torsdag 13. juni 2019

Melodi Grand Prix 1992: "Radio Luxembourg." Tor Endresen.

Etter at NRK hadde avlyst finalen året før, mobiliserte de sterkt og omlag 400 bidrag kom inn til Melodi Grand Prix 1992. Fire artister ble invitert til å levere bidrag, mens de øvrige seks ble plukket ut blant de innsendte. Og hvilket stjernelag av norske popkomponister og artister som deltok! Tor Endresen var blant dem og  deltok i sin femte finale på rad. Han hadde en andreplass og en tredjeplass fra før, og for første gang skulle han synge sin egen komposisjon, som han hadde skrevet sammen med Rolf Løvland. Han deltok også i Melodi Grand Prix for femte gang. Rolf Løvland hadde vunnet Melodi Grand Prix to ganger, og stått bak Norges første seier i en internasjonal finale. I 1985 vant han den med "La det Swinge" og i 1987 vant han Melodi Grand Prix med "Mitt liv" som havnet på niendeplass under den internasjonale finalen i Brüssel. Nå var han klar for Melodi Grand Prix igjen, og med Tor Endresen som vokalist var låta "Radio Luxemburg" soleklare favoritt. Tor Endresen slo for alvor igjennom som artist da han sang Robert Morley og Eva Jansens "Cafè Le Swing" i finalen i 1990. Denne ble en kjempehit og dette årets moralske vinner. Nå skulle han konkurrere mot Robert Morley og Eva Jansen. De hadde skrevet "Visjoner" som Merethe Trøan sang. Finalen var den største som NRK hadde laget til da, det var stjernespekket startfelt og 7000 tilskuere i salen. Før finalen var Tor Endresen soleklar favoritt, sammen med Wenche Myhre, som sang "Du skal få din dag i morgen." I ti byer satt det en jury med 100 medlemmer i hver. De brukte mentometerknapper, og kunne stemme en gang på hver sang om de ville- dermed ble maksimal poengsum 100 poeng fra hver jury. Det så ut til  gå veien. "Radio Luxembourg" ledet helt frem til siste jury skulle stemme. Tor Endresen fikk kveldens høyeste poengsum, 88 poeng fra hjemmepublikummet i Bergen. "Radio Luxembourg"  var på førsteplass hos de fire første juryene, tett fulgt av Merethe Trøan og Wenche Myhre. Sistnevnte sakket akterut, mens Merethe Trøan tok sterkt innpå med 87 poeng fra juryen i Fredrikstad og 85 poeng fra sitt hjemmepublikum i Trondheim. Så var det  juryen i Oslo sin tur. Tor Endresens ledelse var ikke så komfortabel som han ønsket. Han ledet med 13 poeng på Merethe Trøan og "Visjoner." Hun startet først og fikk 86 poeng fra Oslojuryen, men var såpass sikker på at Tor Endresen skulle vinne likevel, at hun var på vei over for å gratulere han med seieren. Men Oslojuryen ga Tor Endresens bare 48 poeng, han var på fjerdeplass hos denne juryen. Mye skyldes nok at Wenche Myhre fikk andreplassen hos Oslojuryen. Dermed havnet Tor Endresen på andreplass, 35 poeng bak "Visjoner." Tor Endresen slått på målstreken av låtskriverparet han samarbeidet med sist han deltok, Robert Morley og Eva Jansen. Det ble rabalder i avisspaltene, og publikum ringte ned VGs redaksjon. Avisa arrangerte en ny avstemning, der "Radio Luxemburg" tok en klar seier foran Wenche Myhre med Merethe Trøan på tredjeplass. Leserne av Bergens Tidene mente at Oslojuryen var sure fordi TV2 ble lagt til Bergen, og hevnet seg ved å gi Tor Endresen lav poengsum. Hvor om allting er, "Radio Luxembourg" ble en enda større hit enn "Cafè le Swing" og tapetserte  norske radiokanaler. På Norsktoppen ble det kjempesuksess. Det ble hele 17 uker på Norsktoppen, med 15 uker på førsteplass. "Radio Luxemburg" toppet årslisten for Norsktoppen i 1992, som den sangen med best plassering på lista gjennom året. Denne æren var blitt Tor Endresen til del også året før. Da var det "Ingen er så nydelig som du" , signert Rolf Løvland og Ove Borøchstein, som gjorde han til "Kongen av Norsktoppen." I tillegg var "La regnet øse ned" (også den av Rolf Løvland) på 11 plass på samme årsliste.  "Radio Luxembourg" er fremdeles Tor Endresen aller største hit og spilles titt og ofte i radio, på konserter og i TV. Tor Endresen og Rolf Løvland kom tilbake i Melodi Grand Prix allerede i 1993.

