torsdag 21. februar 2019

Melodi Grand Prix 2003: "Good Evening, Europe!" Birgitte Einarsen.

450 bidrag kom inn til NRK og Melodi Grand Prix 2003. For første gang på flere år var det ingen forhåndsinviterte. 16 bidrag ble plukket ut til en lukket semifinale, og 12 bidrag gikk videre til den endelige finalen. Blant disse var "Good Evening Europe!" Trioen bak låta var Mads Rogde, Benedicte Swendgaard og Arve Furset. Sistnevnte var eneste komponist i startfeltet som hadde fått med to bidrag til finalen.  Det andre var "I'm not afraid to move on". Det skulle vise seg at begge bidragene hans skulle kjempe helt i toppen. Arve Furset var veteranen i låtskrivertrioen, med lang erfaring som komponist, kapellmester og teatermusiker. Dette var hans debut i Melodi Grand Prix. De andre låtsrkiverne bak låta var den 27 år gamle Mads Rogde som jobbet som artist og produsent. og Benedicte Swengaard snager og musiker. Dette skriver Mads Rogde om ideen bak "Good Evening, Europe!";
"Vi som var på barn på åttitallet vokste opp med at Melodi Grand Prix var det eneste glamorøse vinduet til verden, rett og slett fordi det gikk på TV, og den eneste TV-kanalen alle hadde var NRK. Og selvom popmusikk utenfor MGP sikkert har vært viktigere for musikkindustrien i et historisk perspektiv så har MGP-klassikerne brent seg inn i historien. Oppskriftene var klisjefylte og repeterende; det var inderlige melodiføringer, sterke og litt voldsomme vokalister, kraftfulle arrangement og flotte sceniske opptredener - der artistene pekte og blunket rett inn i kameralinsa. Det var aldri rock og det var aldri skjulte budskap - men det var glitrende, glam og gøy (og uten at de visste det var det vel også temmelig gay). Og "Good evening, Europe!" er et kjærlighetsbrev til alt dette. Da svenskene arrangerte den internasjonale finalen i 2000 åpnet hele showet med en vakker svensk folkedraktkledd ung kvinne som annonserte «Good evening Europe!» før det hele smalt i gang i Globen, og så ble dette et slags internuttrykk for finalene noen år. Så da var tittelen lett å huske i Eurovision-sammenheng, catchy og selvforklarende. Oppskriftsmessig følger komposisjonen en temmelig standardisert oppbygging; 4 takter intro, vers, ref, vers, ref, C-del, MODULASJON, dobbeltrefreng, finale. Carolas 1991-vinner «Fångadav en stormvind» er det tydeligste eksempelet på denne referansen. Men i virkeligheten er det Disney-låta «True to your heart» fra Mulan som er den fremte inspirasjonen. Artistene (solisten og koristene) som skulle fremføre låta var utrolig viktige: De skulle kunne synge perfekt  men samtidig bevege seg lekende lett, og nesten danse, når de fremførte låta. Det var ingen tradisjon for dette i Norge, så her teamet vi opp landets beste folk. Vi hadde sett svenskenes suksess med Melodifestivalen, og nå ville vi lage en norsk variant. På mange måter er dette nummeret forløperen til den utviklingen MGP hadde i årene senere med tanke på iscenesettelse og visuelle løsninger på bidragene. Heretter ble det kalt "act". Kostymene skulle være hvite, alt skulle være trendy, og akkurat så fullt av energi og glimt i øyet at publikum selvsagt ville ønske å se nummeret på nytt. Simen