mandag 31. juli 2017

Melodi Grand prix 2008: "Baby Don't Stop the Music" Michelle

Av de litt over seks hundre bidragene som kom inn til Melodi Grand Prix 2008 var "Baby Don't Stop the Music". Det ble valgt ut til å være et av seks bidrag i den første delfinalen i Stavanger. Låta er komponert av Fred Ball. Fredrik William Ball er oppvokst i Fredrikstad, men er bosatt i London der han gjør det stort innen låtskriving. Han var dette årets mest kjente låtskriver. Allerede i 2003 fikk han et dundrende gjennombrudd i Storbritannia. Hans sjanger er primært elektronika, og innen den musikkformen skapte han musikkprosjektet Pleasure som resulterte i et album med samme navn i 2003. Og britene elsket det og han ble kåret til «Årets debutant» av kritikerne i The Sunday Times. «Pleasure» etablerte Fred Ball øyeblikkelig i eliten av låtskrivere og produsenter i Storbritannia og han kan velge samarbeidspartnere på øverste hylle. I 2016 skrev han og Co produserte «Love On the Brain» forRhianna, og det er hennes mest spilte radio hit i USA til nå. Men det var etter Melodi Grand Prix. Før han deltok hadde han «bare» jobbet som låtskriver og produsent for flere verdenskjente artister samt fått en Grammynominasjon. I tillegg jobbet han nært med Bertine Zetlitz.  En av hans faste samarbeidspartnere i Storbritannia, Hannah Robinson skrev teksten. Oslojenta Michelle Purvis sang låta, og hun var kommet som en komet inn på den norske pophimmelen.  Hun har et vanvittig TV og scenetekke og ble kjent da hun kom på tredjeplass i TVNorges «Dansefeber» i 2007. Før dette hadde hun utdannet seg til danser fra Statens Balletthøgskole, og vært med i flere store sceneproduksjoner. Og Michelle ble raskt en medieyndling og seilte opp som en av outsiderne. Man var sikre på at hun kom til å ta seg hele veien, for her blir det forrykende sceneshow.La man sammen en internasjonalt anerkjent låtskriver som Fred Ball med den forrykende Michelle Purvis så hadde man vinneroppskriften, trodde man.
Men nederlaget kom overraskende. Det norske folket stemte låta ned, og den tok seg ikke videre hverken til finalen eller andre sjansen.  Låta funket ikke live, dessverre.

Men Michelle fortsatte artistkarrieren som «MadameMichelle» og det funket langt bedre. Hverken Fred Ball eller Michelle Purvis har vært med i Melodi Grand Prix siden. (pr.2017.)

                                               Delfinale 1     Uplassert. 

søndag 30. juli 2017

Melodi Grand Prix 1964: "Ingen sol finner vei til min gate" Inger Jacobsen/Jan Høiland

«Ingen sol finner vei til min gate» var et av fem bidrag som ble plukket ut blant 271 bidrag til å være med i finalen i Melodi Grand Prix 1964. Melodien var av Karl Westby, som hadde skrevet melodien til Alf Prøysens bidrag «Far Cha Cha» i 1961. (Se tidligere blogginnlegg, scroll deg ned på menyen til høyre.) Tekstforfatteren var Egil Hagen, som i 1964 kunne betegnes som Melodi Grand prix kongen blant opphavsmenn. Han hadde vunnet Melodi Grand Prix i 1962 og fått med to bidrag dette året, dermed var han førstemann til å få med fem bidrag i Melodi Grand Prix. Rekorden skulle slås av Arne Bendiksen som passerte den i 1967. Han debuterte for øvrig i Melodi Grand Prix dette året med hele tre bidrag. Mer om dette i en senere blogg.  Karl Westby var heltids fiolinist og kapellmester og hobbyslagerkomponist. Egil Hagen leverte tekster til revyer, musikkspill og slagere i hopetall. Han drev også en periode sin egen cabaretscene i Oslo. Han var en virkelig veteran i norsk slagerbransje.
Inger Jacobsen sang sangen akkompagnert av Jørg Petter Røeds kvartett, mens Jan Høiland fikk bruke all sin stemmeprakt backet av Krinkastingsorkesteret i denne riktig så svulstige og dramatiske balladen. Den passet Jan Høilands stemme perfekt.  «Ingen sol finner vei til min gate» startet sist. De ti dommerne var norske musikkjournalister, fem i tallet, med koner/ledsagere som var «folkejury.»
Det var svært jevnt mellom de fire andre låtene i startfeltet. Dessverre fikk «Ingen sol finner vei til min gate» lave poengsummer fra starten og havnet langt bak de andre fire som stort sett byttet på ledelsen gjennom avstemningen. Dommerne kunne gi hver sang fra ett til ti poeng. «Ingen sol finner vei til min gate» fikk sju poeng av en dommer som høyeste poengsum, og var den eneste låta som fikk laveste poengsum.
Karl Westby var betydelig eldre enn alle de andre komponistene (hans makker Egil Hagen var på samme alder) og den litt gammelmodige balladen ble nok litt for lite fengene i et startfelt der de fire andre låtene var lette uptempo-sanger med mye mer tidsriktig preg.  1964 var nok den beste finalen på 60-tallet hva gjaldt variasjon i melodiene.
«Ingen sol finner vei til min gate» ble spilt inn på plate av Jan Høiland, men ble ikke gitt ut og samlet støv i Arne Bendiksens arkiver helt til den ble gitt ut på samle CD-en «Den Store Norske Grand Prix- samlingen» som kom ut i 1995. Dessverre er ikke låta lagt ut for nedlastning.

                                                           5.plass   38 poeng


torsdag 27. juli 2017

Melodi Grand Prix: "Anyway You Want It" Ingvild Nagell- Dahl (Pedersen)

NRK hadde hatt en pause fra den internasjonale finalen i 2002 pga dårlige resultater i årene før. Nå skulle det satses og NRK skulle holde seg i finalen, og for første gang siden 1997 arrangerte NRK en åpen konkurranse.  450 bidrag kom inne fra komponister og tekstforfattere. Det var åpnet for at «alle» kunne sende inn, men det viste seg at en norsk Melodi Grand Prix finale ikke hadde så veldig stor interesse utenom i Norge og Sverige der de aller fleste innsendte bidragene hadde opphav.16 bidrag ble plukket ut til en lukket audition hvorav tolv finalister gikk videre til Melodi Grand Prix i Oslo Spektrum. Og først ut var Ingvild Pedersen fra Gjøvik. Hun tok etternavnet til kjæresten pianisten og orkesterlederen Trond Nagell- Dahl da de giftet seg og er siden blitt kjent under det navnet.  Ingvild var fra ung alder aktiv i Gjøviks musikkliv. Hun gikk på musikklinja på Tranberg Videregående Skole og var frilans sanger mens hun studerte til å bli barnevernspedagog. Men det ble snart en hobby, for musikken tok stadig mer plass og ble en fulltidsbeskjeftigelse. Hun er aktiv korist og solist og det vi kaller «sessionsanger» dvs at hun synger med flere band i store eventer og har vært fast vokalist i bandet i «Skal vi Danse?» på TV2 og «Singing Bee» på TV3 for å nevne noe. Hun har flere ganger vært gjest i «Beat for Beat» på NRK. Hun har tre barn og bor på Gjøvik. Ingvild Nagell-Dahl er hovedvokalist i showet «Sommerslagere» som har vært en stor publikumssuksess i Gjøvik de siste femten årene. I forbindelse med den siste sesongen for showsuksessen som er sett av bortimot 50.000, ga Ingvild ut sin versjon av Piafs «Hymne l ’amour» på totendialekt. Siste showsesong er sommeren 2017. 
Låtskriverne bak «Anyway You Want It» var den svenske «slagergrossiten» Thomas G: Son som pr 2017 har skrevet i alt 47 bidrag til ulike nasjonale uttaginger rundt om i Europa. «Anyway You Want It» var det første bidraget han fikk med i en norsk finale. (Han hadde med i alt to dette året, mer om det i en annen blogg.) Han skrev bidraget sammen med Stephan Brunzell. Thomas G:Son hadde allerede representert Sverige med låta «Listen to Your Heartbeat» i 2001. Det fikk en hederlig femteplass i finalen i København.  Han var enste svenske komponist i startfeltet i Mleodi Grand Prix 2003 med sine to bidrag. Det var flere svensker med, men de stilte som vokalister - mer om i et annet blogginnlegg.)
"Anyway You Want It" var først ut i et ganske sterkt startfelt. Det ble gitt poeng i to omganger, og det var ingen fagjury involvert, bare seerstemmer avgjorde. Fra første omgang gikk fire låter videre til en Gullfinale der de kjempet om seieren. Men først skulle det gis poeng til alle låtene. Telefonstemmene ble omregnet og fordelt. Den internasjonale finalen ble brukt som modell, og poengsystemet derfra brukt.Og poengene ble fordelt slik at fem regioner presenterte sine poeng. Juryens favoritt fikk 12 poeng, neste fikk 10 poeng, så var det fra åtte til ett poeng på skalaen. Dermed fikk ti av tolv melodier poeng i hver omgang. Så et bidrag kunne risikere å få null poeng fra en jury.  Heldigvis unngikk Ingvild Nagell- Dahl den ydmykelsen, og sanket poeng fra samtlige av de fem jurygruppene.  Men det ble dessverre ikke nok poeng til å ta seg helt til Gullfinalen.


