mandag 1. juni 2020
Melodi Grand Prix 1988: "For vår jord." Karoline Krüger.
Til
Melodi Grand Prix 1988 ble det plukket ut åtte bidrag blant om lag 400
innsendte, og åtte bidrag ble levert fra komponister invitert inn av NRK. I
sistnevnte kategori, var Anita Skorgan. Hun deltok i sin niende Grand Prix
finale, men denne gangen skulle hun ikke synge selv. Av de ni bidragene hun
hadde vært med på, hadde hun vært komponist for fire. (Oliver, Stjerneskudd, Karma og Do Re Mi) Tekstforfatter for bidraget «For
vår jord» var Erik Hillestad. Han ble født i 1951 og vokste opp i Oslo og
Bergen. Hans far var prest og salmedikter, så Erik Hillestad ble tidlig opptatt
av musikk, og startet i 1974 plateselskapet Kirkelig Kulturverksted. Han ble raskt
en svært betydelig produsent og tekstforfatter, men hadde ikke vært med i Grand
Prix før nå. Teksten til "For vår jord" var inspirert av en virkelig
person som Erik Hillestad observerte i Oslos gater. Teksten er som et dikt, og krever
god formidling og erfaring, så derfor trodde nok mange at Anita Skorgan, med
sin rutine, kom til å synge selv. I stedet fant hun en debutant. Først ble unge
Ola Fjellvikås prøvd for sangen, men han var også i kikkerten til en av de
andre komponistene, så til slutt endte han opp med å fremføre "Hey GoGo." Rune Larsen fra Bergen drev management og plateselskap og hadde
sørget for Sissel Kyrkjebøs store gjennombrudd som pauseartist i den internasjonale
ESC finalen i Bergen to år tidligere. Nå hadde han funnet et nytt talent han
gjerne ville lansere gjennom Grand Prix. 18 år gamle Karoline Krüger var selvsagt
hentet fra musikkmiljøet i Bergen, der Rune Larsen hadde sin base. Hun debuterte foran et nasjonalt publikum i NRK programmet "Halvsju" i 1984. Der sang hun "Hvorfor meg?" Den ble senere bearbeidet og ble med på hennes debut-LP
"Fasetter», som kom i 1988. Siden hadde hun vært en del av "Syng med
oss" -koret, der Rune Larsen plukket talenter. Der hadde hun sunget sammen med bl. a Sissel Kyrkjebø. Anita Skorgan hadde ikke hørt Karoline Krüger synge før hun ble valgt som vokalist fordi hun likte navnet, og satset på at Rune Lrasen hadde god teft. Og det skulle vise seg å være riktig. Karoline Krüger spilte piano og sang
"For vår jord" i den åttende semifinaleduellen. Alle sangene måtte
kjempe om finaleplass gjennom dueller, ingen var sikret direkte kvalifisering,
selv om komponisten var invitert av NRK. Den andre melodien i duellen,
"Din tur" var innsendt av Arne Akselvoll og ble fremført at Stig
Gjendem. Semifinalene var en del av "LørDan" med Dan Børge Akerø som programleder.
NRK hadde kontaktet tusen husstander rundt i landet, hvorfra man ringte
inn og avga sin stemme til en av melodiene. "For vår jord" vant
solid, med hele 77% av stemmene. (Bare "Hey Go" hadde hatt større
andel av stemmene. Ola Fjellvikås vant sin semifinale med hele 88%.) Nå bar det
videre til finale, og mange spådde Anita Skorgans femte seier i Melodi Grand
Prix. Hun hadde vunnet med "Casanova" i 1977, og var første kvinne ut
i norsk Grand Prix som komponist for sitt eget bidrag med "Oliver" i
1979. Hun vant som vokalist sammen med Jahn Teigen på "Adieu" i 1982, og var komponist
sammen med Jahn Teigen i "Do-Re-Mi" i 1983. Hun var ikke på scenen
under den norske Grand Prix finalen det året, men hoppet inn i korrekka sammen
med trioen Silhouette i den internasjonale finalen, da det ble klart at Wenche
Myhre ikke fikk lov til å delta. Sist hun deltok, var med "Karma" i
1985, da ble det andreplass. Nå var mange sikre på at Anita Skorgan skulle gå
til topps i Melodi Grand Prix, for femte gang. I så fall tangerte hun Arne
Bendiksens rekord. "For vår jord" fikk startnummer åtte i finalen, og
Karoline Krüger leverte solid og ingen ble overrasket da jurygruppene rundt i
landet kåret henne til vinner til slutt. I starten så det ikke åpenbart ut, etter
at to juryer hadde avgitt sine stemmer, lå hun på en tredjeplass. men så gikk
det veien, og hun hadde sikret ledelsen før juryen i hjembyen Bergen klinket
til med en førsteplass. Hun vant, med favoritten Jahn
Teigen med "Glasnost" trygt plassert ti poeng bak. Tre av sju
juryer hadde "For vår jord" på en førsteplass. Dermed bar
det til internasjonal finale i Dublin, og der kjempet "For vår jord"
en stund helt i toppen. Femteplassen i den internasjonale finalen var det
fjerde beste resultatet Norge hadde oppnådd i en internasjonal finale til da. I
den finalen skulle det bli tre unge, kvinnelige sangere som kjempet om teten og
som fikk sine internasjonale gjennombrudd i kjølvannet. Celine Dion på tjue år,
vant for Sveits og fikk sitt gjennombrudd i Europa. 18 år gamle Lara Fabian,
som deltok for Luxembourg, endte på fjerdeplass, og fikk senere en
internasjonal hit med "Adagio". Karoline Krüger toppet hitlistene i
Frankrike med "You Call it Love» som var soundtracket til den franske filmen "L'etudiant." Melodien var komponert av den franskrumenske komponisten Vladimir Cosma. Karoline Krüger er både skuespiller, sanger og komponist og er tilknyttet
Den Nationale Scene i Bergen. Hverken hun, eller tekstforfatter Erik Hillestad
deltok i Grand Prix igjen. Karoline Krüger fikk flere tilbud om å delta, men når man klinket til med en såpass bra plassering, tenkte hun at det fikk holde med denne ene gangen. Anita Skorgan hadde ikke helt gitt opp, og deltok
som opphavskvinne to ganger til, foreløpig siste deltagelse er 2005. Vi kan jo håpe at hun velger å delta igjen. "For vår jord"
fikk sin renessanse igjen da Anita Skorgan selv spilte den inn og ga den ut.
Hun sang den også i duett med Karoline Krüger som pausenummer under finalen i
Spektrum i 2018. "For vår jord" fikk ni uker på Norsktoppen, med
andreplass som beste resultat. (Den eneste av finalelåtene som klatret til
topps på Norsktopplistene, var Tore Hansens bidrag "Sove i natt?" som
fikk en uke på topp.) "For vår jord" er ansett for å være et av de
mest tidløse og klassiske vinnerbidragene i Melodi Grand Prix gjennom tidene,
og er stadig å høre spilt i radio.I skrivende stund, 2020, er Anita Skorgan fremdeles den kvinnelige komponist og artist som har gått til topps i flest Grand Prix finaler, og hun er den kvinnelige komponisten som har levert flest bidrag til konkurransen. Arne Bendiksen vant sin femte finale i 1973,Anita Skorgan har foreløpig sin siste seier fra 1988.
1. plass 65 poeng
lørdag 30. mai 2020
Melodi Grand Prix 1995: "Solskinn gir liv." Elisabeth Røise & Ole-Marius Johnson.
Atten bidrag skulle kjempe om ti finaleplasser i Melodi Grand Prix 1995, og for å være sikret finaleplass, måtte det vinnes i en duell. Det var ni slike i alt. Fjorten biudrag ble valgt ut blant 300 innsendte sanger. De fire siste kom fra komponister som var spesialinvitert av NRK. Til den niende og siste duellen var "Solskinn gir liv" plukket ut blant de innsendte bidragene. Sangen var skrevet at et team fra Rogaland, Per Røise og May Bjerknes. Per Røise fra Sandnes hadde lenge vært en drivkraft i musikkmiljøet i Rogaland, og hadde mye av æren for at popmusikk med artister fra fylket fikk nasjonalt gehør. I 1985 skrev han Rogalands "Band Aid" bidrag, "From all of Us" som ble kringkastet for en hel verden under "Live Aid" sendingen i 1985. Røise debuterte i Melodi Grand Prix i 1986 med Mia Gundersens "Jeg vet hva jeg vil", som fikk en hederlig fjerdeplass. Året etter skrev han "Til kvarandre" for Egil Eldøen, som havnet sist. Nå var det på tide å revansjere tapet. For May Bjerknes ble det debut i konkuransen. Det samme gjaldt for vokalistene, Ole Marius Johnson og Elisabeth Røise. Sistnevnte var Per Røises datter. Hun var blitt 23 år men hadde debutert som plateartist og sanger alt i 1985. Hun drev på med sin musikkutdanning og sang i gospelkoret Reflex. Som duettpartner fikk hun med seg en 27 åring fra Mysen, Ole-Marius Johnson. Han hadde også vært aktiv i gospelmiljøet, som medlem av Oslo Gospel Choir. Han hadde også koret på flere plateinnspillinger. "Solskinn gir liv" var aller siste sang ute i semfifinalerundene. Disse ble presentert i Knut Bjørnsens "Æres den som æres bør" og utvalgte husstander i Norge fikk ringe inn og stemme på sin favoritt. Det ble et solid tap på "Solskinn gir liv" med bare 35 % av stemmene. Rolf Grafs "Kjærlighet for første gang," fremført av Nina Grønvold, ble en for sterk konkurrent. Alt håp var ikke ute, for lørdagen etter skulle det kunngjøres et wild card. Et av de utslåtte bidragene ville få en ny sjanse, og en fagjury var satt i arbeid med å velge ut hvilket det skulle bli. "Solkinn gir liv" fikk ikke en sjanse til, og dermed ble det ingen finaleplass. Det ble heller ikke flere deltagelser på noen av de involverte, som gikk hvert til sitt og fortsatte med sine musikalske sysler på hver sin kant. Du kan se bidraget her: https://tv.nrk.no/serie/aeres-den-som-aeres-boer/1995/FKUN10000995/avspiller Spol deg frem til 47'10''.
Semifinale nummer ni. Utslått.
torsdag 21. mai 2020
Melodi Grand Prix 1995: "Kjærlighet for første gang." Nina Grønvold.