Sand hadde ansvaret for iscenesettelsen, noe som i seg selv var en hyllest til MGP-historien, for han var nemlig sceneregissør for flere opptredener og show gjennom 80-tallet, både på TV og for scenen og ikke minst, i Melodi Grand Prix der han blant annet skapte uforglemmelige øyeblikk. Det aller mest kjente ble "Romeo" fra 1986. Benedicte Swendgaard og Arve Furset var medkomponister, og min mangeårige artistkollega Birgitte Einarsen var solist - noe hun mestret til det fulle, og vel så det! Hun får fremdeles henvendelser om opptredener med låta, og det er godt gjort med tanke på at det kun ble bronseplass den gangen.. Jeg tror alle vi som var med i prosjektet, ser tilbake på det hele med glede, enten det var artistene eller vi som var bak. Og på mange måter var det en døråpner for det jeg gjorde senere, da som artist- og bidragsansvarlig for MGP de årene vi satte i gang med delfinaler. Tiden tygger veldig på sånne låter, og naturligvis er det utdatert sammenlignet med nåtidens bidrag, men det hadde vært gøy å se om låta hadde gjort det like bra i dag. Hvem vet, kanskje det hadde blitt gullplass?"
Både Mads Rogde og Benedicte Swengaard var med i sin første Grand Prix finale, det samme var artisten Birgitte Einarsen. Jenta fra Helgeroa var utdannet sanger og skuespiller og hadde vært med i flere musikkteaterproduskjoner og eventer. Det var stort sett ukjente fjes blant artistene i finalen, men dette betø ikke at de manglet rutine og erfaring. Juryene skulle stemme i to omganger, og det var tydelig at Birgitte Einarsen overbeviste. I første runde sto kampen om fire plasser i Gullfinalen og kampen om seieren. Og det var TV-seerne som bestemte alt, via sms og telefonstemmer. Disse ble sluset videre til fem regioner der poengene ble bearbeidet og delt ut. Ti av tolv bidrag fikk poneg i hver runde, så et ydmykende nederlag truet alle. "Good Evening, Europe!" fikk jevnt med poeng midt på treet  fra de fem regionene TV-seernes stemmer ble fordelt til. Låta tok den siste finaleplassen med god margin. Fjerdeplass med 35 poeng ble det i første runde. Så ble sangene fremført på nytt, og poeng og plassering blant de fire Gullfinalistene ble nullstilt. Nok en gang avgjorde TV-seerne med sine telefonstemmer. Nå ble ikke poengene bearbeidet, hver stemme var ett poeng. "Good Evening, Europe!" var på fjerdeplass hos fire av fem juryer, og havnet til sist på en tredjeplass.For Arve Furset spilte ikke dette så stor rolle, hans andre bidrag vant, og tok til slutt en fjerdeplass i den internasjonale finalen. Birgitte Einarsen deltok igjen i finalen i 2006,  Mads Rogde inntok aandre roller i Melodi Grand Prix. Mads Rogde gjorde det meste, han satte sammen showet, ledet låtvalget, fant artister og mye mer. Nå jobber han som TV produsent. Benedicte Swengaard er nå en av de mest kjente profilene innen jazzmiljøet i hjembyen Trondheim."Good Evening Europe!" ble gitt ut på en samle CD med alle sangene fra Meldoi Grand Prix 2003. Den kom også ut som en av sangene på en CD med det beste fra Melodi Grand Prix gjennom femti år, denne samle CD-en kom ut i 2010.
                                                        3.plass    25 978 poeng

