert av hvordan låta «Hallelujah» ble refusert da den ble sendt inn til den nasjonale israelske finalen i 1978, for så å vinne alt året etterpå, sendte Endsjø inn den samme demoen på nytt til finalen i 1994. Plutselig ringer telefonen, og Endsjø får beskjed om at «Uimotståelig» er blant hundre bidrag som er valgt ut til å gå videre til neste runde. NRK spurte videre hvem de var og om de kunne synge bidraget selv. Ja absolutt, var det umiddelbare svaret. I februar 1994 kom beskjeden om at bidraget var et av ti som var plukket ut til finalen, og de fire i gruppa med Sørhaug i spissen måtte finne et navn. SubDiva ble de enige om på vei opp til Marienlyst for første møte med NRK. Dermed bar det i vei til NRK for prøver og filming av presentasjonsfilmer og annet PR-materiale. NRK satset stort, de hadde jo fått en ny vind i seilene med Silje Viges femteplass i den intensjonale finalen året før. Folket skulle få være med å bestemme, og en ukes tid før finalen viser NRK forehåndsvideoer av alle de ti finalistene. Bidragene ble også spilt på radio. Folk kunne stemme på så mange bidrag de ønsket, så mange ganger de ville. Det hele ble sluset til Norsk Tipping, som skulle bringe de endelige tallene på finalekvelden. «Uimotståelig» fikk det uheldige startnummeret før finalens store favoritt, «Duett» med Jan Werner og Bettan, komponert av tidligere ESC-vinner Rolf Løvland. De fire amatørene i SubDiva gjorde så godt de kunne, og hadde en entusiastisk fanskare blant publikum i Oslo Spektrum. De hadde forberedt seg godt, og leverte bra. Folkejuryene, som var plassert rundt i Norge, var dessverre ikke fullt så begeistret. Det ble lave poengsummer, bortsett fra juryen i Bergen, som hadde gruppa på en femteplass. Men til trøst så ble ikke SubDiva sist, og de var de gladeste finaledeltagerne av dem alle. For dem var det viktigste å delta, ikke å vinne. En annen trøst er at mange fremdeles synger «Ui-ui-ui-uimotståelig» og at singelen kom inn på 24. plass på Coca Colas toppliste, fire plasser fra VG-lista. Hele historien om bidraget, kan du lese her. Dag Øistein Endsjø er i dag professor, forsker og samfunnsdebattant, men er fortsatt like glad i Melodi Grand Prix. "Uimotståelig" kom ut på en EP. 


                                                         8.plass  194 poeng
                                       


torsdag 26. desember 2019

Melodi Grand Prix 1992: "Du skal få din dag i morgen." Wenche Myhre.

I 1992 skulle NRK reise kjerringa, etter at "Grand Prix Gullalderen " på 80-tallet hadde ebbet ut. Etter femteplassen med "For vår jord" i 1988, hadde det gått heller trått for Norge i de internasjonale Eurovisjonsfinalene. 17. plass var beste resultat siden da, og i 1991 var interessen for Melodi Grand Prix såpass laber at finalen ble avlyst. Det hjalp ikke mye på interessen at det spesialbestilte bidraget fra Dag Kolsrud knapt nok fikk poeng i den internasjonal finalen i 1991, og "Mrs. Thompson" med Just 4 Fun havnet på en skuffende 17.plass. Dette gjorde at NRK måtte ta grep. Nå gjaldt det  å reise kjerringa, eller la være å delta. Ute i Europa så man at interressen for Eurovision Song Contest dalte. Frankrike og Italia måtte overtales til å være med, Monaco hadde hoppet av for lenge siden, det samme tenkte Luxemburg å gjøre. Hellas var av og på. Storbritannia stilte med ukjente artister og komponister. NRK valgte derfor å helgardere seg. de inviterte inn fire artister til å delta i finalen. Seks låter ble tatt ut via en åpen konkurranse,der omlag 400 bidrag ble sendt inn. Blant de inviterte artistene var Wenche Myhre. Hun fikk frie tøyler til å finne komponister og lage rammen rundt sin opptreden, og da var det selvsagt å velge på øverste hylle. Wenche Myhre var, og er fremdeles, mest kjent i Grand Prix sammenheng for ikke å ha vunnet med "La meg være ung" i 1964. Dette er og blir en av de aller største hitlåtene norsk Melodi Grand Prix noensinne har skapt. Wenche Myhre var jo vår fremste, internasjonale popstjerne helt frem til A-ha fikk sitt gjennombrudd i 1985. Hun hadde deltatt i Melodi Grand Prix i 1966 med "Vims" og "Lørdagstripp." Hun skulle ha sunger vinnerlåta "Karusell " i 1965, men måtte trekke seg kort tid før finalen, fordi hun ble syk og mistet stemmen. Hun deltok for Tyskland under den internasjonal finalen i Royal Albert Hall i London i 1968, og var så vidt med i den norske finalen i 1983. Da var hun ikke akkreditert som artist, men som korist bak Jahn Teigen med "Do-Re-Mi". Samme året deltok hun i den tyske finalen, og havnet på femteplass. Wenche Myhre er spurt utallige ganger om å delta i Melodi Grand Prix, men hun takket stort sett nei. Nå overrasket hun alle med å takke ja da NRKs invitasjon kom, og hun fikk selvsagt frie tøyler, og komponistene hun valgte å samarbeide med, var Per Kristian Indrehus og Geir Olav Bøkestad, bedre kjent som "Muffe " og "Gækki",  som hadde slått igjennom med et brak som tenåringsidoler med gruppa Drama et tiår tidligere. De to gikk videre som duo, under navnet Creation. De hadde utallige hits bak seg som artister, nå leverte de det samme for andre. Til å skrive teksten, hadde Wenche Myhre fått med seg sin mer eller mindre faste tekstleverandør på denne tiden, Jan Vincents Johannessen. Da finalen fant sted, var han blitt 51 år, og var overlege ved Radiumhospitalet i Oslo. Ved siden av denne jobben, skrev han egne tekster og oversatte andres. Nå skulle han debutere i Melodi Grand Prix. De to komponistene hadde, på tross av stor suksess som låtskrivere, bare deltatt i Melodi Grand Prix en gang før. De var favoritter som Creation med låta "Ny tid" i 1986, men havnet til slutt på en noe skuffende femteplass. Nå var de klare for nye forsøk. De hadde komponert melodien til "Du skal få din dag i morgen", men også fått med et bidrag til i finalen gjennom den åpne konkurransen. "Som en bro" var tittelen på dette bidraget. Wenche Myhre var selvsagt storfavoritt, mange var  fortsatt "moralsk indignerte" over at hun ikke vant med "La meg være ung" 28 år tidligere, derfor måtte hun jo vinne nå, mente både presse og publikum. De samme mente at  med henne som representant i den internasjonale finalen i Malmö, var man sikret en topplassering. Simen Sand var koreograf og ansvarlig for sceneinnslagene i finalen, Som den entertaineren Wenche Myhre er, sparte hun ikke på kruttet og bød publkium og TV seere på show, og finalen ble den med høyest seertall til da. Hun fikk med seg fem dansere på scenen.  De var, foruten koreografen selv,  Johan Osuldsen, Espen Furuseth, Lars Jacob Holm og Magnus Johnson. Wenche Myhre skulle starte nest sist, og Oslo Spektrum kokte av forventning. Hun innfridde selvsagt, og både presse ogfans regnet med at dette skulle bli en paradeseier. Så var det tid for å dele ut poeng. I ti norske byer satt det juryer med hundre medlemmer i hver. Disse var utstyrt med mentometerknapper som de kunne bruke etter at  hvert bidrag var fremført. De kunne stemme på så mange av de ti bidragene de ville, men bare gi et poeng til hvert. Wenche Myhre hang med i starten, og fikk sin beste poengsum av juryen på Elverum., som belønnet henne med 71 poeng av 100 mulige. Etter det dabbet det av. Forspranget frem til teten ble for stor, og som i 1964, havnet hun på en tredjeplass. VG arrangerte sin egen kåring, der avisas lesere kunne ringe inn sine stemmer. Der ble "Du skal få din dag i morgen" nummer to, bak Tor Endresen med "Radio Luxembourg." Vinnerlåta "Visjoner" kom på tredjeplass i den kåringen. Kort oppsummert kan man si at NRK reiste kjerringa og flere av låtene fra finalen kom inn på Norsktoppen. "Du skal få din dag i morgen" fikk tre uker på lista. Den kom ut på singel  med "Hvis bare jeg får bli hos deg" på A-siden. Denne låta kom også inn på  Norsktoppen. Litt senere på året ga Wenche Myhre ut en juleplate som solgte godt. Alle de tre opphavsmennene bak "Du skal få din dag i morgen" skulle dukke opp igjen i Melodi Grand Prix. Bøkestad og Indrehus andre bidrag i finalen, "Som en bro" kom på sisteplass. Wenche Myhre skulle ta en lang pause fra Melodi Grand Prix. Først 17 år senere prøvde hun lykken igjen.
                                                      3.plass   618 poeng.


mandag 16. desember 2019

Melodi Grand Prix 1990: "Smil". Jahn Teigen.

