mandag 23. september 2019

Melodi Grand Prix 1983: "Do-Re-Mi." Jahn Teigen

Den norske oppturen i Melodi Grand Prix hadde startet og skjøt fart med Jahn Teigens Grand Prix combecak i den internadjonale finalen med "Adieu" i 1982. NRK var nå helt tydelige på at de statset på å vinne den internasjonale finalen, ikke bare lage en nasjonal finale som et underholdningsprogram som skulle treffe det brede lag av befolkningen. NRK  var i endring etter at kringkastingsmonopolet nylig var opphevet og forsto at det å satse på pomuiskk for yngre seere var viktig. Dette lot de avspeiles i Melodi Grand Prix, muligens ikke sjangermessig, men de fikk inn bidrag fra de aller beste låtskriverne i landet og våre mest kjente artister nølte ikke med å stille opp. Plater skulle lanseres også, så man hadde ikke så mye å tape på å være med, fikk du en hit, ville du selge plater uansett. Jahn Teigen stilte opp i sin sjuende Grand Prix finale, og tangerte Jan Høilands rekord med å være den mannlige vokalisten som hadde deltatt flest ganger. Jan Høiland deltok for sjuende og siste gang i 1975, da sang Jahn Teigen, ironisk nok, samme bidrag- "Kjærlighetens under" - med den lille orkesterbesetningen. Jahn Teigen deltok for tredje gang som komponist, og som året før, i tospann med Herodes Falsk. De hadde fått med seg Anita Skorgan som komponist. Jahn teigen var en av fem spesilainviterte komponister som NRK ønsket skulle levere bidrag til finalen. De fem øvrige sangene ble plukket ut blant 480 innsendte bidrag, det nest høyeste tallet i noen norsk finale til da. Jahn teigen skrev "Do-Re-Mi" med tanke på Wenche Myhre og han hadde ikke tenkt å fremføre bidraget selv. Den internasjonale finalen dette året skulle finne sted i München i daværende Vest- Tyskland, etter at de endelig vant finalen i 1982 på sitt 27. forsøk. Wenche Myhre hadde det tysktalende Mellomeuropa som sitt store marked, og Teigen var sikker på at toppnoteringene ville renne inn fra land som Vest- Tyskland, Sveits og Østerrike. Wenche Myhre  hadde vært borte fra det norske platemarkedet og konsertscenen en lang stund, og ikke vært i rampelyset her hjemme siden showet "I all Wenchehet" som ble spilt som sommershow og på turné i 1978-1979. I 1982 begynte hun å spille inn en ny, norskspråklig popplate, og det ble planlagt en omfattende comebackturné sommeren 1983. Nå skulle hjemmebannen på ny erobres, og da ville det passe fint med litt ekstra blest med å delta i Melodi Grand Prix. Wenche Myhres foreløpig siste deltagelse i Melodi Grand Prix var i finalen i 1966, der hun sang "Vims" og "Lørdagstripp."  Hun sang Tysklands bidrag i den internasjonale finalen i Royal Albert Hall i 1968. "Ein Hoch der Liebe" skulle være hennes springbrett mot en karriere i Storbritannia, uten at det lykkes- selv med toppscore fra juryen i BBC. Tilbake til 1983: Alt så ut til å gå på skinner, og norsk media "gikk av skaftet" over at Wenche Myhre skulle delta, og håpet at vår mest kjente, internasjonale popstjerne endelig skulle få delta for hjemlandet, og hvis noen skulle kunne ta Norges første seier , så var et vel henne? Som vanlig fikk Jahn Teigen rettet alt fokus mot sin sang, akkurat som før. Men plutselig så det hele ganske mørkt ut. For- Wenche Myhre hadde o, mer eller mindre motvillig, sagt ja til å delta i den tyske Grand Prix uttagningen. Det kunne virke rart at hun takket ja til dette, men hun var opprinnelig ikke tiltenkt sangen hun skulle synge der. "Wir Beide Gegen Den Wind" var skrevet av Achim Oppermann og Christoph Busse. De hadde skrevet sangen med vokalisten Veronika Fisher i tankene. Hun hadde vært Øst- Tysklands mest populære popstjerne, og nå skulle hun lanseres i vest. Hun var på samme plateselskap som Wenche Myhre, og sjefene der tok føringen. De bestemte at Veronike Fisher slett ikke skulle synge "Wir Beide Gegen Den Wind", men heller få synge et langt svakere bidrag. Plateselskapet så nemmlig vinnerpotensial i"Wir Beide Gegen Den Wind"  og da måtte det en mer kjent artist til, så de nærmest beordret Wenche til å synge. (Veronika Fisher fikk i stedet synge "Underlich Welt", også den skrevet av Oppermann & Bosse. Den havnet nest sist i finalen. Veronika Fisher fikk aldri den store karrieren man håpet på.) Wenche Myhre fikk også forespørselen om å synge "Do-Re-Mi" og takket ja, uvitende om at Tyskland hadde som regel at ingen av artistene i deres nasjonale finale kunne synge