Rolf Graf var en av ni komponister NRK hadde invitert til å levere bidrag til Melodi Grand Prix 1995. Men, selv om han var spesialinvitert, var han ikke sikret finaleplass. Det ble også plukket ut ni bidrag blant mange innsendte, og alle måtte igjennom en duell for å sikre seg finaleplass. Rolf GRaf deltok i Melodi Grand Prix for fjerde gang. Han debuterte i konkurransen i 1983 med sangen "Melodi" som Olav Stedje sang.Den ble belønnet med en fjerdeplass. I 1985 sang han sitt eget bidrag "II & II" (To & To). Det ble en topp fem plassering dette året også. I 1989 skrev han "Min Mona Lisa" for Ola Fjellvikås, men den tok seg ikke til Gullfinalen. (Han var også med i den alternative finalen TV3 arrangerte da norsk Grand Prix ble avlyst i 1991. "Æ skal aldri gå i fra dæ" ble fremført av Ainta Bogen) Rolf Graf var en av Norges fremste popkomponister og skrev hits på løpende bånd, både for seg selv og andre. I tillegg var han en ettertraktet musiker i ulike band og i platestudio. Han var også journalist og redaktør for bransjemagasinet "Musikkpraksis" og sto på barraikadene for å fronte norsk popmusikk. Han fikk en internasjonal hit med låta "Shine" som opprinnelig ble skrevet til et av hans soloalbum i 1985, men da den amerikasnke sangeren Randy Crawford tok den med på en av sine album, og i sitt faste konsertrepertoar, fikk sangen virkelig nådd ut til et bredt, internasjonalt publikum. Nå var det Melodi Grand Prix som gjaldt. Rolf Graf skrev både tekst og melodi til "Kjærlighet for første gang." NRK ønsket at nye talenter skulle slippe til, og dermed fikk 21 år gamle Nina Grønvold fra Skien sjansen til å debutere foran et nasjonalt publikum. Duellene fant sted i underholdningsprogrammet "Æres den som æres bør", ledet av Knut Bjørnsen, i beste sendetid lørdag kveld. Juryen besto av 300 tilfeldig utplukte husholdninger i Norge som ringte inn en gang og stemte på sin favoritt. "Kjærlighet for første gang" vant sin duell overlegent med 65 % av stemmene, og var dermed sikret finaleplass. Bidraget ble tippet høyt på resultatlistene. Det så også ut til å gå veien da første jurygruppe hadde avgitt sine poeng. Nina Grønvold lå på tredjeplass, bare ti poeng skilte frem til ledelsen, og fem poeng til andreplassen. Det så ikke fullt så lyst ut etter at den andre jurygruppa hadde stemt. Derfra ble det bare atten poeng, og dermed var håpet om seier ute.Det ble for mye variasjon i poenggivningen, men det holdt til en topp fem plassering. "Kjærlighet for første gang" ble, merkelig nok ikke gitt ut som singel, noe man kanskje skulle forventet, siden sangen var en av favoriettene i startfeltet. Nina Grønvold ble vokalist i flere band i hjembyen Skien, og tok utdannesle som sekretær. Hun jobbet også som modell. Det ble ingen flere Grand Prix deltagelser på henne. Rolf Graf ga imidletid ikke opp like lett, han var tilbake i Grand Prix manesjen for siste gang i 1998, da han skrev han teksten til "Winds of the Northern Sea". Rolf Graf døde i 2013, 53 år gammel.
4.plass 214 poeng.
tirsdag 12. mai 2020
Melodi Grand Prix 1995: "Kjære min engel." Ole Ask.
For
å komme blant bidragene til finalen i Melodi Grand Prix 1995, måtte de 18
bidragene gjennom dueller, der vinneren kvalifiserte seg direkte til finalen
som skulle sendes fra NRKs studio på Marienlyst, Finalen skulle ikke være
egen programpost, men en del av Petter Nomes lørdagsshow
"Rondo." Duellene ble sendt i et annet underholdningsprogram,
"Æres den som æres bør", som Knut Bjørnsen ledet. I hver av duellene
var et bidrag komponert av en komponist invitert av NRK, og et bidrag plukket
ut blant om lag 300 innsendte bidrag. I den åttende og nest siste av duellene,
var "Kjære du min engel" plukket ut blant de innsendte bidragene til
å være med. Sangen var komponert av en skikkelig Grand Prix veteran. Nick
Borgen deltok i Melodi Grand Prix med sitt femte bidrag. (Han deltok også med
to sagner i den alternative norske Grand Prix finalen i 1991, som ble avlyst av
NRK.) I tillegg hadde han vært med i den svenske Melodifestivalen, og blitt
nummer to med "We Are All The Winners" i 1993. Låta kom på andreplass
og ble en kjempehit i Sverige, og er og blir Nick Borgens mest kjente og spilte
låt. Den er fortsatt ofte å høre i ulike versjoner både fra konsertscener og i
radio. Han hadde ikke lykkes i å vinne hverken Melodifestivalen eller Melodi
Grand Prix til nå. Nick Borgen ble født på Andenes i Nordland i 1952, kom med i
band og flyttet til Gøteborg i 1969.. Der etablerte han seg som låtskriver og
bandmusiker med eget platestudio. Hans første deltagelse i en norsk Grand Prix
finale var i 1984. Da klinket han til og fikk med to bidrag, "Dine øyne" med Ina Tangerud, og "La musikken leve", som han fremførte
selv. "Vinger over Europa" som han skrev til Rune Rudberg i 1989, ble
hans største Grand Prix hit. Nå håpet han at "Kjære min engel" skulle
erobre både Norge og Europa. Teksten til bidraget var skrevet av hans samarbeidspartner
fra nettopp "Vinger over Europa", Arve Sigvaldsen. Han hadde i flere
tiår vært en av de virkelig store bakmennene i norsk popmusikk. Han var mest kjent som Norges mestselgende plateprodusent gjennom, bl.a. gjennom plateserien "Treff"
som solgte i bøtter og spann gjennom hele 70-tallet. Hans plateselskap Talent,
ble den viktigste produsenten av popmusikk fremført av norske artister, på
norsk, etter hvert som Arne Bendiksen faset seg ut av platemarkedet. Arve Sigvaldsen
var ikke bare produsent, men skrev også musikk og tekster, I motsetning til
hans største konkurrent på platemarkedet,, Arne Bendiksen, valgte
Sigvaldsen å holde seg mer i bakgrunnen, og deltok bare tre ganger som
låtskriver i konkurransen. Hans første bidrag til Melodi Grand Prix kom med i
1974. Da skrev han og senere P4 programleder Gerd Johansen, teksten til Torbjørn
Dalengs melodi. Bidraget "Hvem?" ble fremført av Lillian Harriet og
Gro Anita Schønn. Arve Sigvaldsen var blitt 49 år, og var fremdeles en av
Norges fremste plateprodusenter, og Nick Borgen var en av mange han samarbeidet
med. Som vokalist til bidraget "Kjære min engel" ønsket de to opphavsmennene Rune Rudberg, som sangen opprinnelig var skrevet for. men NRK ønsket at nye artister skulle få slippe til, og en av artsitene de hadde de fått med
seg, var Ole Ask. Han var 29 år, og kom fra Kongsberg. Han ble tidlig interessert
i musikk, og skrev sin første poplåt som 12-åring. Han hadde vært i Canada og
USA og fått platekontrakt, og hadde spilt inn flere låter som var klare til
utgivelse. Debutsingelen "Born to be Blue" hadde kommet ut i 1994, og
for å sikre en internasjonal lansering, ville en deltagelse i en internasjonal
Melodi Grand Prix finale være et skritt på veien. Men, først gjaldt det å komme
seg videre til den norske finalen. I sin duell møtte Ole Ask Rolf Løvlands nye,
musikalske prosjekt Secret Garden. De aller fleste trodde at Løvland, som
tidligere vinner av en internasjonal og tre nasjonale Grand Prix finaler, ville
vinne en overlegen seier. Men "Kjære min engel" holdt følge nesten
helt til målstreken. Det ble et tap med bare 4% til "Nocturne" og
Secret Garden. Men, alt håp var ikke ute. Et Wild Card skulle velges ut blant de
ni sangene som ikke tok seg direkte til finalen. Dessverre ble ikke "Kjære
min engel" valgt ut. Dermed ble det med dette ene forsøket i Melodi Grand
Prix for Ole Ask, Arve Sigvaldsen satte også strek for flere deltagelser her,
han hadde nok å gjøre med sitt eget plateselskap. Nick Borgen fro til Sverige
og deltok i flere utgaver av Melodifestivalen, men uten å nå helt til topps.
han har fremdeles til gode å levere flere bidrag til norsk Melodi Grand Prix.
Ole Ask ga ut sitt debutalbum "Ask" i 1997. Han er fremdeles aktiv
som artist, og veksler mellom å spille inn musikk i Los Angeles og Norge. For å se og høre bidraget, så kan du se det her. Spol deg frem til 51 minutter ut i klippet.
Semifinaleduell, 2. plass 48%
lørdag 9. mai 2020
;Melodi Grand Prix 1995: "Nocturne"- Secret Garden.
Til
Melodi Grand Prix 1995 valgte NRK en kombinasjon av inviterte komponister og
innsendte bidrag, ni av hver. De atten sangene møttes i dueller, der vinneren
gikk dirkete til finalen, Duellene ble sendt i et underholdningsprogram ledet
av Knut Bjørnsen. Hver duell besto av et invitert og et innsendt bidrag. I den åttende
duellen var et av bidragene av Rolf Løvland. Han var invitert av NRK, og hadde
levert bidraget "Nocturne." Sangen var egentlig ikke ment for
Melodi Grand Prix, og var helt ulikt de sju andre bidragene han hadde hatt med
til da. Sangen var opprinnelig ment for Secret Gardens første plate. Secret
Garden var Løvlands nyeste prosjekt, og besto av ham selv og den irske
fiolinisten Fionnuala Sherry, i tillegg til studiomusikere og vokalister som ble
hentet inn ved behov. Duoen skulle spille inn instrumentalmusikk, og ble kategorisert
under samlebetegnelsen "World Music",ved at de ofte brakte inn elementer
fra folkemusikk, og brukte tradisjonelle instrumenter. Noen valgte å kalle det New
age musikk eller neo klassisk musikk. I hvert fall fikk NRKs produsent for
finalen i 1995 høre "Nocturne," og anbefalte Løvland å levere den til Melodi
Grand Prix. Secret Garden befant seg i et musikalsk landskap som var i vekst,
og med en deltagelse i en internasjonal finale kunne musikken nå bredt ut. Den
var uten ord og språk og derfor mer tilgjengelig. Rolf Løvland debuterte i
Melodi Grand Prix med den sofistikerte "Kom Heim" i 1982. Han tok
Norges første seier i den internasjonale finalen i 1985 med "La detswinge", og i tillegg hadde han representert Norge i finalene i 1987, med
"Mitt Liv" og i 1994 med "Duett." I tillegg hadde han
deltatt i norske finaler med flere, andre poplåter som var blitt store hits,
som f.eks. "Radio Luxembourg" i 1992. Han skrev tradisjonelle, iørefallende
poplåter til Melodi Grand Prix, og nesten alle ble store hits, selv om de ikke
vant. Nå kom han opp med en sang som egentlig skulle være instrumental.
Rolf Løvland fikk hjelp av manusforfatteren Petter Skavlan til å skrive en
kort tekst, nesten et lite dikt, som innledet og avsluttet melodien. På scenen under fremføringen fremsto Secret Garden som en gruppe.