                                                             8.plass  16 poeng

onsdag 26. juli 2017

Melodi Grand Prix 1981: "Født på ny" Darlings

En av de ti komponistene som var invitert av NRK til å levere bidrag til Melodi Grand Prix var Fred Nøddelund. Han valgte Sidsel Endresen som tekstforfatter til sitt bidrag «Født på ny.» Og startfeltets eneste vokalgruppe ble satt sammen for anledningen til å fremføre låta. Kvartetten besto av tekstforfatteren selv, Gudny Aspaas, Radka Toneff og Inger Lise Rypdal. Ikke småtteri. Gudny Aspaas stilte opp i Melodi Grand Prix for tredje gang, Radka Toneff deltok også i 1980, mens Sidsel Endresen var debutant. For Inger Lise Rypdal var det den niende gangen hun deltok Melodi Grand Prix og sang sitt tiende bidrag. Hun var også med som solist dette året og sang to bidrag i finalen. Darlings var den første rene kvinnevokalgruppa som deltok i Melodi Grand Prix 
Fred Nøddelund var mest kjent som bandleder og arrangør, spesielt inne jazzgenren. Han ledet ofte orkestret og arrangerte andres låter for orkester i Melodi Grand Prix, denne gangen fikk han prøve seg som komponist. Han holdt seg til genren han var mest glad i og laget en jazzinspirert låt. Det ble med dette ene bidraget som komponist. Tekstforfatter Sidsel Endresen skulle komme tilbake med bidrag senere.  
«Født på ny» var en raffinert jazzrocklåt, med et fett orkesterarrangement og vokalt svært proft fremført. Det kunne fort blitt slik at fire så sterke solister som disse damene fort kunne «utkonkurrert» hverandre i et slikt bidrag, men balansen ble holdt og de løftet hverandre vokalt. Det så ut til at tre av dem like å være med og en så vettskremt ut. Sidsel Endresen så ut som om hun ville være alle andre steder enn på scenen med Darlings i Melodi Grand Prix, men heldigvis gikk det ikke utover vokalprestasjonen, og det skulle bare mangle med slik rutine  hun har. «Født på ny» var nok hakket for raffinert for både seere og fagjury og er fortsatt en type låt man altfor sjelden får høre i Melodi Grand Prix dessverre. Men den har vokst med årene og blir satt stadig større pris på av både Melodi Grand Prix fans og publikum generelt. Låta dukker stadig opp i ulike kåringer som den ukjente Grand Prix perlen folk ikke helt forstår hvorfor ikke slo bedre an den gangen.

Fagjuryen som skulle avgjøre det hele var usikre på hvor de skulle plassere denne låta, så den fikk enten poeng helt i toppen eller helt nederst på skalaen. De ni fagjurymedlemmene hadde svært ulik musikalsk bakgrunn, og de to med sterkest relasjon til jazzmusikken i juryen hadde begge Darlings på andreplass. 1981 var et sterkt startfelt med mange gode melodier, men med en fagjury som ga sine poeng i alle retninger var det vanskelig å forutse en klar favoritt. Darlings burde vært en fagjuryfavoritt, fordi dette langt fra var en kommersiell låt som en folkejury ville løftet frem. Derfor var det overraskende at den ikke fikk en bedre plassering. Med kveldens i særklasse beste vokalister og proffeste arrangement hadde man ventet større uttelling fra fagfolk der mandatet er å dømme etter det.  Men hvem vet, kanskje fagjuryen hadde fått andre kriterier å vektlegge? Vanligvis pleide disse kriteriene å være ganske uklare.
                                                          8.plass       36 poeng


mandag 24. juli 2017

Melodi Grand Prix 2007: "Here" Christina Undhjem

464 bidrag var kommet inn til Melodi Grand Prix i 2007, og 18 ble plukket ut til å delta i de tre delfinalene. I den siste finalen ble "Here" fremført som nest siste sang. Melodien var av Eirik  Molnes Husabø, mens Cathrine Holsen Gardner sto for teksten. Komponisten er født i 1966 og bor i Florø. Han er komponist, arrangør og musikkprodusent innen de fleste sjangre, han har bl a  skrevet bestillingverk for Sogn & Fjordane symfoniorkester. Dette verket ble også oppført av Kringkastings-orkestret. Verket er en oprea med tittelen "Tri Tonar". Musikken ble Eirik Husabøs redning. I fire år - frem til 1992- var han rusmisbruker og bodde på gata. Han fikk hjelp og musikken ble en viktig del av behnadlingen som fikk han ut av rusmiljøet. Siden da har musikken vært fulltidsjobb. Cathrine Holsen Gardner hadde skrevet teksten til "Here" allerede i 1997, men lagt den i "skuffen" i påvente av en passende anledning og en passende melodi.På den tiden var hun bosatt i Eikefjorden i Sogn & Fjordane, men flyttet til New York der hun bodde en peridoe mens hun jobbet med musikk og teater. Hun er i dag igjen bosatt i Eikefjord, og tatt en doktorgrad i operativ psykologi ved universitetet i Bergen.
Christina Undhjem var kjent som studiosanger, hun var vokalist på flere studioprosjeketer men sjelden under eget navn. Som solist ble hun kjent da hun var en av finalistene i TV3s talentshow "Med blikket mot stjernene" der hun etterlignet Whitney Houston. Dette brakte henne videre til en Europeisk finalevaraint av showet i Nederland- "European Soundmix show" der hun ble nummer to. Hun har sin musikkutdanning fra Danmark der hun bodde i flere år. Der jobbet hun også som sanger, fortrinnsvis i studio men også med ulike vokalgrupper. Hun var med i Dansk Melodi Grand Prix i 2009 med sangen "Underneath my skin" skrevet av Mads Haugaard og Bryan Rice. Hun kom ikke til finalen der. I 2006 deltok hun i Melodi Grnd Prix her i Norge og det får du vite mer om i et senere blogginnlegg. "Here" fenget ikke det norske folk. Christine Undhjems stemme fikk ikke kommet til sin rett i en låt som virket som om den lå i feil toneart. Hun sang til tider surt og anstrengt og og fikk ikke nok poeng til å gå videre i konkurransen. Til nå er dette Christina Undhjems siste Melodi Grand Prix deltagelse.

                                                    Delfinale 3         Uplassert

lørdag 22. juli 2017

Melodi Grand prix 1985: «II & II» Rolf Graf

«To og To» var et av ti bidrag i finalen. Til denne finalen var det ikke åpen konkurranse, men NRK hadde invitert ti komponister til ås ende inn bidrag. De fikk også velge tekstforfatter og artist selv.  Rolf Graf hadde vært med i Melodi Grand Prix en gang tidligere, han skrev Olav Stedjes «Melodi» i finalen i 1983. Nå valgte han å fremføre selv. Han fikk teksthjelp av en B.A. Olsen, som alle lurte på hvem var. Det ble etter hvert avslørt at Finn Kalvik skjulte seg bak pseudonymet. Finn Kalvik var lei av stadig å bli minnet om «Aldri i Livet» og null poeng, han mente det tok fokus bort fra bidraget til Rolf Graf, derfor foretrakk han å skrive under pseudonym. Det var først etter finalen at «hemmeligheten» ble avslørt. Rolf Graf var altmuligmann i norsk musikkliv. Han sang, var bassist, produsent, korist og ikke minst låtskriver. Han var født i Oslo i 1960, og fikk sitt gjennombrudd som medlem av gruppa Lava. Gjennombruddet som låtskriver kom med hans første komposisjon for Lava, «Take your Tme» som vant Europatoppen. I 1984 lanserte han hobbyprosjektet Mr. Walker and The Walkmen sammen med Steinar Fjeld og Ståle Rasmussen. De fikk en sommerhit med låta «It’s Your WalkmanTalking.» I 1985 hadde han spilt inn sin aller første solo-LP «The Boy Next Door» som ble lansert i 13 land i Europa.  Fra den ble låta «Shine» en hit. Den fremførte han sammen med vokalistene Egil Eldøen og Frank Ådahl. Siden lagde han en ny versjon av den der han sang den alene. Låta er gjort i coverversjon av flereartister. Rolf Graf anså melodi Grand Prix som en måte å styrke sin internasjonale karriere på om han skulle vinne. Derfor valgte han å synge selv. Han var en av favorittene i startfeltet som var uhyre sterkt dette påret, kanskje det beste noensinne?  Og det så lovende ut da juryene begynte å fordele sine poeng. 
I 1985 var fire av jurymeldemmene musikalske storheter fra England, Frakrike og Sverige, de fem øvrige juryene besto av et utvalg fra NRK seere som satt i fem byer rundt i landet. Først ut var juryen i Tromsø som hadde Rolf Graf på en andreplass. det samme hadde også den første i fagjuryen som avga sine stmmer rett etterpå. Dermed ledet Rolf Graf med to poeng.  Men derfra og ut ble det for stor variasjon i poengene til at han var i nærheten av toppen igjen.  ««II & II» ble utgitt på singelplate.  Rolf Graf skulle komme tilbake i melodi Grand Prix flere ganger, og nesten klare å vinne. Mer omd et i en senere blogg.  Rolf Graf gikk bort i 2013, bare 53 år gammel. 