2. plass  715 poeng


onsdag 12. juni 2019

Melodi Grand Prix 1982: "Lille Mann". Bente Müller.

Melodi Grand Prix-finalen i 1982 var en slags "helgardering."De spesialinviterte Jahn Teigen rett til fikk inn bidrag i en åpen konkurranse, og  inviterte komponister fra Forum for Ord og Toner, (F.O.T) til å levere bidrag, En av komponistene fra denne kategorien var Bente Müller. De ti som hadde levert bidrag til F.O.T gikk igjennom dueller, der vinneren gikk videre til finalen. Bente Müller hadde deltatt i Melodi Grand Prix en gang tidligere, da het hun Aaseth til etternavn. Hun kom på andreplass i finalen 1967 med "Shake."  Bente Aaseth fikk platekontrakt i 1966 og det ble en rekke singelplater fra debuten og frem til 1970. Bente Aaseth ga ut sine singelplater hos His Matser's Voice. Singelplatene var nesten utelukkende norske versjoner av internasjonale slagere, som var vanlig på denne tiden. Men i motsetning til hennes kolleger i bransjen, oversatte hun tekstene selv. Hun skrev også melodier til egen originaltekster, men fikk aldri gitt ut disse på plate. I 1967 var hun også med i TV- showet "På rundreise" i NRK.  Hun var vokalist med danseband, men turnering og helgejobbing ble ikke så lett å kombinere med familieliv. Bente Aaseth beholdt musikken som deltidsjobb og hobby. Hun skrev også norsk tekst til "I'll try not to cry" som Hanne Krogh spilte inn som "Du tok solen og forsvant", som kom ut i 1978. Hun jobbet også som korist, så et comeback i popbransjen fristet. I 1967 var hun en av to norske artister som EMI Skandinavia ville lansere i Europa, men det ble fulgt opp. I 1982 fikk Bente Müller sjansen til en ny lansering, gjennom Melodi Grand Prix. Hun stilte opp i duell nummer fire, og møtte Dollie de Luxe. De var de nye, norske superstjernene i norsk pop, så ingen ble forbauset da TV-seerne stemte dem frem til seier. Dermed var drømmen om et internasjonalt gjennombrudd for Bente Müller over. Hun fortsatte å synge med danseband og spilte inn egen musikk og har skrevet bøker. Bente Müller deltok ikke i flere Grand Prix finaler. Hun hadde skrevet både tekst og melodi til "Lille Mann."
                                                                      Uplassert

søndag 2. juni 2019

Melodi Grand Prix 2011:"Depend on Me." Babel Fish

Antall innsendte bidrag til Melodi Grand Prix gikk ned med rundt 300 fra året før. 700 låter ble sendt inn, og 21 av dem ble lukket ut til å konkurrere. De 21 låtene ble fordelt til tre delfinaler. "Depend on Me" med Babel Fish skulle være med i den andre av tre delfinaler. Denne ble arrangert i Florø. Musikk og tekst til bidraget var skrevet av  Halvor Holter og Tarjei Van Ravens. Holter var keyboardist i gruppe og deres faste låtskriver sammen med vokalist Tarjei van Ravens. Halvor Holter ble født i Oslo i 1969 og dannet Babel Fish på slutten av åttitallet. En av de han fikk med seg i gruppa, var den et år yngre kompisen Tarjei van Ravens. Sammen skrev de alle låtene på Babel Fish tre album. De øvrige medlemmene i gruppa var Simon Malm på bass og Odd Jensen på perkusjon. Gruppa hadde ulike navn før Babel Fish, og debuterte på plate som Daily Planet. Under dette navnet ga de ut singelen "Light of Day" i 1996. De skiftet navn til Babel Fish, oppkalt etter en figur fra kult romanen " Haikerens Guide til Galaksen". I 1998 fikk de kontrakt med Atlantic Records og en bred, internasjonal lansering ble forespeilet dem. Debutalbumet "Babel Fish" ble lansert over store deler av verden. De fikk mange spillejobber rundt i Europa, det ble lanseringsturné og de spilte på flere, store festivaler. "Mania" ble den store hiten og gikk på høy rotasjon hos flere radiostasjoner. Låta ble sluppet som singel,  som forsmak på det kommende debutalbumet. Sjette desember 1997 kom "Mania" inn på Norsktoppen, og lå hele tretten uker på lista. Av topplasseringer  ble  det en uke på topp, og fem andreplasser. Den internasjonale suksessen uteble, og bandet ble løst fra kontrakten med Atlantic Records. De fikk senere kontrakt med Warner, og fikk gitt ut et album til, før de gikk hvert til sitt. Babel Fish ble lagt på is. De fire i gruppa jobbet med hver sine prosjekter, men opptrådte sammen som Bable Fish innimellom. I 2011 var de klare med sitt tredje album, og comeback skulle skje i Melodi Grand Prix. Blant de sju bidragene i delfinalen, kunne TV seerne stemme to av dem rett til finale, og to til andre sjansen. Babel Fish tok seg rett til finale i Oslo Spektrum, der i alt åtte bidrag skulle kjempe om seier. Alle bidragene ble fremført en gang, så skulle TV-seernes stemmer telles opp og avgjøre hvilke fire bidrag som skulle gå videre til runde to. Babel Fish nådde ikke helt opp, og dermed ble det ingen kamp om seieren. Babel Fish fikk lansert ny låt, og slapp sitt tredje studioalbum sommeren 2011. De klarte aldri å toppe suksessen med "Mania". Låta er fremdeles stadig å høre på radio.
                                                            Finale. Uplassert.

fredag 31. mai 2019

Melodi Grand Prix 2001: "Still an Angel." Remy.