For tredje år på rad var Jahn Teigen storfavoritt i Melodi Grand Prix, og som før ble nesten all oppmerksomhet rettet mot ham. Han hadde fått sine største hits gjennom Grand Prix,  i 1988 med  "Glasnost" og 1989 med "Optimist." Etter at han ikke en gang nådde gullfinalen året før, og etter en andreplass i 1988, var Teigen revansjesugen som få., og som vanlig forventet alle en gimmick i finalen, og det skulle de selvsagt få. NRK hadde en intern utvelgelse av de ti finalebidragene. Norske plateselskaper fikk invitasjon til å sende inn demoer som en jury vurderte. 96 sanger kom inn i alt.  Jahn Teigen deltok i sin tiende Grand Prix finale, denne gangen hadde han ikke vært med å skrive låta i det hele tatt. Sist det skjedde, var med "Mil etter Mil" i 1978. Komponist for "Smil" var Nora Buraas. Hun var på dette tidspunktet bosatt i London, der hun komponerte musikk og jobbet som klaverpedagog. Ove Borøchstein var en av Teigens faste samarbeidspartnere, og hadde levert teksten til bidraget.  Han var 41 år og godt etablert som tekstforfatter. I tillegg jobbet han som journalist og skrev bøker, fortrinnsvis rettet mot yngre lesergrupper. Ove Borøchstein og Jahn Teigen var fettere, og hadde skrevet musikk sammen siden ungdomsårene. Ove Borøchstein debuterte i Melodi Grand Prix med "Optimist" året før, og hadde skrevet tekster til noen av Teigens mest kjente låter, som "Det vakreste som fins" og "Slå ring!". "Smil" var en slags oppfølger til "Glasnost" og oppsummerte litt hva som hadde skjedd i verden siden 1988. Den hentet også opp noen setninger fra teskten til "Glasnost." Når Jahn Teigen deltok i Melodi Grand Prix var selvsagt favoritt, lenge før noen i det hele tatt hadde hørt låta. Pressen danset etter Teigens pipe, og han fikk som vanlig lov til å gjøre som han ville. Gimmicken dette året var å få med Anita Skorgan og Carola som kordamer, Carola var flydd inn for anledningen, i største hemmelighet. Hva hun kostet, ville ingen si, men det var ikke tvil om at det var dyrt, hun var på høyden av sin karriere og var et trekkplaster og en seermagnet uansett hvilken scenene hun sto på, eller i hvilket TV program hun opptrådte i. Jahn Teigen var i storform og leverte som vanlig bra. Sammen med Tor Endresen, som sang "Cafè Le Swing", ble Jahn Teigen tippet helt i toppen. "Alle" trodde det kom til å stå mellom disse to. Disse ble også store hits og de eneste låtene med kommersiell suksess etter finalen. Men så var det dette med juryene, da. Folkeviljen fikk ikke slippe til, det var ennå ikke åpnet for at TV-seerne selv kunne ringe inn og avgi sine stemmer. I stedet ble det avgjort av jurygrupper som var tilstede under finalen som ble avholdt i atriet til daværende Hotell Royal Christiania, (nå The Hub.) De 35 medlemmene av folkejuryen hadde fått reise og opphold dekket av NRK, og ble delt inn i fem landelsgrupper.  I tillegg var det fjorten fagfolk delt inn i to jurygrupper som også fikk være med å bestemme. Poengene skulle deles ut i to runder. først skulle det avgjøres hvilke fem bidrag som  gikk til Gullfinalen, derettter skulle vinneren kåres blant disse. Poeng og plassering ble ikke kunngjort, og de fem  Gullfinalistene ble lest opp i tilfeldig rekkefølge. Ingen ble overrasket over at "Smil" gikk videre. Deretter ble de fire sangene i Gullfinalen fremført på nytt, og nå skulle juryene få offentliggjøre sine poengsummer.  De sju medlemmene i hver jurygruppe kunne dele ut poeng til fem bidrag hver. 12 poeng gikk til favoritten, så gikk poengskalaen videre til 10, 8, 7 og 6 poeng. I tillegg var 14 fagfolk delt inn i to jurygrupper. Det maksimale antallet poeng en sang kunne få fra hver jury, var 60. Minste antall var 30. Jahn Teigen var den første om fikk maksimal poengsum, den kom fra en av fagjuryene. Dermed ledet "Smil" etter to runder med poeng. Det skulle bli et ganske jevnt løp, men så fikk også Ketil Stokkan maksimal poengsum, og dro i fra..Jahn Teigen sanket ikke nok poeng, og det ble en knepen andreplass, fire poeng foran "Cafè le Swing." Når siste jury gjensto, var det ikke sjanse til å kjempe om seier. Det ble ikke flere Grand Prix deltagelser på komponist Nora Buraas, ei heller på tekstforfatter Ove Borøchstein, men begge forble aktive låtskrivere. Ove Borøchstein fortsatte sitt nære samarbeid med fetteren Jahn Teigen. Ove Borøchstein døde i 2013, knapt to uker før han skulle fylt 64 år. Jahn Teigen annonserte med brask  og bram at han var ferdig med Melodi Grand Prix, slik han hadde gjort det i 1983,  etter "Do-Re-Mi." Men heldigvis hadde han mer å komme med, og alt i 1993 var han klar for å delta igjen. "Smil" kom ut på singelplate. Det ble ingen plassering på VG-lista, men sangen fikk mye radiospilling og 14 uker på Norsktoppen. Der vekslet "Smil" stor sett mellom andre og tredjeplass, bak "Cafè le Swing". 
                                                         2.plass  316 poeng
               

fredag 13. desember 2019

Melodi Grand Prix 1988: "Du skal leve". Åse Karin Hjelen.

I 1988 ble seksten bidrag plukket ut til Melodi Grand Prix, De måtte igjennom åtte dueller,der vinneren gikk til finalen. I hver duell møttes en invitert komponist en komponist med bidrag som var plukket ut blant de innsendte. Et av de som ble plukket ut blant omtrent 400 innsendte sanger, var "Du skal leve." Melodien var komponert av Grand Prix debutanten Lars Jones. Grete Moljord, som også var Grand Prix debutant, skrev teksten til "Du skal leve."  Grete Moljord fra Kristiansand er forfatter av noveller, reiseskildringer og sangtekster. Lars Jones er også fra Kristiansand, der han ble født i 1965. Han jobbet som studiomusiker, korist og komponist. Nå skulle han tre frem i rampelyset, i duett med Åse Karin Hjelen.  Det vil si, han spilte piano på scenen, mens hun sto for vokalen.Hun var også 23 år, og studerte sang ved Norges Musikkhøgskole. Duoen Jones/Hjelen møtte en duo bestående av to etablerte artister i sin duell. Tor Endresen og Iselin Alme sang "Lengt" i duell nummer seks. I de fem foregående duellene hadde tre etablerte artister trukket lengste strå. Tusen utvalgte lisensbetalende husstander ble tildelt to telefonnummer, og kunne ringe inn en gang og stemme på sin favorittmelodi. "Du skal leve" tapte med 47 mot 53% til duoen Alme- Endresen. Håpet om finaleplass var likevel ikke ute, for to av de utslåtte bidragene skulle velges ut til finalen av en fagjury. Dessverre kom ikke "Du skal leve" med blant disse. Hadde imidlertid utvelgeslen vært slik at det var "taperne" som var nærmest finaleplass som skulle velges ut, hadde sangen gått videre. Med sine 47% var sangen den beste av de som ikke kom til finalen. Grete Moljord deltok ikke i flere Grand Prix finaler,det gjorde heller ikke Lars Jones.I 1996 skulle han få sitt gjennombrudd som soloartist med albumet "Raindrops to the Desert", som lå sju uker på VG-lista. Sangen "The Lonley One" fra albumet, fikk sju uker på Norsktoppen. Åse Karin Hjelen skulle bli landskjent for den evigvarende sommerlåta "Leite etter sola" som kom ut i 1990. Hun deltok i Melodi Grand Prix for annen gang i 2003. "Du skal leve" kom ut på Åse Karin Hjelens debutalbum i 1991. Du kan se "Du skal leve" ble fremført her, spol deg frem til 22 minutter uti sendingen.
                                                        Semifinale, utslått.


søndag 8. desember 2019

Melodi Grand Prix 1986: "Fri". Alex.

750 bidrag ble sendt inn til NRK for å være med i kampen om finaleplass. Fem sanger ble valgt ut, og fem bidrag var kommet inn via invitasjon. Et av de ti finalebidragene var "Fri", skrevet av Alex, Cato Kyvik og Atle Bakken. Sistnevnte deltok for andre gang. Hen debuterte i Melodi Grand Prix 1982 som komponist for bidraget "Cafe Jupiter" som Freddy Dahl sang. Atle Bakken var etablert som en av Norges mest benyttede studio og bandmusikere. Bassisten fra Sandefjord var 26 år og spilte fast med flere av Norges ledende popgrupper. Cato Kyvik var også en travelt opptatt musiker. Han var keyboardist i flere band, og aktiv studiomusiker. Alex var med i sin fjerde finale som vokalist, og for andre gang var hun med å skrive sitt eget bidrag. Hun hadde debutert i Melodi Grand Prix med den legendariske "Univers" i 1980, og hun deltok også i finalene i 1981 og 1982. Hun hadde en tredje og to fjerdeplasser på merittlista. Nå var det kun seier som gjaldt. Siden forrige deltagelse, hadde hun gitt ut sitt beste album til da, LP-en "Always" ble nominert til Spellemannsprisen i to klasser, og ble lansert internasjonalt. "I Love Warzawa" var den største hiten fra albumet, og ble lansert internasjonalt da BBC produserte en musikkvideo av sangen etter å ha intervjuet Alex i Oslo. Melodi Grand Prix ville være en kjærkommen anledning til å nå ende bredere ut. Alex startet som nummer åtte i finalen, som ble arrangert i Stavanger Forum. I alt var sju jurygrupper i sving, alle med elleve medlemmer hver. Det var seks folkejuryer fordelt rundt i Norge, og en folkejury på plass i Stavanger. Og for Alex og "Fri" startet det hele bra. Beste poengsum fra juryene, var tolv, og fra den første juryen i Oslo, fikk Alex maks uttelling og gikk opp i teten, men den skulle bli kortvarig. Fra de neste jurygruppene ble det poeng helt nederst på skalaen, Det gikk fra topp til bunn, og "Fri" endte nest sist. Alex og de to låtskriverne satte punktum i Melodi Grand Prix etter dette, men alle fortsatte å være svært aktive i norsk musikkliv. Alex flyttet etterhvert til Los Angeles og ga ut musikk produsert derfra. Alex gikk bort i 2013, 64 år gammel. "Fri" kom ut på en kassett med alle bidragene fra finalen. 
                                                    9.plass  26 poeng

lørdag 7. desember 2019

Melodi Grand Prix 1984: "A-oa-oa-oa". Silhouette.

