Melodi Grand Prix 1975: "En enkel sang" Øystein Sunde/Benny Borg

1975 var interessen for Melodi Grand Prix ganske laber, bare 120 bidrag ble sendt inn i den åpne konkurransen, noe som er det nest laveste gjennom tidene. (Bare finalen i 1962 hadde lavere interesse blant norske låtskrivere.) Og det var ikke så veldig mye å rope hurra for dette året. Traust er stikkordet for Melodi Grand Prix  1975. Utvalgsjuryen besto av ti personer, som senere også utgjorde fagjuryen. For dette kunne ikke folket avgjøre lengre, mente NRK. Siden folkejuryer kom inn i bildet i 1965, hadde NRK havnet sist eller nestsist i seks av de ni internasjonale finalene siden 1965. (NRK deltok ikke i 1970.) Dermed skulle kompetente musikkjennere sørge for at Norge skulle befinne seg høyt på resultatlistene igjen.  Og blant de som skulle sørge for at norsk popmusikk skulle fornyes var bl a Robert Levin og Kåre Siem. Der tok de veldig feil, men det kommer det mer om i et annet blogginnlegg.

"En enkel sang" var et av fem melodier som var kommet til finalen i Melodi Grand Prix dette året. En av mennene bak bidraget var Johnny Sareussen, som på denne tiden var en av Norges mest anerkjente plateprodusenter. Han var også musiker, men viet det meste av sin tid til å finpusse uttrykket til norske artister på lassevis av plater. Han skrev også låter men ikke i stort omfang. Hvis han våget seg på skriving, var det oftest som tekstforfatter, slik som for dette bidraget.  Som musiker hadde han startet sin karriere som bassist i legendariske "The Vanguards", og var medlem av bandet fra 1961 til 1969. Han startet sin plateprodusent-karriere ved å produsere de to første LP-platene til Prudence. Frem til 2014 produserte Johnny Saruessen over hundre norske plateinnspillinger som favnet alt fra Prøysenviser med Nora Brockstedt, gammaldans med Freddy Kristoffersen, barneplater med Knutsen & Ludvigsen, popplater med Ellen Nikolaysen og progrock med Aunt Mary. Hans allsidighet og musikalske teft og nysgjerrighet gjorde at han kunne arbeide med mange musikkuttrykk, og han har utallige Spellemannprisnominasjoner bak seg. Under store deler av Sareussens aktive karriere fantes det ingen egen produsentkategori innenfor Spellemannsprisen. Men flere av platene han har produsert, har enten vært nominert eller vunnet i ulike klasser.

Komponist for låta var Frode Thingnæs som hadde fått med sitt aller første bidrag året før. Da fikk hans  «Hvor er du?» representere Norge i den internasjonale finalen. Så Frode Thingnæs stilte som tittelforsvarer.

«En enkel melodi» ble fremført to ganger i finalen, først med Terje Fjærns orkester. Og allerede da gikk det galt. For en flirete og useriøs Øystein Sunde glemte tekst, lo og surra det til. Han tok ikke dette på alvor i det hele tatt, så man kan jo undre seg over hvorfor han i det hele tatt stilte opp. (Hans humor hadde nok fungert om seerne skulle stemt, men en fagjury syns dette ble tull og tøys.)Kanskje han trengte pengene og eksponeringen? Eller så var det et forsøk på å få litt humor inn i denne trauste, seige finalen. Uansett så var det tydelig at den som skulle synge låta, måtte kunne spille gitar i tillegg.

Benny Borg var satt til å fremføre låta med Kringkastingsorkesteret, og hadde ingen enkel oppgave etter at Øystein Sunde rota det til. Benny Borg gjorde så godt han kunne. Og fagjuryen likte sangen. De åtte mennene og de to kvinnene i juryen, (jazzsangerinnen Karin Krog og samtidsmusikkomponisten Synne Skouen), kunne gi poeng fra en til fem til hver melodi. «En enkel sang» sanket poeng midt på skalaen.

Frode Thingnæs skulle komme sterkere tilbake allerede året etter. Benny Borg skulle delta flere ganger, nesten gang i 1977. (Les om den deltagelsen i tidligere blogginnlegg, scroll deg ned  menyen til høye.) Men Øystein Sunde deltok ikke igjen, og ser vel ikke denne Melodi Grand Prix deltagelsen som noe artistisk høydepunkt. 

                                                                         3.plass    30 poeng.