Duoen Løvland/Sherry hadde fått med seg Gunnhild Tvinnereim på vokal. Hun var
30 år gammel, og sang fast med Oslo Gospel Choir. Hun vokste opp i Stryn, gikk
på musikkgymnas og kom med i Oslo Gospel Choir da det startet opp. Da gikk hun
på Folkehøgskole i Oslo. De to andre "innleide" musikerne på scenen,
var fløytisten Hans Fredrik Jacobsen, og svenske Åsa Jinder på nøkkelharpe.
Begge var ledende innen folkemusikk på hvert sitt instrument. Rolf
Løvland var spent på om "Nocturne" kunne bli for sær og vanskelig for
Melodi Grand Prix. det var i hvert fall ikke en låt man forventet at han skulle
levere til Melodi Grand Prix. Han fikk nesten rett, for i duellen vant
"Nocturne" med knapp margin. Den andre sangen i duellen "Kjære
min engel" fremført av Ole Ask, slo godt an. Da stemmene var talt opp,
vant "Nocturne" en knapp seier med 52 mot 48% av stemmene, og Secret Garden var
klare for finale. "Nocturne" var siste sang ut blant de ti sangene i
finalen. (Det ble ti sanger til sammen, for en av sangene som ikke gikk videre,
ble plukket ut som Wild Card.) Rolf Løvlands frykt for at sangen ikke
skulle nå opp, ble gjort til skamme. "Nocturne" var på førsteplass
hos alle de fem jurygruppene, og vant en overlegen seier. I den internasjonale
finalen, sørget Rolf Løvland for både sin og Norges andre seier, og et
internasjonalt gjennombrudd som komponist for Rolf Løvland og musikkprosjektet
Secret Garden. Rolf Løvland tok en lang pause fra Melodi Grand Prix, først 15år senere forsøkte hans seg igjen, men uten å vinne.
1. plass 404 poeng
fredag 1. mai 2020
Melodi Grand Prix 1988: "Jeg lever i en boks." Mannen i Boksen.
Åtte
dueller måtte med totalt 16 bidrag måtte til for å plukke ut finalistene til
Melodi Grand Prix 1988. Hver av de åtte duellene besto av et spesialinvitert
bidrag, og et plukket ut blant om lag 400 innsendte. Lars Kilevold var invitert
av NRK- Han var oppvokst i Fredrikstad og var blitt 28 år, men allerede en
veteran i norsk popmusikk. Han slo igjennom med et brak med låta "Livet er for
kjipt" i 1980, som siden er blitt en solid klassiker i norsk popmusikk."Livet er for kjipt" kom ut på singelplate, og fikk hele 34 uker på
VG-lista, hvorav fem uker på førsteplass. Det ble også åtte uker og en
førsteplass på Norsktoppen. Nå deltok han i Melodi Grand Prix for tredje gang.
Hans debut i konkurransen kom i 1982. Da skrev han teksten til "PerfekteEngel" som Alex fremførte til en fjerdeplass. I 1985 skrev han teksten
til Anita Skorgans "Karma" som havnet på andreplass. Siden da hadde
Lars Kilevold hatt formidabel suksess som produsent og låtskriver, han hadde en
kontroversiell hit med "Ute til Lunch" der han ramset opp flere
firmanavn og produkter og mente at denne sangen ikke ville bli spilt på NRK. Og
det ble den ikke heller. Nærradioene omfavnet den, og den var ment som et spark til NRKs
riksdekkende radiomonopolt spesielt og til norsk mediepolitikk generelt.
Kilevold fortsatte ironien i Melodi Grand Prix, for der fikk han artisten
"Mannen i Boksen" til å fremføre sitt bidrag "Jeg lever i en
boks." Men hvem var "Mannen i boksen"? Se det var det ingen
som røpet. Han fremførte bidraget med en pappboks på hodet, så ansiktet var
dekket til. de fire koristene fikk også pappkasser på hodet, tillegg til å ha
fire politiske partiers emblemer klistret på hver sin boks. Meningen var
sikkert politisk, men ingen skjønte helt ironien og ei heller meningen med de politiske
partienes emblemer. Satiren var ikke spesielt vellykket, det var heller ikke
låta, og den tapte duellen solid. Kristian Lindemans "Natten er din og min" vant med 69 mot 32 % av seernes stemmer. Håpet var ikke helt ute, for
en jury skulle plukke ut to av de utslåtte bidragene til finalen. "Jeg
lever i en boks" ble ikke et av disse. Spekulasjonene gikk høyt om hvem mannen
i boksen var. De fleste tippet at det var Lars Kilevold selv, som ikke ville vise
"ansikt" i Melodi Grand Prix. Etter en stund ble det imidlertid klart
at det var Carsten Loly som gjemte hodet i en boks. Cartsen Loly
var 33 år gammel, og var blitt kjent da han spilte Guttorm Grevling i
Tramteatrets TV serie "Serum, Serum." Han var tilknyttet Tramteatret
fra en kort stund, som trommeslager og skuespiller, og medvirket på gruppas
album "Back to the Eighties" som kom ut i 1980. Han sluttet i gruppa,
og Thorstein Dulsrud overtok rollen som Guttorm Grevling i den neste TV-serien
fra Tramteatret. Carsten Loly var også utdannet kunstner og kombinerte dette
mer jobben som musiker. Han var ofte i studio, og medvirket i flere band. I
1983 spilte han inn albumet "Rooster Blues" med bandet Four Roosters,
der han spilte perkusjon. Dette ble hans eneste forsøk i Melodi Grand Prix, og
Lars Kilevold satte også strek. Senere har han deltatt som produsent og
arrangør. "Jeg lever i en boks" kom ut på singelplate, uten at noen
la noe særlig merke til det. Bidraget kan du se her. Spol frem til 1'22'00''
Duell nr 8. Ikke til finale.
søndag 26. april 2020
Melodi Grand Prix 1995: "Mens tiden går." Bente Bøe.
Komponist
Per Fredrik Kjølner hadde fått med tre bidrag i Melodi Grand Prix 1995.De
totalt atten sangene ble presentert gjennom dueller, der vinneren gikk videre til finalen. At en komponist fikk med
tre sanger i samme konkurranse, hadde ikke skjedd siden 60 tallet. Per Fredrik
Kjølner hadde ikke hatt folket med seg, og de to andre bidragene hans var blitt
stemt ned og ut. "Fjelltonelek" med Tone Krohn tapte sin duell om
plass i finalen, og det samme gjaldt for bidraget "Sanger i regn" med
gruppa Betty & The Beagles. Nå var det "Mens tiden går" Per
Fredrik Kjølner måtte sette sin lit til. Sangen ble hans fjerde bidrag til
Melodi Grand Prix på to år. Han debuterte med "Ensom natt" som After
Eight sang i finalen i 1994. Per Fredrik Kjølner var blitt 42 år, og var
flittig låtskriver for mange, norske artister. I tillegg hadde han eget
innspillingsstudio i hjembyen Tønsberg, og produserte plater og var studio og
bandmusiker. Teksten til "Mens tiden går" ble skrevet av hans kone,
Lene Lauritsen Kjølner. Hun hadde også skrevet tekst til "Sanger i
regn" og fikk altså med to bidrag i sin Grand Prix debut. I 1995 var hun
33 år, og hadde skriving som deltidsjobb. Vokalisten som var plukket ut til å
synge, var Henriette Myhre. Hun var skuespiller og sanger, og hadde spilt i
flere musikaler og kabareter rundt i hele Norge. Hun behersket mange sjangere,
også popmusikk. Hun var ofte å se og høre som solist. Men rett før duellen
skulle gå av stabelen, mistet hun stemmen, og var ikke i stand til å
gjennomføre, så vokalisten i Betty & The Beagles hoppet inn og fikk dermed
en ny sjanse til å komme til finalen. Det var 14 år siden sist en vokalist
fikk fremføre to sanger i samme utgave av Melodi Grand Prix. Inger Lise Rypdal
hadde æren under finalen i 1981. Per Fredriks Kjølner håpet at alle gode ting
skulle være tre, og fikk rett. "Mens tiden går" ble løftet av Bente
Bøes særpregede stemme, og vant sin duell overlegent med 57 mot 43 % av
stemmene. Dermed var finaleplass sikret for minst et av Kjølners bidrag. Det
kunne være rom for et til, for an fagjury skulle plukke ut et av de utslåtte
bidragene som Wild Card til finalen. Det ble sangen "Til en stjerne"
med Elisabeth Ødegård Widmer som fikk siste finaleplass. Hadde NRK i stedet
valgt ¨å la det bidraget som var nærmest finaleplass få komme med, ville
debutanten Gry Jeanette Antonsen fått finaleplassen med sangen "Fly avsted." Bente Bøe ble også vokalist til finalen. Hun var også fra Vestfold,
og samarbeidet ofte med Per Fredrik Kjølner. Hun hadde vært vokalist i flere
band, og hadde en forkjærlighet for Countrymusikken. Hennes første plateutgivelse
kom med bandet Mimix i 1983, og hun var også gjestevokalist på deres andre
album, "Kom og dans med meg" fra 1985. Hun var stadig på turne og
hadde en høy stjerne i Vestfold, der hun var bosatt og for det meste hadde
sangoppdrag. Nå skulle resten av Norge få øynene opp for henne. "Mens
tiden går" fikk startnummer fem, og der skulle hun til slutt havne på
resultatlisten. Hun var plassert midt på treet hos jurygruppene, bortsett fra
hos den i Trondheim. Derfra ble det bare fem stusselige poeng. "Mens tiden
går" ble ikke gitt ut på plate. Hverken de to som sto bak låta, eller
Bente Bøe forsøkte seg i Melodi Grand Prix igjen. Per Fredrik Kjølner hadde nok
å gjøre som produsent, musiker og låtskriver, og produserte tre countrysingler
for Bente Bøe, ment for det amerikanske platemarkedet. Og det skulle vise seg å
gå ganske bra. Bente Bøe bor nå i Sverige, men har mange oppdrag i USA og har
spilt inn countrymusikk som har fått oppmerksomhet der. Hun har også turnert i bl.a.
Danmark og Australia. I 2001 ble hennes låt "Lady of The Evening" med
i racet om Grammypris. Hun var i finaleheatet, men nådde ikke opp til å bli
nominert i kategorien beste, kvinnelige vokalist. men oppmerksomheten gjorde at
Bente Bøe fikk et publikum i USA, og stadig er der for å spille inn musikk og
for å skrive ny. Tekstforfatteren til "mens tiden går", Lene Kjølner,
har oppnådd stor suksesssom krimforfatter.
5. plass 147 poeng.
lørdag 18. april 2020
Melodi Grand Prix 1995: "Fjelltonelek." Tone Krohn.
Komponist
Per Fredrik Kjølner hadde fått med sitt første Grand Prix bidrag i 1994. Da ble
sangen "Ensom natt" belønnet med en sjetteplass. Til Melodi Grand
Prix 1995 hadde han fått med tre bidrag. 18 låter skulle bli til 9 finalister,
som alle ble plukket ut gjennom dueller. Per Fredrik Kjølners første bidrag i
1995, "Sanger i regn" med Betty & The Beagles" ble slått ut,
nå satte han sin lit til bidrag nummer to, "Fjelltonelek."