Ny rekord ble satt og hele 950 bidrag kom inn til NRKs åpne Melodi Grand Prix konkurranse. Fem komponister var spesialinvitert, mens de fem siste bidragene ble plukket ut blant de innsendte. Et av bidragene var "A-oa-oa-oa". Og dette ble et historisk bidrag på mange vis. Endelig kom trendene fra Europa inn i norsk Grand Prix også, vi så for første gang en rendyrket opptreden, med klar koreografi, ikke bare fremført av bakgrunnskor, men av artistene selv. Gruppa som ble plukket ut til å synge låta, var trioen Silhouette. De hadde fått sitt gjennombrudd året før, da de danset og koret bak Jahn Teigen i "Do-re-mi" og vant Melodi Grand Prix. De fulgte med til den internasjonale finalen, men ble ikke akkreditert som egen gruppe, Jahn Teigen var solist med korister. Gerog Keller grep sjansen etter internasjonale finalen,  og ville satse på jentene som egen gruppe. Tesktforfatter Phillip Kruse var med til den internasjonale finalen i 1983 i München i kraft av å være Jahn Teigens musikkforlegger, og fikk til en avtale med de tre koristene. De var plukket ut via audition og var alle tre var elever på danselinja på Fagerborg videregående skole i Oslo. De tre var Kari Mette Aamodt, Nina Bayer og hovedvokalist Siri Lenning Frømyr. Georg Keller skaffet trioen platekontrakt hos RCA og sammen med Phillip Kruse skrev han alle gruppas sanger. Keller så internasjonalt potensiale i de tre unge jentene, og staket ut en kurs med internasjonal lansering i sikte. Først kom singelen "Boys Boys Boys" med "Take Your Time" på b-siden. De spilte inn en LP-plate, som var klar til lansering i etterkant av Grand Prix deltagelsen i 1984. Georg Keller var invitert av NRK, og  skrev melodien og Phllip Kruse skrev teksten til "A-oa-oa-oa", og de var også korister på bidraget. Som invitert, kunne Georg Keller selv bestemme hvem han ønsket å samarbeide med. Dette var Phillip Kruses niende bidrag som låtskriver, og hans tiende i alt. Han deltok som vokalist med Bendik Singers i 1973, og vant melodi Grand Prix tre ganger til som tekstforfatter, med "Hvor er du?" i 1974, "Mata Hari" i 1976 og "Oliver" i 1979. Georg Keller hadde deltatt både som korist vokalist og komponist tidligere. I 1978 sang han "Primadonna" i duett med Anita Skorgan, og i 1983 hadde han komponsert "Nå er jeg alene" for Anita Hegerland. og Phillip Kruse leverte teksten til dette bidraget. "A- oa- oa -oa" ble raskt forhåndstippet som vinner. Pressen var skråsikre. Under finalen var Georg Keller og Phillip Kruse korister, mens Håvard Engell var hentet inn som danser. Han var også koreograf for dette bidraget, og som Phillip Kruse sa:" Håvard Engell hadde sin fulle hyre med å lage en dans for seg og jentene og samtidig skjule at Georg Keller og jeg ikke kunne danse.","A-oa-oa-oa" var ulikt noe annet som tidligere hadde vært presentert i Melodi Grand Prix. Dette var show og entertainment, og noe så helhetlig konsept hadde aldri vært gjort i Melodi Grand Prix til da, muligens med unntak av bidraget "Yo-Yo" fra 1974, men det var enkel koreografi med duoen Kirsti Sparboe og Kjersti Døvigen. Ellers hadde mans ett bidrag med mer eller mindre tilfeldige trinn her og der, og en dansende saksofonist i "Strand Hotel". Men dette kan ikke sammenlignes. Vel, "A- oa-oa oa" tok NRKs seere og de 1500 tilskuerne i Chateau Neuf med storm, og som siste bidrag ut ville jubelen ingen ende ta, og de aller fleste regnet med en ren paradeseier for 17 og 18- åringene i Silhouette. Men det skulle vise seg å bli motsatt, det skulle bli den mest spennende avstemningen i Melodi Grand Prix til da. NRK turte ikke helt å la "folkedypet" avgjøre, for på denne tiden var telefonavstemming på direkten en risikosport. I stedet satset de på folkejuryer rundt på NRKs distriktskontorer, men da det ble streik der, måtte NRK heller gjorde en annen vri, der fem jurygrupper var til stede i salen og avga sine stemmer. Det var fem jurygrupper i alt, med sju medlemmer i hver. De var ordnet etter alder; under 20 år, 20-30, 30-40, 40-50 og over 50 år.  Men juryene var ikke nødvendigvis i samsvar med hverken pressen, eller folkeviljen, skulle det vise seg. Silhouette startet svakt, og fikk bare fire poeng fra andre jurygruppe, og lå dermed på delt 5. plass. Men så dro det seg til. beste poengsum fra juryene var 12. Da nest siste jury skulle stemme, fikk Silhouette endelig 12 poeng. og før siste jury skulle avgi sine stemmer, kunne Silhouette vinne. Ledelsen vekslet ettersom poengene ble delt ut, og det var fire melodier som kunne vinne. Inger Lise Rypdal med "Vindar" hadde ledelsen helt til siste jury gjensto, da lå hun likt med Dollie de Luxe og "Lenge leve livet" på 37 poeng. Ett poeng bak lå Beate Jacobsen med "Strand Hotel", mens Silhouette hadde sanket inn 30 poeng. Dermed var de prisgitt siste jury, fikk de to i ledelsen 4 poeng eller mindre, ville seieren være sikret med maks uttelling fra siste jury. Fikk de to som ledet fem poeng, kunne det bli omkamp. Silhouette fikk full pott fra den siste juryen. Inger Lise Rypdal fikk fem poeng, mens Beate Jacobsen fikk sju poeng og Dollie de Luxe fikk en åtter. Dermed vant sistnevnte, tre små poeng foran "A-oa-oa-oa". Silhouette fikk dele tredjeplassen med Inger Lise Rypdal. Silhouette ble definitivt dette årets moralske vinner, og "A oa-oa-oa" ble en kjempehit. Den ble gitt ut på singel og kom tidlig på sommeren. Dermed ble den en skikkelig sommerslager og ble å høre nesten daglig gjennom sommerens radioprogram i NRK. I tillegg fikk sangen åtte uker på Norsktoppen, hvor av to var helt på topp. Norsktoppen var "folkets barometer" på Grand Prix, for her var det NRKs lyttere som avgjorde rekkefølgen. Skulle en dømme etter resultatene her, opp mot konkurrentene, ville Silhouette vunnet folkets stemmer med to førsteplasser på lista. Dollie De Luxe kom ikke inn på Norsktoppen, heller ikke Beate Jacobsen, mens Inger Lise Rypdal med "Vindar" så vidt var innom lista på en tiendeplass. Avisa VG pleide å arrangere egen avstemming der leserne ringte inn sine stemmer. Der vant Silhouette" en klar seier med 47% av stemmene, andreplassen gikk til Dollie deLuxe, med 17%. Silhouette ga ut LP og reiste på turnè og hadde stor suksess som folkets favoritter. Lp-en "Silhouette" kom ut i 1984, kun med engelskspråklige sanger, og "Shubi dua bap shua" ble tittelen på Grand Prix bidraget. Siri Lenning Frømyr forlot gruppa, og ny vokalist ble Anita Kanstad. Hun deltok på gruppas andre, og siste LP- "In the mood" som kom ut i 1985. Siste plateutgivelse for Silhouette var singelen "Manhattan Fever" som kom ut i 1986. Medlemmene i Silhouette gikk hvert til sitt, men alle var senere å se som skuespillere, dansere og sangere både i revyer, musikaler og på TV. Opphavsmennene Georg Keller og Phillip Kruse satte punktum for sine Grand Prix deltagelser. Georg Keller skulle senere forsøke seg i dansk Grand Prix. Danseren Håvar Engell dukket opp i melodi Grand Prix året etter som ene halvedelen av duoen ZAZ.
                                                          3.plass 42 poeng


søndag 1. desember 2019

Melodi Grand Prix 1983: "Det fineste jeg vet." Susanne Fuhr.

I 1983 ble fem komponister invitert av NRK til å levere bidrag til finalen i Melodi Grand Prix. De fem øvrige bidragene ble plukket ut blant 480 innsendte. Et av disse kom fra Mette Hurlen. Hun hadde debutert i Melodi Grand Prix i 1977. Den gangen var hun, i likhet med broren Petter, en musikkinteressert medisinstudent. Broren fikk også med bidrag i den finalen. I 1977 var det Kirsti & Benny som fremførte Mette Hurlens bidrag, "Sang", som kom på en tredjeplass. I sitt andre forsøk, fikk Mette Hurlen napp hos Susanne Fuhr, som fremførte hennes bidrag "Det fineste jeg vet" med stort orkester, i et utrolig elegant orkesterarrangement av mesteren selv, Egil Monn- Iversen. Det monumentale orkesterarrangementet løftet Susanne Fuhrs formidable stemme, og gjorde dette bidraget til et av de ypperste som noen sinne er presentert i en norsk Grand Prix finale. 30 år gamle Susanne Fuhr fra Oslo og startet tidlig med sang og musikk. Hun fant seg hjemme i jazzen, og ble tidlig en av den nye generasjonen kvinnelige, norske jazzvokalister som tok opp arven etter forbildene Karin Krog og Laila Dalseth. Hun utdannet seg til førskolelærer mens hun hele tiden reiste rundt og sang. Hun fikk sitt nasjonale gjennombrudd under jazzfestivalen i Molde i 1979, og representerte Norge under Nord-Ring festivalen og Knokke Cup i Belgia. Hun vant priser i begge disse internasjonale mønstringene. I 1981 var hennes debutalbum "Domino" klart. Til dette albumet hadde hennes daværende ektemann, musikeren Bryjulf Blix, skrevet de fleste melodiene. LP-en ble kategorisert som et popalbum, men det beveget seg i jazzfeltet. Ole Paus skrev flere tekster til albumet. Gjennombruddet kom med den ironiske låta "Tyggegummi", som ble lansert som singelplate i 1980. Den fikk to uker på Norsktoppen. Hun var også med i kirkemusikalen "Dans med oss, Gud" som Erik Hillestad skrev, og som resulterte i en kontroversiell norgesturnè og senere LP-plate. I 1982 samarbeidet hun med Sandvika Storband om LP'en "Sister; You ain't had the Blues." Så, i 1983 kom debuten i Melodi Grand Prix. Susanne Fuhr sto helt alene på scenen, og skulle starte nest sist. Den noe uvanlige jazzpoplåta skilte seg klart ut fra de andre i startfeltet. og ble løftet frem av kritiske musikkjournalister som et kvalitetsmessigs lyspunkt, og NRK fikk ros for å tørre å ta med sanger som ikke bare lå innenfor det "forventede formatet", hva nå enn det var. Folkejuryene var ikke like begeistret. Som året før, var det tolv folkejuryer plassert rundt i landet, med elleve medlemmer i hver. Poengene fra hver gruppe ble bearbeidet og gitt slik som i de internasjonale finalene, med tolv poeng til juryens favoritt, så fikk andreplassen ti poeng, så gikk det fra åtte og ned til ett poeng. Alle sangene fikk poeng i hver runde. "Det fineste jeg vet" sanket poeng nederst på skalaen, med ett hederlig unntak., folkejuryen i Elverum klinket til med 10 poeng, i kontrast til juryen i Bodø som bare hadde ett poeng å avse. Susanne Fuhr ble for alvor lagt merke til, og begynte å jobbe stadig mer som skuespiller, både i musikaler, revyer og komedier. Hun fant seg også til rette i det mer klassiske repertoaret. Hele tiden var hun tro mot jazzen, og opptrådte på festivaler i inn og utland. I 1986 skulle hun prøve seg i Grand Prix igjen. Da med sangen "Hollywood." Mette Hurlen deltok ikke i flere finaler. Susanne Fuhr spilte ikke inn "Det fineste jeg vet". I stedet kom den ut på singelplate med opphavskvinnen selv, Mette Hurlen, på vokal. Det var demoversjonen av låta som ble sendt inn til NRK som kom ut på singelplate, med sangen "Gloria" på B-siden. Mette Hurlens versjon kunne på langt nær måle seg med den Susanne Fuhr sang i finalen. Sangen ble prøvd på Norsktoppen, men kom aldri inn på lista.
                                                          8.plass   45 poeng

lørdag 30. november 2019

Melodi Grand Prix 1982: "Cafè Jupiter." Freddy Dahl.

