Melodi Grand Prix 2000: "One More Time". Jan Werner Danielsen.

Som året før spesialinviterte NRK ti komponister til å levere bidrag til finalen i Melodi Grand Prix 2000. For sjette året på rad valgte NRK å holde finalen «innomhus» fra eget studio, først året etter flyttet de finalen tilbake til Oslo Spektrum der den har vært arrangert siden. Blant de ti inviterte komponistene var det ni menn og en kvinne. Hun skal vi komme tilbake til i et senere blogginnlegg. En av de inviterte var Are Sigvardsen. Han kom fra en musikkglad familie i Oslo, og begynte tidlig å synge og spille ulike instrumenter og var med i Sølvguttene som barn. Han skrev låter, var korist, vokalist og produsent og var en del av boybandet «Home Boyz» som ga ut en singel i 1997, og der det største mediefokuset ble at et av medlemmene hadde løyet på alderen for å være «ung nok for et boyband.» Are Sigvardsen debuterte som soloartist med singelen «One More Night» i 1994 og året etter kom singelen «Take me to another World.» I 2000 var han 26 år og fikk med sitt første bidrag i en Melodi Grand Prix finale. Og det ble en av de mest omtalte debutene til da. Ikke på grunn av låtskriveren men artisten. Jan Werner Danielsen hadde slått igjennom med et brak da han sang «Duett» sammen med Elisabeth Andreassen i Grand Prix 1994, og vant. I den internasjonale finalen i Irland kom de på en strålende sjetteplass. Siden da var unge Jan Werner fra Nord- Odal blitt folkeeie, og imponerte stadig med sin utrolige sangstemme og allsidighet. Han kunne synge hva det skulle være og gjøre det til sitt. Hans plater solgte i bøtter og spann, og han toppet det som var av lister og fikk enorm medieoppmerksomhet. Han hadde holdt seg borte fra Melodi Grand Prix siden 1994, selv om han ble spurt om å delta hvert eneste år. Han ventet på rett melodi og rett tidspunkt. Og nå var tiden inne. «One More Time» var den type ballade han elsket å synge, og bidraget ble selvsagt øyeblikkelig favoritt. Det ble et enormt mediesirkus, særlig fordi Jan Werner var den eneste kjente artisten i startfeltet. Og nå hadde han fått en klar identitet som soloartist, han hadde fått internasjonal oppmerksomhet og en Grand Prix seier skulle hjelpe han å nå ut.TV seerne hadde enorme forventninger til ham. Og han innfridde. NRK lot han starte sist, og bygget dermed opp forventningene solid. Og du verden som han leverte. Han stilte alle de andre artistene totalt i skyggen med sin rutine. Så var spørsmålet, ville juryene følge opp? Skulle man sende en ballade, igjen? Hele nittitallet var preget av ballader i Eurovision Song Contest, fra 1990 til og med 1997. (Unntaket var Carolas seier i 1991.) Nå hadde det endelig blitt litt større variasjon, og ESC formelig eksploderte av tilbakeholdte gladlåter, solid pop og bra rock. Ville Jan Werners ballade være rett låt å sende til finalen i Stockholm?  Det ble opp til de seks jurygruppene. Første gruppe var fagjuryen som besto av programleder i TV2, Gunilla Holm Platou, komponist og produsent og Grand Prix ringrev Kyrre Fritzner, fiolinist Marte Krogh, produsent, artist og låtskriver Torstein Bieler og juryformann programleder i NRK Underholdning- Hege Tepstad. Denne juryens poeng ble doblet i forhold til de andre juryenes poengskala. (Juryenes førsteplass fikk 12 poeng, andreplass fikk 10 poeng, tredjeplass fikk 8 poeng så ga man videre poeng nedover til ett.) Fagjuryen viste seg å ikke være spesielt begeistret for «One More Time». De ga han 12 poeng, hvilket ville si at de hadde bidraget på en femteplass. TV-seerne hadde ringt inn for å stemme, og poengene ble bearbeidet og presentert fra de fem regionene stemmene ble sluset til. Da gikk det litt bedre og Jan Werner var nummer to etter første avstemningsrunde og tok seg til Gullfinalen. Der var de fire beste bidragene fra første runde plassert, bidragene ble fremført på nytt og alle stemmer ble nullstilt slik at seerne kunne stemme på nytt. Jan Werner sang sist i gullfinalen og nå håpet man at det skulle gå hans vei. Men i Gullfinalen var det knallsterk konkurranse med tre låter som hadde litt friskere tempo enn balladen «One More Time.» Nå ble det samme runde igjen, fagjuryen hadde Jan Werner på tredjeplass, mens han var nummer to hos alle de andre fem regionjuryene når TV seernes stemmer var talt opp. Dermed ble det en andreplass på Jan Werner. Men du verden for en suksess "One More Time" fikk. Hele 23 uker på Norsktoppen ble det, hvorav 10 uker på førsteplass. Jan Werner Danielsen deltok ikke i flere Grand Prix finaler, og var i ferd med å starte en internasjonal lansering i Canada da han døde i 2006, bare 30 år gammel. Låtskriver Are Sigvardsen skulle prøve seg i Melodi Grand Prix alt året etter, men med langt mindre suksess.

                                                       2. plass  66 poeng