«Ingen sol finner vei til min gate» var et av fem bidrag
som ble plukket ut blant 271 bidrag til å være med i finalen i Melodi Grand Prix 1964.
Melodien var av Karl Westby, som hadde skrevet melodien til Alf Prøysens bidrag
«Far Cha Cha» i 1961. (Se tidligere blogginnlegg, scroll deg ned på menyen til
høyre.) Tekstforfatteren var Egil Hagen, som i 1964 kunne betegnes som Melodi
Grand prix kongen blant opphavsmenn. Han hadde vunnet Melodi Grand Prix i 1962
og fått med to bidrag dette året, dermed var han førstemann til å få med fem
bidrag i Melodi Grand Prix. Rekorden skulle slås av Arne Bendiksen som passerte
den i 1967. Han debuterte for øvrig i Melodi Grand Prix dette året med hele tre
bidrag. Mer om dette i en senere blogg.
Karl Westby var heltids fiolinist og kapellmester og hobbyslagerkomponist.
Egil Hagen leverte tekster til revyer, musikkspill og slagere i hopetall. Han drev
også en periode sin egen cabaretscene i Oslo. Han var en virkelig veteran i
norsk slagerbransje.
Inger Jacobsen sang sangen akkompagnert av Jørg Petter
Røeds kvartett, mens Jan Høiland fikk bruke all sin stemmeprakt backet av
Krinkastingsorkesteret i denne riktig så svulstige og dramatiske balladen. Den
passet Jan Høilands stemme perfekt. «Ingen
sol finner vei til min gate» startet sist. De ti dommerne var norske musikkjournalister,
fem i tallet, med koner/ledsagere som var «folkejury.»
Det var svært jevnt mellom de fire andre låtene i startfeltet.
Dessverre fikk «Ingen sol finner vei til min gate» lave poengsummer fra starten
og havnet langt bak de andre fire som stort sett byttet på ledelsen gjennom
avstemningen. Dommerne kunne gi hver sang fra ett til ti poeng. «Ingen sol
finner vei til min gate» fikk sju poeng av en dommer som høyeste poengsum, og var den eneste låta som fikk laveste
poengsum.
Karl Westby var betydelig eldre enn alle de andre
komponistene (hans makker Egil Hagen var på samme alder) og den litt gammelmodige
balladen ble nok litt for lite fengene i et startfelt der de fire andre låtene
var lette uptempo-sanger med mye mer tidsriktig preg. 1964 var nok den beste finalen på 60-tallet
hva gjaldt variasjon i melodiene.
«Ingen sol finner vei til min gate» ble spilt inn på
plate av Jan Høiland, men ble ikke gitt ut og samlet støv i Arne Bendiksens
arkiver helt til den ble gitt ut på samle CD-en «Den Store Norske Grand Prix-
samlingen» som kom ut i 1995. Dessverre er ikke låta lagt ut for nedlastning.
5.plass 38 poeng
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar