Melodi Grand Prix 1990: "Cafè le Swing" Tor Endresen

Til 1990- utgaven av Melodi Grand Prix hadde NRK invitert låtskrivere til å sende inn bidrag, 96 kom inn i alt, og ti ble valgt ut av en jury bestående av NRKs egne folk- Leif Erik Forberg - som også var programleder for showet, Pål Veiglum som var showets produsent, og fra NRKs underholdningsavdeling var også Odd Arvid Strømstad, Jon Ola Sand og Stig Holmèr plukket ut til å velge låter. Det var adskillig vanskeligere å få med artister skulle det vise seg, og mange av låtskriverne måtte langt ned på ønskelistene sine for å finne noen som i det hele tatt ville. En av de som slapp dette, var komponisten Robert Morley og tekstforfatterparet Finn og Eva Jansen. Tor Endresen hadde på svært kort tid blitt en av Norges mest populære artister, gjenganger i NRKs underholdningsprogrammer og ikke minst på Norsktoppen. Han ble også en gjenganger i Melodi Grand Prix, og deltok for fjerde gang. "Cafè le Swing" var absolutt forhåndsfavoritt i finalen, og som siste låt ut i finalen var utgangspunktet som best. Ingen kunne tro at en annen låt kunne vinne. Men det norske folk har vist seg å ikke alltid ha samme mening når de skal stemme på Grand Prix låter.
Robert Morley og Eva Jansen hadde debutert som låtskriverpar i Melodi Grand Prix året før med "Barneøyne". Den tok seg ikke til gullfinalen det året. Nå håpet de to på revansje. Og det ble det på et vis, men først etter finalen. Det var som nevnt en del av de inviterte komponistene som slet med å skaffe rutinerte og landskjente artister til sine bidrag. Men tre "husholdsnavn" fra norsk pop stilte opp Jahn Teigen, Kjetil Stokkan og Tor Endresen. Disse tre sang finalens uovertruffent sterkeste låter, og når jurygruppene skulle gi sin første runde med poeng for å finne de fem bidragene som skulle delta i gullfinalen, havnet disse tre artistene alle på en delt førsteplass. (Poengene og plasseringen fra denne runden med poengtildeling ble ikke kunngjort før etter sending.)  Sendingen ble avviklet fra Hotel Royal Christianias nye atriumssal i Oslo, med kelnere som kom og gikk og forstyrret bildene stort sett hele tiden. Og folk spiste middag og pratet og så ikke så videre interesserte ut der de satt. Men juryene fulgte med. Det var to fagjuryer - en bestående av bransjefolk og en bestående av musikkjournalister. De fem folkejuryene var på plass i Oslo og representerte hver sin region hvert i landet. Det ble ganske raskt klart at Kjetil Stokkan skulle vinne. Han var favoritt hos fem av sju juryer, og hadde også vunnet med klar margin hadde man bare tatt med poengene fra de fem folkejuryene. Tor Endresen var selvsagt favoritt hos juryen fra Vestlandet.  "Cafe le swing" endte til slutt på en tredjeplass. Men låta skulle bli en gigantisk suksess. Singelen solgte i hopetall og et svensk danseband spilte inn låta og dermed var suksess i Sverige også et faktum. Videre ble "Cafè le Swing" også brukt som kjenningsmelodi i et underholdningsprogram i NRK i beste sendetid, og den lå hele 16 uker på Norsktoppen,med sju førsteplasser og åtte andreplasser og en tredjeplass som resultat. Ingen annen sang har hatt samme suksess på Norsktoppen noen gang mens man hadde tidsrestriksjoner (maks 16 uker fikk en låt ligge på listene i 1990.) Og sangen har tålt tidens tann godt og spilles ofte på radio. Dette er nok den sangen blant de som ikke vant som har hatt størst suksess gjennom tidene, kanskje bortsett fra "La meg være ung" fra 1964. Demoversjonen av "Cafe Le Swing" het opprinnelig "Tap Dance" og hadde en ganske annerldes tekst. Sangeren Hans Borg sang på den versjonen, der tekstlinjene i refrenget lyder: "Tap dance, Rock og Swing, gir nye dansetrinn".

                                                         3. plass    316 poeng