onsdag 20. februar 2019

Melodi Grand Prix 1984: "Lenge leve livet" Dollie deLuxe.

I 1984 ble det satt ny rekord i antall innsendte bidrag til Melodi Grand Prix med 950. Denne rekorden skulle stå helt frem til 2010. Et av bidragene som passerte nåløyet, var "Lenge leve livet." Tekst og melodi var av Ingrid Bjørnov og Benedicte Adrian.  Som Dollie hadde de deltatt i to  Melodi Grand Prix finaler allerede. Den første var i 1981 med sangen "1984", så deltok de igjen året etter med "Det er deg jeg skal ha".  Begge sangene hadde skuffet på resultatlistene og på langt nær speilet Dollies popularitet, som bare økte. Bjørnov og Adrian ble til deLuxe utgave og gikk nye veier musikalsk. Nå hadde Dollie deLuxe fått nytt image, de var blitt voksne og skulle ut i verden. Det skulle Melodi Grand Prix hjelpe til med. "Lenge leve livet" var en knallsterk poplåt i et knallsterkt startfelt,der eliten av norske låtskrivere og artister deltok. Utvalgsjuryen, som besto av sangeren Susanne Fuhr, komponist Henning Sommerro og den Los Angeles- baserte plateprodusenten Eirik Wangberg,  hadde hatt en tøff oppgave i utvelgelsen. "Lenge leve livet" ble raskt en av favorittene og da kvelden for finalen kom, startet de som nummer fem, plassert midt mellom Grand Prix veteranene Inger Lise Rypdal og Ellen Nikolaysen, som også var blant favorittene. Det var meningen at det skulle være distriktsjuryer, men dette gikk ikke pga streik. I stedet satt det fem jurygrupper ordnet etter alder i salen i Chateau Neuf og fulgte generalprøve og sending. De fem juryene kunne gi poeng etter mønster fra de internasjonale finalene, med 12 poeng til førsteplassen, 10 poeng til andre, så fra 8 poeng og ned til ett for sisteplassen. Det ble en thriller av en poenggivning. Dollie deLuxe fikk 12 poeng fra den første juryen, de yngste blant jurygruppene. Deretter fikk de sju poeng fra andre jury og lå på andreplass, så ble det åtte og ti poeng før siste jury skulle stemme. Dette var juryen som besto av de over 50 år. Fire låter kunne vinne, Dollie deLuxe lå på en delt andreplass, ett poeng bak Inger Lise Rypdal som ledet. Dollie de Luxe gikk opp i ledelsen da de fikk åtte poeng og det skulle vise seg å holde. De vant med to poeng foran Beate Jacobsen og "Strand Hotel". Det var tre poeng som skilte de fire første på resultatlista. Dermed kunne Dollie deLuxe representere Norge i den internasjonale finalen i Luxemburg. Dessverre floppet låta i finalen og havnet på 17. plass. "Lenge leve livet" kom heller ikke inn på Norsktoppen, Singelen solgte heller ikke nok til å komme inn på VG-lista. "Lenge leve livet" ble spilt inn i både norsk og engelsk versjon, og det engelskspråklige albumet "Dollie deLuxe fulgte. Den internasjonale oppmerksomheten startet med singelen "Queen of the Night/ Satisfaction"  ga duoen internasjonal suksess og ble starten på en stor, internasjonal karriere.,Ingrid Bjørnov deltok i Melodi Grand Prix igjen, da som komponist, mens Benedicte Adrian har deltatt igjen som artist.
                                                        1.plass   45 poeng.

tirsdag 19. februar 2019

Melodi Grand Prix 1974: Refusert budrag: "Afrotid". Arne Bendiksen/Bendik Singers.