i et annet lands finale. Plateselkapet bestemte, hun måtte dermed stille opp i den tyske finalen. Hun tok med seg sin sønn Dani. på scenen og de sang duett. Den tyske finalen gikk av satbelen en måned etter den norske, og hun havnet på femteplass. Da det var klart at , forsøkte NRK en siste gang å få løst Wenche Myhre fra den reigide kontrakten, hun hadde jo ikke vunnet den tyske finalen, og dermed mente NRK at hun kunne stille opp som vokalist for "Do-Re-Mi" i München. Den hadde vunnet Melodi Gramd prix en måned tidligere. Men reglene sto fast,  dessuten godtok ikke den europeiske kringkastingsunionen noen endring i siste liten, for Jahn Teigen var allrede meldt på som vokalist, og dermed var toget gått. I den internasjonale finalen tok Anita Skorgan plass i korrekka. Slik hadde det seg at Wenche Myhre "bare" var korist bak Jahn Teigen i den norske finalen, bak Jahn Teigen, selv om hun var i front i lydbildet og sang flere av setingene i tekstene alene. Onde tunger hevdet at dette var nok et PR stunt fra Teigen for å vinne finalen, men slik var det ikke. 1983 utgaven av Melodi Grand Prix ble arrangert  i Chateau Neuf, i Oslo 26.februar  og nivået var høyere enn noen sinne. Jahn Teigen fikk med seg  Kari-Mette Aamodt, Siri Lenning Frøymyhr og Nina Bayer som dansende korister, i tillegg til Wenche Myhre. Hun stilte som korsit i håp om at hun skulle få delta i den internasjonale finalen.  "Do-Re-Mi" var blant favorittene, men ingen selvskreven vinner. Ketil Stokkan og Olav Stedje var spådd topplasseringer, og Teigen fikk uventet konkurranse fra veteranene i Dizzie Tunes. Men til slutt hadde folkejuryene rundt i Norge bestemt at "Do-Re-Mi" var best. Jahn Teigen vant for andre året på rad. Denne gangen var marginen 13 poeng ned til andreplassen. "Do-Re-Mi" fikk 120 poeng av 144 oppnåelige. Anita Skorgan vant sin andre seier som kopmonist, det samme gjorde Jahn teigen, mens Herodes  Falsk vant for andre gang som tekstforfatter. "Do-Re-Mi" fikk åtte uker på Norsktoppen, derav tre uker på topp, og det ble samme antall uker på VG-lista. Wenche Myhre spilte inn versjonen av "Do-Re-Mi" slik den opprinnelig var tenkt med henne som vokalist, og sangen kom ut på LP-en "Vi lever" i 1983. For Wenche Myhre ble denne LP-en et formidabelt comeback på den norske popscenen. Tittellåta toppet det som var av spille og salgslister. Det samme gjaldt "66 år" med melodi og original, tysk tekst av tildigere Eurovisionsvinner Udo Jürgens. (Østerrike 1966.) Den norske teksten skrev Ole Paus. Begge sangene er blitt Wenche Myjres signaturmelodier og hennes største hits gjennom karrieren, i hvert fall i Norge. Hennes Nogresturné sommeren 1983 ble en triumfferd, med tuswnvis av folk på hver konsert. Hennes publikumsrekord for denne turnèen ble stående i mange år. Wenche var igjen etablert som vår fremste popstjerne og entertainer, og da var det ikke så farlig om hun ikke fikk synge i den internasjonale Grand Prix finalen. Hun skulle prøve seg igjen, ni år senere. Herodes Falsk hadde fått nok av sirkuset og skrev ikke flere tekster til Melodi Grand Prix. For Jahn teigen og Anita Skorgan var dette bare et av mange forsøk, begge skulle delta flere ganger senere. Det tre unge jentene som koret for Jahn Teigen, tok navnet Silhouette og ble stjerner da de deltok i Melodi Grand Prix i 1984.
                                                         1. plass 120 poeng

1 kommentar:

  1. Som stor beundrare av Veronika Fischer vill jag bara understryka vilket stort namn hon var i DDR - landets ledande kvinnliga vokalist under det sena 70-talet. När hon kom till väst visste inte hennes nya skivbolag riktigt vad de skulle göra med henne och hon fick aldrig samma konstnärliga frihet som hon haft i öst.
    Hennes framträdande i den tyska finalen 1983 ger verkligen ingen rättvis bild av henne. Hon har själv sagt i efterhand att hon inte tog tävlingen på allvar och att hon kände sig obekväm och tyckte att skivbolaget skickat dit henne för att förlora då de tog hennes starkare låt ifrån henne.
    Det är sant att hon aldrig blev en lika stor stjärna i väst som i öst men hennes skivor sålde bra under hela 80-talet och hon syntes en hel del på tv. Hon var inte alls den flopp det ibland påstås. Efter murens fall har hon åter fokuserat mest på sin gamla, trogna publik i öst och är fortfarande en framgångsrik och aktiv artist med stor fanskara.

    SvarSlett