Melodi Grand Prix 2006: "Too Much Love". Marit Stømøy

I 2006 hermet vi etter Sverige og arrangerte semifinaler. Tre delfinaler med seks låter i hver. Og finalen dette året kunne egentlig bare vært den svenske Melodifestivalen som fortsatte sin turne i Norge for 12 av 16 bidrag var bidrag skrevet av svensker. Mange mente at alle hadde vært refuserte bidrag fra Melodifestivalen, noen var nok det, men de aller fleste var sendt direkte til NRK. Utenlandske låtskrivere kunne delta. Interessen kan ikke ha vært særlig stor utenom fra Sverige.22 svensker, en malteser og en skotte hadde fått med bidrag. I en av delfinalene var fem av seks bidrag skrevet av svenske låtskrivere, og til slutt i den store finalen var det seks av åtte. Av de 22 svenskene som sto bak 12 av bidragene, var det bare en kvinne, som bidro som en av mange på en tekst. Også "Too Much Love" var helsvensk bortsett fra artisten. Marit Strømøy er født i Sandefjord i 1976 og jobbet som sanger med bl.a. engasjement på Wallmanns Salonger i Oslo. Hun hadde deltatt i Melodi Grand Prix året før , da som medlem av gruppa Blissed, men nådde ikke gullfinalen. Marit Strømøy var ikke bare artist, men Norges fremste kvinnelige speedbåtkjører, og satte sin første verdensrekord alt i 1992, og siden da har hun brutt barierer og satt stadig nye verdensrekorder og blitt en verdensener innen båtrace, nå konsentrerer hun seg kun om "Formel 1" klassen i båtrace og bel første kvinne til å vinne VM i den klassen.
"Too Much Love" var skrevet av de tre svenkene Niklas Andersson, Thomas Lindberg og Kristian Landgren og deltok i den andre delfinalen som ble avholdt i Bodø.

                                                            Semifinale. 5.plass

Melodi Grand Prix 2001: "Brighter than light". Elin Torset

I 2001 var det for første gang på 30 år 12 deltagere i finalen. Norge hadde i årene før ikke gjort det spesielt bra i de internasjonale finalene, og nittitallet var stort sett preget av en eller to gode melodier i finalene, så nivået fra 80-tallet var det langt fram til. Og etablerte artister og låtskrivere kunne Grand Prix se langt etter, Tor Endresen tapte den internasjonale finalen i 1997, siden da og i mange år fremover skulle etablerte artister sky de norske finalene som pesten. Dermed ble nivået lavt, det var urutinerte artister som deltok og kvaliteten på TV sendingene ble deretter, selv om finalene ble arrangert i stort format i Oslo Spektrum og NRK virkelig gjorde sitt aller beste for å "sminke" resultatet med effekter, dansere og pyroteknikk. I 2001 var det 11 totalt ukjente artister og Rune Rudberg som deltok. NRK bestemte seg for å legge ut alle låtene på sine hjemmesider før finalen, i håp om å skape blest. Men interessen var laber. Pressen var lunken, men utropte "Brigther Than Light" til favoritt. Elin Torset var eneste kvinne som hadde skrevet bidrag i finalen, og hun fremførte det selv. Og låta var et lyspunkt i et heller labert startfelt. VG mente at låta var den som hadde størst sjanse til å hevde seg i den internasjonale finalen.
Men som vanlig ville juryen det annerledes. Det var fem folkejuryer plassert rundt i Norge og en fagjury, bestående av pressefolk. Hver jury ga 1-10 poeng med 12 og 14 poeng til første og andreplassen. Fagjuryen hadde en litt annen beregning. I første omgang endte "Brighter Than Light" på andreplass med 82 poeng. Og selv om Elin Torset på forhånd var favoritt blant journalistene, så fikk hun bare en fjerdeplass av pressejuryen. Elin Torset fikk to topplasseringer av jury nummer tre og fire i Trondheim og Bergen, dermed var hun bare to poeng bak Haldor Lægreid som ledet. Til slutt endte hun på andreplass. De fire beste gikk videre til en gullfinale, der juryene stemte nesten likt som i den andre finalen, og resultatet ble helt det samme blant de fire beste. De eneste som snudde om på rekkefølgen, var pressejuryen, som plutselig hadde Haldor Lægreid som favoritt. Dermed ble Elin Torset slått på målstreken av ekspertene som hadde ment sterkt at hun hadde det eneste bidraget som kunne hevde seg i den internasjonale finalen. Forstå det den som kan.
Elin Torset er fra Skarsøy på Nordmøre. Nå bor hun i Oslo der hun jobber som markedskonsulent i Det Norske Samlaget. I 2003 ga hun et EP'en "Blueberry Bliss" med fem egenkomponerte låter. I 2011 kom singelen "Starshine Girl."