Arne Bendiksen hadde fått med ni bidrag i Melodi Grand Prix i perioden fra 1964 til 1973. Han "ledet" med ett bidrag på kollega Ivar Børsum i kampen om å ha fått med flest til da. Arne Bendiksen hadde, med to unntak, fått med bidrag i samtlige  Grand Prix finaler i perioden 1964 til 1973. Det var bare 1968 og 1972 som manglet bidrag fra Bendiksens hånd, og disse to årene sendte han visstnok ikke inn noen bidrag heller. Han hadde vunnet Melodi Grand Prix fem ganger, en gang som artist og fire ganger som opphavsmann. Hans to beste resultater kom i 1966 og 1973.I 1966 ble "Intet er nytt under solen" nummer tre i den internasjonale finalen i Luxemburg med Åse Kleveland på vokal og gitar, og i 1973 ble hans bidrag "Åh for et spill" nummer sju i den internasjonale finalen, også den i Luxemburg. Den utradisjonelle låta ble sunget av hans "Dreamteam", vokalkvartetten Bendik Singers. Gruppa var satt sammen av de fire vokalistene Arne Bendiksen mente var de mest allsidige vokalistene i Norge og som kunne takle avansert og jazzinspirert harmonisang. Dessuten mente Bnediksen at de holdt et høyt nivå og kunne hevde seg internasjonalt. Disse skulle han satse stort på. Forbildet var gruppa han selv hadde vært medlem av, The Monn Keys. De var banebrytende i Norden med sine særegne vokalarrangementer, der stemmene til medlemmene var spesielt godt tilpasset hverandre. Disse vokalgruppene hadde vært borte fra popmusikken lenge, men var blitt populære igjen bl.a. gjennom Mamas and Papas fra USA, The New Seekers fra Storbritannia, og ikke minst Dizzie Tunes i Norge og Family Four i Sverige. Også det nye musikkfenomenet fra Sverige, ABBA, baserte seg på samme mal og oppnådde suksess. Bendik Singers gode resultat i den internasjonale finalen i 1973 gjorde at Arne Bendiksen så potensiale i gruppa og ønsket å gi dem en ny sjanse i det internasjonale rampelyset, og det skulle nok en gang skje gjennom å delta i Melodi Grand Prix. Finalen i 1974 skulle finne sted i Brighton i Storbritannia. Som alltid når BBC arrangerte finalen, visste alle deltagerlandene at det betød ekstra profilering og stor prestisje. Derfor ble det lagt ned mye arbeid i å finne gode sanger, og etablerte artister og låtskrivere ville stille opp. NRK hadde fått inn 272 bidrag til den åpne konkurransen de utlyste, det var nesten hundre fler enn året før, Oppturen skyldtes Bendik Singers gode plassering i den internasjonal finalen i 1973. I tillegg var Melodi Grand Prix på sitt aller mest populære internasjonalt, og satte stadig nye seerrekorder. Arne Bendiksen hadde bare sendt inn et bidrag til melodi Grand Prix dette året. Det skal sies at alle som sendte inn bidrag var anonymisert slik at ingen av de tre i uttaksjuryen visste noe om hvem som hadde komponert sangene de hørte. Juryen besto av Sigurd Jansen, som hadde vunnet Melodi Grand Prix i 1964 da Bendiksen for første og eneste gang deltok som vokalist, Finn Eriksen og Benny Borg. Alle hadde nært samarbeid med Bendiksen, men var som sagt ikke klar over hvem som hadde levert bidragene som kom inn til NRK. Arne Bendiksens bidrag "Afrotid" ble refusert, og Bendiksen tok det personlig. Han hadde lenge vært i klinsj med NRK fordi han mente de forsømte norsk popmusikk og ikke tok norske låtskrivere, popmusikere og sangere på alvor. Derfor mente han det var en hevn fra NRKs side at hans bidrag ble refusert. Bidraget var egentlig plukket ut til å være med, men før de fem finalistene ble annonsert, mente NRK at sangen ville bli oppfattet som rasistisk, og stoppet det og det ble byttet ut med et annet. Da var Arne Bendiksen allerede kjent med at han var plukket ut, men deltagelsen var ikke annonsert. Det er litt ulike versjoner av hendelsesforløpet, det er fra NRKs side sagt at "Afrotid" var blant åtte-ti bidrag  som var med i en siste, intern runde før uttaksjuryen skulle velge ut de fem endelige finalistene og at bidraget aldri var blant de fem endelige finalelåtene. Arne Bendiksen mente at NRKs begrunnelse for å refusere hans bidrag bare var et skalkeskjul og at den egentlige grunnen var at NRK var ute etter ham fordi han turte å kritisere deres musikkprofil.  "Afrotid" ble spilt inn på singel i lang versjon (norsk tekst på a-siden og engelsk tekst å b-siden), og kom ut i 1974. "Afrotid" ble ogås utgitt på en samleplate som skulle lanseres internasjonalt i 1976. Den norske versjonen ble igjen utgitt på dobbelt CD-en "Den Store Norske Grand Prix samlingen" som kom ut i 1985."Afrotid" hadde orkester og vokalarrangement av Bjørn Kruse, og han sang i gruppa sammen med broren Phillip, Anne-Karine Strøm og Ellen Nikolaysen. Bjørn Kruse deltok ikke i flere norske Grand Prix finaler, men deltok som "Bendik Singers" under den internasjonale finalen i 1974. Da fungerte de som korister bak Anne- Karine Strøm. (Sammen med Phillip Kruse og Anne Lise Gjøstøl.) Ellen Nikolaysen, Anne- Karine Strøm og Phillip Kruse skulle alle bli gjengangere i Melodi Grand Prix i årene som fulgte. Arne Bendiksen derimot, tok refuseringen hardt og innledet en personlig boikott av Melodi Grand Prix, og sendte ikke inn flere bidrag. Han gikk også sterkt ut da NRK avlyste den norske finalen i 1991 og fikk på kort tid på bena en alternativ finale på TV3. Etter hvert fikk Arne Bendiksen et bedre forhold til finalen og ble en mentor for unge deltagere, og var stadig å se som gjest i finaler opp gjennom tidene. Han var alltid invitert som hedersgjest og var engasjert til stede på de fleste finalene fra slutten av nittitallet og opplevde sin siste finale i Oslo Spektrum i 2008. Arne Bendiksen døde i 2009. Han leverte totalt 9 bidrag til Norsk Grand Prix, og deltok en gang som vokalist. Han vant Melodi Grand Prix fem ganger.
                            Her kan du selv lese teksten og gjøre deg opp en mening om den.