                                                             5.plass    50 poeng

fredag 21. juli 2017

Melodi Grand Prix 1974: "Lys og mørke" Dag Spantell/Ellen Nikolaysen

I 1974 kom det inn 272 bidrag til melodi Grand Prix, dette var nesten hundre flere enn året før, og det skyldes nok oppturen med den gode plasseringen Bendik Singers hadde fått i den internasjonale finalen i Luxemburg året før. Og et av medlemmene i gruppa som sang i Luxemburg var Ellen Nikolaysen. Hennes far Olav Nikolaysen hadde fått sitt andre Melodi Grand Prix bidrag gjennom nåløyet. Det første fikk han med i 1969, da med Jan Høiland som vokalist. (Det forteller han litt om i NRK intervjuet i forbindelse med finalen i 1974. )Ellen hadde ikke etablert seg som artist da. Hun ble først kjent året etter da hun van «Talent-70». Hun debuterte i Melodi Grand Prix  i 1972, og ga samme år ut sin debut -LP «Stans, jeg vil gi deg en sang» som hun ble nominert til Spellemannsprisen for i klassen beste kvinnelige popartist. I tillegg deltok hun i Melodi Grand Prix i 1973, både som solist og vant som en del av gruppa Bendik Singers. Nå var hun klar for nok en finale. 
Dag Spantell var den eneste mannlige vokalisten på den tiden som matchet Ellens stemmeprakt, og var derfor et naturlig valg til å synge "Lys og mørke" med den lille orkesterbesetningen som besto av Terje Fjærns orkester.  Ordningen dette året var tilbake til tradisjonen med at de fem låtene ble fremført to ganger av ulike vokalister og med ulik orkesterbesetning. Den kraftfulle balladen måtte ha en sterk stemme til å løfte den, og dermed var både Dag Spantell og Ellen Nikolaysen perfekt match.  «Lys og mørke» var vel den låta som speilet den internasjonale Melodi Grand Prix trenden de siste tre årene best, trenden der kraftige powerballader enten hadde vunnet eller hevdet seg i toppen. (Monaco, Luxemburg, Spania og Tyskland leverte slike bidrag og fikk flere gode plasseringer med slike låter i de internasjonale finalene fra 1971 til 1973.) Det samme mente pressen, som for øvrig ikke var overvettes begeistret over det øvrige nivået. Men så skulle 1974 bli et år der Melodi Grand Prix internasjonalt gjennomgikk en stor endring i det å speile tidens popmusikk, takket være ABBAs seier. Men det er en annen historie.  "Lys og mørke" ble først fremført av Dag Spantell. Startnummer var to, etter låta som skulle vise seg å vinne. 
Det skulle bli en uhyre jevn avstemning dette året.  Folkejuryen besto av 14 medlemmer fra sju ulike distrikt i Norge. Hvert diskrikt haadde et jurymedlem under 25 år og et over 25 år, og ingen hadde tilknytning til musikkbransjen. Hver av dem kunne gi hver sang poeng på skalaen ett til fem. Fem poeng var vanskelig å få, og «Lys og Mørke» fikk ingen toppscore fra noen av jurymedlemmene. Men låta sanket jevnt med nest høyeste poengsum, og var favoritt hos fire av jurymedlemmene.  (Det kunne være flere bidrag som fikk samme poengsum av en dommer.) Dessverre var det sånn at alle jurymedlemmene gav poeng til hver sang samlet, slik at man ikke fikk den spenningen denne avstemningen så definitivt kunne ført til. For før siste jurymedlem skulle stemme, kunne tre av sangene vinne. To av sangene hadde samme poengsum, med «Lys og mørke» to poeng bak. Selv med fire poeng fra siste dommer, ble det ingen seier. Men denne spenningen kom aldri frem under avstemningen- da poengene som nevnt ble gitt i sin helhet til hver enkelt melodi. I stedet for at hver dommer avga alle sine stemmer en gang, måtte de avgi stemmer fem ganger.

Til slutt endte «Lys og mørke» bare fire poeng bak vinneren og to poeng bak andreplassen. Dette var Olav Nikolaysens siste bidrag i Melodi Grand Prix. Men Ellen Nikolaysen skulle få stor suksess i denne konkurransen allerede året etter. Og ikke minst når hun vant «Verdens Grand Prix i Tokyo senere samme år.  Mer om det i et senere blogginnlegg. 

                                                                3.plass   44 poeng

onsdag 19. juli 2017

Melodi Grand Prix 1969: "Eventyr" Inger Lise Rypdal (Andersen)

I 1969 het Inger Lise fortsatt Andersen til etternavn, og hadde fått et sensasjonelt gjennombrudd året før med låta om "Fru Johnsen" som hun rakk å fremføre i NRK før den ble forbudt. Og det er jo det beste som kunne skje en artist at en låt ble forbudt på Norges da eneste radiokanal. Folk løp mann av huse for å kjøpe plata og Inger Lise var etablert som artist. For ytterlig å profilere henne for det norske folk, var Melodi Grand Prix neste stopp. Og i 1969 var det en god blanding av godt etablerte og nye artister. Blant øvrige debutanter i Melodi Grand Prix dette året, var blant annet Stein Ingebrigtsen (se tidligere blogginnlegg om hans deltagelse, scroll ned i menyen til høyre.) og Lillian Askeland. Sammen med Inger Lise skulle alle disse tre prege norsk popmusikk gjennom 70-tallet. Siden det var tiende gangen NRK skulle delta i den internasjonale Melodi Grand Prix finalen og dermed et jubileum, hadde de invitert alle de opphavsmennene som hadde vunnet til da til å sende inn sine bidrag. (Den ene kvinnen som hadde vunnet, Kari Nergaard, var ikke invitert. Hvorfor får du vite i en senere blogg.) Fem av disse takket ja, og dermed var det fem ledige finaleplasser som ble plukket ut blant 418 innsendte bidrag. Selv om Norge ikke hadde gjort det spesielt godt de to årene før, ble det satt rekord i antall innsendte bidrag. Noe av grunnen var nok den moderniseringen man så konkurransen fikk internasjonalt, der finalen fra Royal Albert Hall året før - med selveste Cliff Richard blant deltagerne - gjorde sitt til at flere ville delta. En annen grunn var at NRK gjorde om opplegget, slik at ikke hvert bidrag ble fremført to ganger slik det var i tidligere finaler. Det ble en frisk modernisering av Melodi Grand Prix. Og tre av komponistene var under 27 år, og la med denne finalen grunnlaget for betydelige karrierer i norsk musikkliv.
Ivar Børsums bidrag «Eventyr» ble plukket ut til å delta. Dette var tredje gang han fikk med bidrag i Melodi Grand Prix, og han var en veteran i startfeltet. Han ble matchet med en ny artist. Inger Lise fremførte låta, og gjorde en god jobb. Nivået i 1969 var høyt, det var stor variasjon i låtutvalg og artister og «Eventyr» druknet nok litt. Den startet rett etter publikumsfavoritten og låta som ble vinneren «Oj, Oj,Oj,» med Kirsti Sparboe -60-tallets norske popdronning. Så Inger Lise hadde mye hun måtte kjempe seg igjennom.  For rett etter startet en annen artistveteran, nemlig Lill-Babs.
Det litt utakknemlige startnummeret spilte kanskje en rolle for juryen. Det var bare 50 poeng å dele mellom de ti deltagerne. I ti juryer rundt i norske byer satt fem medlemmer som hadde ett poeng hver de kunne gi til en av melodiene.  Det var bare ett av jurymedlemmene som hadde «Eventyr» som sin favoritt, og det medlemmet satt i Oslo.  Men selv om det ikke ble topplassering på første forsøk, skulle det til gjengjeld bli en perlerad av gode plasseringer for Inger Lise i senere finaler. Stort sett var melodien sikret en topplassering om Inger Lise valgte den – skulle det vise seg.  Også Ivar Børsum skulle komme sterkere tilbake, ikke minst i 1972. «Eventyr» ble ikke spilt inn på plate. 