Astor Andersen skrev tekst, slik han også hadde gjort til Kjølnes bidrag i 1994.
Astor Andersen deltok i Melodi Grand Prix for tredje gang. Hans første bidrag var "Nattergal" som Mia Gundersen og Olav Stedje sang i 1985.
"Nattergal" var komponert av Jonas Fjeld, som Astor Andersen
samarbeidet tett med. Han bodde i Sandefjord der han jobbet som billedkunstner
og musiker. Astor Andersen skrev teksten til "Når vi deler alt", som
ble en stor hit for Hilde Heltberg i duett med komponisten av sangen, Jonas
Fjeld. Men nå var det kampen om å komme til finalen i 1995 det gjaldt.
Komponist Per Fredrik Kjølner møtte ironisk nok gruppa som fremførte hans
bidrag i 1994, til duell. After Eight stilte denne gangen med bidraget "OhRamalama" skrevet av Bjørn Terje Bråthen. "Fjelltonelek" ble
fremført av Tone Krohn. Hun var 35 år og et kjent navn inne norsk folkemusikk.
I 1978 til 1982 var hun med i Huldrelått, en vokalgruppe hun var med å danne i
hjembyen Sandefjord. De fem jentene i gruppa hadde møtt hverandre i Sandefjord
jentekor. De ble belønnet med Prøysenprisen i 1979, og fikk sin TV debut under prisutdelingen
som ble sendt i NRK. Det ble ikke noen egen plateinnspilling på jentene, og etter
hvert som skolegang og studier krevde sitt, ble gruppa oppløst. I 1995 skulle
hennes debutalbum, "Eventyret om virkeligheten" lanseres, og da
passet det godt med litt eksponering på riksdekkende fjernsyn, og Melodi Grand
Prix skulle hjelpe til med det. Etter at de utvalgte husstandene i Norge
hadde fått stemme, var det klart at heller ikke Per Fredrik Kjølners andre
forsøk i Melodi Grand Prix 1995 brakte hans låt rett til finalen. Men, han
hadde enda en sang som skulle i ilden uken etter, og fikk sette sin lit til
denne. I tillegg skulle et bidrag velges ut blant de som ikke gikk videre, slik
at antallet låter i finalen ble 10. "Fjelltonelek" ble ikke valgt ut,
og dermed ble det bråstopp for Tone Krohn i hennes eneste forsøk i Grand Prix.
Astor Andersen hadde annet å gjøre enn å delta flere ganger, så han sa også
takk for seg i konkurransen, men fortsatte å skrive tekster for flere, norske
artister og komponister. Tone Krohn fortsatte å være aktiv i musikkmiljøet i
Vestfold, og i 2004 fikk hun kulturpris fra hjembyen Sandefjord. I 2009
opptrådte hun med Trio Medieval under Grammyprisutdelingen i USA. Senere ga hun ut albumene "Ula" og "Det synger i stein." Du kan se Tome Krohn fremføre sitt bidrag her. Spol frem til 50'40".
Ikke til finale.
mandag 13. april 2020
Melodi Grand Prix 1988: "Natten er din og min." Elisabeth Moberg & Terry Hart.
Innledningen til finalen i Melodi
Grand Prix besto av åtte semifinaler, der bidragene møttes til duell. Vinneren
gikk rett til finalen, mens taperen måtte vente i spenning på å kanskje bli
plukket ut som en av to jokere som likevel ville få plass blant de ti bidragene
i finalen. NRK hadde invitert inn åtte komponister, som konkurrerte mot åtte
utplukkede bidrag blant over 400 innsendte. Et av disse kom fra Grand Prix
veteranen Kristian Lindeman. Han var en viktig bakmann i norsk platebransje og
en forkjemper for norsk popmusikk, laget av norske komponister og han hadde en
helt egen teft i å oppdage og løfte frem nye talenter. Blant de han løftet frem
både som platedirektør og komponist, var Ellen Nikolaysen og Maj Britt
Andersen. Dette var hans niende forsøk i Melodi Grand Prix, og han tangerte
dermed Arne Bendiksen og ble den opphavsmannen med nest flest deltagelser. På
toppen troner fortsatt Ivar Børsum med sine elleve bidrag. Kristian Lindemann hadde
fortsatt til gode å gå helt til topps, men han var ikke uten vinnererfaring. I
1974 vant hans komposisjon "You Made Me Feel I Could Fly" den
internasjonale World Popular Song Contest. Ellen Nikolaysen var vokalist i
dette "verdens Grand Prix" i Tokyo i Japan. Sangen gjorde rent bord, og
vant alle hovedprisene i tre kategorier; beste vokalist, beste komposisjon og
beste scenefremføring. I konkurransen slo Kristian Lindeman og Ellen Nikolaysen
store stjerner fra 52 andre land, og sangen fikk internasjonal lansering. Men,
selv med en slik seier i bagasjen, var man ikke garantert å vinne Melodi Grand
Prix. Kristian Lindeman fikk med sitt første bidrag i 1969, "Friaren"med Vigdis Mostad endte opp på femteplass i debuten. Hans forrige deltagelse
var i 1986, da skrev han "Tilbake" for Anne-Marie Giørtz. Kristian
Lindeman hadde også vært med som korist i flere finaler. Nå var han imidlertid
klar som komponist. Tekstforfatter for bidraget "Natten er din og
min" var Trygve Hoff. Han ble født på Rognan i Nordland i 1938, og
oppveksten nordpå ga han inspirasjon til visetekstene han senere ble så kjent
for. Han var aktiv som artist, men skrev også mange sanger for andre. En av de
aller mest kjente, var "Ei hand å holde i" som ble Jørn Hoels
gjennombrudd. Trygve Hoff jobbet som musikklærer på Buskerud Folkehøgskole, og
var bosatt i Øvre Eiker. Teksten til "Natten er din og min" hadde han
skrevet rett før han døde i 1987, bare 49 år gammel, og fikk ikke oppleve at sangen kom med i Melodi Grand Prix. Artistene var nykommere i Grand Prix, i
hvert fall fremme i rampelyset. Duoen Elisabeth Moberg og Terry Hart fikk jobben via en audition, og hadde
begge vært med som korister i tidligere finaler. Terry Hart var en av tre vokalister
bak Jørn Hoel på "Inkululeko" i 1986. Terry Hart var amerikansk, men
kom til Norge som en del av godspellmiljøet, og ble her. Han også som sangpedagog. Nå skulle han debutere som frontfigur i
beste sendetid på NRK. Duettpartner Elisabeth Moberg fra Bergen var 24 år og en
stigende stjerne. Stadig flere fikk ørene opp for hennes utrolige stemme.
Komponist Kristian Lindeman hadde stor teft når det gjaldt å finne sangere med
stor allsidighet vokalt. Elisabeth Moberg var intet unntak. Hun var utdannet i
sang og musikk, og ble raskt en travel vokalist, hun var svært aktiv som korist
og var i platestudio nesten hele tiden. I tillegg var hun innleid vokalist for orkestre
og band. Da hun deltok i Melodi Grand Prix, var hun bosatt i Oslo. "Natten
er din og min" var plassert i den siste duellen, og møtte gimmicknummeret
"Mannen i boksen" som Carsten Loly fremførte med en pappeske på
hodet. Det ble litt for tullete for de tusen utvalgte som skulle ringe inn for
å stemme på sin favoritt. De gikk heller for powerballade med to solide
vokalister i stedet, og duoen Hart & Moberg gikk enkelt videre til finalen
med 69% av stemmene. I finalen fikk de startnummer tre, det
aller mest uheldige i finalen. De startet etter Ola Fjellvikås med den friske poplåten
"Hey, Go Go" og foran den absolutte favoritten- Jahn Teigen, som
gjorde comeback i konkurransen etter fem års fravær- denne gangen med melodien
"Glasnost." I tillegg avsluttet en annen powerballadeduett"Lengt" hele finalen, så dermed ble det vanskelig å kjempe om
oppmerksomheten. De sju jurygruppene
hadde et usedvanlig sterkt startfelt å velge i, og de ga melodiene poeng etter
den ordningen som gjaldt i den internasjonale finalen; Tolv poeng til
favoritten, ti poeng til andreplassen, så gikk det fra åtte og ned til ett
poeng. Alle de ti finalebidragene fikk poeng i hver runde. "Natten er din
og min" fikk poeng i alle retninger. Det startet med bare to poeng fra
første jurygruppe i Vadsø, mens andre jurygruppe i Bodø klinket til med en andreplass
og ti poeng. Derfra og ut gikk det opp og ned, til Kristiansand ,som siste jurygruppe, slo til
med en tredjeplass og åtte poeng. Dermed ble det ingen seier for Kristian
Lindeman denne gangen heller, og han satte punktum for sin deltagelse i Melodi
Grand Prix. En annen faktor var også at han var blitt ansatt i NRKs underholdningsavdeling
som programleder for ulike musikkprogram i radio, bl.a Norsktoppen. Dermed var
han forhindret fra å levere bidrag videre, men han var aktiv som kommentator og
rådgiver for senere utgaver av konkurransen. Tekstforfatter Trygve Hoffs sanger har levd
videre og blitt en del av vår nasjonale viseskatt. Elisabeth Moberg skulle
senere for alvor bli kjent som komiker og skuespiller som en del av
underholdningstrioen "Kvinner på randen". Hun har også spilt i
utallige musikaler på ulike teatre, ved siden av vokalistjobbing. Terry Hart
spilte inn sitt debutalbum i 1990, og har siden fortsatt å jobbe som
sangpedagog, korist og solist. "Natten er din og min" kom ut på
singelplate, og ble prøvd på Norsktoppen uten å komme inn på lista.
7.plass 38 poeng-
Kristian Lindemans Grand Prix meritter:
1977: Kirsti Sparboe. Det er hans land. Ikke til finale. Tekstforfatter: Jan Eggum.
1978: Maj Britt Andersen. Hør hva andre har fått til. 4. plass.
1979: Maj Britt Andersen. Jeg ringer deg i kveld. 5. plass
1982: Stein Ingebrigtsen. Uflaks. Ikke til finale. Tekstforfatter: Stein Ingebrigtsen.
1982: Trond Granlund. Lisa. 5.plass. Tekstforfatter: Phillip Kruse.
1984: Ellen Nikolaysen. Opus. 6. plass. Tekstforfatter: Terje Formoe.
1986: Anne Marie Giørtz. Tilbake. 10.plass. Tekstforfatter: Jan Eggum.
1988: Elisabeth Moberg & Terry Heart. Natten er din og min. 7. plass. Tekstforfatter: Trygve Hoff.
lørdag 11. april 2020
Melodi GRand Prix 1995: "Oh Ramalama." After Eight.
300 innsendte bidrag kjempet om 14 ledige plasser i Melodi Grand Prix 1995. Fire bidrag var levert av forhåndsinviterte artister og komponister. Alle måtte igjennom semifinaler for å kvalifisere seg til hovedfinalen. En av sangene som ble valgt ut blant de innsendte, var "Oh, Ramalama", med tekst og melodi av Bjørn Terje Bråthen. Han ble født i Oslo 1958 og allerede som 15 åring begynte han å skrive sanger, og spilte i flere band. Han fikk tidlig musikken som levebrød, ikke bare som låtskriver og musiker, men også som produsent og manager. I 1986 startet han musikkbyrået Artistguiden. Han hadde debutert i Melodi Grand Prx med bidraget "Je ne sais pas" som Anita Kanstad sang i 1988. Bjørn Terje Bråthen var isnpirert av Tor Endresens store hits på denne tiden, og hadde han i tankene som vokalist da han skrev sangen. Melodien ble til en dag han var ute på tur med hunden og han fortet seg hjem for å skrive en tekst som passet. I 1995 var det fortsatt sånn at bidragene måtte fremførs på norsk, så han lette etter ein internasjonal tittel. Han spilte inn låta s på demo selv, Da sangen kom med, var Trond Myhre artistasnvarlig, og han foreslo at dansebandet After Eight var de som burde fremføre låta. Det skulle etter hvert vise seg at den vurderingen var rett. "Oh Ramalama" var med i duell nummer åtte, og vant en ganske klar seier. Dermed var After Eight klare for sin andre Grand Prix finale på rad. I 1994 hadde det blitt en sjetteplass i finalen med låta "Ensom natt." "Oh Ramalama" fikk æren av å åpne showet i 1995, og låta falt i smak hos de fem jurygruppene, der den enten var på andre eller tredjeplass blant de ti finalistene. Secret Gardens "Nocturne" vant såpass overlegent, så det var ingen strid om teten. After Eight satte med dette punktum for Grand Prix, mens opphavsmann Bjørn Terje Bråthen skulle prøve seg igjen. I 1996 stilte han opp med "Når hjertet står i brann" med Rune Rurberg & Scandinavia. "Oh, Ramalama" ble ikke spilt inn på plate med After Eight, men kom ut noen år senere med bandet Holmsve.
Du kan se og høre After Eights finalefremføring hvis du spoler deg frem 17 minutter ut i klippet under.
3.plass. 292 poeng.
fredag 10. april 2020
Melodi Grand Prix 1988: "Din tur." Stig Gjendem.
I
1988 satset NRK stort på Melodi Grand Prix. Seksten bidrag skulle konkurrere om de
ti finaleplassene, og åtte av dem kvalifiserte seg direkte til finalen gjennom dueller.
Hver duell besto av et bidrag fra en komponist invitert inn av NRK, og et
bidrag sendt inn i den åpne konkurransen. Duellene ble sendt i LørDan vinteren
1988. Første ute i duell nummer sju, var bidraget "Din tur", som var
plukket ut blant omtrent 400 innsendte sanger. Komponist og tekstforfatter var
Arne Akselvoll, dansebandmusiker fra Møre og Romsdal. Han var bosatt i Molde,
og var aktiv i det lokale musikklivet. Dette var hans debut i Melodi Grand
Prix. Han hadde musikken som hobby ved siden av lederjobber i regionens
næringsliv. Til å fremføre "Din tur", fikk han med seg en kompis fra
Molde, sangeren og låtskriveren Stig Gjendem. Han hadde flere år bak seg som
snager med flere danseband i regionen, og nå skulle han sikres nasjonal
lansering gjennom sin debut i Melodi Grand Prix. det var i hvert fall planen.
Han var blitt 30 år, og hadde debutert på plate i 1986, som en av flere vokalister
med Møre og Romsdal for Afrika på singelen "Love isn't Love" som han
hadde skrevet tekst og melodi til sammen med Alexandra Wangberg. På B-siden var
"Vis at du bryr deg", signert Øyvind Elgenes. I 1987 startet han
PubBandet, sammen med blant annet Lars Jones, som også hadde fått med et bidrag
til en av duellene. Lars Jones bidrag "Du skal leve", var blitt slått
ut i sin duell. Din tur var en frisk synthpoplåt som traff tidsånden bra. Stig
Gjendem ble ledsaget av to musikere på scenen, i tidsriktig åttitallsklær og
frisyrer, en mann spilte synth, og en annen dro til med en kort gitarsolo, noe
som var og er ganske uvanlig i Melodi Grand Prix sanger. De tre minuttene
sangene må holde seg innenfor, gir ikke så mye plass til det. I sin duell møtte
Stig Gjendem Karoline Krüger med låta "For vår jord", sangen som
senere skulle vise seg å vinne hele konkurransen. tusen husstander i Norge fikk
stemme en gang på en av sangene, og nederlaget for "Din tur" ble
knusende. Den tapte duellen med bare 23% av stemmene. Men alt håp var ikke ute,
for etter åttende og siste duell skulle en fagjury plukke ut to av sangene som
fikk gå videre til finalen blant de som ikke kom med. "Din tur" ble
ikke plukket ut her heller, så dermed var det bråstopp i Grand Prix-debuten for
opphavsmann Arne Akselvoll og sanger Stig Gjendem. Sistnevnte ga likevel ikke
opp håpet om Grand Prix, og deltok i 1994 som låtskriver med bidraget
"Tunge dråper." Komponist og tekstforfatter Arne Akselvoll har hatt
flere toppjobber i det regionale næringslovet i Møre og Romsdal, og har bl. a
jobbet som logistikksjef for Bruvoll a/s. Stig Gjendem er aktiv i Moldes
musikkliv, har skrevet flere supportersanger og tre musikkspill for det lokale barneteatret.
I 2009 spilte han inn sitt debutalbum "My Corner." Her kan du se Stig Gjendem fremføre "Din tur" i LørDan
Uplassert, ikke til finale.
onsdag 8. april 2020
Melodi Grand Prix 1983: "Gjennom ild og vann." Dizzie Tunes med Grethe Kausland og Benny Borg.
Fem
komponister hadde fått spesialinvitasjon til å levere bidrag til Melodi Grand
Prix 1983, de siste fem bidragene ble plukket ut blant 480 innsendte. Et av de
utvalgte bidragene, var "Gjennom ild og vann", som Einar Idland hadde
komponert. Einar Idland var medlem av Dizzie Tunes, og vært med i gruppa siden starten som gitarist og sanger. Han hadde komponert noen
sanger for Dizzie Tunes, men dette ble hans mest kjente låt for gruppa. Til å
skrive tekst, fikk han hjelp av mangeårig kollega Benny Borg. Einar Idland var
39 år og hadde hatt Dizzie Tunes som levebrød i siden 1959. Dizzie Tunes hadde
noen pauser innimellom, og da jobbet han som musikklærer. Nå var det Grand Prix
debuten som komponist som gjaldt. Han fikk selvsagt med seg Dizzie Tunes på
scenen. De hadde vært med i Melodi Grand Prix i 1974. Da ble de nummer to med
"Syng en liten melodi". Grethe Kausland var med som gjestevokalist den
gangen, og ble med nå også. Siden 1974 hadde Dizzie Tunes tatt store deler av
Europa med storm med sine spektakulære, musikalske TV-show. Mange av disse vant
priser under TV festivalen i Montreux, og ble lansert i flere språkversjoner og
sendt på TV i Storbritannia, Skandinavia og Tyskland. De var like kjente i Sverige
som i Norge, og hadde satset i Tyskland med en viss suksess. Den internasjonale
finalen i 1983 skulle arrangeres i Tyskland, og NRK håpet nok på litt ekstra
poeng bl.a. derfra hvis gruppa gikk til topps og ble Norges representanter i
finalen. Melodi Grand Prix 1983 inneholdt ti finalesanger, og "Gjennom ild
og vann" startet sist i et balladetungt startfelt. Den friske låta med de
særpregede "dizzietunske" vokalarrangementene skulle vise seg å falle
i smak. I Melodi Grand Prix sier regelen at det kan være maksimalt seks aktører
på scenen. I og med at Benny Borg også ble med, så valgte Tor Erik Gunstrøm å
forlate podiet. Dermed gikk for første gnag Dizzie Tunes fra fem til fire
medlemmer. Grethe Kausland deltok for tredje gang i Melodi Grand Prix. Hun
deltok med "Småting" i 1972, da hun vant finalen i duett med Benny
Borg, og, deltok som nevnt med Dizzie Tunes i 1974. Tekstforfatter til "Gjennom ild og vann", Benny Borg, var Norges fremste poplåtsnekker
gjennom hele 70-tallet, og hans sanger dominerte Norsktopplistene fullstendig.
Til tross for dette, hadde han ikke vært med i Melodi Grand Prix som
opphavsmann før i 1982. Da kom hans bidrag på en tredjeplass, Det er flere
grunner til at han ikke deltok som komponist tidligere, en av grunnene var at
han fortsatt var svensk statsborger, og NRK frem til 80-tallet hadde vært svært
strenge på at alle som skulle delta som komponister og tekstforfattere i norsk Grand
Prix, måtte ha statsborgerskapet i orden. For artister var det ikke like viktig
med denne regelen, derfor kunne Benny Borg være med i Grand Prix likevel. Han
vant sammen med Grethe Kausland i 1972, og kom på 14. plass i den
internasjonale finalen i Edinburgh. Han deltok også som vokalist i 1973, 1975
og 1977. (I den finalen sang han flere av sangene også i semifinalen.) Nå
var han med som vokalist for femte gang, og som opphavsmann for andre gang, og
hadde aldri plassert seg dårligere enn nummer tre i finalene han hadde deltatt
i. Dizzie Tunes hadde vært nær seier i Grand Prix debuten i 1974, bare tre
poeng manglet da. "Gjennom ild og vann" slo an, og
de tolv folkejuryene rundt i landet tok bidraget godt imot. Midtveis i
poengrunden, ledet bidraget, og Dizzie Tunes ble tydelig stresset, for de hadde
ikke regnet med noen seier, og var fullbooket med internasjonale oppdrag i perioden
da den internasjonale finalen skulle finne sted. De var på andreplass hos
juryene i Stavanger og Trondheim, og hadde topplassering hos juryen i Elverum.
Da var ledelsen sikret. men det holdt ikke hele veien inn. De øvrige juryene
var noe mer lunkne, bortsett fra en andreplass fra juryen i gruppas hjemfylke, Telemark.
Dermed kunne alle sangerne puste lettet ut, og konsentrere seg om de avtalene
som allerede var inngått. Benny Borg innkasserte nok en topp tre plassering, og
det samme gjaldt for Grethe Kausland. Det ble et verdig punktum for hele
gjengen i Melodi Grand Prix, mens gruppa fortsatte i mange år til, med stor suksess.
Til tross for tredjeplass i finalen, ble ikke "Gjennom ild og vann"
spilt inn på plate. En versjon kom ut på en reklamekasett, men da snag Benny
Borg sangen som solist.
3. plass 98 poeng
lørdag 4. april 2020
Melodi Grand Prix 1997: "San Fransisco". Tor Endresen.