Finalen i 1982 var en slags hybridfinale. Det virket som om NRK, etter flere år med samme mal, ikke helt visste hvilken form de ønsket. Vekk var fagjuryen, nå skulle folket få bestemme. Det ble en tredelt prosess. Først ble Jahn Teigen spesialinvitert til å levere bidraget "Adieu", så inviterte komponistorganisasjonen "Forum for Ord og Toner" inn ti medlemmer som fikk være med. Disse måtte igjennom fem dueller, der vinneren gikk videre, dermed var seks finalister klare. Men NRK ville ha ti låter med i finalen, så de fire siste bidragene ble plukket ut ved å invitere til en åpen konkurranse. 480 bidrag kom inn og kjempet om de fire ledige plassene i finalen. Et av disse var "Cafe Jupiter", komponert av Atle Bakken og Geir Holmsen, med tekst av Trond Brænne. Geir Holmsen fra Oslo var blitt 25 år, og var en etablert musiker. Hans hovedinstrument var bassgitar, og han var en ettertraktet studiomusiker og komponist. Han hadde sin utdanning fra Norges Musikkhøgskole, og studert komposisjon hos det legendariske komponistparet Maj og Gunnar Sønstevold. I 1981 fikk han en Spellemannspris, som en del av Jon Eberson Group. Medkomponist på "Cafè Jupiter" var den 22 år gamle Atle Bakken fra Sandefjord. Han spilte piano og keyboard og alt som 14 åring startet han sin første gruppe; en orgeltrio som reiste rundt og spilte på lokale arrangementer. Han ble oppdaget under et jazzsymposium i Søgne i 1980, og ble med i Jon Eberson Group. Geir Holmsen og Atle Bakken begynte raskt å samarbeide om å skrive låter for andre artister. Til å skrive teksten på "Cafè Jupiter", fikk de med seg skuespilleren Trond Brænne. Han var 29 år gammel, og allerede et kjent ansikt fra norsk film og TV. I tillegg var han med i utallige hørespill og var aktiv på teaterscenen. Han var sønn av forfatteren Berit Brænne, og begynte tidlig å skrive rim og regler. Senere utviklet han dette videre til å skrive dikt og tekster. De tre opphavsmennene debuterte i Melodi Grand Prix- sammenheng. Det samme gjorde vokalisten Freddy Dahl. Hen ble født i Oslo i 1952. Han var frontfigur i Junipher Greene fra 1969 til 1972  Med denne gruppa debuterte han på plate med dobbeltalbumet "Friendship" i 1971. Gruppa var oppvarmingsband for Deep Purple i Njårdhallen i 1970. Freddy Dahl sluttet i gruppa etter en omfattende turnè i Polen i 1972. Freddy Dahl var også gitarist og låtskriver, og hans store, vokale register gjorde ham svært attraktiv som korist. I 1974 spilte han inn plate med Georg Keller Band, deretter fulgte  en kort periode som medlem av bandet Ruphus. Han spilte inn plater med flere band opp igjennom årene. Selv om han var aktiv som vokalist, hadde han ikke vært profilert som soloartist. Nå var det på tide. 30-åringen Freddy Dahl skulle debutere som soloartist i Melodi Grand Prix med "Cafè Jupiter."  Freddy Dahl startet som bidrag nummer sju av ti i finalen. Elleve juryer var spredt over hele Norge, og skulle gi sine poeng. I hver jury var det elleve medlemmer. Poengene ble bearbeidet, og delt ut slik det var i de internasjonale finalene- tolv poeng til førsteplass, ti poeng for andreplassen, så gikk skalaen videre fra åtte til ett poeng. Alle bidragene fikk poeng i hver runde. "Cafè Jupiter" fikk stort sett poeng midt på skalaen. Unntaket var juryen i Tromsø, som hadde sangen på en tredjeplass. Dessverre holdt ikke sluttsummen til en plassering blant de fem beste. "Cafè Jupiter" ble spilt inn på singelplate, og ble dermed Freddy Dahls platedebut som soloartist. Det ble ingen salgssuksess, og sangen kom ikke inn på Norsktoppen.  Geir Holmsen lot det bli med dette ene Grand Prix bidraget. Han har senere vært komponist for de fleste av kona Maj Britt Andersens sanger på hennes barneplater. Der samarbeidet han også nært med Trond Brænne. Sistnevnte og Atle Bakken skulle dukke opp i konkurransen igjen noen år senere, mens Freddy Dahl skulle delta igjen allerede året etter.
                                               6.plass  54 poeng

torsdag 14. november 2019

Melodi Grand Prix 1981: "Aldri i livet" Finn Kalvik

Til Melodi Grand Prix 1980 gjentok NRK malen fra året før, og inviterte ti komponister fra vidt forskjellige musikksjangere til å levere sine bidrag. Samtlige bidrag skulle fremføres foran en jury bestående av ni fagfolk. Finn Kalvik ble invitert med. Han var blitt 34 år, og var allerede en veteran i norsk populærmusikk. Han var mest kjent innen visesjangeren. Han ble født på Fåvang i Gudbrandsdalen, men flyttet til Grorud i Oslo som femåring. Han begynte tidlig med musikk og som 22 åring fikk han platebransjens interesse etter svært gode anmeldelser etter en konsert på den legendariske viseklubben Doplphins i Oslo. Arve Sigvaldsen signerte ham, og debutsingelen "Finne meg sjæl" ble spilt inn. Den ble en umiddelbar suksess, og er fremdeles en av Finn Kalviks mest kjente sanger. Hans første låt på VG-lista, var hans norske versjon av "Streets of London"- "En tur rundt i byen" som kom ut i 1971. Hans debut-LP kom i 1972, så gikk det slag i slag med turneer, spillinger i radio og TV og komponistjobber. Han ble  nominert til Spellemannsprisen i viseklassen for debut LP-en. (Av en eller annen grunn ble Finn Kalvik forbigått av Spellemannsprisjuryene etter dette. Ingen av hans plater ble nominert før i 2010, til tross for høy kvalitet og formidable salgstall.) Han var svært allsidig, og noen av hans mest kjente innspillinger var plater han lagde for barn, der han tonesatte dikt av Inger Hagerup. Finn Kalviks plater solgte godt og han var innom på Norsktoppen. I 1977 begynte han å leke seg i popsjangeren med LP-platen "Nederst mot himmelen." Finn Kalvik opptrådte ofte i Sverige, og der møtte han Benny Andersson og Bjørn Ulvæus, og i 1979 innledet de et samarbeid som resulterte i at Finn Kalvik ble den eneste artisten  de produserte plater for, utenom sine gene produksjoner med ABBA. Agnetha og Anni-Frid var på plass som korister, og ellers fikk Finn Kalvik spille inn plata i ABBAs legendariske Polarstudio med flere av deres faste musikere og lydfolk i staben. "Kom ut, kom frem" ble en kjempesuksess da den kom ut i 1979, og Finn Kalviks musikk kunne høres overalt. Han hadde mange spillejobber og slo for alvor igjennom i Sverige. "Kom ut, kom fram" har blitt en av hans aller mest kjente og spilte sanger. LP-en lå hele 38 uker på VG-lista med andreplass som beste resultat. På Norsktoppen kom den imidlertid ikke, for der anså man plata for å være svensk. Reglene for Norsktoppen var slik at sangene ikka bare måtte ha norsk tekst og norske artister, de måtte være spilt inn i Norge for å kunne regnes med, så også her ble Finn Kalvik forbigått. Misunnelsen var stor i norsk artistbransje på suksessen han fikk med selveste ABBA, som alle egentlig drømte om å jobbe med.  Ikke alle unnet ham suksessen, og det ga seg utslag i ganske ukollegial oppførsel, aller mest fra de som sto han nærmest musikalsk. Da han skulle fremføre "Aldri i livet" under finalen, satt flere av de andre deltagerne, i følge deltager Kine Hellebust, på bakrommet og sang ganske hånlig på "Money, Money, Money" mens Finn Kalvik sang. Før Melodi Grand Prix hadde Kalvik innledet et nytt samarbeid med Benny Andersson og co. om plata "Natt og Dag". Invitasjonen til Melodi Grand Prix kom beleilig, for da kunne plata lanseres ganske raskt etterpå. ABBAs "femte medlem", manageren og bakmannen Stikkan Andersson, mente at Finn Kalvik burde velge låta "Natt og dag", som også skulle være LP-ens tittelspor. Det var en frisk låt, men Benny Andersson var uenig. Slik forteller Finn Kalvik selv hvordan det hele forløp:«Det er helt riktig at Stikkan insisterte på "Natt Og Dag", men Benny satte ned foten fordi han mente at den ikke representerte meg og mitt image som visesanger. Stikkan skjelte meg ut etter noter etter finalen i Dublin og null poeng. "Du skulle hørt på meg, du skulle tatt "Natt Og Dag", sa han. "Aldri I Livet" er nå streamet 1,5 mill ganger på Spotify. "Natt og Dag" er pr i dag ikke på noen streamingliste i det hele tatt, men når sant skal sies; "Natt Og Dag" har et skikkelig "hook refreng", og det var dèt Stikkan hørte, og ville ha ! Så der har dere historien." Men tilbake til Melodi Grand Prix finalen. Finn Kalvik var sistemann ut i et startfelt preget av svært etablerte artister og låtskrivere. "Aldri i livet"  var lekkert arrangert og Finn Kalvik hadde selskap av fem korsiter. De ni fagjurymedlemmene likte det de hørte. De  ga peong på skalaen fra ti ned til ett poeng. Fire dommere hadde "Aldri i livet" som favorittmelodi. Midtveis delte han ledelsen med Inger Lise Rypdals "Tanker".  Alle vet hvordan det gikk i den internasjonale finalen. Det ble sisteplass og null poeng. "Aldri i livet" ble likvel en suksess, og singelen lå sju uker på VG-lista, med en tredjeplass som beste resultat. På plateversjonen er det Agnetha og Anni-Frid som korer. Låta kom også ut på LP-en "Natt og dag." Enda en gang ble Finn Kalvik forbigått. Det norske bidraget var spilt inn på svensk plateetikett, og fikk derfor heller ikke denne gangen kvalifisere seg til Norsktoppen. Revansjen kom da Finn Kalvik vant Europatoppen med den engelskspråklige versjonen av låta, "Here in my heart." Europatoppen ble sendt en gang i måneden, og var en konkuranse mellom de største radiostasjonene i EBU- I hvert land satt det publikum som stemte på sangene via mentometerknapper. Finn Kavlik fikk en soleklar seier, og den engelske versjonen ble lansert i hele Europa. I Frankrike og Portugal hadde singelplata en engelskspråklig versjon av "På flukt" på B-siden. LP-en "Natt og Dag" solgte godt og fikk 12 uker på VG lista, hvorav fire uker på topp. I tillegg fikk Finn Kalvik en stor hit med "Hvor er du nå?" som han skrev for Anita Skorgan sammen med Torstein Bieler. Det var mange som hadde ønsket seg denne låta i Melodi Grand Prix i 1981. Den ble en av Skorgans største hits gjennom karrieren. Da var det kanskje ikke så rart at Anita Skorgan var en av jurymedlemmene som ga Finn Kalvik ti poeng og toppscore. Kalvik ga ikke opp Melodi Grand Prix så lett, alt året etter var han tilbake som låtskriver  for Marius Müller.
                                                       1.plass  79 poeng


test

torsdag 7. november 2019

Melodi Grand Prix 1979: "Jeg ringer deg i kveld." Maj Britt Andersen.

