søndag 26. januar 2020

Melodi Grand Prix 1979: "Oliver". Anita Skorgan

312 bidrag ble sendt inn til NRKs Grand Prix uttagning i 1979, en halvering fra året før. Jahn Teigens null poeng i den internasjonale finalen året før skremte nok vekk mange. Men likevel var antallet høyt, og nivået tilsvarende. Åtte sanger passerte nåløyet til juryen som besto av orkesterleder, komponist og Grand Prix veteran Kjell Karlsen, musiker og orkesterleder Fred Nøddelund og musiker og kapellmester Øyvind Westby. NRK hadde bestemt seg for at melodiene skulle stå i sentrum, så de åtte finalelåtene ble fremført i et studio uten dekor, omtrent som om det var et radioprogram på TV. Det viste seg å være vellykket. Sangene fikk kommet til sin rett, og nivået var det høyeste på mange år.  1978 var veteranenes konkurranse. Det var åtte solister som sang, sju kvinner og en mann. Eneste debutant var Tore Johansen som fremført "Ved en grammofon." Blant de ti komponistene og tekstforfatterne i finalen, var bare to debutanter i Melodi Grand Prix. Anita Skorgan var eneste kvinne blant disse, og " Oliver" var hennes debut i konkurransen som komponist. Hun deltok for fjerde året på rad som vokalist. Hun vant med "Casanova" i 1977, og i 1979 var Anita Skorgan Norges mest populære, kvinnelige popvokalist. Hun var lansert i Sverige, og dukket opp i TV og var å høre i radio. Hun var blitt 21 år, og gikk for sin andre seier. Til å skrive teksten til sitt bidrag, fikk hun veteranen Philip A. Kruse. Han debuterte i Melodi Grand Prix i 1973, og vant på første forsøk som en del av vokalkvartetten Bendik Singers. Siden da hadde han vunnet to ganger som tekstforfatter, med "Hvor er du?" i 1974 og "Mata Hari" i 1976. I tillegg skrev han et bidrag i 1977. Anita Skorgan var også korist i finalen, og startet sist med "Oliver." NRK gjorde som året før, og lot fagfolk bestemme vinneren. De ni fagfolkene kunne gi poeng til fem av åtte bidrag, med fem poeng til sangen de likte best, og ett poeng til bidraget de hadde sist. "Oliver" var en moderne poplåt, og var d t eneste av de åtte bidragene som fikk poeng fra samtlige dommere. Anne Lise Gjøstøl fikk full pott fra første dommer, mens Anita Skorgan fikk fire poeng. Fra og med dommer nummer to og ut, ledet "Oliver." Anita Skorgans deltagelse i Melodi Grand Prix var gjennomtenkt. Den skulle være første steg i en bred, internasjonal lansering, Hun var allerede kjent i Sverige, og med bare to år siden forrige deltagelse i en internasjonal finale, var hun fremdeles "fersk i minnet" hos europeiske TV seere og bransjefolk. For første gang ble en norsk Grand Prix vinner lansert bredt før den internasjonale finalen. det ble spilt inn versjoner på både fransk, tysk og engelsk, og ble lansert så  fort det var lov.  Det ble en god plassering i den internasjonale finalen, og ti av 57 poeng kom fra Sverige. Detaljene får du her. "Oliver" lå ti uker på VGs singelliste, der beste plassering var en sjetteplass. I 1979 var Anita Skorgan en gjenganger på Norsktoppen. I januar var hun inne på lista med "Ikaros", som ble avløst av "Edith Gassion." "Ikaros" hadde hun skrevet sammen med Phillip Kruse og Georg Keller, mens "Edith Gassion" hadde tekst og melodi av Benny Borg. I juni kom "Oliver" inn på Norsktoppen, og var på lista i åtte uker, som var så lenge en sang kunne ligge på lista. Det ble to førsteplasser på lista. Anita Skorgan var tilbake i Melodi Grand Prix allerede året etter, da var også Philip Kruse tekstforfatter. "Oliver" er blitt et av bidragene gjennom Grand Prix historien som virkelig har holdt seg, og stadig blir spilt i radio.
                                                    1.plass  37 poeng.

søndag 12. januar 2020

Melodi Grand Prix 1999: "Living my Life Without You." VanEijk.

I 1999 var det kun spesialinviterte komponister i Grand Prix finalen, og alle bidragene hadde engelsk tekst. I den internasjonale finalen året før, var det innført "fritt språkvalg". "Living my Life Without You" var komponert av Stig van Eijk og Mikkel Storleer Eriksen. Sistnevnte ble født i Trondheim i 1972, og hadde store ambisjoner innen popmusikken. Han hadde nylig etablert produksjonselskapet "Stargate" sammen med Tor Egil Hermansen og Hallgeir Rusta. De fikk raskt innpass hos de store plateselskapene, og var i gang med å produsere låter for bl.a S- Club 7. Senere i 1999 skulle de få en tophit med denne gruppa i Storbritannia. Men først gjaldt det Melodi Grand Prix, som skulle være et steg på veien til internasjonal anerkjennelse. Til å skrive låten, fikk Mikkel Storleer Eriksen hjelp av den da 17 år gamle Stig VanEijk fra Bergen. (Han fylte 18 år noen uker etter finalen.) Det var åtte melodier i startfeltet, og sendingen ble avviklet fra et studio i NRK. "Living my Life Without You" ble en umiddelbar favoritt hos pressen.  Finalen var preget av mange, nye artister og mange etablerte låtskrivere. Stig VanEijk var yngst i startfeltet. Han var født i Colombia, men ble adoptert av foreldre i Norge og kom til Bergen som liten. Musikk ble tidlig en viktig del av hverdagen for han. Og nå hadde han kommet med i Melodi Grand Prix, som den nest yngste komponist til da i konkurransens historie. (Magnar Åm har fortsatt rekorden som den yngste komponist/tekstforfatter gjennom tidene, han var 16 år da han fikk med et bidrag i Melodi Grand Prix i 1969.) NRK hadde bestemt at det hele skulle bli avgjort med telefonstemmer, som ble fordelt til fem regioner i Norge. Der ble poengene bearbeidet, slik at favoritten fra hver region, fikk ti poeng. Skalaen gikk så videre ned til sju poeng for andreplassen og så videre til 5,3,2, og 1 poeng. Seks av åtte bidrag fikk poeng i hver runde. I tillegg til seernes stemmer, var en ekspertjury hyret inn. Der hadde man doble verdier av poengene. Stig vanEijk leverte en iørefallende og moderne poplåt, han hadde med seg dansere på scenen og traff tidsånden. Han fikk toppscor fra fire av fem regioner, pluss ekspertjuryen, og vant en klar seier, med nesten dobbelt så mange poeng som andreplassen. Avisene var begeistret, og det var platekjøperne også. "Living my Life Without You" lå ti uker på VG- lista med en tredjeplass som beste resultat. Debutalbumet "Where I belong" der vinnerlåta selvsagt var med, fikk 14 uker på albumlista. I den internasjonale finalen i Jerusalem ble det en skuffende 14. plass på sangen. VanEijk virket anstrengt på scenen, og senere kom det frem at det var store problemer med lyden under hans opptreden. Men VanEijk var etablert som Norges nye popstjerne, og ble kåret til "Årets mannlige artist" under HitAwards i 2000. "Living my Life Without You" fikk hele 20 uker på Norsktoppen, med tre førsteplasser som beste resultat. Stig VanEijk trakk seg tilbake fra det heselesende popstjernelivet, han ville utfolde seg på andre, musikalske arenaer, og har jobbet med mange forskjellige musikkuttrykk siden. Mikkel Storleer Eriksen og hans Stargate team, fikk sitt internasjonale gjennombrudd med S-Club 7 låte "S Club Party" i oktober 1999. De flyttet til London fikk en helt eventyrlig karriere innen  internasjonal popmusikk, Melodi Grand Prix var bare starten. For både Mikkel Storleer Eriksen og VanEijk  har det blitt med denne ene Grand Prix deltagelsen, så langt.
                                                        1.plass  62 poeng

onsdag 1. januar 2020

Melodi Grand Prix 1995: "La oss feire livet." Arnold B. Family.