NRK hadde invitert en del komponister og artister til å være med i Melodi Grand Prix 2001, og tolv av dem takket ja og leverte bidrag. "Still an Angel" var et av dem. Komponist for bidraget var Øyvind Madsen. Han var en godt etablert musiker og var fast bassist i flere backingband og på diverse plateinnspillinger. Han var blitt 44 år og ville gå nye veier, og ble "avslørt" som en god låtskriver med sitt Grand Prix bidrag. Øyvind Madsen var lenge fast bassist i Marit Mathiesen backingband Parfyme og i New Jordal Swingers, ved siden av mye annet. Han underviste i basspilling og ga ut lærebøker om el-bass, og han designet platecovere.  Til å skrive teksten til "Still an Angel" fikk han med seg Leif Johansen. Han ble født i Minnesota i USA i 1962 av norske foreldre. Moren jobbet som operasanger og faren var ballettdanser. Leif Johansen ble tidlig interessert i musikk og tok sin utdanning ved University of North- Texas. Han ble raskt en ettertraktet musiker og spilte keyboardmog el-bass i en rekke band og på plateinnspillinger. Han dro til Norge og spilte en stund fast med a-ha. I 1991 startet han hardrockband 21 Guns, der han bl a spilte sammen med den tidligere gitaristen i Thin Lizzy, Scott Gorham. Dette var et norsk/amerikansk prosjekt, så Leif Johansen bodde og jobbet både i USA og i Norge. Nå skrev han den engelske teksten til "Still an Angel". Til å fremføre bidraget fikk bassistgutta bak låta artisten Remy. Han hadde slått igjennom som popartist i "I.C.Eyes". De hadde en hit med "Won't give up" i 1988. Det ble med denne ene hiten og bandet ble rsakt oppløst. Siden da hadde Remy Melby syslet med musikk og han spilte gitar og sang og skrev låter både for seg selv og for andre. Nå var han klar for å lanseres som soloartist for hele Norge, og det skulle skje direkte fra Oslo Spektrum i Melodi Grand Prix. Han spilte gitar og sang og fikk selskap av korister og band på scenen. Først skulle alle de tolv bidragene fremføres, før juryene slapp til for å kåre de fire bidragene som gikk videre til en superfinale, der det skulle knives om seieren. Remys uptempoballade ble godt mottatt av de seks jurygruppene. En av gruppene var fagjury, mens seernes telefon og SMSstemmer ble fordelt rundt i fem regioner. Her ble stemmetallene bearbeidet, slik at hver region ga fra 1-10 poeng, så 12 poeng til andreplassen og 14 poeng til sangen som hadde fått flest stemmer. Fagjuryen hadde doble poengsummer å dele ut. Alle tolv bidragene fikk poeng i hver runde, og denne juryen besto av musikkjournalister, komponister og artister. De fikk avgi sine stemmer først, og  hadde "Still an Angel" på førsteplass. Det skulle vise seg at folket mente noe annet. Det ble poengsummer midt på skalaen fra de fem regionale juryene dit TV seernes stemmer var fordelt, men det skulle vise seg å holde så vidt det var. Remy tok den fjerde og siste finalebilletten, tre fattige poeng foran Rasmus Høgset og "Looking for Love.". Remy var klar for finale, og samme system ble brukt for å fordele poeng mellom de fire finalistene. Seerstemmene ble fordelt rundt til fem regioner, der de ble bearbeidet og fordelt slik: 14 poeng til låta juryene likte best, deretter 12, 10 og 8 poeng. Til sist delte fagjuryen ut sine stemmer, og de hadde også her dobbelt sum. Remy fikk 10 poeng og var på tredjeplass hos alle de fem regionjuryene. Nå hadde fagjuryen plutselig byttet mening, og hadde Remy på tredjeplass, og skulle han fått toppscore fra fagfolket, så hadde det uansett ikke holdt helt til en seier. Remy var fornøyd og slo seg til ro med å ha fått finaleplass. Remy har siden fortsatt med musikk, og skrevet låter for bl.a. Tone Damli. Øyvind Madsen og Leif Johansen fortsatte som studio og bandmusikere. Ingen av de tre fant veien tilbake til Melodi Grand Prix.
                                                       4.plass  55poeng

onsdag 29. mai 2019

Melodi Grand Prix 1991: "Mrs. Thompson". Just 4 Fun.