                                                     9. plass     1.poeng

mandag 17. juli 2017

Melodi Grand prix 2008: "Get Up!" Crash

Rundt 600 bidrag kom inn til Melodi Grand Prix i 2008, av disse ble 18 valgt ut til å delta i de innledende rundene. Delfinale nummer to ble arrangert i Kongsvingerhallen, med seks deltagere i startfeltet. Dette var den sterkeste delfinalen dette året. Og blant opphavsmennene fant vi to av medlemmene i WigWam, som hadde vunnet Melodi Grand prix 2005. Denne gangen hadde de levert hvert sitt bidrag. «Get Up!» var gladpunk fra Østfold, signert Trond Holter. (Åge Sten Nilsen var hans konkurrent med  bidraget «Would You Spend the Night with Me».) Dette var Trond Holters fjerde Melodi Grand Prix bidrag, og sammen med nevnte Åge Sten Nilsen var de eneste opphavsmennene i dette årets Melodi Grand Prix som hadde klart å vinne for Norge tidligere. Gruppa Crash! Besto av fem unge karer fra Halden som hadde slått igjennom i Melodi Grand Prix året før, også da med en låt signert Trond Holter. De tok seg helt til Gullfinalen og endte til slutt på en tredjeplass. Crash! var blitt de unges favoritt og hadde også sjarmert rockefolket med sin energi. Dermed var de blant outsiderne i årets Melodi Grand Prix. De hadde gitt ut en EP i 2007 med bl. a bidraget «Wannabe» på. I 2008 kom deres første og eneste album, «Crash!» hvor singelen «Perfect Day» er hentet fra. Denne ble liggende på VG-lista i tre uker. Crash ble oppløst i 2009. noen av medlemmene har valgt å satse videre på musikken. Vokalist Vegar Neeb er kjent crossfitutøver og jobber for Lyn Elektro. Bror og bassist Frode Neeb er sikkerhetsvakt. Gitarist Andreas Joelsen jobber for Elkjøp i Halden ved siden av å spille i band. Daniel Pedersen var også gitarist i bandet, og han jobber som musikkfotograf med base i Halden. Trommis Stig Buckholm driver med musikk fremdeles, både som utøver og musikklærer.
Komponist Trond Holter er en veteran innen norsk musikkliv, og tok seg av produsentrollen for Crash! sine innspillinger. Energiske «Get Up!» gikk rett til finalen i Oslo Spektrum, og forventningene var skyhøye. Mange trodde at Crash! kom til å vinne finalen i Melodi Grand Prix.  Men konkurransen ble for hard, og de havnet ikke blant de fire som tok seg til Gullfinalen. De var en sensajon året før, nå var de ikkke det lengre og kunne ikke flyte på dette inn i finalen. De falt litt igjnnom, fordi de manglet rutine. En trøst for Trond Holter var at han i hvert fall slo ut sin kollega Åge Sten Nilsens bidrag. 
                                                              Finale  Uplassert.

søndag 16. juli 2017

Melodi Grand Prix 1976: "Mata Hari" Gudny Aspaas/Anne-Karine Strøm.

I 1976 var fem mannlige komponister invitert av NRK til å levere bidrag til Melodi Grand Prix. De kunne selv velge artister og tekstforfattere. Frode Thingnæs var invitert og valgte nok en gang å samarbeide med Phillip Kruse og Anne-Karine Strøm. Førstnevnte skrev tekst og sistnevnte fremførte låta. Disse tre hadde allerede representert Norge i den internasjonale finalen i 1974, da med en sisteplass som resultat, nå håpet de på en ny sjanse og en revansje. Dette var Frode Thingnæs tredje Grand Prix bidrag.  Det samme gjaldt for Phillip Kruse. Han deltok som artist med Bendik Singers i 1973, skrev tekst til bidraget i 1974, og var nå tilbake som tekstforfatter i Melodi Grand Prix. Phillip Kruse var gjennom 70- og 80- tallet en av de mest produktive tekstforfatterne i norsk popmusikk. I tillegg er han kjent som orkesterleder, musiker, akkompagnatør, sanger og musikkforlegger.  Han har skrevet musikk til flere NRK serier, og vært aktiv som dirigent.  Men i Melodi Grand Prix har han aldri levert bidrag som komponist.  NRK hadde plukket ut Popol Ace til å være det "lille orkesteret" i denne utgaven, mens Jahn teigen og Gudny Aspaas var vokalister. Naturlig nok sang Gudny Aspaas «Mata Hari» i denne versjonen. Alle låtene ble først spilt med det lille orkesteret. Det er vel eltt å være enig i at "Mata Hari" gjorde seg langt bedre i Anne-Karine Strøms versjon med hele Kringkastingsorkesteret som tonefølge. Og den versjonen var selvsagt arrangert av Frode Thingnæs.
Anne-Karine Strøm var på denne tiden gift med Frode Thingnæs, og de samarbeidet mye musikalsk, han arrangerte mange av sangene hun hadde med på sine plater, og skrevet flere sanger for henne.
Hun var en av de mest populære popartistene i Norge gjennom hele 1970-tallet, og hadde allerede vært med å representere Norge internasjonalt i Melodi Grand Prix to ganger. Hun spilte inn masse plater både solo og i gruppa Bendik Singers. Anne-Karine Strøm er oppvokst på Bøler i Oslo og fikk sin profesjonelle debut alt som 12 åring, i 1963, da hun vant en stor talentkonkurranse på restauranten Rondo i Oslo. (Wenche Myhre vant den samme konkurransen i 1960.) Seieren første til TV-opptreden i NRK, en plateinnspilling i Sverige med derpå følgende folkparkturnè. Hun spilte også inn et par singelplater på italiensk, for det norske markedet. Mens hun fullførte skole og gymnas, sang hun med bandet Beefeaters og Finn Eriksens orkester.  I 1967 kom hennes «voksendebut» som popartist med singelen «Sommerdrøm/La ham være i fred.» To år etter kom det endelige gjennombruddet med den norske versjonen av «Raindrops'keep falling on my head.»  Deretter ble det flere plater, turneer og plateinnspillinger. «Mata Hari» ble Anne-Karine Strøms sjette Melodi Grand Prix bidrag på rad. Til da en rekord hun hadde sammen med Gro Anita Schønn. («Flest deltagelser på rad»- rekorden holdt til den ble tangert av Inger Lise Rypdal i 1984, og holdt frem til 1997.) «Mata Hari» ble Anne-Karines siste bidrag i Melodi Grand Prix. (Hun var foreslått av NRK til opphavsmennene bak «Casanova» året etter, men det ble ikke noe av. Hvorfor kan du lese om i blogginnlegget om «Casanova» som du finner i menyen til høyre.)
I 1976 var det igjen folket som avgjorde hvem som skulle vinne Melodi Grand Prix. Det var ti folkejuryer plassert i ti norske byer som bestemte. De kunne gi ett poeng til den låta som var deres favoritt, så det var 1500 poeng disponibelt. «Mata Hari» var favoritt hos åtte av ti juryer.  Høyest enkeltsum kom fra juryen i Vadsø som ga melodien 84 av 150 mulige poeng. Lavest score fikk den hos juryen i Kristiansand, der juryen hadde rangert «Mata Hari» på en andreplass med 38 poeng. Til slutt vant hun med nesten dobbelt så mange poeng som "Voodoo" som kom på andreplass.(Les om den i en tidligere blogg, du finner den i menyen til høyre.) Dermed var seieren sikret, og man trodde at en discolåt om Nederlands myteomspunnede verdensberømthet skulle gjøre lykke under den internasjonale finalen som skulle finne sted nettopp der. I stedet satte teamet Thingnæs/Kruse/Strøm en rekord som ingen har gjort dem etter. Mer om "Mata Hari" i den internasjonale finalen kan du lese her. "Mata Hari" ble spilt inn i flere versjoner, og ble gitt ut i Storbritannia, Belgia, Danmark og Tyskland. ved siden av i Norge, selvsagt. Den kom ikke inn på VG Lista, men fikk tre uker på Norsktoppen. 

