Melodi Grand Prix 1980: "Ja." Jahn Teigen.

Jahn Teigen var en av ti komponister NRK ville skulle levere bidrag til Melodi Grand Prix 1980. Dette ble Teigens femte Grand Prix deltagelse men hans debut som komponist. Tidligere hadde han vært hyret inn som vokalist på andres bidrag. Jahn teigen satset for alvor på en solokarriere etter gjennombruddet med "Mil etter Mil" i 1978. Hans spektakulære nullpoengstap under den internasjonale finalen i Paris i 1978 vakte internasjonal oppsikt og gjorde Jahn Teigen for evig legendarisk, og etablerte han som Norges største popartist og komponist på 80 og 90 tallet. Han ble superstjerne i Norge og hadde en helt spesiell status ute i Europa etter tapet i Paris. Han hadde egentlig bedyret at han ikke skule delta i Melodi Grand Prix igjen, i hvert fall ikke om han måtte synge andres sanger. Jahn Teigen ville revansjere null poeng, og satte alt inn på å komme til den internasjonale finalen nok en gang. Derfor takket han ja til å delta. Dessuten ga dyrebar TV-tid god reklame for ny plate. Jahn Teigen forsto at nullen fra Paris var gull verdt og spilte inn en engelspråklig album "All we have is the past" som skulle lanseres bredt ute i Europa. (Tittellåta var originalt innspilt med Jahn Teigens gruppe Popol Ace i 1972. )Derfor var en Grand Prix deltagelse kjærkommen. I 1977 hadde Jahn Teigens sideprosjekt, humorgruppa Prima Vera debutert på plate. Prima Vera besto av Teigen selv, Tom Mathiesen og Herodes Falsk. Sistnevnte ble Teigens trofaste tekstleverandør gjennom åttitallet. De ti inviterte komponistene i finalen kunne selv velge samarbeidspartnere, og Herodes Falsk debuterte derfor i Melodi Grand Prix som tekstforfatter til "Ja." Og Jahn Teigen valgte å fremføre låta selv, iført kakidress og tropehjelm. Og det ble selvfølgelig et mediesirkus uten like rundt Jahn Teigen, som gjøglet og spilte med og ga media det de ville ha. Og han seilte straks opp som publikumsfavoritt, uten at noen på forhånd hadde fått høre låtene. De ble holdt hemmelige til selve finalekvelden. Dermed ble forventningene bygget opp til finalen. Jahn Teigen showet seg igjennom låta og ble publikumsfavoritt. Problemet var bare at publikum ikke hadde noe de skulle ha sagt, det var overlatt til eksperter i en fagjury. Jahn Teigen hadde trukket startnummer to og skule starte etter storfavoritten og daværende kjæreste, Anita Skorgan. Pressen var skeptisk, var ikke denne låta veldig lik The Beatles "She loves You"? det samme mente flere i musikkbransjen, og ikke minst, mange medlemmer av fagjuryen. De falt ikke for show og spas og kommersialisme, i 1980 skulle NRK være politisk, alvorlig og helst litt alternativ. De ni medlemmene av fagjuryen var bransjefolk med ulik tilknytning til norsk musikkliv. Første jurymedlem ut var musikkjournalist i Adresseavisa, Ulf Dalheim, han var den av jurymedlemmene som stemte mest kommersielt. Han ga "Ja" ni av ti poeng, og sendte Jahn Teigen opp i en gunstig utgangsposisjon. Men så gikk det nedover, fire jurymedlemmer ga Jahn Teigen ett poeng, og TV seerne raste. Jahn Teigen tok det med fatning og spilte på at han var jublende glad for også å klare å komme på sisteplass i en norsk finale- men at det var dumt at han måtte dele sisteplassen og ikke fikk ha den alene. Folket sørget for at Teigen fikk en saftig revansje. Singelplata "Ja" solgte godt og fikk åtte uker på Norsktoppen, med to uker helt på topp og ytterligere tre uker blant de tre beste. Norsktoppen ble et barometer på folkets dom i Melodi Grand Prix, for her var det lytterne som stemte. Slik kan man se hvordan det hadde gått om NRKs seere og lyttere hadde fått bestemme. Da hadde Anita Skorgans "Stjerneskudd" vunnet, med "Ja" på en solid andreplass. Alex "Univers" hadde da blitt nummer tre. Jahn Teigen skulle ta en liten pause fra Grand Prix, og sammen med tekstforfatter Herodes Falsk komme svært sterkt tilbake i Melodi Grand Prix 1982.

                                                     9.plass (delt)  32 poeng