De siste, fire årene hadde Norge fått solide plasseringer i de internasjonale Melodi Grand Prix finalene, seier med "Nocturne" i 1995,. sølvmedalje på hjemmebane i Oslo med "I evighet" i 1996, og femte og sjetteplass i 1993 og 1994. Likevel var ikke interessen for å delta i Melodi Grand Prix særlig stor blant norske låtskrivere og artister. NRK skjulte faktumet ved å si at man skulle satse på nye talenter. Omlag 350 bidrsg kom inn til den norske finalen, og åtte ble valgt ut. Finalen i 1997 er av mange kategorisett som den svakeste siden 1963. av enkelte også som den svakeste noen sinne. Penthouse Playboys og Tor Endresen var de eneste kjente artistene i startfeltet, og sistnevnte stilte med sin egen sang "San Fransisco." Tor Endresen deltok i Melodi Grand Prix for åttende gang. Til da hadde han stort sett plassert seg blant de tre beste, men aldri vunnet, og ingen andre artister kunne se tilbake på like mange store hits fra konkurransen som han: "Cafè le Swing" ble nummer tre i 1990, "Radio Luxembourg" satte rekord på Norsktoppen i 1992 og "Aladdin" ble en hit i 1994. Nå var Tor Endresen klar til ny dyst etter tre års pause. Han var etablert som Norges mest populære, mannlige popsanger, og var stort sett overalt og solgte plater i bøtter og spann. Tor Endresen hadde skrevet "San Fransisco" sammen med Arne Myksvoll. Han og Tor Endresen hadde vokst opp sammen i Bergen, og i 1969, som fjortenåring stiftet Myksvoll bandet Salex. På åttitallet ble barndomskompisen Tor Endresen emd som vokalist. Arne Myksvoll var blitt 42 år, og ville ikke turnere så mye, så han hadde musikken som deltidsjobb ved siden av frisøryrket. Tilbake til finalen: Åtte bidrag var med, og Tor Endresen, som naturligvis sang sitt eget bidrag, hadde startnummer sju. Finalen i 1997 ble preget av stemmerot og flere tekinske feil. Seerne ble snytt for avstemningsrunde, for hvert bidrag fikk lest opp sin poengsum i den rekkefølgen de startet. "San Fransisco" vant en klar seier, men er og blir det svakeste bidraget Tor Endresen har stilt opp med i Melodi Grand Prix. Han fikk null poeng i den internasjonale finalen."San Fransisco" fikk fem uker på Norsktoppen, på den nendre halvdelen av listen. Tor Endresn mistet ikke motet av den grunn, og etter ett års pause, var han tilbake i konkurransen igjen.
1.plass. 23% av stemmene.
søndag 29. mars 2020
Melodi Grand Prix 1995: "Til en stjerne." Elisabeth Ødegård Widmer.
Litt
over 300 bidrag kom inn til Melodi Grand Prix 1995 og kjempet om 14 ledige
plasser, Fire komponister var spesialinvitert inn, så hele konkurransen hadde
med 18 bidrag. Finalistene ble plukket ut ved at bidragene møttes i dueller. En
av sangene som kom med, var "Til en stjerne". Melodien var komponert
av Bjørn Werner Jørgensen. Han var med sine 41 år en av veteranene blant
komponistene, selv om han ikke hadde forsøkt seg i Melodi Grand Prix tidligere.
Han jobbet som prest og organist, og var flittig benyttet som kapellmester i
NRK. Han var aktiv i flere orkesterprosjekter, bl. a hos Kjell Karlsen, og
varen tid medlem av dansebandet Albatross. Han var aktiv studiomusiker også.
Til å skrive teksten til sitt bidrag, fikk han hjelp av Kirsti Dahl Johansen. Han
hadde skrevet tekster for det prisbelønte koret SKRUK, som var Norges fremste
formidlere av kristen musikk både i poputgave og mer tradisjonell stil. Hun
debuterte også i konkurransen, sammen med vokalist for "Til en
stjerne", Elisabeth Ødegård Widmer. Hun var født i 1969, og hadde
debutert som profesjonell artist alt som 14 åring. Hun var en stjerne i
gospelmiljøet, og hadde spilt inn plater både i Norge og i USA. Hun hadde hatt
flere låter inne på Norsktoppen, og var fast medlem av Oslo Gospel Choir. Hun
var ofte solist med koret. Hun fikk sitt nasjonale gjennombrudd med sitt andre
studioalbum, "Svart på Hvitt" i 1986. Sangen "Ut i sola"ble en hit, og fikk flere uker på Norsktoppen og flittig radiospilling. I 1984
skulle hun ha debutert i Melodi Grand Prix. Kristian Lindeman hadde skrevet
låten "Opus" med tanke på henne. men underholdningssjefen i NRK-
Harald Tusberg, mente Elisabeth Ødegård ble for ung med sine 15 år. I stedet
hoppet Ellen Nikolaysen inn. Elleve år senere, skulle altså Grand Prix debuten
komme. I sin duell, møtte Elisabeth Ødegård Widmer en annen gjeng fra gospelmiljøet,
nemlig Arnold B. Family. Etter at utvalgte husstander i Norge hadde ringt inn
og stemt på sin favoritt, var det klart at "Til en stjerne" ble slått
ut av konkurransen. Men håpet var ikke helt ute, for etter at ni låter hadde
gått videre til finalen, skulle et plukkes ut et bidrag til. En fagjury valgte
ut "Til en stjerne" så dermed ble det finaleplass på Elisabeth
Ødegård Widmer likevel. Da både fagfolk og TV seere hadde sagt sitt, ble det en
nest sisteplass i debuten. Det fristet ikke til gjentagelse for de to som hadde
skrevet låta, ei heller for vokalisten, , så det ble med dette ene forsøket.
Komponist og tekstforfatter fortsatte sitt virke på andre felt, mens Elisabeth
Ødegård etterhvert skulle bli programleder i NRK, ved siden av sangkarrieren. Hennes foreløpig siste soloalbum kom ut i 2010.
9.plass. 87 poeng.
torsdag 26. mars 2020
Melodi Grand Prix 1994: "Duett". Elisabeth Andreassen & Jan Werner Danielsen.
Norge var ferdig med sin første "gullalder" i Eurovision
Song Contest i 1988, i 1993 startet en ny. I årene mellom, hadde vi fått to 17.
plasser, en 18.plass og et tap, og fulgte den vante tralten. 300 bidrag kom inn til NRKs
åpne konkurranse, "Bølgedalen" hadde sørget for at interessen for
Melodi Grand Prix var på et lavmål, men Silje Viges overraskende femteplass i
den internasjonale finalen året før, inspirerte. Nå lot flere, etablerte
komponister seg igjen lokke til å delta, og det var flere, kjente artister i
startrekka enn på mange år. Hilde Lyrån debuterte i Grand Prix sammenheng i
denne finalen, mens veteraner som Jahn Teigen, Tor Endresen og Elisabeth
Andreassen også deltok. Blant opphavsmenn og kvinner var det flere kjente navn,
og to tidligere vinnere. Eva Jansen, som deltok for sjette gang, hadde vunnet i
1992 med teksten for "Visjoner." Den andre veteranen var Rolf
Løvland. Han hadde gjort comeback i konkurransen året før med bidraget
"Hva?" som kom på tredjeplass. Nå skulle han delta for åttende gang.
Bidraget denne gangen var "Duett." Løvland skrev melodien, mens
presten og visesangeren Hans Olav Mørk skrev teksten. Han var 38 år og jobbet
som gateprest, visesanger og dikter. I 1974 dannet han visegruppa Kari Hansa
& Gregers Hes, som sang viser med kristent budskap, og ga ut to LP-plater i
løpet av de fire årene de var aktive. Nå skulle han for første gang være med i
Melodi Grand Prix. Rolf Løvland hadde klart mesterstykket å ta Norges første
seier i en internasjonal Grand Prix finale med Bobbysocks i 1985. Han
samarbeidet med den ene halvdelen av duoen, Hanne Krogh, i 1987, da hun skrev
tekst til "Mitt liv" som vant den norske finalen og fikk en hederlig
niendeplass under den internasjonale finalen. Nå valgte Løvland å samarbeide
med den andre halvparten av Bobbysocks, Elisabeth Andreassen, og hun hadde ikke
deltatt i Melodi Grand Prix siden seieren med Bobbysocks. Dermed ble dette
hennes andre, norske Grand Prix deltagelse. Men hun hadde ikke holdt seg helt
borte fra konkurransen, hun hadde deltatt i den svenske Melodifestivalen i1990, ellers hennes fjerde forsøk der. Hun vant Melodifestivalen som duoen
Chips i 1982, der makker var Kikki Danielsson. Nok en gang skulle Elisabeth
Andreassen synge en duett i Grand Prix, men for første gang med en mannlig sanger.
Eller, han var vel egentlig en ganske ung gutt. Debutanten Jan Werner Danielsen
fra Nord- Odal var to uker unna sin 18 års dag da han deltok som duettpartner
for veteranen Elisabeth Andreassen. Han begynte å synge som liten gutt, og det
tok ikke lang tid før folk i hjembygda så at her hadde man en helt unik
naturbegavelse. Han feide alle konkurrenter av banen og vant konkurransen
"Talent-88" og fikk plateinnspilling i premie. I 1989 kom
singelplaten "Min bønn/Jeg ser en dag." To ringrever i platebransjen,
Arve Sigvaldsen og Nick Borgen produserte singelen, og lot seg imponere.
Sigvaldsen komponerte B-siden, og lagde norsk tekst til a-siden. Jan Werner fikk sin
TV debut i "Midt i Smørøyet" på NRK i 1988, men han var ikke riktig
klar for et nasjonalt gjennombrudd ennå. Han gikk på skolen og jobbet videre
med sangteknikken, mens han innimellom var vokalist bl. a med Hamar Symfoniorkester.
I 1994 var han klar for å trå inn i rampelyset igjen. Han fikk delta i et nytt
talentshow, forskjellen fra sist var at dette ble sendt på TV i beste sendetid
på NRK på lørdager. Jan Werner vant Talentiaden, og ble stjerne over natten.
Det norske folk lot seg imponere over den unge guttens enorme stemmeprakt. Dette
måtte resten av verden få høre, og en av veiene dit, var via Melodi Grand Prix og å delta der, hadde vært en drøm for den unge gutten. Nå ble den virkelig, og for et team han fikk med seg, to tidligere vinnere støttet ham. I finalen startet
"Duett" sist, og dette var en kraftballade av den sjeldne sorten,
slike ballader hadde ikke vunnet hverken Melodi Grand Prix på lang tid. Sangen
ble øyeblikkelig en favoritt hos kritikerne og TV-seerne. Alle sangene ble
nemlig vist på forhånd, slik at hvem som helst kunne stemme på dem via Norsk
Tipping sine systemer. De øvrige deltagerne skal være galde for at dette ikke
bare var eneste måte å gi poeng på, for her vant "Duett" tidenes
største seier, med 77 % av stemmene, hele 70% foran neste på lista. Men disse
poengene ble kunngjort til slutt. Først var det seks folkejuryer med 100 medlemmer
i hver, som trykket på sine mentometerknapper som skulle avgi sine stemmer.