Interessen for Melodi Grand Prix var på sitt høyeste i hele Europa, "ABBA-effekten" hadde satt inn og mange artister og opphavsmenn og kvinner hadde fått beviset på at Grand Prix kunne være veien til det store, internasjonale gjennombruddet. En av de som allerede hadde hevdet seg internasjonalt, var komponist Kristian Lindeman. Hans bidrag og sju andre ble plukket ut til finalen blant 312 innsendte bidrag. Kristian Lindeman deltok for fjerde gang. Han var en av de aller første, norske popkomponistene som fikk suksess utenfor Europa. I 1974 vant han "Wold Popular Song Contest" i Tokyo. Tanken bak denne konkurransen var å lage et Melodi Grand Prix for hele verden. 1500 bidrag kom inn fra 57 land, 46 bidrag ble plukket ut, og via to runder, vant Kristian Lindemans bidrag "You Made Me Feel I Could Fly" hovedprisen "Most Outstanding Performance Award." Vokalist for bidraget var Ellen Nikolaysen. Sangen ble lansert internasjonalt og kom også ut i japansk versjon. I 1979 vant han en ny, internasjonal konkurranse. Trond Granlund vant den internasjonale "Castlebar Contest"  med Lindemans komposisjon "Give med time." Kristian Lindeman fikk med sitt første Grand Prix bidrag i finalen i 1969, "Friaren" som ble fremført av Vigdis Mosted. Til finalen i 1977 ble bidraget "Det er hans land" slått ut i semifinalen. Det ble fremført av Kirsti Sparboe. I 1978 fikk Lindeman med bidraget "Hør hva andre har fått til" som Maj Britt Andersen sang frem til en fjerdeplass. Kristian Lindeman jobbet på den tiden i et plateselskap, og produserte flere innspillinger med norske artister. En av artistene han samarbeidet med,var Maj Britt Andersen og derfor var hun et naturlig valg da han fikk med "Jeg ringer deg i kveld" i finalen i 1979. Maj Britt Andersen var med i Melodi Grand Prix for tredje gang. 22 år gamle Maj Britt hadde for lengst bevist at hun hadde sitt eget, musikalske uttrykk, og sto slett ikke i skyggen av sin storesøster Inger Lise Rypdal. I finalen ble det likevel et "familiært oppgjør" da de to søstrene for første, og eneste gang,  konkurrerte mot hverandre i en Grand Prix finale.  Finalen i 1979 holdt et overraskende høyt nivå, og flere av sangene ble hits etterpå. NRK turte ikke å la folket bestemme, men satte sammen en fagjury. Underlig nok var det fagjuryen som valgte "Mil etter mil" som fikk null poeng i 1978, så man skulle jo tro at all erfaring skulle tilsi at TV-seerne fikk bestemme. Men for å komme oss opp av "sitteplassmyra", (det var blitt tre tap på seks år i den internasjonale finalen,) så måtte det tydeligvis fagfolk til. Juryen besto av ni fagfolk, både artister, journalister og låtskrivere. De delte ut poeng til fem av åtte bidrag, og fem poeng var best og ett poeng var nederst på poengskalaen. Det at Kristian Lindeman hadde vunnet to andre, internasjonale sangkonkurranser imponerte ikke juryen. "Jeg ringer deg i kveld" fikk poeng fra seks av åtte dommere. Dirigent Carsten Klouman likte den best, og hadde sangen på en andreplass. Inger Lise Rypdal vant "søskenduellen, og kom på tredjeplass. Maj Britt Andersen spilte inn "Jeg ringer deg i kveld", og den kom ut på singelpalte, med "Reiser over havet" på B-siden. "Jeg ringer deg i kveld" fikk åtte uker på Norsktoppen, med en tredjeplass som beste resultat. Maj Britt Andersen satte punktum for Melodi Grand Prix her, og gikk videre i andre musikalske retninger, og det med stor suksess. Kristian Lindeman hadde på langt nær gjort seg ferdig med konkurransen. Hans neste deltagelse kom i 1982. Kristian Lindeman var ikke abre komponist i Melodi Grand Prix, men også aktiv i korrekka. Så også i 1979. (Korsitene dus er i bildet bak Maj Britt Andersen, er Kristian og Helge Lindeman, Georg Keller, Wenche Hallan og Kari Gjærum.)
                                                 5. plass  14 poeng-

onsdag 6. november 2019

Melodi Grand Prix 1999: "You used to be mine." Toril Moe.

NRK hadde invitert et knippe komponister til å delta i Melodi Grand Prix 1999. Åtte av dem takket ja. Hvor mange som ble invitert totalt, vites ikke, men av de som takket ja, var de fleste kjente komponister. Flere av dem hadde også deltatt i Melodi Grand Prix tidligere, to av dem hadde sågar vunnet. Blant artistene var det stort sett nykommere, med noen få unntak. En av låtskriverveteranene NRK inviterte til å levere bidrag, var Anita Skorgan. Dette var hennes sjuende bidrag i konkurransen som komponist, og i tillegg hadde hun vunnet flere finaler som vokalist. Fem ganger vant Anita Skorgan Melodi Grand Prix, i 1977 som vokalist med "Casanova", i 1982 som vokalist i duett med Jahn Teigen, og i 1979  som komponist og vokalist for "Oliver."  I 1983 var skrev hun melodi til "Do-Re-Mi" sammen med Jahn Teigen og hoppet inn som korist i den internasjonale finalen. I 1988 vant hun med "For vår jord" som Karoline Krüger sang. Det var 11 år siden, så nå var det på tide med et comeback i konkurransen. Til sammen ble dette Anita Skorgans tiende Grand Prix deltagelse. Alle de åtte inviterte komponistene kunne velge hvem de ønsket å samarbeide med. Anita Skorgan fikk hjelp av kollega Freddy Dahl til å skrive melodi og tekst. Han var også en Grand Prix veteran, foruten å være en av norsk rocks tidlige frontfigurer. Dette var tredje gang han deltok i Melodi Grand Prix, men første gang som komponist og tekstforfatter. Freddy Dahl debuterte i konkurransen som vokalist på "Cafè Jupiter" i 1982, og sang "Elegi" i duett med Inger Lise Rypdal i 1983. Nå holdt han seg i bakgrunnen. Til å synge, hadde Skorgan og Dahl fått stjerneskuddet Toril Moe. Hun hadde fått sitt gjennombrudd i 1998 da hun vant "Stjerner i sikte", en talentkonkurranse som ble sendt på TV2. Konkurransen gikk ut på å ligne mest mulig på en kjent sanger. Toril Moe vant som Celine Dion. Anita Skorgan var en av fagdommerne i programmet, og så Toril Moes potensiale. "Stjerner i sikte" ble sendt i flere land, og vinnerne i hver konkurranse gikk videre til en internasjonal finale. Toril Moe kom på tredjeplass.  Hennes debutsingel kom ut samme året. "Aleina her", som var den norske versjonen av Celine Dions "All by myself."  I 1999 var håpet å vinne Melodi Grand Prix, og å erobre Europa etterpå.  Toril Moe var oppvokst i Surnadal, der hun tidlig ble lagt merke til og fikk stadig nye sangoppgaver. I 1999 var hun blitt 23 år, og skulle debutere i Melodi Grand Prix. "You used to be mine" startet nest sist i finalen. Så ble det opp til juryen. NRKs seere ringte inn sine stemmer til sin region, så ble de delt ut etterpå. Førsteplassen fikk ti poeng, andreplassen sju , så fulgte fem, tre, to og ett poeng. Seks av åtte bidrag fikk poeng i hver runde, så det var muligheter for å gå poengløs ut av finalen. Poengene ble fordelt ut i fem regioner. Til slutt fikk en fagjury dele ut sine poeng, som var doblet opp, det vil si 20 poeng for førsteplass, så videre nedover. Toril Moe slo an hos seerne i nord, for det ble andreplass fra juryen i Tromsø, men så ble det bråstopp. Det ble poeng fra Bergen og Trondheim, og det var det. Det ble en skuffende  sjetteplass. "You used to be mine" ble spilt inn og kom ut som singel. Toril Moe fortsatte å synge mye, og gjorde mange eventer i inn og utland. Samtidig fullførte hun sin frisørutdanning. Etter hvert ble sangen en bigeskjeft, mens hun jobbet som frisør og stiftet familie. Hun driver nå sin egen salong i hjemstedet Surnadal. I 2009 kom hun ut med CDen "Toril Moe" som hun ga ut på eget plateselskap. I 2018 hadde hun stor jubileumskonsert på hjemstedet for å markere at det var 20 år siden hun vant "Stjerner i sikte." Både Toril Moe og Freddy Dahl satte punktum for sine Grand Prix deltagelser, mens Anita Skorgan skulle forsøke en gang til., i 2005. 
                                                        6.plass

søndag 3. november 2019

Melodi Grand Prix 1998: "Ein ny mårran." Malin Holberg.

Åtte erfarne komponister ble invitert til å levere bidrag til Melodi Grand Prix 1998. Norge var inne i en liten "gullalder" i den internasjonale finalene, en opptur Melodi Grand Prix sårt trengte.Fra 1993 hadde NRK fått topp seks plasseringer i samtlige finaler, unntatt  i 1997, da Tor Endresen fikk null poeng for "San Fransisco" under den internasjonale finalen i Irland. Selv om det var "gode tider" var det liten entusiasme å spore i norsk musikkmiljø, og etablerte artister og komponister holdt seg stort sett unna. Derfor fungerte det best å invitere inn etablerte navn og håpe på at de takket ja. 1998 ble en musikalsk opptur, der flere etablerte artister stilte opp, side om side med debutanter. En av komponistene som var invitert til å levere bidrag, var Stein Berge Svendsen. Han bodde i Kristiansand og 33 år da finalen fant sted. Han hadde komponert både filmmusikk, jobbet som plateprodusent og leverte sanger for mange, norske artister. Dette var hans andre forsøk i Melodi Grand Prix. Han debuterte i konkurransen i 1995 med "Kom inn te mæ". Dette bidraget hadde han skrevet sammen med Helga Hægeland Thomassen, som også var vokalist. De endte på en åttendeplass. Nå hadde han fått Nora Skaug og Malin Holberg til å skrive tekst. Førstnevnte var 37 år og fra Drammen og tekstforfatter på fulltid. Også for henne var det forsøk nummer to i Melodi Grand Prix. Debuten kom året før. Da skrev hun teksten til "So ro, lille tull" som kom på tredjeplass. Malin Holberg hadde ikke bare skrevet teksten sammen med Nora Skaug, hun skulle også være vokalist på bidraget. Hun var 17 år og finalens yngste deltager. Men på tross av sin unge alder, hadde hun lang erfaring. Hun var født på Smøla og fikk sitt gjennombrudd som 13 åring, da debutalbumet "Himmel og hav" kom ut. I februar 1993 klatret hun til topps på Norsktopplista med sangen "Gi mæ et smil." Det ble hele 16 uker på lista, hvor av to førsteplasser. I oktober 1993 fylte hun 14 år, og var allerede travelt opptatt med sangoppdrag landet rundt. I 1998 var hun klar for Melodi Grand Prix. Resultatet skulle avgjøres av seks jurygrupper. fem av dem var folkejuryer plassert rundt i landet, mens den sjette var en fagjury, med dobbelt tellende poengsummer. Resultatene ble avgjort av telefonstemmer TV-seerne ringte inn og de ble fordelt til "riktig sted", og bearbeidet. Seks av åtte melodier fikk poeng i hver runde, og de innringte stemmetallene ble omgjort slik at favoritten fra hver region fikk ti poeng, neste på listen fikk sju poeng, så gikk det fra fem og ned til ett poeng. Ingen bidrag var garantert poeng, men heldigvis gikk ingen poengløse gjennom finalen. Malin Holberg fikk poeng fra samtlige juryer, men summene var ikke høye nok til å holde til en topplassering. "Ein ny mårrån" ble ikke spilt inn på plate. Stein Berge Svendsen var det eneste av de tre bak låta som skulle stille opp i Melodi Grand Prix på nytt. Han var tilbake allerede året etter, uten nevneverdig suksess. Malin Holberg klarte ikke å følge opp suksessen og det ble ikke flere album.  Hun satset på utdanning og sangen ble en kjær hobby i stedet. Hun spilte inn singelen "Halde deg inntil meg", der hun sang duett med Jan Werner. Singelen kom ut i 1997, og var skrevet av lege ved radiumhospitalet, Jan Vincents Johannessen. Malin Aasprong Holberg valgte samme yrkesvei, og jobber i dag som allmennpraktiserende lege.  Sangen kan du høre her, spol deg fem til 21 minutter uti.
                                                       5. plass  18 poeng

mandag 28. oktober 2019

Melodi Grand Prix 1996: "Tenn lys." Mia Gundersen.

