Melodi Grand Prix 1969: "Friaren". Vigdis Mostad.

Ny rekord ble satt og for første gang kom det inn over 400 bidrag til Melodi Grand Prix. Fem av dem skulle plukkes ut til å delta sammen med bidragene fra de fem forhåndsinviterte komponistene. Årgang 1969 var den tiende Grand Prix konkurransen gjennom tidene, og NRK inviterte de som hadde levert vinnerbidrag til å delta. Fem av dem takket ja og NRK lovet å doble med samme antall innsendte bidrag. Kristian Lindeman fikk med sitt aller første bidrag, senere skulle det blir sju til i perioden fra 1977 til 1988. Kristian Lindeman var 27 år og hadde holdt på med musikk på heltid en god stund. Han startet som en av fire vokalister i The Vikings, som Kjell Karlsen ledet og brukte som vokalgruppe sammen med sitt orkester. Deretter startet Kristian Lindeman sin en egen vokalgruppe, Those Five. Han ble deres låtskriver og ryktet spredde seg om dette unge, lovende talentet. Han fikk etter hvert mange skriveoppdrag fra de store plateselskapene i Norge. Og da var veien til Melodi Grand Prix kort. Bidraget Kristian Lindeman fikk med hadde tekst av Tore Pedersen. Teksten var på nynorsk og fikk tittelen «Friaren.»  Vokalist for bidraget var Vigdis Mostad. Hun var født i Orkanger i Trøndelag i 1957 og ble tidlig aktiv i det lokale musikklivet. Hun sang i lokale talentkonkurranser mens hun jobbet som tannlegeassistent. Ryktene nådde norsk platebransje og i 1966 kom debutsingelen «Det er så lett å leve livet/Gi meg sol, gi meg vår.» Så kom det tre singelplater til. I desember 1968 ble hun ny vokalist med Norges ledende danseband på denne tiden- Bernt Sølves orkester. Kirsti Sparboe hadde vært deres kvinnelige vokalist en tid, men hun hadde fått nok annet å gjøre og kunne ikke binde seg til faste oppdrag med bandet. Vigdis Mostad var den «nye hotte» vokalisten i norsk pop og var spådd å bli Norges nye popidol på lik linje med  de to unge damene som dominerte datidens norske popscenene fullstendig;  Wenche Myhre og Kirsti Sparboe. En Grand Prix deltagelse var det som skulle til for å gjøre Vigdis Mostad kjent for et norsk publikum. Bernt Sølves orkester var allerede etablert både i Norge og Sverige og håpet var at deres nye vokalist skulle vinne Grand Prix og få en bredere, internasjonal karriere som også bandet kunne være med på. «Friaren» var inspirert av norsk folkemusikk og formen kunne minne litt om «Intet er nytt under solen» som hadde gjort stor lykke i Eurovision Song Contest noen år tidligere. «Friaren» startet først av de ti bidragene. Finalen fant for første gang sted utenfor NRK, og ble sendt fra Centralteatret i Oslo. Ti juryer med fem medlemmer i hver var plassert rundt i norske byer. I juryene var det både «folk flest» og folk med musikk som levebrød i en eller annen form. Hvert jurymedlem hadde ett poeng de kunne gi til en melodi. Startfeltet besto av flere, kjente norske artister så det å nå igjennom for en debutant var ikke så lett. Det ble dessverre ingen lokalpatriotiske poeng fra juryen i Trøndelag. «Friaren» fikk tre poeng og var favoritt hos juryen i Stavanger og et poeng fra juryen i Bodø. Dermed holdt det til en hederlig plassering, og Vigdis Mostad var klar for neste skritt i karrieren. Singleplata med «Friaren» kom ut, og ytterligere en singleplate var ferdig innspilt og ventet på lansering. Finalen fant sted 1. mars 1969, og to måneder etter skulle hun,  sammen med Bernt Sølves orkester, fly til Linköping i Sverige for en spillejobb. Det var dårlig vær, og flyet snudde. Over Drammen kom flyet i spinn og styrtet og alle om bord omkom. Vigdis Mostad er minnet på Rockheim i Trondheim der en utstilling om henne og Bernt Sølves orkester er en del av «60-tallsseksjonen». Hennes siste singelplate kom ut posthumt i 1969.

                                                             5. plass  4 poeng.