Melodi Grand Prix 1991 ble avlyst av daværende underholdningssjef i NRK, Totto Osvold. Begrunnelsen var at utvalgsjuryen ikke klarte å finne bidrag av god nok kvalitet til å kunne arrangere en finale. Melodi Grand Prix fikk en bratt og brå nedtur etter "gullperioden" fra 1982 til 1988. Bare 140 bidrag kom inn, det laveste siden 1975. Det ble stor oppstandelse blant komponistene som hadde sendt inn bidrag og brukt tid og penger på å spille inn demotaper. Men Osvold sto på sitt. I stedet for å arrangere en finale, så gjorde NRK slik som mange andre kringkastingsselskaper som deltok i Eurovision Song Contest, de plukket ut et bidrag internt. Avgjørelsen viste seg ikke å være samstemmig. Det var regissør og prosjektleder for finalen, Pål Veiglum, som tok avgjørelsen. Han var leder av uttaksjuryen og hadde fullmakt til å bestemme slikt. Tre av jurymedlemmene besto av NRK programlederne Karin Wetlesen, Vidar Lønn- Arnesen og Leif Erik Forberg, de to øvrige medlemmene var Beate Arnestad og Pete Knutsen. Knutsen og Forberg gikk offentlig ut og var uenige i avgjørelsen. NRK inviterte låtskriveren Dag Kolsrud til å skrive et bidrag. Han hadde vært med i Melodi Grand Prix en gang før. I 1978 skrev han tekst og melodi til "Den danseglade fruen" som Ingrid Elisabeth fremførte. Sangen kom nest sist. Bidraget ble Dag Kolsruds spede start mot en internasjonal karriere. Han ble født på Voss i 1957, og vokste opp i Gjøvik, der han startet sin musikalske løpebane. I 1981 flyttet han til Florida og startet musikkutdanning ved University of Miami, og fortsatte videre studier i Los Angeles. Der møtte han A-ha i 1986, og ble med på deres verdensturné som keyboardist. Han fulgte gruppa på flere turnéer og plateinnspillinger. Etterhvert startet han opp sitt eget prosjekt, gruppa One Too Many, som fikk en stor, internasjonal hit med låta "Downtown" i 1988. Så det var ingen hvem som helst NRK hadde fått til å skrive Melodi Grand Prix bidraget i 1991. Til å hjelpe seg med bidraget, fikk han PG Roness og Kåre Skevik jr. Vokalistene ble valgt ut med omhu. Vokalgruppa Just 4 Fun besto av Grand Prix veteran Hanne Krogh, 19 åringen Marianne Antonsen, ex- Aunt Mary medlem Jan Groth og Islands Grand Prix debutant fra 1986, Eirikur Hauksson. De hadde hatt braksuksess med det musikalske sommershowet "Ren 60!"  Showet gikk for fulle hus på utestedet Olivers i Sarpsborg. Deretter fulgte Norgesturné og et lengre gjestespill i Oslo. De dukket opp i TV og radio og ble ganske raskt populære. I 1991 fikk de tilbudet om å delta i Melodi Grand Prix. Hanne Krogh fikk stor oppmerksomhet som tidligere Eurovisjonsvinner, og med Dag Kolsruds internasjonale erfaring i ryggen, håpet NRK på en ny seier i den internasjonale finalen. Låta de sang het "Mrs. Thompson." Et av de andre medlemmene i gruppa hadde også deltatt før. Eirikur Hauksson var en del av trioen ICY, som representerte Island første gang de deltok i en internasjonal finale. Det skjedde i Bergen i 1986. Marianne Antonsen og Jan Groth deltok i Melodi Grand Prix for første gang. Den internasjonal finalen i 1991 ble det langt fra den oppturen NRK hadde håpet, det bare ble en 17.plass under finalen i Roma. Men før dette hadde Arne Bendiksen kastet seg rundt og fikk TV3 med på å arrangere en alternativ , nasjonal Grand Prix finale. Han fikk sporet opp noen av de som hadde sendt inn bidrag. Åtte av dem stilte opp, og vinner av denne finalen ble Heidi Halvorsen med "Ett liv". Senere viste det seg at et av bidragene som ble veiet og funnet for lett i 1991 var Torhild Nigars "I evighet" som hun sendte inn til Melodi Grand Prix i 1996. Elisabeth Andreassen fremførte bidraget under den internasjonale finalen i Oslo og kom på andreplass. Dag Kolsrud har ikke deltatt i Melodi Grand Prix siden "Mrs. Thompson." Han fortsatte som produsent og låtskriver, men klarte aldri å toppe den internasjonale suksessen han oppnådde med "Downtown." Hanne Krogh satte også punktum for Melodi Grand Prix som deltager. Eirikur Hauksson vant den islandske Grand Prix uttagingen i 2007 med "Valentine's Lost" og reiste til den internasjonale Grand Prix finalen i Helsinki. Der røk han ut i semifinalen. Siden har han fortsatt å jobbe som artist både i Norge og på Island. Jan Groth deltok heller ikke i flere finaler, og fortsatte sin musikkarriere helt frem til sin død i 2014. Marianne Antonsen fikk sitt store gjennombrudd og har blitt en allsidig og folkekjær artist med mange plateinnspillinger bak seg, men vi har fortsatt til gode å se henne igjen i Melodi Grand Prix. Selv om resultatet i den internasjonale finalen ikke ble som forventet, ble «Mrs. Thompson" stemt frem på Norsktoppen av NRK radiolyttere. Just 4 Fun fikk åtte uker på Norsktoppen, med to andreplasser som beste resultat.