NRK skulle arrangere den internasjonale Eurovisjonsfinalen 18 mai 1996, dev algte derfor å tone ned den norske uttagningen. I stedet for å slå til med konkurranse i finalearenaen Oslo Spektrum, ble finalen avviklet fra et studio i NRK, med liten plass og få publikummere.  Det  hindret ikke et stjernelag i å delta, i hvert fall på artistsiden. En av artistene som gjorde comeback i konkurransen, var Mia Gundersen. Det var ti år siden forrige deltagelse.  350 bidrag kom inn til NRK, de aller fleste fra ganske ukjente låtskrivere, unntatt "Tenn lys", som Mia Gundersen skulle synge. Her var det tidligere Grand Prix vinnere i sving. Komponist Inge Enoksen og tekstforfatter Leiv Grøtte vant Melodi Grand Prix i 1989 med "Venners nærhet."  begge låtskriverne kom fra Stavanger, og da var det naturlig å velge Stavangers mest kjente, kvinnelige popstjerne som vokalist. Inge Enoksen var blitt 36 år, og var en velkjent aktør i Rogalands musikkliv. Han jobbet som låtskriver, musiker og produsent. I tillegg drev han en musikkbutikk i hjembyen. Kompisen Leiv Grøtte var 42 år og jobbet som skribent og tekstforfatter. Enoksen og Grøtte hadde ikke deltatt siden 1989, dette var deres andre forsøk i konkurransen. Mia Gundersen hadde siden sin forrige deltagelse i 1986, etablert seg som skuespiller, showartist og sanger, Hun hadde spilt hovedroller i både musikaler og i"vanlig" teater, og hun var ofte og se på TV. Hun deltok i Melodi Grand Prix for tredje gang. Debuten kom i 1985, da hun sang den vakre balladen "Nattergal" i duett med Olav Stedje. I 1986 stilte hun i finalen på hjemmebane i Stavanger, Hun sang "Jeg vet hva jeg vil" iført rød voksduk med leopardpels, og antrekket ble legendarisk. Begge gangene kom hun på fjerdeplass. Nå var det seier som gjaldt for "Tenn lys" og Mia Gundersen. Det startet bra, for aller først blant folkejuryene som skulle gi sine poeng, var juryen i Stavanger. De ga bidraget åtte poeng, og Mia Gundersen var på andreplass etter første runde. I hver runde fikk sju av de åtte finalemelodiene poeng, heldigvis slapp Mia Gundersen å få null poeng. Men Stavangers noe lokalpatriotiske begeistring var ikke å spore hos de andre juryene. To av juryene hadde ingen poeng å gi, og det ble for lave poeng fra de øvrige. Av ti juryene, ble det poeng fra åtte av dem. Lyspunktet kom med seks poeng fra Kristiansand. Men det var tett løp, og bare fire poeng var marginen opp til en plassering blant de fem beste. Mia Gundersen deppet ikke, hun hadde nok å gjøre, bl.a. skulle hun dukke opp i hovedrollen i NRK serien "Offshore" senere i 1996. Siden da har hun dessverre ikke vært å se i Melodi Grand Prix, bortett som gjest i Vidar Villas musikkvideo til hans bidrag "Moren din" i 2018. "Tenn lys" ble ikke gitt ut på plate, og  hadde nok gjort seg bedre i et større format med fullt orkester enn i den nedtonede sendingen NRK hadde fra sitt studio på Marienlyst. Den innbød liksom til stort format.
                                                    7.plass  28 poeng.


torsdag 24. oktober 2019

Melodi Grand Prix 1995: "Kan ikke du?" Marianne Elstad Olsen.

14 bidrag ble plukket ut blant 300 innsendte til å konkurrere i Melodi Grand Prix 1995. Ytterligere fire bidrag ble levert av forhåndsinviterte komponister. Alle bidragene måtte igjennom dueller, og til slutt sto man igjen med ti finalister. Blant de innsendte bidragene som hadde passert nåløyet, var "Kan ikke du?" Bidraget hadde tekst og melodi av Gunnar Refsdal. Han var fra Larvik og var blitt kjent som medlem av gruppa Drama. Til å synge valgte han 28 år gamle Marianne Elstad Olsen fra nabobyen Stavern. Hun ble oppdaget av Arne Bendiksen, og ga ut sin debutsingel "Jeg gir meg aldri/Fuel to the flame"  i 1984. Det store gjennombruddet uteble, og det kom ingen flere plater. I stedet bidro hun som korist på Dramas innspillinger. Hun ble tidlig opptatt av countrymusikk, og sang med flere band som spilte i denne sjangeren. Marianne Elstad Olsen hadde ikke gitt opp drømmen om gjennombruddet, og da hun fikk tilbud om å synge i Melodi Grand Prix, håpet hun at det endelig skulle skje. I sin duell i kampen om finaleplass, møtte hun gruppa "Fem damer med mannskor" . Marianne Elstad Olsen trakk lengste strået, og vant duellen med 69% av stemmene. 300 utvalgte husholdninger ble plukket ut til å stemme i hver duell, og ringte det nummeret deres favoritt hadde fått tildelt. Finalen i 1995 ble arrangert i et studio på Marienlyst i NRK. "Kan ikke du?" var sang nummer fire i finalen. Det var ingen veldig kjente navn i finalen, NRK ønsket at debutanter og nye artister skulle få skinne. Det var fem jurygrupper i alt, to fagjuryer og tre folkejuryer. Hvert bidrag kunne få maksimalt 100 poeng fra hver jury. Det nærmeste "Kan ikke du?" kom, var 40 poeng fra fagjuryen i Dublin. Ellers klarte sangen, som ensete bidrag, å få null poeng fra en av jurygruppene,. og det vakte selvsagt oppsikt. Den oppmerksomheten var ikke akkurat det Marianne Elstad Olsen ønsket seg, og sisteplassen ble ikke spilt inn på plate. Gunnar Refsdal hadde også fått med bidraget "En liten måne", som ble slått ut i den første duellen. Marianne Elstad Olsen ga ikke opp så lett, i 1997 var hun tilbake i Melodi Grand Prix med "Min egen superstar." Hun lykkes ikke å slå igjennom da heller. Det skulle ført skje etter at hun ble med i "Farmen" på TV2 og tok artistnavnet Ann Tayler. Gunner Refsdal satte punktum for sine Grand Prix deltagelser med bidragene i 1995.  Bidragen kan du høre her, spol deg frem til 38'29". 
                                                              10. plass   79 poeng

søndag 20. oktober 2019

Melodi Grand Prix 1994: "Gi meg et tegn." Laila Nordhaug & Morten Eriksen.

For første gnng på flere år var det ingen spesialinviterte komponister til Melodi Grand Prix.  Omlag 300 bidrag kom inn til finalen i 1994, og ti av dem ble plukket ut til finalen. Det var en god blanding av nykommere og veteraner i startfeltet, både blant opphavsmenn og kvinner, og artister. Bidraget "Gi meg et tegn" hadde begge deler, artister som debuterte og en erfaren låtskriver med tidligere Grand Prix meritter på blokka. Are Selheim fikk med sitt tredje bidrag i Melodi Grand Prix. Bergenseren debuterte i konkurransen som 30- åring i 1990 med "Sarah" I debuten ble det en femteplass i Gullfinalen. I 993 ble det sølvplass i finalen med "Foruten vind", så nå var det kun seier som gjaldt. Til å skrive teksten til "Gi meg et tegn" hadde Are Selheim fått med seg Øyvind Boska. Han hadde vært aktiv i Bergens musikkliv i årevis, men debuterte i Melodi Grand Prix.  Artistene Laila Nordhaug og Morten Eriksen var blirtt kjent som to av flere syngende servitører i programmet "Rondo" som gikk på NRK på lørdager. Nå skulle de få skinne som duo. "Gi meg et tegn" trakk startnummer åtte i finalen i Oslo Spektrum. Og debutantene kom godt fra det når juryen hadde sagt sitt. Jurysystemet var todelt. Seks jurygrupper var plassert rundt i landet og avga sine stemmer, mens hele Norge kunne stemme på forhånd, via Norsk Tipping. Alle finalelåtene ble vist på forhånd, slik at folk kunne begynne å stemme en ukes tid før finalen.  De øvrige jurygruppene hadde hundre medlemmer i hver, som stemte via mentometerknapper rett etter at hvert bidrag var fremført. Hver sang kunne få 100 poeng, men ingen klarte den bragden. Høyeste poengsum for "Gi meg et tegn"  var 75 poeng fra juryen i Kristiansand. Der var sangen på delt andreplass. Det ble for langt frem til seier, men komponist Are Selheims bidrag havnet blant topp tre, for andre året på rad. Morten og Laila gikk hvert til sitt, og har ikke vært med i Grand Prix siden. Tekstforfatter Øyvind Boska lot det også bli med dette ene forsøket. Are Selheim var tilbake i Grand Prix manesjen i 1997. 
                                                 3. plass   323 poeng

onsdag 16. oktober 2019

Melodi Grand Prix 1993: "Jackpot." Jahn Teigen.

Tor Endresen og Jahn Teigen var invitert av NRK til å levere bidrag til Melodi Grand Prix 1993. De øvrige seks bidragene i finalen ble plukket ut blant 400 innsendte. Jahn Teigen deltok i sin ellevte finale, og tangerte Inger Lise Rypdals rekord fra 1984. Jahn Teigen hadde ikke lenger så mye bruk for Grand Prix, det var NRK og Grand Prix som hadde bruk for han, for da ble det alltid høye seertall og mye mediaomtale. Det virket som Jahn Teigen så dette litt som et pliktløp, for han leverte et forbausende tamt bidrag. Etter å ha gjort comeback i Melodi Grand Prix i 1988, hadde han levert bidrag som "Glasnost", "Optimist" og "Smil", som alle var blitt store hits og bestselgere. I tillegg hadde han spilt inn plater og fått sin største hit på lenge i "Gi meg fri".  I sitt bidrag valgte Jahn Teigen å harselere over TV mediets kommersialisering, med klare spark til program som "Casino". De to damene på scenen skulle visst nok illudere "Tause Birgitte" og være til pynt, slik kvinner var henvist til å være i slike program. Konseptet slo ikke an hos NRKs seere. Heller ikke publikum var så veldig interessert i Melodi Grand Prix, NRK måtte slå fast at det var mange tomme benkerader i Chateau Neuf.  Jahn Teigen var heller ikke alene som veteran i startfeltet, så nyhetsverdien var ikke så stor.  Finalen var preget av nostalgi, for her gjorde New Jordal Swingers comeback i finalen etter 15 års fravær, mens Rune Larsen  hadde deltatt i 1977, da han hoppet inn som reserve for sin nåværende duettparter, Helge Nilsen. Tor Endresen var med, deltok gjorde også tittelforsvarer Merethe Trøan. Mediene var heller ikke så hylende begeistret for finalen, men artistene leverte, og så var det opp til juryen. Ti norske byer var utstyrt med hver sin jurygruppe bestående av ti personer. Poengene fra gruppa ble bearbeidet og førsteplassen fikk ti poeng, andreplassen åtte, også gikk det ned fra seks til ett poeng. Heldigvis for Jahn Teigen fikk alle deltagerne poeng i hver runde, men han var så nærme null poeng det gikk an å komme - med ett poeng og sisteplass hos fem av ti jurygrupper. Av totalt 100 oppnåelige poeng, fikk Jahn Teigen bare 27. Det var en klar sisteplass, ti poeng bak neste deltager på lista. For andre gang tapte Jahn Teigen Melodi Grand Prix. Første gang det skjedde, var med "Ja" i 1980. "Jackpot" ble ikke spilt inn, og forblir den mest anonyme av Teigens bidrag. Han hadde for første gang skrevet både tekst og melodi på egenhånd.  En sisteplass hadde aldri stoppet Teigen, så alt året etter var han tilbake i Melodi Grand Prix. I mellomtiden leverte han suksessalbumet "Rondo". Han hadde nok spart de beste låtene til albumet, i stedet til Melodi Grand Prix.
                                                         8. plass    27 poeng

søndag 13. oktober 2019

Melodi Grand Prix 1992: "Munn til munn-metoden." The Contenders.