                                                         1.plass      643 poeng

lørdag 15. juli 2017

Melodi Grand Prix 2015: "Heaven" Contrazt

Et danseband med en Z i navnet er et ekte danseband, i hvert fall om man følger svensk tradisjon. Og Contrazt kommer fra "landet" slik det også høver seg danseband. Fra Solør i Hedmark. Bandet ble dannet i 2004 av vokalisten Hanne Mette Gunnarsrud og bassisten Leif Dybendahl. I alt fem musikere har vært stabile i bandet siden. Hanne Mette forlot bandet fordi all turneringen ikke lot seg kombinere med familieliv. I 2009 kom vokalisten Gro Anita Dybendal med i bandet. Hun var vokalist fra og med bandets fjerde plateutgivelse. Det endelige gjennombruddet for bandet kom med albumet "Ser på verden" som kom ut i 2010. Den solgte til gull. Det store gjennombruddet kom året etter med »Har det på G". Da vant de også prisen "Gullskoen" som vinneren av kåringen "Årets Danseband" får. I 2015 ble det både Melodi Grand Prix deltagelse og Spellemannsprisnominasjon. Albumet "Hælj" ble nominert til prisen i klassen for Danseband.  På plata finnes selvsagt også Melodi Grand Prix bidraget "Heaven." Den er skrevet av Jan Lysdahl og Jacob Collin Launbjerg, to «Grand Prix-grossister» fra Danmark.  800 låter var kommet inn til NRK, og elleve ble plukket ut til å delta i finalen dette året. NRK valgte å gå bort fra ordningen med delfinaler rundt i landet, og arrangerte heller en stor finale i Oslo Spektrum. Jacob Collin Launbjerg er tilknyttet Warner Music som en del av deres faste låtskriverteam, og hadde to  seiere i dansk Melodi Grand Prix på merittlisten. Han var med å skrive Danmarks bidrag i den internasjonale finalen i 2005: "Jæg tænder på dig" med Jacob Sveistrup som havnet på en hederlig niendeplass. I 2008 sto han bak bidraget: "All Night Long" med Simon Mathew som var en av storfavotittene til å vinne fianlen i Beograd. Det gikk ikke helt som forventet og en litt skuffende fjortendeplass ble resultatet. Han har også skrevet flere bidrag til dansk Grand Prix som ikke har tatt seg hele veien til topps. Jan Lysdahl er en veteran i dansk musikkliv. Han har skrevet flere hits for danske artister, men har også skrevet låter for artister i Sverige, Norge og Tyskland. Han startet som slagverker i flere band i Danmark, ble etter hvert studiomusiker på heltid, før han gikk over til å skrive musikk og produsere plater for andre artister. Han har ofte vært å se i rollen som kapellmester i flere danske TV program. I 1997 kom hans gjennombrudd som låtskriver med fotballlåta «Hammer Hammer Fedt» som ble monsterhit i Danmark det året, og som fremdeles er en real «landeplage» i Danmark. Han har skrevet flere danske Melodi Grand Prix bidrag, og er end el av Warner Music Danmarks faste låtskriverstall. Det var flere tidligere Grand Prix vinnere å finne blant låtleverandørene i denne finalen, fra Sverige og Danmark. 
I finalen startet Contrazt som nummer seks. Låta «Heaven ble ikke blant de fire som gikk videre til gullfinalen. 
                                                                  Uplassert. 

torsdag 13. juli 2017

Melodi Grand Prix 1975: "En enkel sang" Øystein Sunde/Benny Borg

1975 var interessen for Melodi Grand Prix ganske laber, bare 120 bidrag ble sendt inn i den åpne konkurransen, noe som er det nest laveste gjennom tidene. (Bare finalen i 1962 hadde lavere interesse blant norske låtskrivere.) Og det var ikke så veldig mye å rope hurra for dette året. Traust er stikkordet for Melodi Grand Prix  1975. Utvalgsjuryen besto av ti personer, som senere også utgjorde fagjuryen. For dette kunne ikke folket avgjøre lengre, mente NRK. Siden folkejuryer kom inn i bildet i 1965, hadde NRK havnet sist eller nestsist i seks av de ni internasjonale finalene siden 1965. (NRK deltok ikke i 1970.) Dermed skulle kompetente musikkjennere sørge for at Norge skulle befinne seg høyt på resultatlistene igjen.  Og blant de som skulle sørge for at norsk popmusikk skulle fornyes var bl a Robert Levin og Kåre Siem. Der tok de veldig feil, men det kommer det mer om i et annet blogginnlegg.
"En enkel sang" var et av fem melodier som var kommet til finalen i Melodi Grand Prix dette året. En av mennene bak bidraget var Johnny Sareussen, som på denne tiden var en av Norges mest anerkjente plateprodusenter. Han var også musiker, men viet det meste av sin tid til å finpusse uttrykket til norske artister på lassevis av plater. Han skrev også låter men ikke i stort omfang. Hvis han våget seg på skriving, var det oftest som tekstforfatter, slik som for dette bidraget.  Som musiker hadde han startet sin karriere som bassist i legendariske "The Vanguards", og var medlem av bandet fra 1961 til 1969. Han startet sin plateprodusent-karriere ved å produsere de to første LP-platene til Prudence. Frem til 2014 produserte Johnny Saruessen over hundre norske plateinnspillinger som favnet alt fra Prøysenviser med Nora Brockstedt, gammaldans med Freddy Kristoffersen, barneplater med Knutsen & Ludvigsen, popplater med Ellen Nikolaysen og progrock med Aunt Mary. Hans allsidighet og musikalske teft og nysgjerrighet gjorde at han kunne arbeide med mange musikkuttrykk, og han har utallige Spellemannprisnominasjoner bak seg. Under store deler av Sareussens aktive karriere fantes det ingen egen produsentkategori innenfor Spellemannsprisen. Men flere av platene han har produsert, har enten vært nominert eller vunnet i ulike klasser.
Komponist for låta var Frode Thingnæs som hadde fått med sitt aller første bidrag året før. Da fikk hans  «Hvor er du?» representere Norge i den internasjonale finalen. Så Frode Thingnæs stilte som tittelforsvarer.
«En enkel melodi» ble fremført to ganger i finalen, først med Terje Fjærns orkester. Og allerede da gikk det galt. For en flirete og useriøs Øystein Sunde glemte tekst, lo og surra det til. Han tok ikke dette på alvor i det hele tatt, så man kan jo undre seg over hvorfor han i det hele tatt stilte opp. (Hans humor hadde nok fungert om seerne skulle stemt, men en fagjury syns dette ble tull og tøys.)Kanskje han trengte pengene og eksponeringen? Eller så var det et forsøk på å få litt humor inn i denne trauste, seige finalen. Uansett så var det tydelig at den som skulle synge låta, måtte kunne spille gitar i tillegg.
Benny Borg var satt til å fremføre låta med Kringkastingsorkesteret, og hadde ingen enkel oppgave etter at Øystein Sunde rota det til. Benny Borg gjorde så godt han kunne. Og fagjuryen likte sangen. De åtte mennene og de to kvinnene i juryen, (jazzsangerinnen Karin Krog og samtidsmusikkomponisten Synne Skouen), kunne gi poeng fra en til fem til hver melodi. «En enkel sang» sanket poeng midt på skalaen.
Frode Thingnæs skulle komme sterkere tilbake allerede året etter. Benny Borg skulle delta flere ganger, nesten gang i 1977. (Les om den deltagelsen i tidligere blogginnlegg, scroll deg ned  menyen til høye.) Men Øystein Sunde deltok ikke igjen, og ser vel ikke denne Melodi Grand Prix deltagelsen som noe artistisk høydepunkt. 

                                                                         3.plass    30 poeng.