                                                           Direkte kvalifisert. 
             

torsdag 9. mai 2019

Melodi Grand Prix 1981: "Tanker". Inger Lise Rypdal.


NRK fulgte oppskriften fra 1980, og inviterte ti komponister til å levere bidrag til Melodi Grand Prix 1981. De fikk inn bidrag fra komponister fra mange sjangere, og de alle var godt etablerte, det samme gjaldt for artistene. Terje Rypdal var en av de inviterte komponistene. Han hadde vært i uttaksjuryen flere ganger på 70 tallet og levert det legendariske bidraget "Voodoo" i 1976, der han selv medvirket på scenen med gitaren mens kona Inger Lise Rypdal sang i duett med Jahn Teigen - iført skjellettdrakt. Nå var hTerje Rypdal klar for sin andre runde som komponist i Melodi Grand Prix. Og snakk om å levere tidene kontrast; der hans forrige bidrag "Voodoo" var symfonisk og monumental rock, var årets bidrag, "Tanker" en lyrisk ballade, helt uten rytmiske instrumenter, med forsiktige strykere og treblåsere fremtredende i orkesterarrangementet,  perfekt tilpasset Inger Lise Rypdals stemme. Hun deltok i sin åttende Grand Prix finale, og tangerte Kirsti Sparboes rekord i antall deltagelser. For første gang var hun med som opphavskvinne. Hun hadde skrevet teksten sammen med mannen Terje Rypdal. Tanker var en svært annerledes låt, og det var akkurat i Terje Rypdals ånd. Sangen kunne gi assosiasjoner til musikal, og Inger Lise Rypdal sang forsiktig, uten å "jåle til" balladen. Hun sto rett opp og ned og formidlet, og sangen hadde et forspill på 40 sekunder før vokalen kom inn. Det var ingen korister med. Pressen var usikre på hva de skulle mene, dette var da ikke et "typisk Grand Prix bidrag", hva nå det måtte være. NRK hadde for siste gang ren fagjury. De ni medlemmene likte det de hørte. De kunne gi poeng fra ti og ned til en. "Tanker" fikk bl.a. ti poeng fra to av dommerne. Halvveis i avstemmingen ledet hun sammen med Finn Kalvik og med Unit Five halsende etter. Skulle Inger Lise endelig få representere Norge i en internasjonal finale på sitt åttende forsøk? Finn Kalvik ble for sterk, han fikk tilsammen 30 poeng fra de siste tre dommerne, og forspranget ble for stort. Gutta i Unit Five snek seg inn på andreplassen, ett poeng foran Inger Lise. "Tanker" kom ikke ut på singel, men ble inkludert på LP-en "Kontakt" , som kom ut i 1982. Da hadde hun allerede rukket å delta i Melodi Grand Prix igjen, og blitt nummer to med "Lady Di."  I 1981 sang hun også "Født på ny", som en del av vokalkvartetten Darlings. Frem til 1976 var den "vante orden " i Melodi Grand Prix at hver sang ble fremført to ganger, da skjedde det ofte at en vokalist kunne synge flere bidrag i samme finale. Etter 1977 ble det nye regler, og dermed ble ikke dette mulig. men Inger Lise fikk lov. Slik ble hun den eneste vokalisten til nå som har sunget to bidrag i samme finale etter 1977. Terje Rypdal tok en pause, og kom tilbake i Melodi Grand Prix 1984. han var allerede blitt en internasjonalt kjent komponist og gitarist og hans deltagelse i Grand Prix ble omtalt i internasjonal musikkpresse, og "tanker" er et bidrag han så absolutt kunne stå for musikalsk. 
                                                       3. plass  63 poeng.

tirsdag 7. mai 2019

Melodi Grand Prix 1971: "Lykken er..." Hanne Krogh.