400 bidrag kom inn til Melodi Grand Prix 1992. NRK hadde avlyst konkurransen året før, og nå slo de på stortromma. 7000 publikummeren var på plass i Oslo Spektrum, og finalen var den største til da. Seks bidrag ble plukket ut, og fire artister var spesialinvitert av NRK til å levere bidrag. Gruppa The Contenders var en av disse. Gruppa ble dannet på Flisa i Hedmark i 1988, og fikk raskt platekontrakt med EMI. Gruppas første LP,  "The Contenders, " ble spilt inn på fire dager i mars 1989, og kom ut litt senere på våren. Besetningen varierte litt, men fra 1990 hadde bandet den besetningen som de stilte med i Melodi Grand Prix. Brødrene Bjørn og Stein Kulseth fra Solør utgjorde grunnstammen i gruppa, og skrev de fleste av bandets sanger. Begge var frontfigurer og vokalister. Forøving besto gruppa av Odd Erik Fleicher, Per Ivar Stræte og Arnfinn Tørrisen. I 1991 kom bandets andre album, "Radioland" ut. Også dette besto av kun engelskspråklige tekster. Begge albumene fikk gode kritikker og solgte bra. The Contenders var stadig ute på spillejobber, og i 1991 kom det endelige gjennombruddet.  Tittellåta fra album nummer to "Radioland" bla lansert heftig og fikk mye radiospilling og singelen solgte over 15.000 eksemplarer. Da Grand Prix finalen fant sted i 1992, hadde gruppa nettopp vært oppvarmingsband for Tom Petty og hans band i Stockholm og Gøteborg. "Munn til munn-metoden" var tenkt å overstettes til engelsk, og bandet håpet at en Grand Prix deltagelse ville føre til at de kunne spinne videre på den internasjonale suksessen som var i emming, om de nå bare vant. De fikk et vanskeligst mulig utgangspunkt som start nummer åtte, mellom favorittene Tor Endresen og Wenche Myhre. Pressen spådde at tetstriden ville  stå mellom Tor Endresen med "Radio Luxembourg"  og Wenche Myhres "Du skal få din dag i morgen".  Det skulle vise seg å bli vanskelig for The Contenders  å nå igjennom med en countryinspirert låt mellom to åpenbare Grand Prix hits. Hver jury besto av 100 medlemmer som stemte etter hver låt med menotmterknapper. Ti byer hadde hver sin jury, så i alt var det 1000 mennesker i sving for å kåre vinneren. Det ble lave poengsummer for The Contenders, men de unngikk tap med et nødskrik. Det ble med dette ene forsøket i Melodi Grand Prix. Men, det å synge på norsk, ga mersmak. I 1993 kom albumet "Amors bil" ut. Der var alle tekstene på norsk. Siden dette har The Contenders blitt en kvartett, og har jevnt med spilleoppdrag.
                                                        9.plass  220 poeng

fredag 11. oktober 2019

Melodi Grand Prix 1989: "Nærhet". Kate Gulbrandsen.

NRK inviterte plateselskaper i Norge til å sende inn bidrag til Melodi Grand Prix. Det var en gylden mulighet for dem til å få lansert artister som de hadde planer for videre. Ni låter ble valgt ut, og det var for en gangs skyld mest kjente navn i startfeltet, både blant artister og låtskrivere. Blant artistene som skulle delta, var Kate Gulbrandsen. Hun hadde slått igjennom for alvor etter å ha vunnet Melodi Grand Prix med "Mitt liv" i 1987, en sang som umiddelbart ble en klassiker, ikke bare hjulpet av en god melodi, men også av en god plassering i den internasjonale finalen. Kate fikk musikken som fulltidsjobb. Hun hadde debutert på plate i 1983, og hennes første album kom ut i kjølvannet av Grand Prix seieren med "Mitt liv." LP-en "The Beaty and The Beat" hadde engelskspråklige tekster, og håpet var internasjonal lansering. Flere av låtene kom ut på singelpalte, og da det ble klart at Lillehammer ble tildelt OL i 1994, fikk hun en hit med "Welcome to Lillehammer" , som ble den offisielle OL-sangen frem til lekene lagde en egen sang til åpningen. "Welcome to Lillehammer" fikk seks uker på Norsktoppen. Kate var travelt opptatt i platestudio og på spillejobber. En av de andre låtene på debutalbumet, var "Carnival". Den var skrevet av Ivar Dyrhaug, og var Norges bidrag i "World Popular Song Contest" som Ellen Nikolaysen vant i 1974. Hun vant hovedprisen, mens Kate ikke nådde like høyt. Likevel ble det en gjev finaleplass og en "Outstandig Song" pris. Nå var det ny plate under planlegging, og Melodi Grand Prix var kjærkomment å delta i for der fikk man god eksponering. I sin Grand Prix-debut, sang Kate en sang komponert av Rolf Løvland, med tekst av Løvland og Hanne Krogh. Nå hadde Kate komponert melodien selv, og fått hjelp av Rolf Løvland til å skrive teksten til "Nærhet."  Rolf Løvland skrev et lekkert orkesterarrangement som fulgte Kates store stemme i denne stemningsfulle balladen. Han var også med på scenen der han spilte flygel. Som Norges første vinner, ville det gi mye PR å ha med Løvland på scenen hvis "Nærhet" kom til den internasjonale finalen. Det var mange, gode ballader i startfeltet dette året, så det var vanskelig å spå noe resultat på forhånd, og det ble vanskelig for juryen å velge. Ingen av de store favorittene gikk videre, og "Nærhet" druknet nok litt i de mange balladene startfeltet bød på, selv om den dro fordel av å starte sist. Juryene avgjorde hvilke tre låter som skulle gå videre til Gullfinalen, og "Nærhet" ble ikke en av disse. Dermed ble det en kort visitt i Melodi Grand Prix på Kates andre forsøk. men for henne hadde det ikke så stor betydning, hun hadde nok å gjøre med plateinnspillinger og sangjobber. Hennes andre LP kom i 1991, og siden er det blitt flere album og singler. Kate gjorde et formidabelt comeback i Stjernekamp, der hun nådde langt. Det er  så langt ikke blitt flere Grand Prix deltagelser på Kate Gulbrandsen, mens Rolf Løvland langt fra var ferdig.
                                                        Finale. Uplassert.

mandag 7. oktober 2019

Melodi Grand Prix 1989: "Optimist." Jahn Teigen.

I 1989 valgte NRK å la platebransjen få sende inn bidrag til Melodi Grand Prix i en lukket konkurranse. 30 bidrag ble vurdert, og ni av dem gikk til finalen i Stavanger Forum. Jahn Teigen hadde gjort comeback i Melodi Grand Prix i 1988, etter fem års fravær, og hadde fått en liten "raptus" og med "Optimist" deltok han i sin niende Gand Prix finale. Han ble dermed den mannlige vokalisten med flest deltagelser, men det var fortsatt en vei og gå frem til Inger Lise Rypdals rekord med elleve. Jahn Teigen var blitt "snytt" for seieren med "Glasnost" året før, og hadde selvsagt fått en kjempehit med det bidraget, og publikums sympati. Teigen hadde et uttalt ønske om å vise Europa at han både kunne få null poeng og vinne en internasjonal finale. Problemet var bare at de norske folkejuryene ikke var med på notene og ga ham nok poeng til å prøve. Han gikk for sin fjerde, internasjonale Grand Prix deltagelse, og "Optimist" skulle sørge for det. Jahn Teigen sto for melodien, mens han hadde fått hjelp til teksten av eventprodusenten Knut Meiner og av sin fetter, Ove Borøchstein. Han var født i Kristiansund i 1949, og var like gammel som sin fetter. Han var utdannet lærer, men drev med musikk på heltid. Han var bl.a. aktiv i Fish & Chips Band, som sang rock med tekster på kristiansundsdialekt. Ellers hadde han skrevet tekster til fetter Jahn Teigen siden LP-en "Teigens Tivoli" fra 1978. Senere leverte han tekster til artister som Anita Skorgan, Tor Endresen og Elisabeth Andreassen. Hans mest kjente tekst er til Teigen og Rolf Løvlands melodi "Det vakreste som fins", som kom ut på LP-en "Klov uten scene" i 1988. Denne sangen etablerte nok en gang Jahn Teigen helt på topp blant norske popartister. "Optimist" trodde alle, inkludert Teigen selv, pressen, NRK og brorparten av norske TV seere, skulle være en parademarsj til den internasjonale finalen i Lausanne. Men den gang ei. De fem jurygruppene som satt i salen i Stavanger, skulle representere hele landet. Favoritten i finalen var selvsagt Teigen, men også Kari Gjærum og Ola Fjellvikås var tippet høyt. Outsideren var Tor Endresen. Stavangers lokale håp, den unge debutanten Britt Synnøve Johansen la man knapt nok merke til. Det var to fagjuryer som veide opp for folket stemmer. Jurygruppene skulle stemme over hvilke tre av de ni finalelåtene som skulle gå til Gullfinalen for å kjempe om seier. Ingen av de tre favorittene var å finne der, og da ble det et salig rabalder i salen. Det ble buet, og takstfast ropt "Teigen, Teigen" og programlederen hadde sitt svare strev med å roe gemyttene, og da juryene skulle presentere sine poeng til de tre finalistene, ble det bare verre. Halve salen buet, mens resten var sinte fordi de buet da deres lokale artist Britt Synnøve Johansen fikk poeng. Jahn Teigen var ingen god taper, og løp ut i salen og fikk publikum med på ropingen. Etter mye kaos, som programleder  Øystein Bache dessverre ikke taklet særlig profesjonelt, ble hele sendingen en TV historisk skandale. Når det attpåtil kom frem at han var blitt kjæreste med Ingeborg Hungnes, som var en av de tre artistene i Gullfinalen, snakket publikum og juks og fanteri, og det ble snakket høyt om at de tre folkejurygruppene stemte taktisk. De fleste trodde det bare var folk fra Stavanger representert. Det riktige var at medlemmene i de tre juryene var fra hele Norge og fløyet inn til Stavanger for anledningen, og at Ingeborg Hungnes slett ikke var kjæreste med programleder Øystein Bache da finalen gikk av stabelen. det var der de møtte hverandre, og et par ble de først senere. Dessuten var ikke de norske musikkjournalistene særlig begeistret for Teigens bidrag, så da holdt det ikke til finaleplass. Men sendingen ble likefullt en svært pinlig affære og er nok langt fra programlederens stolteste TV- øyeblikk. Ei heller produsentenes, som ikke klarte å stoppe  buingen fra publikum. Ordføreren var i salen og så at den gode Stavangerreklamen de hadde ønsket seg, raknet der og da, og det ble mye å rydde opp i for NRK i etterkant. For vinneren, Britt Synnøve Johansen, ble det hele en ganske fæl opplevelse, og det ble ikke bedre av at hun ble tippet nord og ned i den internasjonale finalen og at halve Norge, og pressen, bebreidet henne for å ha snytt Teigen for seieren og beskyldte NRK for skittent spill. Rolf Løvland tippet "Venners nærhet" på en 17. plass i den internasjonale finalen, og han skulle få rett. Teigen var ikke særlig raus overfor en 17 årig debutant når han ikke vant selv. Han holdt en improvisert pressekonferanse i salen rett etter sendingen der han var ganske bitter. Heldigvis svelget Teigen  nederlaget raskt, snakket pent om den unge vinneren og ble raskt tilgitt av sitt publikum. "Optimist" ble en  monsterhit, og Teigens signaturmelodi. Noen hevder at den er hans aller mest kjente låt, og den er blitt en sann klassiker. "Optimist" er også den Melodi Grand Prix låta som aldri vant, som er blitt den største slageren gjennom tidene, noen hevder at den er den største Grand Prix slageren av alle gjennom tidene. "Optimist" lå fem uker på VG- lista med en fjerdeplass som beste resultat. I tillegg ble det hele 17 uker på Norsktoppen, men bare en uke på førsteplass. (Åge Aleksandersen "Roalita" og Franklins landeplage "Bombadilla Life" ble for harde konkurrenter om topplasseringen.) Teigen beklaget etterhvert at han hadde oppført seg som han gjorde etter finalen, og ble selvsagt tilgitt. Allerede året etter var han tilbake i Melodi Grand Prix, og da gikk det hele sømmelig for seg.
                                                         Finale. Uplassert.