                               I klippet underkan du høre "Afrotid." Spol deg frem til 16'20"


lørdag 9. februar 2019

Melodi Grand Prix 1993: "Foruten vind." Stein Hauge & Kim Fairchild.

Til Melodi Grand Prix 1993 var Jahn Teigen og Tor Endresen spesialinvitert til å levere hver sin sang til finalen. De seks øvrige bidragene ble plukket ut blant 400 innsendte låter. "Foruten vind" var et av dem. Tekst og melodi var skrevet av bergenseren Are Selheim. 33-åringen hadde lenge vært aktiv i Bergens musikkscene, og skrev sanger for flere artister. Han var studiomusiker og spilte i band og på turnèer. Han debuterte i Melodi Grand Prix i 1990 med "Sarah". Da var Are Selheims tidligere bandkompis, Stein Hauge vokalist, og han ble valgt igjen. Denne gangen fikk han duetthjelp av Kim Fairchild. Stein Hauge var blitt et "husholdningsnavn" gjennom de usedvanlig populære underholdningsprogrammene "Lollipop" i NRK. Det ble flere sesonger med TV program, turneer og plateinnspillinger med Lollipopkonseptet som besto av nostalgiske tilbakeblikk på musikk fra 50- og 60-tallet. Kim Fairchild ble et nytt bekjentskap for de aller fleste. Hennes store stemmeprakt var velkjent for publikum i Bergen, nå sto resten av Norge for tur. Kim Fairchild ble født i New York i 1966 og fmilien hennes flyttet til Bergen i 1968. Hun begynte i gospelkor, og fikk stadig større utfordringer . Hun ble benyttet som korist på flere plateinnspillinger. "Foruten vind" trakk startnummer seks, etter "Alle mine tankar" med Silje Vige, og det skulle vise seg at kampen om førsteplassen skulle stå mellom disse to bidragene. De ti juryene rundt i Norge besto av ti personer i hver jurygruppe. Seks av dem var "lagefolk" og fire var fagfolk. Hver jury kunne dele ut poeng fra 10 ned til ett. Ti poeng til beste, åtte poeng til andreplassen, så gikk skalaen fra seks og ned til ett poeng. "Alle mine taknar" ble for sterk, så "Foruten vind" kom aldri opp i ledelsen. Til slutt ble det en andreplass. I finalen ble tre av åtte bidrag fremført av artister fra Bergen, og Stein Hauge og Kim Fairchild vant lokaloppgjøret. Men så dukket en ny sjanse opp. Komponist Are Selheim fikk greie på at "Alle mine tankar" hadde blitt publisert på en demokassett vinteren 1992. Dette brøt med reglene om at ingen Grand Prix bidrag måtte vært utgitt før de ble sendt til finalen. NRK lot den Europeiske Kringkastingsunionen avgjøre. Det var snakk om en instrumentalversjon av sangen som det var spilt et lite utdrag fra i en lokalradio i Rogaland. NRK  og EBU kom til at dette ikke var regelbrudd, og Are Selheim måtte nøye seg med andreplassen. Are Selheim fikk med flere bidrag i Melodi Grand Prix i årene som fulgte, mens for Stein Hauge og Kim Fairchild ser det ut til å ha holdt med dette. Kim Fairchild er nå å se på musikal og revyscenene rundt i Norge, mens Stein Hauge fremdeles jobber som musiker, låtskriver og produsent i hjembyen Bergen. "Foruten vind ble spilt inn på plate.
                                                   2. plass   57 poeng

fredag 8. februar 2019

Melodi Grand Prix 1983: "Lengsel." Cathy Ryen.

"Lengsel" var et av de innsendte bidragene som ble plukket ut til finaleplass i Melodi Grand Prix 1983. Komponist var Pete Knutsen og teksten var skrevet av Marianne Mørk. Knut Petter "Pete" Knutsen ble født i Kirkenes i 1947. Frem til 1983 hadde han rukket usedvanlig mye. Han var arrangør, komponist og orkesterleder. både i radio, TV,  teater, på plateinnspillinger og turneer. Allerede som 12 åring startet han rockebandet "The Scavers" hjemme i Kirkenes. De fikk rakst suksess og ble populære over hele Nord- Norge, etterhvert såpass at de ble lagt merke til nasjonalt og fikk platekontrakt med impressario Jørg. Fr. Eilertsen plateselskap, Troll. De ga ut fire singler med instrumentalversjoner av kjente sanger, som de gjorde i rockeversjon, slik forbildene i The Shadows gjorde. Debuten kom da gutta gikk på musikklinja på gymnaset i Kirkenes. Singelen var en rockeversjon av "Tango sjalusie/En liten pike i lave sko".. Det ble i alt fem singelplater frem til 1966. Da gutta gikk hvert til sitt etter videregående skole, ble bandet oppløst. Pete Knutsen flyttet til Oslo og ble raskt en del av Oslos musikkmilø. Han ble ledende gitarist i flere band, i platestudio og på turneer. Han hadde vært orkesterarrangør for flere Grand Prix bidrag, og nå var det tid for hans debut som komponist. Til å skrive teksten fikk han skuespiller og forfatter Marianne Mørk. Hun ble født i Ski kommune i Akershus i 1953, og er utdannet skuespiller fra England og USA. Hun skrev manus, revy og sangtekster, regisserte forestillinger med sitt eget barneteaterkompani og var blitt et kjent fjes som fast skuespiller i komikertrioen KLMs filmer og TV-serier. Til å fremføre bidraget "Lengsel" fikk de Cathy Ryen fra Arendal. Hun var 19 år, men allerede en erfaren sanger. Hun var fast vokalist med bandet Fatal som hadde spillejobber og ga ut flere kassetter lokalt. Hennes særpregede stemme ble raskt lagt merke til, og hun debuterte på plate med countryalbumet "Vind fra Vest" sammen med Lars Børke.  Det var i countrymusikken hun virkelig trivdes. Det var Pete Knutsen som produserte debutalbumet. Han var også produsent og låtskriver for flere av sangene på hennes kommende LP og Marianne Mørk hadde med flere tekstbidrag på albumet som skulle komme ut i kjølvannet av Grand Prix deltagelsen. Cathy Ryen var en av to debutanter i et startfelt med svært populære og etablerte artister. Hun var den eneste artisten under 20 år, i en konkurranse som ofte ellers var preget av unge artister. Oppgaven syntes håpløs, for det var et svært høyt nivå, og komponistene i startfeltet var ringrever alle som en. Men Cathy Ryens stillferdige ballade skilte seg ut, og ble rask en favoritt blant "fagfolket." Enkelte journalister og eksperter dristet seg til å tippe sangen blant de tre beste. Tolv jurygrupper med elleve representanter for "folk flest" var plassert rundt i ti norske byer. Poengene ble regnet sammen og fordelt slik de ble i de internasjonale finalene, med tolv poeng til førsteplassen, ti poeng til nummer to, så videre fra åtte og ned til ett poeng. Det var ti melodier i startfeltet, så dermed var alle sikret poeng i hver runde. I finalen i 1983 var det usedvanlig mange ballader og med startnummer midt i blant dem, forsvant nok "Lengsel" litt fra jurymedlemmenes bevissthet. Det ble poeng stort sett midt på skalaen, bortsett fra ti lokalpatriotiske poeng fra sørlandsjuryen som satt i Kristiansand. Der var Cathy Ryen velkjent.  Hun fikk gjennombruddet hun håpet på, og LP-en som kom ut like etter finalen, solgte godt. "Lengsel" fikk to uker på Norsktoppen. Sommeren 1983 ble låta "La pulsen slå" , skrevet av Lars Børke en skikkelig landeplage. Sangen fikk åtte uker på Norsktoppen og ble mye spilt i radio. Det samme gjaldt hennes coverversjon av Electric Light Orchestras "The way life's mant to be"- i Marianne Mørks norske tekstversjon fikk den tittelen "Er det slik sommeren vil bli?" og ble en sommerhit både i 1983 og 1984. Men denne sangen plasserte seg ikke på Norsktoppen. Det gjorde derimot en tredje sang fra LP-en "Cathy" sangen "Fantasi" signert Pete Knuysen og Marianne Mørk. Alle tre skulle komme tilbake i Melodi Grand Prix, men hver for seg. Cathy Ryen fikk man se igjen i finalen allerede året etter.
                                                       6.plass 59 poeng.