tirsdag 11. juli 2017

Melodi Grand Prix 1992: "Visjoner". Merethe Trøan

Etter avlysningen av finalen året før, skulle NRK ta igjen det tapte og dundret til med en diger finale i Oslo Spektrum, som da var helt ny. Fire artister var på forhånd invitert til å sende inn bidrag, mens rundt 400 andre opphavsmenn og kvinner sendte inn sine i kamp om de seks siste finaleplassene. Av disse ble "Visjoner" plukket ut. Eva Jansen sto bak teksten til bidraget, mens Robert Morley sto bak melodien. Og dette "radarparet" hadde radar for hitlåter. De hadde tidligere levert "Cafè Le Swing" som Tor Endresen sang i finalen to år tidligere. (Les om "Cafè le Swing" i et annet blogginnlegg, du finner det hvis du scroller i menyen til høyre.Låta er en av de aller største Melodi Grand Prix hitsene gjennom alle tider.I hvert fall blant låtene som aldri vant.) Jansen og Morley hadde sørget for at Tor Endresen fikk sitt store gjennombrudd, og ønsket at han skulle synge "Visjoner". Men han hadde fått med sitt eget bidrag i finalen og skulle for første gang også delta som komponist. Han prioriterte derfor sin egen sang "Radio Luxemburg" - som han hadde skrevet i tospann med Rolf Løvland. Det skulle vise seg at han valgte feil låt.  Også Øystein Wiik og en da ganske ung, kommende klassisk sangerinne prøvde seg på "Visjoner" men fikk det ikke helt til. Men Merethe Trøan klarte sangen med brilijans.
For Robert Morleys del var det tredje gang han fikk med et bidrag i finalen, mens Eva Jansen hadde fått med i alt fire låter tidligere, dette ble hennes femte. Dermed tangerte hun Anita Skorgans rekord med å være den kvinnen som til da hadde fått med flest bidrag til Melodi Grand Prix. (Noen år senere skulle hun sette endelig rekord med flest, en rekord som skulle slås av - nettopp - Anita Skorgan.) Men hverken Robert Morley eller Eva Jansen hadde lykkes med å gå helt til topps med sine bidrag ennå. Da Tor Endresen takket nei til å synge "Visjoner" forelso NRK at Merethe Trøan kunne synge bidraget. Og det skulle vise seg å bli et lykketreff. Hun var da på toppen av sin karriere, spilte i musikaler i Oslo, var ofte å se på TV og var en ettertraktet norsk stemme til mange av Disneytegnefilmenes sangroller. Hun hadde også deltatt i Melodi Grand Prix alt som 14 åring i 1985, da med gruppa Pastell. Merethe Trøan er født 19 mai 1970 i Trondheim, og ble den første fra den landsdelen til å vinne Melodi Grand Prix som vokalist. Merethe Trøan hadde akkurat den ginsten, energien og ikke minst stemmeprakten som skulle til for å løfte låta de hakkene den trengte. Og ikke minst matchet stemmen hennes arrangementet som i den norske finalen var langt røffere enn det glatte og litt anonyme orkesterarrangementet låta fikk i plateversjonen og i den internasjonale finalen. At dette arrangementet ble tvunget igjennom av NRK til versjonen som skulle synges i den internasjonale finalen i Malmø var nok hovedårsaken til at låta ikke slo bedre an der. Det nye orkesterarrangementet -( som komponist Robert Morley kjempet intenst mot, han ville beholde det langt mer funky arrangementet fra den norske finalen )-  gjorde at låta ble tam og mistet noe av "piffen" og dermed også ikke helt matchet Merethe Trøans kraftfulle vokal og energi.
Men tilbake til den norske finalen. Merethe Trøan var et lykketreff for sangen, både tekstforfatter og komponist var strålende fornøyde, og med et særdeles fett band ledet av Rolf Løvland fikk låta nytt liv. Det var beinhard konkurranse i dette årets finale, og nivået var høyt. Tor Endresen var selvsagt favoritt med "Radio Luxemburg" men også Wenche Myhre, som var spesialinvitert av NRK var en storfavoritt. Hennes låt var da også skrevet av de to gutta i daværende Creation som var usannsynlig populære på denne tiden. Så "Visjoner" var ikke tippet helt til topps på oddsen før finalen. Da var det bare plateinnspillingen med det noe tammere uttrykket folk hadde hørt. I denne finalen ble det bevist at det er hold i utasgnet "det er nå det gjelder". For det var seerne som bestemte. Og de var satt sammen slik: I ti jurygrupper rundt i landet satt hvert av de 100 medlemmene med mentometerknapper og stemte med en gang hvert bidrag var ferdig fremført. Og da Merethe Trøan klinka til når det virkelig gjaldt fikk hun full uttelling. Hun startet aller først og  leverte med rutine, enda hun var livredd for å ramle i den usansynlig bratte trappa scenografene hadde laget på scenen i Oslo Spektrum. Merethe Trøan hadde da også sko som var svært uegnet til å gå i slike trapper med, og en "strømpekjole" som stadig truet med å "gli ned" slik at hun kunne begått et skikkelig "puppestunt" på direkten. Hun måtte holde i mikken, se rett i kameraet, passe på kjolen og gå ned trappen samtidig. Det hele ser lekende lett ut fra sofaens perspektiv.
Det skulle vise seg å bli en av de mest spennende avstemningene noen sinne. Eller det vil si, overraskende. For Tor Endresen ledet trygt nesten hele veien. Han fikk selvsagt kveldens høyeste poengsum fra "hjemmejuryen" i Bergen og dro fra de øvrige i startfeltet ganske tidlig. Men han var ikke på førsteplass hos alle juryene. Etter at syv jurygrupper hadde stemt hadde Wenche Myhre fått førsteplassen hos en jury, mens "Visjoner" hadde kapret toppen hos tre av juryene. Men med såpass små marginer at de på langt nær truet Tor Endresens ledelse.Det dro seg til, og "Visjoner" begynte å spise opp Tor Endresens ledelse da jury nummer åtte ga Merethe Trøan kveldens nest høyeste poengsum. Fra Fredrikstadjuryen trykket 87 av 100 jurymedlemmer på mentometerknappene for "Visjoner" mens Tor Endresen bare fikk 70 stemmer. Dermed var forspranget til Tor Endresen krympet til 19 poeng. Skulle det utrolige skje at Tor Endresen nok en gang ikke skulle vinne Melodi Grand Prix - og attpåtil tape mot låta han takket nei til å synge til fordel for sin egen?  Nest siste jury var i Merethe Trøans hjemby, og hun kunne da ta ut sin del av "lokalparioteeffekten" og fikk nok en høy poengsum, dermed var det bare 13 poeng opp til "Radio Luxemburg" som fortsatt ledet. Men Merethe Trøan var så sikker på at Tor Endresen kom til å få toppscore av den siste juryen.Merethe Trøan var på vei bort til Tor Endresen for å gratulere med seieren da hun fikk 86 poeng fra Oslojuryen. Plutselig var det 73 poeng Tor Endresen måtta ta igjen. Bare 48 av de 100 medlemmene av Oslojuryen trykket på mentometerknappene for "Radio Luxemburg", dermed dro Tor Endresen det korteste ståret og havnet 35 poeng bak "Visjoner" og Tor Endresen skulle igjen bli snytt for seieren, helt på tampen. Og det skulle skje flere ganger. Mer om det kan du lese i senere blogginnlegg. Merethe Trøans seier er ganske historisk, for det var nesten en tredjedel av jurymedlemmene som stemte på henne. Av 1000 mulige poeng, fikk hun 740.  Merethe Trøan er i dag bosatt på Hamar og er aktiv sanger. I 1996 kom albumet "Søtt og Salt" ut, der låta "Æ gir dæ min vår" skrevet av Rolf Graf ble den mest spilte låta. I 2013 ga hun ut singelen "Spor i snø". Hun har også skrevet flere låter, bl.a. "Det fineste av alt".

                                                            1,plass   740 poeng

mandag 10. juli 2017

Melodi Grand Prix 2010: "Yes Man" Bjørn Johan Muri

Alexander Rybaks seier i den internasjonale finalen i Moskva året før førte til rekordhøy opplsutning og over 1000 bidrag kom inn til NRK. Dette var ny rekord, og den gamle fra 1984 ble endelig slått. Og for et nivå det ble på denne finalen, flere av de 21 utplukkede bidragene ble store hits. En av de største ble "Yes Man" med Bjørn Johan Muri. Han startet i den første semifinalen i Oslo i 2010. Låta er skrevet av ekteparet Simone Larsen Eriksrud og Simen Eriksrud sammen med Bjørn Johan Muri selv. Simone Larsen er mest kjent som mangeårig vokalist i bandet D'Sound. Hun skrev også flere av bandets låter, fikk smaken på det og begynte å skrive for andre. Hennes ektemann Simen Eriksrud var allerede en etablert produsent og låtskriver for bl a  Donkeyboy. Bjørn Johan Muri fra Ålesund hadde nettopp fylt 20 år men hadde allerede solid scene og TV-erfaring etter andreplassen i Idol i 2007. Ukjent for de fleste er at jazzmuiskeren, komponisten og orkesterlederen - veteranen Kjell Karlsen (som også er en veteran i Melodi Grand Prix) tok han under sine vinger og lot han få synge med hans orkester. Kjell Karlsen har sørget for flere, norske artisters gjennombrudd gjennom tidene.Og det er croonerjazz som ligger Bjørn Johan Muris sangerhjerte nærmest.De siste årene har han konsentrert seg om å være produsent og låtskriver for andre og deltatt i senere finaler som dette. "Yes Man" er Muris største hit til nå i karrieren, og toppet VG lista i seks uker. Men denne suksessen var ikke selvfølgelig, det sier sitt om nivået i denne Melodi Grand Prix finalen. For i den første semifinalen tok Bjørn Johan Muri seg ikke direkte til finalen, men kom videre til "Andre Sjansen" som ble arrangert i Sarpsborghallen. Der var det åtte melodier som konkurrerte om en plass i finalen, og "Yes Man" gikk rett videre dit. I finalen i Oslo Spektrum var åtte låter plukket ut til første runde, og av disse skulle fire gå videre til Gullfinalen og kampen om å få representere Norge på hjemmebane i den internasjonale finalen. Konkurransen var beinhard i finalen, der Muri møtte konkurranse fra artister som Maria Haukaas Mittet, komponistverteranen Rolf Løvland og gruppa A1. Det var helt åpent hvem som kunne vinne, og forhåndstipsene sprikte i alle retninger, men flest snakket om "Yes Man". Den gikk videre til gullfinalen og da var håpet at Muri tok seieren. Men han nådde ikke igjennom til TV seerne, mulig det skyldes nerver, fremføringen var stiv og det virket som om han hadde problemer med å holde nervøsiteten i sjakk når det virkelig gjaldt. Det hele så dessverre litt komisk ut, og det var neppe intensjonen. Det ødela for hans seierssjanser, siden det var seerne som avgjorde - og de baserte seg på inntrykket de fikk av fremføringen der og da. Fagjuryene hadde bedre tid til å se flere prøver slik at fremføringen i fianlen ikke spilte riktig så stor rolle for dem. De ni jurygruppene, derav fire fagjuryer, hadde "Yes Man" jevnt over på en sisteplass. Dermed holdt det ikke helt inn for unge Muri. Trøsten får være at han fikk den største hiten etterpå, og klatret helt til topps på VG-lista. Det klarte ikke vinnermelodien.