Etter ett års pause skulle NRK på nytt være med i den internasjonale Grand Prix finalen. Nå var den "pusset opp", flere regler var endret og det skulle være med rekordmange land. NRK satset derfor stort på sin nasjonale fianle, med en godt produsert sending i beste sendetid, tolv melodier, stort orkester og korister. Blant artistene var det flere veteraner, og de nye, unge popstjernene som skulle prege norsk popmusikk det neste tiåret. (Og noen av dem lengre enn det.) På låtskriversiden fant man stort sett "gamle travere". Konkurransen fristet ikke de unge, nye pop komponistene i Norge, og bare 196 bidrag kom inn. Seks av bidragene ble plukket ut, mens seks komponister var invitert av NRK. Kun fire av i alt 17 komponister og tekstforfattere var under 35 år, dermed ble ikke finalen den musikalske fornyelsen NRK hadde håpet. Men, når regningen ble oppgjort, var det likevel flere av låtene som ble populære etterpå. En av de seks inviterte komponistene i finalen var Grand Prix veteranen Arne Bendiksen. Han var tittelforsvarer etter seieren i 1969, som var sist NRK arrangerte finale. Da hadde han skrevet "OJ, OJ, OJ, så glad jeg skal bli" for Kirsti Sparboe, som ble en braksuksess her hjemme men en dundrende fiasko ute i Europa, med ett poeng og sisteplass i en internasjonale finalen.  Arne Bendiksen var fremdeles innehaver av Norges aller beste plassering i en internasjonal finale til da, nemlig tredjeplassen med "Intet er nytt under solen" som Åse Kleveland sang i Luxemburg i 1966. I tillegg hadde han selv fått en åttendeplass i sin eneste deltagelse som artist i den internasjonale Grand Prix finalen i København i 1964. Da sang han "Spiral", komponert av Sigurd Jansen, som var en av konkurrentene han skulle møte i finalen i 1971.Nå deltok Arne Bendiksen i Melodi Grand Prix for åttende gang siden debuten i 1964. Det var bare årene 1965 og 1968 at Arne Bendiksen ikke hadde levert bidrag , eller ikke fått med bidragene han eventuelt sendte inn. En av de nye ansiktene i finalen, var Hanne Krogh. Hun hadde fylt 15 år en måneds tid før finalen, men hadde likevel mye rutine. Hun startet å synge tidlig og opptrådte på disken i godtebutikken hjemme på Lambertseter alt som fireåring.  Familien flyttet til Haugesund, og Hanne Krogh ble kjent for et nytt publikum da hun som niåring sang på åpningen av en fornøyelsespark i byen. Snart fikk Arne Bendiksen høre om det unge sangtalentet. Han var den som bestemte det meste innen norsk popbransje på denne tiden, og tok han deg under sine vinger, var du nesten garantert en stor karriere. Han hadde løftet de største to størstepopstjernene Norge hadde frem i lyset, nemlig Wenche Myhre, Kirsti Sparboe. Nå var det Hanne Korghs tur, og avisene skrev at nå skulle 70 tallets nye, store stjerne dyrkes frem, med hjelp av Arne Bendiksen og at forventingene var store. Hans usvikelige teft sa ham at her var det potensiale til noe stort. Og han skulle få helt rett. I 1970 sendte han Hanne Krogh i platestudio, og resultatet ble debutsingelen "Lukk opp min dør/(Det er som om )Jeg var på kino." A-siden var den norskspråklige versjonen av det britiske Grand Prix bidraget fra 1970, "Knock Knock (who's there)" som selveste Mary Hopkin sang i den internasjonale finalen i Dublin. Nå var det blitt 1971 og da Arne Bendiksen ble invitert til Grand Prix av NRK, hadde han hadde allerede bestemt seg for at Hanne Korgh skulle synge hans bidrag. Han skrev en liten perle av en popsang som passet for en ung jente. Hanne Korgh hadde med en kjole fra hjemme Haugesund som hun ønsket å ha på seg i finalen.  