"Duett" var på førsteplass hos samtlige juryer, og rekorden var 93 av
100 mulige poeng fra juryen som var plassert på Storefjell Høyfjellshotell. I Kristiansand,
Rolf Løvlands hjemby, var det 92 av 100 som trykket på mentometerknappene etter
at Bettan og Jan Werner hadde levert en duett med bravur. Fra juryen i Bergen
ble det delt seier med Tor Endresen, som hanket inn lokalpatriotiske plusspoeng
for "Aladdin." Ellers var det rent bord for Bettan og Jan Werner, og
det var historisk, aldri før hadde et bidrag vært på førsteplass hos samtlige
juryer i en norsk Grand Prix finale.. Det ble en paradeseier for "Duett" og for tredje gang skulle
Rolf Løvland og Elisabeth Andreassen delta i en internasjonal finale. Det ble
igjen en god plassering for Norge, detaljene får du her. For Jan Werner
Danielsen ble Grand Prix seieren starten på en eventyrlig karriere, som
dessverre fikk en altfor tidlig slutt. Han døde i 2006, tretti år gammel. I
Melodi Grand Prix deltok han i finalen i 2000, og ble nummer to. Hans Olav Mørk
lot det bli med dette ene bidraget, mens for Rolf Løvland og Elisabeth
Andreassen skulle det bli nye triumfer i konkurransen. "Duett" ble en
stor hit, og fikk hele 28 uker på Norsktoppen, med åtte førsteplasser som beste
resultat. Stort sett var sangen blant de tre beste det meste av tiden den
tilbrakte på lista. Den ble også årets nest beste låt på Norsktoppen i 1994.
1.plass 576 poeng
lørdag 21. mars 2020
Melodi Grand Prix 1992: "Som en bro." Carl Robert Henie.
NRK
inviterte fire artister til å levere bidrag til Melodi Grand Prix 1992. 400
bidrag konkurrerte om seks øvrige finaleplassene. For Per kristian Indrehus og
Geir Olav Bøkestad ble det ett av hvert. Wenche Myhre var en av fire inviterte
artister, og hun hadde fått sitt bidrag, "Du skal få din dag imorgen" levert av de to gutta bak Drama og Creation. I tillegg fikk de med
et bidrag blant de innsendte. De skrev melodien, mens skuespiller Trond Brænne
skrev teksten til "Som en bro." Trond Brænne deltok for andre gang
som tekstforfatter. Han debuterte i konkurransen med å skrive tekst til bidraget
"Café Jupiter" i 1982. Trond Brænne var ikke bare en av Norges
mest kjente skuespillere, han var også en flittig tekstforfatter, og han
leverte brorpartene av teksten til Maj Britt Andersen barneplater på 80-tallet.
I tillegg var han svært ofte å se i film, TV- serier og han medvirket ofte i
Radioteatret. Han skrev bøker og jobbet på teater. Komponistene bak bidraget,
Geir Olav Bøkestad og Per Kristian Indrehus hadde slått igjennom med et brak
med gruppa Drama tidlig på åttitallet, og de var Norges mestselgende
popstjerner noen år fremover. Da de brøt med gruppa, dannet de duoen Creation,
der britiske Wham var klare forbilder. De debuterte i Mleodi Grand Prix som Creation i 1986. En periode virket det som om alt de tok i,
ble til gull. Popstjernelivet fristet ikke i lengden, så gutta trakk seg
tilbake og begynte som produsenter og låtskrivere for andre artister, også det
med stor suksess. Til å synge "Som en bro" hentet Larviksgutta
Bøkestad og Indrehus en sanger "hjemmefra", Carl Robert Henie. Han
startet som rockesanger, og ble oppdaget da han spilte musical i Sandefjord.
Det brakte han videre til musikalscenen i Oslo, der han spilte i flere
musikaler på Det Norske Teatret. Han hadde flere TV opptrender bak seg. Han deltok
i den radiosendte konkurransen "Talent-76." Han sang "When a man
Loves a Woman" og den kom ut på et samlealbum med alle sangene fra konkurransen.
Carl Robert Henie Olsen ble for langt og tungvint, så han droppet Olsen etter
dette. Han var i vinden, og nå skulle hele Norge bli oppmerksomme
på ham gjennom Melodi Grand Prix. Kraftballaden startet sist, etter
storfavoritten Wenche Myhre. Dessverre så det ikke ut til at folkejuryene
fulgte særlig med etter at Wenche Myhre hadde laget fest på scenen i Oslo
Spektrum. I ti norske byer satt det 100 medlemmer og trykket på sine
mentometerknapper etter hvert bidrag var fremført. "Som en bro" var
på sisteplass hos sju av ti juryer. Det ble jumboplass i Grand Prix debuten for
Carl Robert Henie. Og det ble med denne ene deltagelsen. Tekstforfatter Trond
Brænne deltok igjen i 1995, mens Indrehus og Bøkestad også skulle forsøke seg
igjen. De tok ikke nederlaget så tungt, for det ble en tredjeplass for deres
andre bidrag i finalen. Carl Robert Henie hadde nok å gjøre, og er fortsatt
aktiv på scenen. "Som en bro" kom ut på singeplate, og fikk en uke på Norkstoppen.
10. plass. 180 poeng.
onsdag 18. mars 2020
Melodi Grand Prix 1989: "Min Mona Lisa". Ola Fjellvikås.
Norske
plateselskaper ble invitert til å sende inn bidrag til NRK og Melodi Grand Prix
1989. Ca. 30 bidrag kom inn, og ti ble plukket ut til finalen. Et av disse var
signert Rolf Graf. Han hadde debutert i Melodi Grand Prix med
"Melodi", som Olav Stedje sang. Han sang sitt eget bidrag To +To" i 1985. Nå hadde han signert tekst og melodi, men skulle ikke synge
selv. "Min Mona Lisa" var inspirert av Stevie Wonders "Isn't SheLovely?" og fikk nytt, friskt orkesterarrangement av Pete Knutsen. Til å
synge bidraget, hentet Rolf Graf unge Ola Fjellvikås. Han hadde fått sitt
endelige gjennombrudd som "voksen" popartist i Melodi Grand Prix året
før. Da ble det en tredjeplass for "Hey, Go-Go", et fattig poeng bak
Jahn Teigen og "Glasnost." Rolf Graf var blitt 29 år, og godt etablert både
som sanger, musiker, låtskriver og plateprodusent. Han drev eget plateselskap
og var redaktør for fagavisa Musikkpraksis. Hans store gjennombrudd både
nasjonalt og internasjonalt, kom med "Take Your Time" som han komponerte
for Lava, og som kom ut på LP-en "Cruisin'" i 1982. Sangen vant
Europatoppen, et radioprogram der flere av Europas radiostasjoner sendte to
sanger, og der publikum i studio avgjorde med mentometerknapper. Rolf Graf var
bassist og låtskriver i Lava. Tor Vister var vokalist på "Take Your
Time" og Ivar Dyrhaug hadde skrevet teksten. Rolf Grafs første soloalbum,
"The Boy next Door" kom ut i 1985, og ble utgitt i tretten europeiske land, og han var
å se på TV både i Danmark og Storbritannia. I 1985 kom også hans definitivt
største hit gjennom karrieren ut, låta "Shine." Den skrev han melodi
til, mens Steinar Fjeld skrev teksten. Graf var også vokalist på
plateinnspillingen, sammen med Egil Eldøen og den svenske gospelsangeren Frank
Ådahl. Siden ble dette en verdenshit da den amerikanske sangeren Randy Crawfordspilte den inn og tok den med på sitt konsertrepertoar. Siden er den gjort i flere verjoner av ulike artister. Rolf Graf spilte den inn siste gang i 2001. Rolf Graf var i det hele tatt en komponist med stor, internasjonal erfaring og rennommé i 1989 og nå
skulle han vinne Melodi Grand Prix, i sitt tredje forsøk. Låta var skrevet
spesielt for vokalist Ola Fjellvikås, og skulle være første steget på veien mot
hans debut-LP. Han hadde kontrakt med Mariann records, så det var
garantert lansering i hele Skandinavia, og da måtte det skikkelige låtskrivere
til. Finalen gikk av stabelen i Stavanger Forum, for andre gang. Scenen var
gigantisk, og NRKs sjef for det hele, producer Pål Veiglum var overbegeistret
over all plassen. Simen Sand, som skulle sørge for at artistene klarte å fylle
hele denne digre scenen, lagde trinn og bevegelser og plasserte folk så det så
bra ut i bildet. Det ble mye bevegelse for scenen var stor. Ola Fjellvikås var
ikke alene på scenen, han hadde selskap av en ung dame som mimet på synth, og
tre korister, og i tillegg hadde NRK spandert tur på samtlige artister og
komponister til Gran Canaria, der de spilte inn musikkvideoer som ble klippet
inn i sceneinnslagene. Ola Fjellvikås hadde, siden forrige deltagelse et år
tidligere, vært med i flere underholdningsprogram i NRK TV, og spilte jevnt og
trutt i musikaloppsetninger. Han var en av favorittene før finalen, så overraskelsen
var stor da han ikke var blant de tre som ikke gikk videre til gullfinalen.
"Min Mona Lisa" ble spilt inn på singelplate, men før finalen, hadde
en annen singleplate "No Money, No Fame/Shot in the Dark" kommet ut,
ganske sikkert med internasjonal lansering av en kommende LP i sikte. Det
ville en deltagelse i en internasjonal finale hjelpe til med. Nå ble det ingen
seier, og heller ingen LP i kjølvannet. "Shot in The Dark" ble prøvd
på Norsktoppen rett etter finalen, men kom ikke inn blant de ti sangene på
lista. «Min Mona Lisa" ble også forsøkt på Norsktoppen, uten å klatre helt inn på
lista dren heller. Opphavsmann Rolf Graf fikk en lang karriere som ledende låtskriver,
musiker og artist i norsk og internasjonal popbransje, og holdt det gående helt
frem til han døde i 2013. Han rakk også et par deltagelser til i Melodi Grand
Prix, men opplevde aldri å gå helt til topps. Ola Fjellvikås takket for seg i
konkurransen etter dette, og konsentrerte seg om skuespillerkarrieren. Siden
spilte han inn flere sanger, bl. a i duett med Nora Brockstedt, han spilte inn
et jazzalbum, og har spilt inn flere programserier for NRK P1 + i tillegg til å være skuespiller.
Uplassert i finalen.
mandag 16. mars 2020
Melodi Grand Prix 1988: "Lengt." Tor Endresen & Iselin Alme.
