Melodi Grand Prix 1984: "Opus" Ellen Nikolaysen

Til Melodi Grand Prix  ble det sendt inn et rekordhøyt antall låter, hele 950. Denne rekorden ble ikke slått før i 2010. Forskjellen mellom disse to årene er at det i 1984 kun var lov for norske komponister å delta. Det vil si komponist eller tekstforfatter måtte være norsk.  I 2010 kunne deltagere fra hele verden sende inn bidrag. Dermed er 1984 den største suksessen i Melodi Grand Prix historie hva angår norsk musikk og norske popkomponister.  Ti melodier ble plukket ut av Susanne Fuhr, Eirik Wangberg og Henning Sommerro til å delta.

Kristian Lindeman hadde fått antatt sitt syvende bidrag til Melodi Grand Prix og hadde fortsatt til gode å gå helt til topps. Nå skulle det gjøres – i det sterkeste startfeltet i Melodi Grand Prix til da. (Enkelte hevder at 1984 er det beste året noen gang.) «Opus» hadde tekst av Terje Formoe. Dette var lenge før «Kaptein Sabeltann» og Terje Formoe var på denne tiden mest kjent for sangen om «Julius» som hadde blitt en braksuksess året før. Han hadde nettopp startet jobben som Underholdningssjef i Dyreparken i Kristiansand. Han hadde også bak seg flere plateinnspillinger som visesanger og plater med barnesanger. Kristian Lindeman var en internasjonalt anerkjent popsnekker, hans låter hadde gått til topps både i World Popular Music Festival i Tokyo i 1974, der han og Ellen Nikolaysen gjorde rent bord og vant alle de tre førsteprisene med «You made me Feel I could fly». Den ble lansert i flere land. I 1979 vant Kristian Lindeman  Castelbar Song Contest i Irland med låra «Give me Time» med Trond Granlund på vokal. Men han hadde som nevnt til gode å vinne Melodi Grand Prix. Og det hadde han tenkt å gjøre med det unge stjerneskuddet Elisabeth Ødegård fra Ski på vokal. (Hun heter nå Widmer til etternavn.)  Elisabeth hadde nettopp fylt 15 år, men var allerede en erfaren artist. Hun var aktiv i gospelmiljøet og hadde gitt ut LP-en «Fylt av liv» der hun ble backet av de beste studiomusikerne Norge kunne oppdrive da, nemlig gutta i gruppa Lava. Tekstene hadde kristent innhold og Elisabeth ble den første norske popsangeren som gjorde «kristenpop» til en bred genre. NRK satte foten ned, de mente Elisabeth var altfor ung til å delta og at presset ville bli for stort. Dermed måtte Kristian Lindeman bytte vokalist kort tid før finalen. (Det samme skjedde med et av de andre bidragene i finalen, mer om det i en senere blogg.) Kristian Lindeman spurte Ellen Nikolaysen som takket ja til å fremføre låta. De var jo allerede et vinnerteam fra World Popular Music Festival, og nå skulle Melodi Grand Prix vinnes.  Ellen Nikolaysen hadde trappet ned karrieren som popsanger og gått mer over til skuespilleryrket og jobbet mye i studio som korist, Hun var også yndet solosanger i TV og radio  og med flere orkestre rundt om og vant priser både i Knokke Cup i Belgia og i Nord-Ring festivalen. Hun hadde blitt nominert til Spellemannsprisen som beste kvinnelige solist to ganger. Hun var enste artist i startfeltet som hadde representert Norge internasjonalt i Melodi Grand Prix, attpåtil to ganger – i Luxemburg i 1973 med Bendik Singers, og som solist i Stockholm i 1975.  Det var mange sterke komponist- og artistnavn i dette årets finale. «Opus» trakk startnummer seks – med start rett etter Dollie Deluxe som da var Norges desidert heteste popstjerner og skulle delta i Melodi Grand Prix for tredje gang. Salen kokte da de to jentene i Dollie var ferdige, så den stillferdige balladen «Opus» druknet helt. Den var en av to ballader i finalen. «Opus» var en flott melodi, tydelig inspirert av både fransk og italiensk pop – og det var ventet at den kunne gjøre det godt i en internasjonal finale. I et startfelt der nesten alle låtene var nevnt som favoritter – holdt «Opus» seg oftest i tetsjiktet og ble nevnt som en av favorittene i nesten samtlige forhåndsomtaler. Med en fagjury ville nok «Opus» hevdet seg helt i toppen. Men 1984 var et usedvanlig godt  år for Melodi Grand Prix og konkurransen var skarp. Så etter at viraken rundt The Monroes, Dollie Deluxe, Terje og Inger Lise Rypdal og ikke minst jentene i Silhouette hadde lagt seg var det vanskelig å velge, og en stille ballade ble dessverre litt borte. Det var fem folkejuryer som avgjorde det hele. De overvar finalen i Chateau Neuf og gjorde dette til tidenes mest nervepirrende avstemning. (Mer om dette i senere blogger om bidragene fra 1984.) De fem juryene var ordnet etter aldersgrupper, fra under 20 år til over 50 år. Det var streik i NRKs distriktskontorer, så derfor ble distriktsjuryene droppet. Juryen besto av 35 medlemmer uten noen som helst slags tilknytning til norsk popmusikk. Hvert jurymedlem ga hver sang poeng fra ett til fem, deretter ble tallene samlet og lagt sammen og poengene ble gitt slik som i den internasjonale finalen med 12 poeng til favoritten, 10 poeng til andreplassen, så fra åtte og ned til ett poeng. «Opus» samlet ikke uventet flest poeng hos de eldste av jurygruppene. Kampen sto mellom fire låter som alle knivet i teten. «Opus» nådde ikke helt opp, den ble nok litt for gammeldags i dette startfeltet.Den fikk bare to poeng fra ungdomsjuryen, mens sangen samlet poeng midt på skalaen fra de øvrige juryene. Men dessverre ikke nok til å hevde seg i toppen. «Opus» havnet på en skuffende sjetteplass, og ikke helt i toppen slik musikkjournalistene trodde. Trøsten får være at samtlige musikkritikere mente at låta fikk ufortjent lav poengsum og at den skulle vært plassert blant topp tre. Og at det ble to uker på Norsktoppen med fjerdeplass som beste resultat for Ellen Nikolaysen og «Opus» var en esktra bonus. Etter dette ga Ellen Nikolaysen seg som deltager i Melodi Grand Prix. Det samme gjorde tekstforfatter Terje Formoe. Men Kristian Lindeman skulle forsøke å gå til topps flere ganger etter dette.  Om han lykkes med det, får du vite om du følger med på denne bloggen. NB! Elisabeth Ødegård skulle til slutt få delta i Melodi Grand Prix, men det var først mange år senere. 

                                                          6. plass  25 poeng