Artist og entertainer Sølvi Wang var til stede i kulissene og sa til Hanne Korgh:  sa "Nei, du skal ikke ha den kjolen, jeg har en som passer mye bedre som du kan få låne"  Og dermed sang Hanne Krogh "Lykken er..." med parasoll i hånden, iført Sølvi Wangs kjole, I Melodi Grand Prix finalen skulle Hanne Krogh starte helt sist. Før henne hadde hele Norges nye, unge popelite sunget sine sanger, i tillegg til veteraner som Inger Jacobsen, Jan Høiland og Odd Børre. Men Hanne Krogh sto støtt, og hun var tross alt ikke yngst blant vokalistene i finalen. Anita Hegerland deltok også, en drøy uke før sin tiårsdag. En annen tenåring som deltok var 17 år gamle Webe Karlsen. Selv om "Lykken er..." var siste sang ut, så det ikke ut som om ventetiden hadde noen synlig effekt på scenenervene til den unge Hanne Krogh. Som vanlig hadde Arne Bendiksens unike teft med å matche melodi og artist slått til. Juryen var begeistret. Et nytt poengsystem skulle lanseres i den internasjonale finalen i Dublin dette året. Hvert deltagerland sendte to dommere, en yngre enn 25 år og en eldre og bare en av dem kunne være fagperson, men aller helst skulle de bare ha musikk som interesse. NRK fulgte samme system, og fjorten dommere fra sju byer i Norge satt i studio i NRK. Så skulle poengene deles ut. I stedet for å ta poengene "nedover", ble de delt ut bortover, dermed ble det knapt nok spenning til slutt. Det vil si, litt spenning ble det. For, sangen som åpnet showet"Ironside" med Odd Børre og Jan-Erik Berntsen ledet med 48 poeng, og ingen bidrag hadde  sålangt truet den ledelsen, før "Lykken er..." som siste sang snek seg fire poeng foran. Hvert jurymedlem kunne gi hver sang poeng på skalaen fra ett til fem. Fem var best, og "Lykken er..." fikk toppscore fra fire av jurymedlemmene. Arne Bendiksen innkasserte sin fjerde Grand Prix seier, mens Hanne Krogh vant i debuten. Selv om suksessen uteble i den internasjonale finalen, skulle ikke det bety så mye. "Lykke er..." ble en hit, ikke bare i Norge, men også i svensk og tyskspråkligversjon og Hanne Krogh var for alvor etablert i det norske folks bevissthet, 14 år senere skulle hun ta tidenes revansje i Melodi Grand Prix, men det er en helt annen historie. Arne Bendiksen skulle gjøre suksess i finalen to år senere, da med Bendik Singers. "Lykken er..." levde sitt eget liv, og plutselig fikk Arne Bendiksen inn royaltypenger for "Lykken er" fra Storbritannia. Der ble melodien brukt i instrumental versjon til en opptreden av noen steppedansere i et danseshow som ble spilt i London. "Lykken er..." spilles ofte i radio, og Hanne Krogh har den selvsagt på sitt konsertprogram innimellom. Nerdefakta: Hanne Korgh ble den første i Melodi Grand Prix med parasoll på scenen og for all ettertid være den yngste vinneren. Nå er reglene nemlig sånn at man må være 16 år for å kunne delta i Melodi Grand Prix som vokalist. For låtskrivere, derimot, finnes det ingen aldersgrense. 
                                                       1.plass   52 poeng