Melodi Grand Prix 1974: "Lys og mørke" Dag Spantell/Ellen Nikolaysen

I 1974 kom det inn 272 bidrag til melodi Grand Prix, dette var nesten hundre flere enn året før, og det skyldes nok oppturen med den gode plasseringen Bendik Singers hadde fått i den internasjonale finalen i Luxemburg året før. Og et av medlemmene i gruppa som sang i Luxemburg var Ellen Nikolaysen. Hennes far Olav Nikolaysen hadde fått sitt andre Melodi Grand Prix bidrag gjennom nåløyet. Det første fikk han med i 1969, da med Jan Høiland som vokalist. (Det forteller han litt om i NRK intervjuet i forbindelse med finalen i 1974. )Ellen hadde ikke etablert seg som artist da. Hun ble først kjent året etter da hun van «Talent-70». Hun debuterte i Melodi Grand Prix  i 1972, og ga samme år ut sin debut -LP «Stans, jeg vil gi deg en sang» som hun ble nominert til Spellemannsprisen for i klassen beste kvinnelige popartist. I tillegg deltok hun i Melodi Grand Prix i 1973, både som solist og vant som en del av gruppa Bendik Singers. Nå var hun klar for nok en finale. 

Dag Spantell var den eneste mannlige vokalisten på den tiden som matchet Ellens stemmeprakt, og var derfor et naturlig valg til å synge "Lys og mørke" med den lille orkesterbesetningen som besto av Terje Fjærns orkester.  Ordningen dette året var tilbake til tradisjonen med at de fem låtene ble fremført to ganger av ulike vokalister og med ulik orkesterbesetning. Den kraftfulle balladen måtte ha en sterk stemme til å løfte den, og dermed var både Dag Spantell og Ellen Nikolaysen perfekt match.  «Lys og mørke» var vel den låta som speilet den internasjonale Melodi Grand Prix trenden de siste tre årene best, trenden der kraftige powerballader enten hadde vunnet eller hevdet seg i toppen. (Monaco, Luxemburg, Spania og Tyskland leverte slike bidrag og fikk flere gode plasseringer med slike låter i de internasjonale finalene fra 1971 til 1973.) Det samme mente pressen, som for øvrig ikke var overvettes begeistret over det øvrige nivået. Men så skulle 1974 bli et år der Melodi Grand Prix internasjonalt gjennomgikk en stor endring i det å speile tidens popmusikk, takket være ABBAs seier. Men det er en annen historie.  "Lys og mørke" ble først fremført av Dag Spantell. Startnummer var to, etter låta som skulle vise seg å vinne. 

Det skulle bli en uhyre jevn avstemning dette året.  Folkejuryen besto av 14 medlemmer fra sju ulike distrikt i Norge. Hvert diskrikt haadde et jurymedlem under 25 år og et over 25 år, og ingen hadde tilknytning til musikkbransjen. Hver av dem kunne gi hver sang poeng på skalaen ett til fem. Fem poeng var vanskelig å få, og «Lys og Mørke» fikk ingen toppscore fra noen av jurymedlemmene. Men låta sanket jevnt med nest høyeste poengsum, og var favoritt hos fire av jurymedlemmene.  (Det kunne være flere bidrag som fikk samme poengsum av en dommer.) Dessverre var det sånn at alle jurymedlemmene gav poeng til hver sang samlet, slik at man ikke fikk den spenningen denne avstemningen så definitivt kunne ført til. For før siste jurymedlem skulle stemme, kunne tre av sangene vinne. To av sangene hadde samme poengsum, med «Lys og mørke» to poeng bak. Selv med fire poeng fra siste dommer, ble det ingen seier. Men denne spenningen kom aldri frem under avstemningen- da poengene som nevnt ble gitt i sin helhet til hver enkelt melodi. I stedet for at hver dommer avga alle sine stemmer en gang, måtte de avgi stemmer fem ganger.

Til slutt endte «Lys og mørke» bare fire poeng bak vinneren og to poeng bak andreplassen. Dette var Olav Nikolaysens siste bidrag i Melodi Grand Prix. Men Ellen Nikolaysen skulle få stor suksess i denne konkurransen allerede året etter. Og ikke minst når hun vant «Verdens Grand Prix i Tokyo senere samme år.  Mer om det i et senere blogginnlegg. 

                                                                3.plass   44 poeng