torsdag 7. februar 2019

Melodi Grand Prix 1992: "Morgongry". Anne Karin Kaasa & De Kor.

NRKs pause fra Melodi Grand Prix i 1991 hadde gitt konkurransen en ny giv, nå kom det inn over 400 bidrag til konkurransen i 1992. De kjempet om de seks ledige finaleplassene, fire komponister var invitert på forhånd. Blant de innsendte bidragene var "Morgongry."  Melodien var komponert av Tore W. Aas og teksten var ved Ragnar Kaasa. Tore W. Aas var 35 år og  godt etablert bakmann i norsk popmusikk. Han startet opp Oslo Gospel Choir som han dirigerte og ledet musikalsk, ved siden av å komponere musikk. Han hadde sin bakgrunn i gospelmusikken og jobbet også som musikklærer i Oslo. Han ble flittig brukt som musiker og arrangør på plateinnspillinger, og debuterte i Melodi Grand Prix i 1987 med den lettbente showlåta "Dialog" med gruppa Catwalk. Tekstforfatter Ragnar Kaasa ble født i Drangedal i 1939 og jobbet som vaktmester i Bygland Kommune. Han jobbet på anlegg og fartet mye rundt. I 1963 tok han med seg familien og flyttet til Setesdal. Han jobbet som vaktmester hele sitt yrkesaktive liv, mens han hele tiden skrev dikt og sangtekster.  Mange av disse ble sunget av datteren Anne Karin Kaasa. Hun ble også valgt som vokalist på "Morgongry", sammen med De Kor, som besto av fem sangere fra Oslo Gospel Choir. Hun ble født i Setesdal i 1966 og startet tidlig i kor. Hun var lenge en sentral figur både innen folkemusikk og salmesang. Hun begynte å samarbeide med Erik Hillestad i Kirkelig Kulturverksted, som produserte hennes debutplate "Svalande vind" som kom ut i 1991. Hun sang sin fars tekster og folketoner på dialekt. Hennes andre album, "Solefallstime", var under arbeid og skulle komme ut i løpet av 1992. Da passet det godt å være med i Melodi Grand Prix. Eksponeringen det ga, kunne øke platesalget betraktelig. Anne Karin Kaasa fikk det utakknemlige startnummeret rett foran den store favoritten Tor Endresen med sangen "Radio Luxemburg." Kaasas gospelinspirerte ballade kunne ikke måle seg med denne. Men det gikk ikke så galt som man kunne trodd. I ti byer i Norge satt det 100 medlemmer i hver jury, og de stemte med mentometerknapper. De kunne stemme en gang på hver låt om de ønsket det. I så fall kunne en sang få opp til 100 poeng fra hver jury. "Morgongry" lå langt unna dette. Høyeste poengsum ble 36 og laveste 18.Anne Karin Kaasa havnet på en sjetteplass. Melodi Grand Prix og popmusikk var ikke noe for henne, så hun konsentrerte seg om folkemusikkinspirert repertoar i stedet. Hun ga ut flere plater og medvirket som solist på konserter og med kor. Hun bosatte seg i Kristiansand og begynte som sangpedagog ved siden av. Tore W Aas er fortsatt kunstnerisk leder for Oslo Gospel Choir og julen 1992 kom hans mest kjente sang ut- det er "En stjerne skinner i natt" som senere er blitt en klassiker og et varemerke for Oslo Gospel Choir. Han er også professor i musikk.  Ragnar Kaasa fortsatte å skrive tekster til sin datters sanger. Ingen av dem ble fristet til å delta i  Melodi Grand Prix igjen. "Morgongry" ble ikke spilt inn på plate.
                                                       6.plass   278 poeng.

tirsdag 5. februar 2019

Melodi Grand Prix 1982: "Det er deg jeg skal ha". Dollie.