torsdag 3. oktober 2019

Melodi Grand Prix 1988: "Hey, Go Go." Ola Fjellvikås.

I 1988 hadde NRK 20 låter å velge mellom til  finalen i Melodi Grand Prix og der skulle de 20 bidragene bli til 10. Dette skjedde ved at to artister møttes i duell der en av dem gikk videre til finalen. I hver duell var en av låtene skrevet av en komponist som var invitert av NRK, mens det andre ble plukket ut blant over 400 innsendte. I duell nummer fem var det innsendte bidraget "Hey Go Go." Ole Salsten hadde komponert melodien og skrev teksten sammen med Marit Vollen. Ole Salsten var bosatt i Gøteborg, der han syslet med dansebandmusikk. Marit Vollen jobbet i den norske avdelingen av svenske Bert Karlssons plateselskap, Mariann Records. Ola Fjellvikås var 17 år, men var allerede en etablert artist. Han var oppvokst på Stjørdal, og var lokal stjerne der, da han som 14 åring vant "Talent 84", og han fikk sin TV debut i "Lørdagssirkuset". Da hadde NRK monopol på lørdagsunderholdningen, så Ola ble sett av "alle" og ble landskjent.  Det førte til at han ble artist på heltid alt som 16 åring. Han flyttet til Oslo og spilte hovedrollen i musikalen "Alexander" sammen med Jon Skolmen og Kari Gjærum. Musikalen var skrevet av Frode Thingnæs og gikk for fulle hus på Chateau Neuf. Ola Fjellvikås var stadig og se på TV og ble en gjenganger i popspaltene i blader som Topp og Det Nye. "Alexander" ble etterfulgt av flere musikalroller, og han ga stemme til flere, store Disneyroller. Innimellom var det tid til forskjellige  sangoppdrag, og i 1988 skulle han endelig få debutere på plate og i Melodi Grand Prix. Dette året var Anita Skorgan invitert av NRK, og hadde levert bidraget "For vår jord." Hun ønsket en ung artist til å synge sitt bidrag, og Ola Fjellvikås var aktuell. Samtidig så Rune Larsen etter en Grand Prix låt for å lansere sitt nye funn, 18- åringen Karoline Krüger. Anita Skorgan ønsket en som kunne spille piano og Karoline Krüger  kunne spille  bedre enn Ola Fjellvikås, så hun ble valgt. "Hey Go Go" manglet vokalist og også til den sangen ønsket komponisten en ung artist. Kapellmester pete Knutsen foreslå Ola til dennee og det ble full klaff. I sin duell møtte han veteranen Sverre Kjelsberg, som ikke hadde deltatt i Melodi Grand Prix siden han vant med "Sammid Ædnan" i 1980. Nå hadde han blitt invitert av NRK og leverte bidraget "Åpne dører".  Politiske protestviser var ikke lenger det NRKs TV-seere ønsket seg i Melodi Grand Prix, så det ble et tap, nærmest på knock-out. "Hey Go Go" vant med 88 % av stemmene, den største seiersmargienen blant alle de ti duellene. Hadde dette resultatet skullet kåre vinneren, hadde Ola Fjellvikås fått representere Norge i den internasjonale finalen i Lausanne, med klar margin.Det var tusen utvalgte lisensbetalende husstander som var valgt ut til å stemme. I finalen møtte Ola Fjellvikås et svært sterkt startfelt. Norge hadde hevdet seg svært godt  i Melodi Grand Prix helt siden 1982, og han møtte hard konkurranse. Komponistene spisset sine bidrag mot seier, og toppet laget med kjente artister.  Det var sju folkejuryer rundt i landet som ga sine poeng, og etter at fire av dem hadde avgitt sine stemmer, lå "Hey Go Go" på en andreplass, tett bak "For Vår Jord" og med selveste Jahn Teigen med "Glasnost" halsende etter.  "hey Go Go"  fikk ti av tolv mulige poeng både fra juryen i Trondheim og Lillehammer, så kom det to ganger åtte poeng fra jury nummer fem og seks. Da ble det for langt frem, og i stedet ble det en kamp om andreplassen. Skulle veteranen Jahn Teigen bli slått av to tenåringer i sitt store Grand Prix comeback - en av dem attpå til med en låt skrevet av hans ekskone? Det så slik ut. Karoline Krüger dro fra, og når siste jury gjensto, lå Ola Fjlevvikås på andreplass. Teigen trakk lengste strå og snek seg inn på sølvplassen, ett poeng foran.  "Hey Go Go" kom ut på singelplate og fikk to uker på Norsktoppen. Ola Fjellvikås gikk videre til flere musikalroller og vokalistoppdrag og ble en hyppig gjest i NRKs underholdningsprogram i radio og TV.  Singelen "Let it Be Me" kom ut høsten 1988. Allerede året etter skulle han forsøke seg på nytt i Melodi Grand Prix. Det samme skulle også tekstforfatter Marit Vollen gjøre. Ola Salsten hadde fått nok av Grand Prix,og det ble med dette ene bidraget. Nerdefakta: I finalen året før kom en låt med nesten samme tittel,  "Go Go " også på tredjeplass.
                                            Duell seier 88%. Finale: 3. plass 54 poeng.

søndag 29. september 2019

Melodi Grand Prix 1986: "Inkululeko." Jørn Hoel.

750 bidrag kom inn til NRK og Melodi Grand Prix 1987. De kjempet om de fem ledige finaleplassene. I alt ble det ti bidrag i finalen, fem komponister var "spesialbestilt" av NRK til å levere bidrag. Et av de innsendte bidragene var "Inkululeko", med tekst og melodi av David Chocron, født og oppvoskt i New York, men musikken bragte han til Tromsø ig  Norge der han etterhvert bosatte seg.  Han var aktiv som komponist inne  mange felt, popmusikk, musikk for film og teater, radio og reklame. Han spilte mange instrumenter og var aktiv som sanger. Han flyttet til Oslo og etablerte seg der. Til å fremføre "Inkululeko" hadde han fått Norges aller mest populære popstjerne, Jørn Hoel. Han ble født i Tromsø i 1957, og ble ganske tidlig en frontfigur i hjembyens musikkliv, sammen med barndomskameraten Steinar Albrigtsen. David Chocron ble kjent med disse to i Tromsø. Steinar Albrigtsen ble også med som en av backingsangerene under finalen. Etter en opptreden i "Halvsju" på NRK, ble Jørn Hoel tilbudt platekontrakt. "Halvsju" var springbrettet for unge artister i Norge på starten av åttitallet, sammen med "Lydbåndmix" i NRK Radio. Gjennom disse programmene ble grupper og artister som Drama og Dollie DeLuxe oppdaget. Jørn Hoels debut LP, "Ubarbert"  kom ut i 1982. Før dette hadde han turnert i Nord- Norge med sin selvskrevne barnemusikal, "Nøkkeldilla Sørensen." Denne kom ut på plate høsten 1982. Hoel flyttet til Oslo,der han ble fast inventar som artists på Oslo Cabaret. 1986 skulle bli hans store år. Han sang tittellåta til filmen "Drømmeslottet". Sangen het "Har en drøm" og ble en kjempehit og toppet salgslister og herjet på Norsktoppen. Jørn Hoel ble ikke bare popstjerne, men også moteikon. "Inkululeko" skolle etablere Jørn Hoel som Norges mest populære artist fra midten av 80-tallet. På scenen fikk han med seg bl.a. komponisten David Chocron, barndomskompisen Steinar Albrigtsen og sangeren Terry Heart. "Inkulukeko" var blitt utropt til forhåndsfavoritt i pressen, og spådd store vinnersjanser. Og det skulle vise seg å bli en jevn avstemming, i hvert fall i starten. Etter at tre juryer hadde avgitt sine stemmer, lå "Inkululeko" ett poeng bak Ketil Stokkan med "Romeo." Stokkan gikk i fra, og selv med 12 poeng fra siste jury, hadde ikke Jørn Hoel mulighet til å vinne, forspranget til førsteplassen ble for stor. Men "Inkululeko" var bare begynnelsen. Den ble årets moralske vinner, og Jørn Hoel var for alvor etablert i norsk musikkliv. Det ble bare en uke på Norsktoppen for "Inkululeko" og det var først etter at Hoel hadde slått igjennom med "Ei hand å holde i" fra albumet "Varme ut av is" i 1987, at "Inkululeko" ble hentet frem igjen, og sakte men sikkert ble en klassiker. Jørn Hoel er flere ganger senere blitt spurt om å delta i Melodi Grand Prix, men har holdt seg unna. Komponisten bak bidraget, David Chocron tok et års pause, før han var tilbake i Melodi Grand Prix 1988. 
                                                     2.plass   59 poeng.