                                                             4.plass   169174 poeng

søndag 9. juli 2017

Melodi Grand Prix 1969: "Bill. mrk. Fordomsfri" Elisabeth Granneman

Til tross for ganske labare resultater i den internasjonale finalen de to årene før, ble det satt ny rekord i antall innsendte bidrag i 1969 - med 418. Disse skulle kjempe om fem ledige plasser i finalen, ved siden av de seks forhåndsuttatte bidragene levert av komponister invitert av NRK. Og det var en god blanding av veteraner og unge, nye artister i finalen. Det samme gjaldt låtskriverne. "Bill. mrk Fordomsfri" var skrevet av ekteparet Jan og Sonja Berger. Han på melodi, hun på tekst. Jan Berger er født i Oslo i 1943 og startet tidlig med musikk. Gjennombruddet kom da han vant en av klassene i NM i jazz i 1961. Jan Berger var gitarist og fulltidsmuisker med flere faste orkestre og ble ofte benyttet av Norges ledende jazzvokalister når de skulle sttte sammne sine turnèband. Han var også fast leverandør i NRKprogrammet "Kammerjazz" som ble sendt i radio i en årrekke. Der spilte han sammen med sin da faste makker, bassisten Egil Amundsen. På 70-tallet utdannet han seg innen IT og var administrerende direktør for flere datafirmaer, dermed ble musikken mer en hobby. Jan og Sonja Berger drev en jazzklubb på Høybråten i Oslo en periode før de flyttet til Syd Farnkrike, der de nå bor. Som pensjonister har paret latt musikken være en viktig del av hverdagen, og de er sterkt engasjert i et norsk/fransk jazzband med base i Cote D'Azur. I 2009 kom Jan Bergers første soloalbum "Ego Trip" ut.
Sonja Berger var eneste opphavskvinne i startfeltet i 1969. Selv om Jan og Sonja Berger var "nykommere" innen popmusikken, fikk de utlevert en solid veteran av en artist til å synge sitt bidrag. Elisabeth Granneman sto på høyden av sin karriere, ikke bare som popsanger, komponist og tekstforfatter, men også som skuespiller, revyartist og TV-stjerne. Det var nesten ikke et underholdningprogram i Norge på den tiden- enten på radio eller TV- der ikke Elisabeth Granneman var med. Hun medvirket også mye i svensk fjernsyn og gjorde flere oppterdner i Sverige, spesielt i Gøteborg. Hun turnerte også Norge rundt, og med sin folkelige apell og sine godlynte revyviser var hun en svært folkekjær artist. Hun var ujålete og direkte og så ikke ut som de unge, pene popartistene. Hun skilte seg ut, og det likte folk. I tillegg hadde hun solide Grand Prix-meritter å se tilbake på. Hun hadde deltatt både i 1960 og 1964 - da tok hun en dobbeltseier for sikkerhets skyld. Granneman var eldste artist i startfeltet, hun fyllte 40 år kort tid etter Melodi Grand Prix finalen, og var ansett som dette årets store favoritt - bokstavelig talt. Hun valgte å fremføre låta med et glimt i øyet, slik hun gjorde de gangene hun var med i Melodi Grand Prix, teksten fikk den ironien den behøvde - og som Sonja Berger hadde ønsket den skulle få. Elisabeth Granneman sang om en dame som "løy litt" på alder og utseende for å finne drømmemannen i visshet om at han nok gjorde det samme. Låta startet som nummer to, før den melodien som skulle vise seg i vinne finalen.
Det var ti folkejuryer som avgjorde resultatet. De hadde fem medlemmer hver fordelt rundt i landet. Hvert jurymedlem hadde bare en stemme de fikk gi til den sangen som var deres favoritt. Dermed var det bare femti poeng å kjempe om totalt blant de elleve bidragene. "Bill. mrk Fordomsfri" så lenge ut til å bli helt uten stemmer, og nullen skinte lenge på poengtavlen. Men fra de to siste juryene - plassert i Hamar og Oslo- var det heldigvis noen som likte sangen. Elisabeth Granneman satte punktum for sine Grand Prix meritter med denne finalen, mens Jan og Sonja Berger skulle komme tilbake i finalen i 1971. "Bill. Mrk. Fordomsfri" er ikke spilt inn på plate.

                                                       3.plass              5 poeng

lørdag 8. juli 2017

Melodi Grand Prix 2004: "I knock on Wood" Lise Marie Strandengen

I 2004 kom det inn 530 låter til Melodi Grand Prix, og tolv av dem ble tatt ut til finalen. En av dem var skrevet av Glenn Gulli og Åsmund Ruud. Glenn Gulli var en av drivkreftene i det kristne musikkmljøet og skrev både popmusikk og salmer rettet mot dette markedet. Han gjorde det bra og jobbet også som plateprodusent, musiker og sanger. Nå er han også Gestaltterapeut. I 1996 fikk Glenn Gulli bred komseriell suksess med låta "There's a way" som ble et av dette årets mest spilte sanger i norsk radio. Han skiftet fra Sony Music til Norske Gram og utga albumet "The only Thing " året etter. På dette albumet sang han duett med Carola på låta "When i needed You". Senere startet Glenn Gulli eget plateselskap og skrev for det kristne miljøet. Åsmund Ruud har sin bakgrunn fra samme musikkmiljø som Glenn Gulli ogd e har samarbeidet tett på flere plateinnspillinger.  Da de fikk med sitt bidrag til Melodi Grand Prix var det naturlig å velge en sanger fra samme miljø som de hadde bakrgunn i og skrev mest for. Lisa Marie Strandengen var aktiv sanger i samme miljø. Hun jobbet da mest som korist og var fast medlem av Oslo Gospel Choir. I dag har hun artistlivet deltidsjobb og er utdannet sangpedagog og logoped. I tillegg jobber hun med rehabilitering av exnarkomane på en institusjon. Hun bruker musikk aktivt i dette arbeidet også.
I finalen ble det gjort slik at det kun var sms-stemmer fra seerne som talte, det var ingen fagjury involvert. Poengene fra første runde plukket ut de fire låtene som gikk videre til gullfinalen og kampen om å få representere Norge under ESC. Dessverre fikk "I knock on Wood" for lav poengsum, og tok seg ikke videre til gullfinalen. Det skulle vise seg at "I knock on Wood" fikk et dårlig utgangspunkt. For både låta foran og etter i startfeltet gikk videre til Gullfinalen, der de havnet på hhv første og andreplass.
                                                         9.plass               11 poeng

fredag 7. juli 2017

Melodi Grand Prix 1963: "Vi slentret langs en vårlig sti" Jens Book- Jensen/Ray Adams

For fjerde gang skulle NRK delta i Eurovision Song Contest, og etter tre år med gode plasseringer var forventningene skyhøye. Men i stedet for å satse bredt, valgte NRK av en eller annen grunn å la Melodi Grand Prix finalen kun bli sendt på TV, og siden svært få husstander hadde det på denne tiden var det få som fikk med seg finalen. I og med at den ikke ble sendt i radio følte mange av opphavsmennene og artistene seg snytt, det var via radio man nådde ut til det norske folk, og man ville jo gjerne lansere melodiene bredt når man først hadde sjansen. Men slik ble det ikke. Defor er finalen i 1963 den mest anonyme av alle finaler gjennom tidene. Tre av melodiene ble spilt inn på plate, men ingen av dem hadde noen kommersiell suksess da ingen platekjøpere hadde noe forhold til låtene. (Vinnermelodien ble ikke en gang gitt ut før mange år etter, men det er en annen historie i et senere blogginnlegg.) "Vi slentret langs en vårlig sti" ble spilt inn av Jens Book- Jensen. Tekst og melodi var ved Lars Christian Sande. Det var sendt inn 221 bidrag til finalen dette året, og Sandes melodi var et av fem som ble plukket ut til å delta. Lars Christian Sande var født i 1936 og oppvokst i Egersund, og jobbet som journalist i Stavanger mens han skrev sanger til ymse formål på fritiden.
Det var to vokalister som fremførte låta, Jens Book- Jensen fikk fremføre med det lille orkesteret, som denne gangen besto av Jørg Petter Røeds ensemble. Ray Adams fikk æren av å være "hovedsanger" og fremføre bidraget med Kringkstingsorkesteret. Hadde bidraget vunnet, hadde det vært han som fikk respresentere Norge i den internasjonale finalen i London.
Til tross for at finalen kun ble sendt på TV og det dermed virket som om NRK ikke staset, er nok ikke det helt riktig. For den internasjonale finalen dette året skulle for andre gang finne sted i London, og når BBC var vertskap sendte de fleste land sine mest internasjonalt anerkjente artister. Slik var det i hvert fall på den tiden. Derfor hadde NRK valgt ut artister til Melodi Grand Prix som de visste hadde bred, internasjonal apell, og den mest kjente var Ray Adams. Eller Ragnar Asbjønsen som var hans norske navn. Han var født i Oslo i 1931. Han startet å synge på 50- tallet og ble straks kjent som en habil crooner og hadde flere hits i bagasjen da hna ble lansert internasjonalt i 1961 med en serie EP-er og singler. Hans plateselskap satset stort på å lansere han i Storbritannia. Der ble han tilknyttet den ferske popkomponisten Tony Hatch, som skrev de fleste av sangene han spilte inn, og backet han med eget orkester. Tony Hatch skulle senere bli en av Storbritannias fremste låtsnekkere med flesfoldige nummer en hits i bagasjen i USA, Europa og Australia. En av EP-ene Ray Adams spilte inn i Storbritannia inneholdt låta"Little Rosemary". Da Tony Hatch året etter vant den britiske Grand Prix uttagningen, ble det derfor helt naturlig at Ray Adams også spilte inn denne låta på plate.. Ray Adams var allerede svært populær i både Sverige og Danmark, og med låta "Voletta" som ble lansert i Storbritannia i 1961, solgte han over 400.000 plater- de fleste i Storbritannia. Dette hadde ingen skandinavisk artist klart før han, og 400 000 var et svært stort salgstall på den tiden. Han ble den aller første, norske artisten som fikk spille inn en hel LP i Storbritannia- en LP som var ment for det engelskspråklige markedet. Noe slikt hendte ikke med noen norsk artist før A-ha kom på banen 22 år senere. I tillegg ble han første norske artist på britiske hitlister. I kjøvannet av suksessen med "Violetta" og LP platen som kom ut i 1962, turnerte han i Storbritannia og Australia, der han etterhvert fikk et stort navn en periode på 60-tallet. Så Ray Adams var vår fremste, internasjonalt anerkjente popstjerne. Men det er dette med den norske juryen, da, som ikke alltid tar hensyn til slikt. Dessverre er ikke finalen i 1963 bevart, slik at juryens poengivning er kjent. Juryen besto av fem musikkjournalister fra Oslo, som utgjorde fagjuryen. mens deres respektive koner fikk være folkejury. "Vi slentret langs en vårlig sti" ble aldri spilt inn av Ray Adams, og Jens Book- Jensens plateinnspilling finnes dessverre ikke til nedlasning, men er å finne i NRKs arkiver. Jeg har hørt den, og det er en lett poplåt av det raske slaget. ( I stedet for sangen, legger jeg derfor ut Ray Adams store hit "Violetta.")  Dette ble hans eneste Melodi Grand Prix deltagelse. I fianlen sang han også låta som havnet på andreplass - med det lille orkesteret. "Vi slentret langs en vårlig sti" havnet på en tredjeplass i Melodi Grand Prix finalen, med 54 poeng. Revansje fikk han i 1969 da han gikk til topps i det man kalte Øst Europas Grand Prix, nemlig sangfestivalen i Rostock i daværende Øst- Tyskland. I Rostock representerte han Norge og vant overlegent. Dermed befestet han sin internasjonale karriere ytterligere, og han spilte inn plater i Tyskland og Italia, dit han også turnerte og var med i store TV-show. Han ble nummer to i samme konkurranse året etter. Her kan du lese en fullstendiog biografi om Ray Adams