Til Melodi Grand Prix 1982 valgte NRK litt av alt. De hadde  spesialinvitert en komponist, tatt ut fire innsendte bidrag og plukket ut fem finalister blant ti inviterte komponister fra organisasjonen F.O.T, Forum for Ord og Toner. Dette var en organisasjon som besto av norske popkomponister. Av de  ti bidragene fra FOT skulle fem velges ut til finalen i Melodi Grand Prix 1982. Det skjedde ved at to og to låter møttes i dueller i lørdagsprogrammet "Kom inn!" høsten 1981. I duell nummer fire ble Dollie plassert. Dette var før duoen bestående av Ingrid Bjørnov og Benedicte Adrian tok navnet DeLuxe etter Dollie. De hadde debutert med et brak i 1979 og toppet salgslister og Norsktoppen og vant de prisene en kunne vinne og blitt Norges absolutte popyndlinger.  Dollie var stadig vekk på TV og i radio, og turnerte Norge rundt. Deres popmusikk var ny, frisk og kommersiell, og før første gang i norsk pops historie både fikk en norsk jenteduo suksess med egenskrevne låter som  i tillegg hadde tematikk som appellerte rett til et ungt publikum. I tillegg skrev de tekster på norsk. I 1981 hadde de debutert i Melodi Grand Prix med låta "1984", og kommet på en skuffende sjetteplass. Da var det fagjuryen som bestemte, og fansen var i harnisk for Dollie var selvsagte favoritter med et av de beste finalebidragene. Nå skulle endelig NRKs TV-seere få bestemme, så da skulle det bli sving på sakene. I sin duell møtte Dollie artisten Bente Aaseth som gjorde comeback. Hun var popstjerne på sekstitallet, og hadde blitt nummer to i Melodi Grand Prix i 1967 med låta "Shake." og kom på andreplass. Nå het hun Bente Müller og møtte Norges mest populære popstjerner i duell. Seerne avgjorde det hele ved å stemme via postkort, og ingen ble særlig overrasket over at Dollie trakk lengste strå og gikk videre til finalen med "Det er deg jeg skal ha." Ingrid Bjørnov og Benedicte Adrian hadde skrevet både melodien  og tekst. Jentenes manager, Ole A. Sørlie hjalp til med å skrive teksten. Nå håpet Dollie på revansje for sjetteplassen fagjuryen hadde tildelt dem året før, og som Norges mest populære popartister var selvsagt forventningene skyhøye. Dermed ble fallet desto større. Det viste seg at de fikk bunnotering og ett poeng fra seks av elleve juryer, og nederlaget var et faktum, de havnet helt sist nesten hundre poeng bak førsteplassen. Folkejuryen i Tromsø var eneste lyspunkt, de ga Dollie sju poeng og hadde dem på fjerdeplass.  Men Dollie tok nederlaget med fatning, de solgte plater i bøtter og spann og popularitetspilene pekte oppover. "Det er deg jeg skal ha" kom ut på singelplate i både norsk og engelsk versjon, og var nok tenkt for en internasjonal lansering dersom Dollie vant finalen. De var i full gang med sin tredje LP, "Rampelys" og fikk seks uker på Norsktoppen med sangen "For evig" , hentet fra dette albumet.  Mange mente denne låta ville gjort det langt bedre i Melodi Grand Prix enn "Det er deg jeg skal ha." I 1984 deltok Dollies de Luxe utgave  i Melodi Grand Prix igjen, og da gikk det endelig deres vei.
                                                10.plass  23 poeng
                                            Her er Dollies opptreden i semifinale nummer fire: