Melodi Grand Prix 1975: "Kjærlighetens under". Jahn Teigen/Jan Høiland.

Til Melodi Grand Prix 1975 kom det inn bare 120 låter, det laveste tallet noen gang. Mye av grunnen var nok at NRK tviholdt på det gamle systemet med å ha bare fem låter i finalen, som ble fremført to ganger av to forskjellige artister og med forskjellig orkesterbesetning. Dette systemet var helt utdatert og ingen ville sende inn bidrag med så liten sjanse til å bli antatt. En av de fem låtene som passerte nåløyet, var «Kjærlighetens under.» Tekst og melodi var ved Arild Finsnes, lite annet er kjent om han enn at han var en hobbymusiker fra Farsund, og dette ble hans eneste bidrag inn i den nasjonale pop-musikken i Norge. Men selv om opphavsmannen var ukjent, var artistene som ble valgt ut til å fremføre hans bidrag desto mer kjent. Jahn Teigen hadde allerede blitt et navn med Popul Ace, og ble NRKs kjærkomne rockealibi  i konkurransen. Han hadde sjokkert sine rockefans og debutert i Melodi Grand Prix året før.  Jahn Teigen ville ta skrittet over i mer kommersiell pop og Melodi Grand Prix skulle sørge for det. Han fikk synge «Kjærlighetens under» med den lille orkesterbesetningen som besto av Terje Fjerns orkester. Med Kringkastingsorkesteret stilte Jan Høiland opp. Dette var hans sjuende Grand Prix deltagelse-(han var med første gang i 1962) -fremdeles uten å få representere Norge i en internasjonal finale. (Han vant med «Solhverv» i 1963, men Anita Thallaug ble foretrukket som artist i den internasjonale finalen det året.) Nå ville han vinne. Og NRK hadde tenkt smart for den internasjonale finalen i 1975 skulle avholdes i Stockholm, og Jan Høiland var jo nesten som en svensk artist å regne. Han var en stor popstjerne i Sverige, spilte inn plater på svensk og var stadig på Svensktoppen. Hans suksess med Thore Skogmanns «Tio Tusen Röda Rosor» gjorde at til og med norske radiolyttere trodde han var svensk. Allerede i 1962 begynte hans svenske karriere, da slo han igjennom med et brak  «En natt i Moskva» som han sang i det felles skandinaviske underholdningsprogrammet på TV- "Hylands Hörna" - og dundret inn på Svensktoppen i Sveriges Radio for første gang. Han turnerte folkeparkene sammen med de mest kjente artistene i nabolandet, og han tok med seg familien og flyttet til Sverige i 1966. Han bodde der til 1975. NRK tenkte vel å få en pott med poeng fra Sverige dersom Jan Høiland fikk reise til den internasjonale finalen. De åtte mennene og to kvinnene i utvalgsjuryen fungerte også som fagjury under finalen. De ti var - ordnet etter alder: 

60-70 år: Robert Levin- konsertpianist og Kåre Siem, forfatter og visetekstskribent. 

50-60 år: Gunnar Rugstad- trombonist.

40-50 år: Sigurd Jansen- dirigent, komponist og kapellmester.

30-40 år: Svein Erik Børja – musikkjournalist NRK, Helge Hurum – jazzmusiker og orkesterleder, Karin Krog – jazzvokalist, Egil Kapstad – jazzmusiker. 

20-30 år: Synne Skouen- komponist og Terje Rypdal – gitarist og komponist. 

Hver av disse kunne gi hvert av de fem bidragene i finalen fra ett til fem poeng, med fem poeng som best. «Kjærlighetens under» fikk fem poeng fra tre av jurymedlemmene, ett poeng fra et av dem, ellers lå poengsummene sånn passe midt på. Men det fikk de andre bidragene også, dermed ble det en andreplass til slutt. Dette ble Jan Høilands siste forsøk i Melodi Grand Prix. Han var med senere også, men da som som en del av pauseinnslaget. Jahn Teigen skulle få sitt virkelige gjennombrudd som soloartist – i en duett i Melodi Grand Prix året etter. "Kjærlighetens under" ble ikke spilt inn på plate.

                                                 2. plass   32 poeng

                      Her kan du høre Jahn teigens versjon med den lille orkesterbesetningen: