Melodi Grand Prix 1960: "En drøm er alt" Inger Jacobsen/Siss Hartmann

Til NRKs aller første Melodi Grand Prix konkurranse kom det inn 303 bidrag, og elleve av disse ble tatt ut til en radiosendt semifinale. Her hadde Inger Jacobsen og Jens Book- Jenssen delt bidragene mellom seg og fremførte dem med en kvartett i ryggen. Et av bidragene var «En drøm er alt», som Inger Jacobsen fremførte i semifinalen. Komponistene bak låta var brødreparet Ola og Birger Braaten. Komponistbrødrene hadde musikken som hobby.  Tekstforfatteren Thorleif Holm – Glad var født i 1902 og var litt mer kjent en brødreparet. Han hadde komponert en slager fra før av. Det var 78 platen «Hjelp meg/Å være din» med Edel Johansen. Den ble ingen storselger. Thorleif Holm- Glad skrev flere kristne sanger og ga ut plate under navnet Pastor Holm- Glad. Han sang sin versjon av «Å være din» sammen med sin kone Randi. Da sang duoen under artistnavnet «Pastor Holm- Glad med frue.» Nå gjaldt det for første gang en kommersiell slager. Det kan virke underlig at en pastor fra en menighet som mente at popmusikk og TV var synd, stilte opp i Melodi Grand Prix. Men det var kanskje ikke så farlig, likevel? «En drøm er alt» fikk en fjerdeplass av fagjuryen i første runde og gikk dermed videre til finalen. Den skulle avvikles i Store Studio og ble kringkastet direkte på radio (for de mange) og på TV (for de få). Der var et publikum og stort orkester på plass. Til den finalen beholdt man juryen med tillegg av to tilfeldig utplukkede publikummere  som utgjorde «folkets røst». Hvert av de seks bidragene i finalen skulle få hver sin vokalist. Det var opprinnelig meningen at det skulle være fem bidrag i finalen, men siden fjerdeplassen i semifinalen ble delt mellom tre bidrag, utvidet man med en plass. Siss Hartmann var en ung og lovende sangerinne med et dusin plateinnspillinger bak seg. Hun debuterte på plate i 1958 og ga ut jevnt med EP-er og singler de nærmeste årene. På flere av platene sang hun duett med Anders Saus. Men det store gjennombruddet hadde uteblitt, og plateselskapet var usikre på videre satsning på henne. Derfor var utsiktene til større nasjonal og kanskje internasjonal eksponering fristende. Men det var ingen lett konkurranse. I finalen møtte hun etablerte artister som alle hadde hatt større slagere, så Siss Hartmann var den ukjente blant dem. «En drøm er alt» fikk startnummer tre av seks i finalen, og Siss Hartmann må ha gjort inntrykk. For da de tolv i juryen skulle dele ut sine poeng på en skala fra ett til ti poeng til hver sang, gikk «En drøm er alt» rett opp i ledelsen med ni poeng fra første juryrepresentant. Slik poengsystemet var rigget, kunne hvert bidrag få maksimalt 100 poeng og minimum 10. Men jurymedlemmene var ikke samstemte, «En drøm er alt» fikk poeng over hele skalaen og endte opp med tre ganger ni poeng som høyest sum. Til slutt ble det delt andreplass, med Torhild Lindal. For første og eneste gang hadde NRK en regel om at ingen bidrag kunne dele en plassering, (nå gjelder det bare for vinneren), så jurymedlemmene måtte på banen og avgjøre om Siss Hartmann eller Torhild Lindahl skulle få andreplassen. Til slutt trakk Siss Hartmann korteste strå og ble tilkjent tredjeplassen. Sis Hartmann spilte inn et fåtall plater til, så sluttet plateselskapet å satse på henne, det var tid for nye talenter. Hverken opphavsmennene, eller Siss Hartmann deltok i Grand Prix igjen. «En drøm er alt» ble spilt inn på plate av Nora Brockstedt.

                                                        3. plass   79 poeng

                                   Her kan du høre bidraget innspilt med Nora Brockstedt: