Melodi Grand Prix 1988: "Glasnost." Jahn Teigen.

Jahn Teigen hadde hatt fem år pause fra Grand Prix etter sin forrige seier med "Do-Re-Mi." Han var på høyden av sin karriere og leverte hit etter hit og var stadig på turnè, i show og på TV og radio i Norge og ute i Europa. Få trodde han ville være med i  Melodi Grand Prix igjen, men han overrasket ved å takke ja til NRKs invitasjon til å delta i 1988. NRK inviterte åtte komponister til å levere bidrag, mens åtte andre bidrag ble plukket ut blant 400 innsendte. De seksten sangene ble plassert i åtte dueller, der vinneren gikk videre, så selv om men var spesialinvitert, var man ikke garantert finaleplass. Men få var i tvil om at Grand Prix kongen Jahn Teigen skulle klare det. Det vakte internasjonal oppsikt at Teigen skulle gjøre comeback i Melodi Grand Prix. Han hadde oppnådd kultustaus i Storbritannia etter null poeng i den internasjonale finalen i 1978 for "Mil etter mil". Deretter hadde han klar å få mye fokus rundt sine øvrige deltagelser for Norge i 1982 og 1983. Nå ble Melodi Grand Prix i Norge for første gnag dekket bredt over store deler av Europa, alt på grunn av Teigens deltagelse. Og som vanlig ble det fullt sirkus rundt ham. Først dekket pressen duellen, der han møtte Anita Kanstad med "Je ne sais pais". Noen av pressefolkene håpet nok at Teigen alt her skulle "tape", men med over 70 prosent av stemmene gikk han lett videre til finalen i Chateau Neuf i Oslo. Også dette var en finale med høyt nivå. Gullalderen i Melodi Grand Prix var fra 1983 til 1988. Flere kjente artister og komponister deltok. Jahn Teigen skrev om håp og "Glasnost". Hjelp til teksten fikk han av Knut Meiner. Han var en kjent aktør i norsk eventmarked og syslet litt med musikkproduksjon på si. Jahn Teigen deltok i sin niende Melodi Grand Prix finale, og for fjerde gang deltok han som komponist. På scenen fikk han hjelp av to "sølvgutter" . "Glasnost" var en fjærlett poplåt som ble en umiddelbar favoritt. Den traff tiden med et brak og som vanlig når Jahn Teigen deltok i Melodi Grand Prix, tok han hele rampelyset. Så var det opp til folkejuryen. Det var sju juryer plassert rundt i landet, med elleve medlemmer i hver. Poengsummene ble regnet sammen og levert slik det var i de internasjonale finalene, med tolv poeng som høyeste poengsum, ti poeng til andreplassen og så gikk skalaen ned fra åtte til ett poeng. Det var ti sanger i finalen, så Teigen var garantert å unngå nullen. Tolverne fløy i alle retninger og det var  stort sprik juryene i mellom. Det alle trodde skulle bli en paradeseier for Jahn Teigen skulle vise seg å ikke holde stikk. Både nasjonal og internasjonal presse måpte da poengene ble gitt, og "Glasnost" ikke fikk full score. Flere av juryene var "lokalpatrioter" og de beste poengsummene ble tildelt litt i "hytt og pine." Bare en av sju juryer hadde "Glasnost" på førsteplass, og lenge så det ut til at Teigen ikke bare skulle bli slått av en 18 årig debutant fra Bergen, med en låt skrevet av ekskona Anita Skorgan,, men også av en 18 åring fra Trøndelag. De to unge artistene var Karoline Krüger, som vant med "For vår jord,"  og Ola Fjellvikås med "Hey Go Go". Teigen ble reddet av ti poeng fra den siste juryen, og havnet på andreplass, ett poeng foran Ola Fjellvikås og hele ti poeng bak vinnermelodien. Men på tross av andreplassen, fikk "Glasnost" stor suksess og et langt liv. Det ble tre uker på Norsktoppen og singelen lå seks uker på VG-lista med en tredjeplass som beste resultat. I tillegg gikk LP-en "Klovn uten scene", som innehold "Glasnost,"inn å VG-lista, der den lå i over 30 uker med seks uker som Norges best elgende album. "Glasnost" er siden jevnlig spilt på radio og er blitt en liten klassiker. Jahn Teigens konkurranseinstinkt var vekket, og allerede året etter var han tilbake i finalen.

                                                      2. plass   55 poeng