NRK
satset stort på melodi Grand Prix 1988. Året før hadde Kate Guldbrandsen hentet
hjem en hederlig plassering med "Mitt liv" under den internasjonale
finalen i Brüssel. Melodi Grand Prix var inne i en "gullalder" og det
var ikke vanskelig å få med hverken komponister eller artister fra øverste
hylle. NRK satset på semifinaler, lik ordningen fra 1982.16 melodier ble
plukket ut til å være med, av dem ble valgt ut blant 400 innsendte bidrag. Til
å levere de resterende åtte bidragene, inviterte NRK inn åtte komponister. Men
de var ikke garantert finaleplass. Alle måtte igjennom dueller, der vinneren
gikk videre til finalen i Chateau Neuf i Oslo. Finalen skulle finne sted lærdag
26. mars 1988, mens låtduellene ble sendt hver lørdag fra 30. januar. Helge Iberg
var en av de inviterte komponistene. Han ble født i Skien i 1954, og var stort
sett kjent for sine verker inne samtidsmusikk og moderne jazz, og flere av hans
komposisjoner ble bestilt og fremført av kjente, internasjonale orkestre. Men
når NRK inviterte, ville han vise at han også behersket popmusikk. Til å skrive
teksten, fikk han den anerkjente visesanger og låtskriveren Tove Karoline
Knutsen. Hun ble født i Torsken kommune i Troms i 1951, men var bosatt i
Tromsø, der hun tidlig ble en av frontfigurene i byens visemiljø, sammen med bl.
a Ragnar Olsen og Sverre Kjeldsberg. I 1984 ble hun belønnet med sin andre
Spellemannpris for beste viseplate med "Veintetid." Hun fikk den
første for albumet "Blå Kveill" fra 1981. Hennes nasjonale
gjennombrudd skjedde med sangen "Kom sommarvijn" fra albumet Her
hadde hun satt melodi til dikteren Arvid Hansens tekster. "Kom
sommarvijn" ble mye spilt på radio og kom inn på Norsktoppen. Tove
Karoline Knutsen var gjest i flere TV program, og hadde mange spillejobber
rundt om i hele landet. Hun skrev også tekster og melodier for andre. Nå var
det Helge Iberg som fikk levert tekst. "Lengt" var nok inspirert av
Lloyd Webbers musikaler, og Iselin Alme var brålik Sarah Brightman, som
herjet hitlistene akkurat da med duetten "The Music of the Night" fra
"The Phantom of the Opera". Hennes duettpartner var Michael Crawford,
og denne duetten ble den mest kjente fra musikalen, og en stor, kommersiell
hit etter premièren i 1986. Iselin Almes duettpartner i Melodi Grand Prix-
debuten ble Tor Endresen. Det er ikke helt riktig å kalle dette debut i
konkurransen for Iselin Alme, for hun hadde deltatt flere ganger som korist. Nå
skulle hun selv få tre frem på podiet. Hun var blitt 31 år, og var aktiv
musikalskuespiller og sanger med flere meritter bak seg. Hun hadde gitt ut tre
LP-plater med norske folketoner, og spilt store roller i musikaler som West Side
Story, Godspell, A Chorus Line og Cats, for å nevne noen. Tor Endresen hadde
debutert i Melodi Grand Prix i 1987, med å komme nest sist. Nå var den 29 år
gamle bergenseren klar for en revansje. Han var på vei til å bli en av Norges
mest populære og allsidige artister, og en deltagelse i Melodi Grand Prix var
nyttig. "Lengt" stilte i duell nummer seks, der utfordreren
var Karina (Åse Karin) Hjelen med "Du skalleve." Etter at begge låtene var fremført, fikk tusen norske husstander
ringe inn og avgi et poeng til sangen de likte best. "Lengt" vant med
53% av stemmene, og var dermed klar for finalen i Chateau Neuf. Der var to
wildcard fra duellene også trukket ut, så i alt vard et ti bidrag som
konkurrerte. "Lengt" er en monumental ballade, der Tor Endresen og
Iselin Almes store stemmer kom til sin fulle rett. Utfordringen var at det var
i to ganske store ballader til i startfeltet, en av de sågar også en duett.
"Lengt" var siste bidrag ut i finalen, og satte et overveldende
punktum. Så ble det opp til de sju folkejuryene rundt i Norge å kåre en vinner.
Poengene ble samlet sammen og delt ut etter mønster fra de internasjonale
finalene, der juryens førsteplass fikk tolv poeng, så gikk det videre ned til
ti poeng for andreplassen, og videre ned fra åtte til ett poeng. Alle bidragene
fikk poeng i hver runde, minste oppnåelige poengsum var sju, mens maksimal sum
var 84. Tor Endresen regnet nok med noen lokalpatriotiske ekstrapoeng fra
juryen i Bergen, men derfra vard et tre andre artister fra byen å konkurrere
med, så slike poeng uteble helt. Men, to juryer hadde "Lengt" på førsteplass.
Etter at andre folkejury, fra Bodø, hadde avgitt sine poeng, ledet Iselin Alme
og Tor Endresen sammen med Tore Hansen. Det skulle ikke holde lenge, for det
ble for lave poengsummer fra de øvrige juryene, helt til Oslo slo til med en
topplassering. Da ble det plutselig et ørlite håp. Det var plutselig fire
bidrag som kunne nå til topps, men det vars seks poeng frem til førsteplassen.
Av de fire som lå an til å vinne, fikk "lengt" lavest poengsum, og
kom seg ikke inn blant de tre beste. For Helge Iberg, Tove Karoline Knutsen og
Iselin Alme ble det med dette en bidraget, mens Tor Endresen knapt nok hadde
begynt. Helge Iberg fortsatte med sine komposisjoner og er nå en av Norges mest
anerkjente innen samtidsmusikk. Tove Karoline Knutsen viet seg til poltikken og
satt flere perioder på Stortinget, innvalgt for Arbeiderpartiet i Troms. Iselin
Alme bosatte seg i Stavern, der hun er frilans kulturarbeider.
"Lengt" ble gitt ut på singleplate. Sangen ble også forsøkt på Norsktoppen, men lykkes ikke emd å komme inn blant de ti på lista, og røk ut på første forsøk.
4.plass 52 poeng
søndag 15. mars 2020
Melodi Grand Prix 1986: "Boulevard." Nina Askeland.
750
bidrag kom inn til NRKs åpne konkurranse, fem ble plukket ut til å konkurrere i
Grand Prix finalen, mens fem komponister var forhåndsinvitert. Tallet på
innsendte bidrag var det høyeste til da. naturlig nok kom det av at Norge
endelig hadde klart å vinne den internasjonale finalen i 1985, og finalen
skulle arrangeres på hjemmebane. Svein Dag Hauge var en av fem komponister som
var spesialinvitert av NRK til å delta. "Boulevard" var hans første
forsøk i Melodi Grand Prix, men han var på ingen måte noen novise i norsk og
internasjonal popmusikk. Svein Dag hauge ble født i Årdal i 1956 og var en
etablert musiker, låtskriver og en av våre fremste plateprodusenter på denne
tida. Han var blitt kjent gjennom bandet Lava, som ble det første, norske
bandet med større internasjonal suksess før A-ha entret scenen. Lavas største
hit til da, var "Take Your Time" med Tor Vister på vokal. Svein Dag
Hauge hadde skrevet tittelsporet på Lavas andre LP "Cruisin'" som kom
ut i 1982. Der var Terje Bakke vokalist. Nå skulle Svein Dag Hauge debutere i
Melodi Grand Prix. Til å skrive teksten til sitt bidrag, fikk han med seg Jan
Eggum. Han var en etablert artist og låtskriver på egenhånd, men leverte også
tekster og melodier til andre artister. Jan Eggum var ingen nykommer i konkurransen.
Han debuterte alt i 1977, da skrev han teksten til Kristian Lindemans bidrag
"Det er hans land." Sangen ble fremført av Kirsti Sparboe i en av
semifinalene, men tok seg ikke videre til hovedfinalen dette året. I 1980 var
han tilbake med låta "Rudi" som Nina Askeland debuterte med i Melodi
Grand Prix. Det ble en hederlig tredjeplass på de to, bare noen få poeng fra
seier. Jan Eggum hadde med to bidrag i dette årets finale. Igjen samarbeidet
han med Kristian Lindeman og skrev teksten til bidraget "Tilbake." Han
hadde altså to sjanser til å gå helt til topps. Nina Askeland fra Stavanger startet
sist i sitt andre Grand Prix forsøk. Siden forrige deltagelse, i 1980, hadde
hun vært frilans sanger og skuespiller. I 1983 kom hennes første, og hittil
eneste, soloalbum ut. LP-en fikk tittelen "Start from Scratch" og inneholdt
bare engelskspråklige låter. Selv om hennes første Grand Prix deltagelse kom
inn blant de tre beste, ble ikke sangen spilt inn på plate. Nina Askeland
startet sist i finalen, etter en annen Stavangerartist, Mia Gundersen, som ble legendarisk
med sitt antrekk. Nina Askeland leverte bra, og sangens latinoinspirerte rytmer
gikk godt hjem hos folkejuryene. Og at finalen ble sendt fra Stavanger Forum,
gjorde jubelen om enn enda mer rungende. To bysbarn på rad gjorde at salen
kokte og stemningen var på topp. Det var mange, gode og fengende låter blant de
ti i startfeltet, så det var ganske åpent hvordan dette kom til å gå, og etter
at låta var fremført, tippet enkelte at dette kunne være vinneren. Nina
Askeland hadde vært nære på i 1980, og til og med vært i tetstriden, ville hun
lykkes nå, på hjemmebane? Det fikk det være opp til de sju jurygruppene å
avgjøre. Juryene besto av seks folkejuryer, spredt rundt i landet. En av gruppene
satt i salen i Stavanger Forum. den sjuende jurygruppen var en fagjury,
bestående av musikkjournalister fra ulike aviser landet rundt. Hver jury besto
av 11 personer. De delte ut sine poeng, som ble regnet sammen og bearbeidet, og
deretter delt ut slik poengsystemet id e internasjonale finalene var. 12 poeng
gikk til juryens førsteplass, så fulgte skalaen slik: 10 poeng til
andreplassen, så gikk det fra åtte og ned til et poeng. Minimum poengsum var 7
poeng, mens maksimum var 84. For Nina Askeland fløy poengsummene litt i alle
retninger, men det ble for lavt totalt. selv med ti poeng fra juryen på
Lillehammer og maks uttelling fra juryen på Statfjord -A plattformen i Nordsjøen,
ble det for langt frem til Ketil Stokkans "Romeo" som tidlig tok en
klar ledelse og beholdt den. I stedet ble det en kamp om å bli best på
hjemmebane mellom Mia Gundersen og Nina Askeland. Til slutt kunne sistnevnte
klokke inn nok en topp tre plasseringer, to poeng foran Mia Gundersen. Denne
gangen ble sangen gitt ut på plate. "Boulevard" kom på singel, med
instrumentalversjon på b-siden. Det ble tre uker på Norsktoppen for Nina
Askeland, som med dette ga seg i Melodi Grand Prix, men ikke som sanger og
skuespiller. Jan Eggum skrev flere Grand Prix bidrag, og skulle debutere i
finalen som artist et par år senere. Hans andre bidrag i finalen havent sist, For Svein Dag Hauge ble det med dette ene
bidraget. Han hadde nok å gjøre av andre musikalske prosjekter.
3. plass 47 poeng.
Abonner på:
Innlegg (Atom)