Arnold Børud var en av fire låtskrivere som var invitert av NRK til å levere bidrag til Melodi Grand Prix 1995. I alt ble 18 bidrag plukket ut til å konkurrere om ti finaleplasser. Å være invitert var dermed ingen garanti for finaleplass. Alle bidragene måtte igjennom en kvalifiseringsrunde, der to og to bidrag møttes til duell. TV seerne stemte frem sin favoritt, som så fikk finaleplass. Arnold Børud valgte  å konsentrere seg om å skrive teksten til "La oss feire livet", mens komposisjonen tok sønnen Thomas seg av. Arnold Børud ble født i 1947 og vokste opp på Askim. Han utdannet seg til lærer, med musikk som spesialfelt, og bossatte seg i Grimstad, der han fikk jobb på en bibelskole. Han ble tidlig en nestor tinnen norsk gospelmusikk. Han startet opp flere kor og sanggrupper, og komponerte flere sanger til disse. det ble også mange plateinnspillinger. Etterhvert som hans barn ble store, reiste de rundt som "Børudgjengen". Thomas Børud ble født i 1970, og fikk musikken inn tidlig. Han komponerte flere av sangene for Børudgjengen. Nå skulle han også debutere i Melodi Grand Prix, sammen med sin far. Til å fremføre sangen, fikk de  selvsagt med "Børudgjengen" og byttet navn til Anrold B Family. Gruppa som fremførte "La oss feire livet" besto selvsagt av far og sønn Børud, mor Anne Marie Børud, broren Ole Børud (som senere vant "Stjernekamp" i NRK,( søsteren Linda og Thomas kone,  Elin. "La oss ferie livet" var en drivende frisk låt og slo an umiddelbart. Men det var ikke gitt at gruppa skulle vinne sin duell. De møtte sterk konkurranse fra en annen stjerne fra det norske gospelmiljøet, Elisabeth Ødegård. Duellen fant sted i Knut Bjørnsens underholdningsprogram "Æres den som æres bør."  300 husholdninger i Norge var trukket ut til å være med å stemme, de kunne stemme en gang på en av kandidatene. Til slutt trakk Arnold B Family det lengste strået, og vant med 52 prosent av stemmene, og dermed gikk de videre til finalen. Denne ble arrangert i et studio i NRK, med ti låter i startfeltet. NRK spilte vinnerne en uke før finalen, både i TV og radio, og seerne kunne stemme så mange ganger de ville frem mot finalen. Tallene ble så bearbeidet og delt ut som "folkets stemmer" i siste runde av avstemmingen. De fire øvrige jurygruppene var plassert i Trondheim, Bergen, Oslo og i Dublin. De norske jurygruppene besto hver seg av tjue musikkinteresserte personer, og i Dublin var det plassert en ekspertjury som bl.a. besto av flere tidligere vinnere av Eurovision Song Contest for Irland. Hanne Krogh leste opp poengene fra juryen der. Det startet bra for "La oss feire livet." Etter at Dublinjuryen, som var først ute, hadde delt ut sine poeng, ledet Arnold B Family sammen med Secret Garden. Men selv om gruppa fikk gode poengsummer av de øvrige jurygruppene, holdt det ikke helt inn. Secret Garden og "Nocturne" ble en for sterk konkurrent.Det ble en andreplass i debuten for Arnold B. Family. "La oss ferie livet" ble en liten hit og lå fem uker på Norsktoppen. Senere er den blitt en liten klassiker fra Grand Prix universet. Arnold B. Family dukket opp igjen i melodi Grand Prix både i 1996 og i 2000, uten å være i nærheten av en topplassering. 
                                                     2.plass   327poeng.