torsdag 6. juli 2017

Melodi Grand Prix 2011: "Alt du vil ha" Sie Gubba

I 2011 ble gruppa Sie Gubba plukket ut til å være blant de 21 artistene som skulle være med i semifinalerundene i Melodi Grand Prix. Gruppa er fra Ålen i Gauldalen i Sør- Trøndelag og definerer seg selv som et countryrockband. Sie Gubba ble dannet da medlemmene møtte hverandre under en musikkfestival i Tydal i 1995, og de ga ut flere album og hadde mange spillejobber i årene etter. Da var bandet stort sett en hobby for medlemmene, mens de ventet på det store gjennombruddet. Og det kom med et brak i 2006. Året før var Petter Øien hentet inn som vokalist og låtskriver, og det fikk fart på de Sie Gubban. Albumet "Sie Gubba" som kom i 2006 innehldt sangen "Sånn e livet", som dundret inn på Norsktoppen og lå der i hele 20 uker. Singelen lå også 11 uker på VG-lista. Senere skulle også låtene "Hemafrå" (2009) og Melodi Grand Prix bidraget "Alt du vil ha" komme inn på VG lista og ligge der i 11 uker hver. "Alt du vil ha" ble en slags "moralsk vinner" i 2011 da låta klatret helt til topps på VG-lista - som eneste låt fra Melodi Grand Prix dette året. Låta er skrevet av Petter Øien og Magne Almås. Sistnevnte var med å danne Sie Gubba i 1995. Han er fast låtskriver for bandet.
Sie Gubba fikk starte på hjemmebane i delfinale nummer en. Den ble arrangert i en diger hangar på Ørlandet flystasjon i Sør- Trøndelag. Sie Gubba var selvsagt storfavoritter sammen med en annen artist fra Trøndelag; Carina Dahl. Men til alles overraskelse fikk ikke Sie Gubba nok stemmer. Man glemte vel at det var seere fra hele Norge som avgjorde, og da havnet Sie Gubba på en tredjeplass. Dermed måtte de via "Andre Sjansen" i Sarpsborghallen. Derfra skulle to av åtte låter gå videre til finalen i Oslo Spektrum. Sie Gubba kom seg igjennom og tok seg til finalen. Der fikk de startnummer to. I finalen var det åtte låter som kjempet om de fire gullfinaleplassene. "Alt du vil ha" gikk videre til gullfinalen. Der var det en blanding av fagjury og seerstemmer som avgjorde hvem som skulle få representere Norge i den internasjonale finalen i Düsseldorf. Det gikk ikke hele veien for Sie Gubba, men de vant norske TV seeres hjerter og "Alt du vil ha" ble en stor hit på radio og solgte bra. Petter Øien skulle sette en nesten uslåelig rekord i Melodi Grand Prix noen år etter, da uten Sie Gubba men med en skikkelig amerikansk superstjerne.
                                                              4. plass  94 884 poeng
     

onsdag 5. juli 2017

Melodi Grand Prix 1971: "Riv deg løs" Anne Lise Gjøstøl

I 1971 skulle Norge igjen "reise kjerringa" etter to nest siste og en sisteplass de siste årene, til vi hoppet av i 1970. Combacket skulle føre oss til topps, håpet NRK. Likevel kom det bare inn 196 bidrag til Melodi Grand Prix, så låtskriverne var nok ikke like begeistret som NRK var. Tolv låter ble plukket ut, fem av dem fra forhåndsinviterte komponsiter, og Anne Lise Gjøstøl fikk debutere i Melodi Grand Prix. Hun var 19 år, men likevel en erfaren artist man ofte så i TV og hørte i radio. 1971 ble et år der halvparten av artistene som deltok var under 23 år, en av de "yngste" finalene noensinne.  Anne Lise Gjøstøl var med i NRKs pikekor alt som 8 åring. Hun spilte inn sin første plate i 1965, singelen "Når karnevalet er over/Alle tider Kalle". I 1970 ble hun internasjonalt kjent da hun sang duett med selveste Cliff Richard i det BBC- produserte "Cliff Richard in Scandinavia". Hun var "Norges representant" i programmet som ble sendt over hele Europa til store seertall. Håpet var å vinne Melodi Grand Prix for så å ytterligere lansere Anne Lise Gjøstøl ute i Europa. I 1970 år fikk hun også sin aller største hit med "Dimmefesten", som ble en gjenganger i Ønskekonserten på NRK gjennom hele 70-tallet. "Ta min drøm" ble tittelen på hennes første LP som kom ut i 1972, og med tittelsporet kom hun inn på den aller første Norsktopplista i historien 20 januar 1973. Hun fikk også en stor hit med låta "Ben" i 1973. Hun vant Spellemannprisen 1975 for  sin LP "Anne Lise Gjøstøl" i klassen for "Årets Vokalist." For å oppsummere de første årene av hennes karriere.
Melodi Grand Prix veteranen Ivar Børsum hadde som eneste opphavsamnn i startfeltet fått med to bidrag i dette årets Melodi Grand Prix finale, dermed hadde han fem bidrag på samvittigheten. Denne gangen sto han bak både melodi og tekst. "Riv deg løs"var en låt som gikk alle steder, den hadde flere temposkifter og tonesprang og manglet et fengende refreng,  ganske ulikt det Ivar Børsum vanligvis komponerte av pophits. Dette gjorde at det var vanskelig å få "tak på" låta. Det syns tydligvis medlemmene av juryen også. Og Anne Lise Gjøstøl fikk et uheldig startnummer, hun skulle synge som artist nummer fire, rett etter folkefavoritten Anita Hegerland og rett før den forhåndsutropte favoritten blant musikkjournalistene, Dag Spantell. Juryen fulgte den nye ordningen som skulle gjelde i den internasjonale finalen fra og med 1971 og to år fremover, nemlig at hvert land sendte et jurymedlem under og et over 25 år  til å stemme for seg. NRK hadde plassert 14 jurymedlemmer rundt i sju byer i Norge for å stemme. De hadde mer eller mindre interesse for musikk, og de to eneste "proffene" var jazzmusiker og programleder Andreas Lunnan som representerte de "over 25 år" fra Trøndelag, og den unge artisten Rune Larsen fra Bergen som var "under 25 år" fra Hordaland. Alle jurymedelemmer kunne gi hver melodi fra ett til fem poeng. "Riv deg løs" fikk to femmere, en av dem fra  Andreas Lunnan, men sanket stort sett poeng nederst på skalen. Det skulle vise seg at det ble svært jevnt løp mellom låtene fra sjette til tolvteplass. I den halvdelen havnet "Riv deg løs". Både Anne Lise Gjøstøl og Ivar Børsum skulle komme sterkere tilbake i Melodi Grand Prix. "Riv deg løs" ble ikke spilt inn på plate.


                                                         8. plass      37 poeng