                                                             2.plass   82 poeng

Melodi Grand Prix 1996: "Ariel". To Tenorer. (Jahn Teigen og Øystein Wiik.)

I 1996 var det kommet inn 365 bidrag til årets Melodi Grand Prix, der vinneren skulle forsvare Norges ære på hjemmebane. Det var tydelig at det var prestisje å kunne stille opp i Oslo, for man fant kjente artister i startfeltet, og hele syv av åtte artister og grupper som sang bidrag, hadde deltatt tidligere. Jahn Teigen deltok i sin trettende finale, og hans duettpartner Øystein Wiik i sin andre. Øystein Wiik hadde også skrevet teksten til bidraget, mens hans bror Sverre hadde komponert melodien til "Ariel."  Øystein Wiik hadde markert seg internasjonalt som musicalskuespiller og spilt på scenen både i London og i Wien. Jahn Teigen hadde nettopp kommet tilbake etter å ha spilt i "Which Witch" i London. Jahn Teigen var for lengst blitt en kultfigur i Storbritannia etter sine null poeng i finalen i 1978. Så her øynet man internasjonal oppmerksomhet dersom låte skulle vinne.
Og begge hadde stort patos og stilte med en låt der de kunne vise sine store musicalstemmer. Og det ble voldsomt, veldig voldsomt. Og stemmene matchet ikke i det hele tatt, så her var nok intensjonen bedre enn det vokale resultatet. det virket som om Teigen og Wiik konkurrerte seg i mellom i stedet for å syne duett sammen. Og orkestret prøvde fortvilet å få Øystien Wiik til å holde tempo og takt i starten. Det endte med at Jahn Teigen hørtes fislete og tynn ut, mens Øystein Wiik pøste på med alt for mye vibrato. Og ord som Carina Babina og andre italienske fraser reddet ikke denne virkelige fadesen. Øystein Wiik har ikke deltatt i Melodi Grand Prix siden, mens Jahn Teigen ventet i ni r før han prøvde igjen. Merkelig nok sanket låta jevnt med midt på treet poengsummer fra ni av de ti juryene, og havnet til slutt på en fjerdeplass. Og Jahn Teigen gikk ikke helt fri fra nullen i år heller. Null poeng kom denne gangen fra juryen i Kristiansand.

                                                            4.plass  39 poeng
                                                     

Melodi Grand Prix 1986: "Rock'n' Roll Band". Claudia Scott Band.

I 1986 var det ti melodier som kjempet om seieren i Melodi Grand Prix, og vinneren fikk forsvare norske farger på hjemmebane. Norge skulle for første gang arrangere en internasjonal finale så prestisjen var høy.  Countryrockartisten Claudia Scott var nok ikke en man umiddelbart hadde ventet å finne i starfeltet. Men hun slo til med en skikkelig rockelåt, på klingende Bergensdialekt. (Etter å ha startet første verset med å ramse opp en rekke amerikanske byer som alle hadde mer eller mindre med rock å gjøre.)
Claudia Scott var en av to kvinnelige komponister i startfeltet. Hun fikk hjelp til tekst og melodi av Stage Dolls Torstein Flakne og Stein Groven, alias Casino Steel. Sistnevnte hadde samarbeidet med Claudia Scott og Ottar "Big Hand" Johansen i trioen Claudia/Casino/Big Hand. De vant Spellemannprisen 1985 for beste Roots/Countryalbum - Oh Yeah! Fra det albumet ble  "Will the circle be unbroken" den størte hiten.
At Torstein Flakne stilte opp som låtskriver var ganske uventet. I tillegg stilte selveste Ronnie LeTekrø i backingbandet bak Claudia Scott og rev av seg en rå gitarsolo, slik bare han kan. Claudia Scott hadde fullt rockeband med på scenen, og pyroeffekter à la 1986.
Startfeltet var uhyre sterkt, artistlaget godt og konkurransen hard. Det gjaldt jo ære og berømmelse på hjemmebane, spesielt for Claudia Scott som er oppvokst i Bergen som skulle være arrangørby for den internasjonale finalen 1986. Det var seks folkejuryer plassert rundt om bl.a. på en plattform i Nordsjøen, og en fagjury bestående av pressefolk som skulle kåre vinneren. Poengsystemet var likt som i den internasjonale finalen , der favoritten hos juryene fikk 12 poeng, neste fikk 10, tredjeplassen åtte poeng så videre ned til ett poeng. "Rock'n' Roll Band" fikk enten poeng helt i toppen eller helt i bunnen. De fikk 10 poeng av to juryer mens de fikk ett poeng fra tre. Den ene juryen som ga bidraget 10 poeng, var den i Trondheim. Og låtskriverne Flakne/Groven var fra Trøndelag, så det var nok lokalpatriotismen som slo inn. Ellers likte også juryen i Vadsø melodien så godt at de hadde den på andreplass. Dessverre for Claudia Scott var ingen jury i hjembyen Bergen.

                                                                     6. plass   38 poeng

Melodi Grand Prix 1981: "Lorelei" Eigil Berg.

Til melodi Grand Prix 1981 inviterte NRK ti komponister til å levere bidrag, og et av dem var skrevet av Eigil Berg. Han var kjent som frontfigur og låtskriver for New Jordal Swingers som var Norges mest populære rockeband siste halvdel av syttitallet. De formelig "raidet" Norsktoppen og salgslistene og trakk fulle hus hvoren de spilte. Eigil Berg hadde deltatt med NJS i Melodi Grand Prix i 1978 med "Spillemann". Nå ønsket han i større grad i ha fokus på en solokarriere. Han skulle lansere sitt første soloalbum "Alhambra" og da passet det bra å delta for å få litt oppmerksomhet gjennom TV- ruta. Til finalen kunne de inviterte komponistene selv velge hvem de ønsket å samarbeide med. Eigil Berg valgte å gjøre alt selv, både tekst, musikk, spille piano og synge. Han lot de fem koristene ha en fremtredende rolle, om ikke i TV ruta (de sto i mørket og to av dem måtte endog dele mikrofon ), så i hvert fall musikalsk. 

Eigil Bergs bidrag het "Lorelei". Det var den mest solide poplåta med kommersielt sound og potensiale, i et startfelt som musikalsk sprikte i absolutt alle retninger, og der det var langt mellom høydepunktene. Eigil Berg var også den mest erfarne hitmakeren i startfeltet.

"Lorelei" var tippet som en absolutt favoritt av pressen, og hadde fått god kritikk på forhånd. Men denne gangen var det ikke folket som avgjorde, men en fagjury på ni personer som bestemte. Og poengfordelingen fulgte det enkelte jurymedlems musikksmak. Og siden medlemmene var fra alle slag musikalske genre, gikk poengene i alle retninger. Det første til at de to klart sterkeste poplåtene, som var Dollie De Luxes eminente "1984" og Eigil Bergs "Lorelei", havnet langt nede på resultatlistene. Høyest poengsum fikk Eigil Berg av visesangeren Kari Svendsen. Men hevnen var søt. "Lorelei" ble virkelig folkets favoritt og den moralske vinneren dette året.1. mai 1981 dundret låta rett inn på førsteplass på Norsktoppen, foran fem av de andre bidragene den konkurrerte mot i finalen. Den gangen kunne en melodi være på Norsktoppen i maks åtte uker. "Lorelei" fylte kvota, og folkejuryen i Norsktoppen stemte den til topps halvparten av gangene. På den tiden var Norsktoppen en viktig kanal for å få lansert norsk popmusikk, så salgstallene både for singelen og for Eigil Bergs LP "Alhmbra" der "Lorelei" var siste spor, ble gode. Det interessante er at ikke vinnerlåta med Finn Kalvik var i nærheten av Norsktoppen en gang, den kom ikke inn på lista i det hele tatt. Det var fem av ti Grand Prix låter som kom inn på Norsktoppen, og i finalen hadde disse havnet på andre, fjerde, femte, sjette og niendeplass. Så resultatlisten i Melodi Grand Prix dette året hadde nok sett ganske annerledes ut om det hadde vært en folkejury som hadde fått stemme. 1981 var forøvrig siste året NRK hadde en ren fagjury i finalen. Og låta fagjuryen stemte fram som sin favoritt fikk null poeng under finalen i Dublin. Men det er en annen historie. 

For moro skyld: Slik ble topp fem på resultatlista etter fagjuryens poengfordeling - som også ble resultatet i finalen: 

1. Finn Kalvik                 Aldri i livet

2. Unit Five                     Lei mæ hjem

3. Inger Lise Rypdal       Tanker

4. Tramteatret                 Det er vår tur nå

5. Alex                            Rock'n roller

Hadde Folkejuryen fått avgjøre, hadde hverken Finn Kalvik eller Inger Lise Rypdal kommet blant de fem beste. Da hadde lista sett slik ut, basert på Norsktoppjuryens stemmer:

1. Egil Berg                    

2. Unit Five                    

3. Alex                           

4. Tramteatret       

5. Dollie de Luxe        

                                                                   9. plass    35 poeng

Melodi Grand Prix 1976: "Voodoo". Inger Lise Rypdal & Jahn Teigen.

Fem menn og ingen kvinner ble invitert av NRK til å skrive bidrag til Melodi Grand Prix i 1976. Det var heller ingen kvinner å finne blant tekstforfatterne. Eldst var komponistveteranen Kristian Hauger på 75 år. Han hadde deltatt i Melodi Grand Prix flere ganger, uten å vinne. Startfeltet besto forøvrig av jazzkomponist og tidligere Melodi Grand Prix vinner Tor Hultin på 51 år. (Hans bidrag representerte Norge i 1967 og - 68.) Frode Thingnæs hadde også vunnet Melodi Grand Prix, De to debuternede Melodi Grand Prix- komponistene var Magne Amdahl og Terje Rypdal. Sistnevnte var allerede et stort navn i internasjonalt musikkliv, selv om han ikke hadde fylt 30 år. Han var også blitt internasjonalt anerkjent som gitarist og skrev ikke bare pop, men også jazz og samtidsmusikk.

At Terje Rypdal sa ja til å delta i Melodi Grand Prix var intet mindre enn en sensasjon. Det var imidlertid ikke hans første befatning med konkurransen. Han hadde vært med i juryen som plukket ut låter i 1972. I 1975 kom han med sterk kritikk av konkurransen. Han var et av jurymedlemmene og var også da med på å plukke ut de fem låtene som skulle gå til finalen. Han mente at Melodi Grand Prix var så gammeldags at ingen nye, norske komponister ville være med. Så han tok konsekvensen av sin kritikk og takket ja da NRK utfordret han til å levere et bidrag. Og hvilket bidrag han leverte.

"Voodoo" var monumental symfonisk rock, og er og blir et helt unikt tidløst bidrag i norsk Melodi Grand Prix historie. Problemet var at bidraget var så veldig forut for sin tid, hvorfor skal jeg komme tilbake til. Men først litt om TV produksjonen: Terje Rypdal ble selv med på scenen under fremføringen av bidraget og hans gitarspill var fremtredende. Han var allerede blitt et kjent navn internasjonalt, så å ha han med i TV bildet var nok gjennomtenkt. Inger Lise Rypdal var på den tiden Norges uovertruffent mest populære popartist, og mange ble nok forbauset da hun stilte opp med et bidrag så lå så langt fra det man var vant til å høre henne i. Jahn Teigen var Norges fremste rockevokalist, som nå satset på en solokarrière. Og helt bevisst valgte han Grand Prix, i håp om å nå ut internasjonalt. Inger Lise Rypdal hadde allerede et navn i Sverige gjennom flere plateinnspillinger og medvirkning i TV og film. Jahn Teigen hadde også internasjonal standing. Så dette kunne blitt et bidrag som kunne samlet mange poeng i en internasjonal finale. 

Men som nevnt tidligere, var bidraget langt forut for sin tid, på flere måter. For det første var dette aller første gang en "act" stilte i Melodi Grand Prix. En "act" eller et konsept kan defineres som et nummer der kostymer, sangtekst og visuelt uttrykk er en helhet. (Dette er nærmest blitt normen i dagens Melodi Grand Prix. I 1976 var det ikke slik.) ABBA hadde jo lykkes stort med dette i 1974. I Norge hadde ikke dette blitt gjort i Melodi Grand Prix før. Og siden NRK var mer opptatt av å lage bred, ufarlig familieunderholdning med bred appell for folk i alle aldre i hele Norge enn å vinne Grand Prix, ville man helst ikke ha med noe som kunne rokke ved denne balansen. (Det var nok en svært medvirkende årsak til at Norge ikke fikk de gode internasjonale resultatene. NRK ville ha koselig familieunderholdning en lørdagskveld, ikke vinne Melodi Grand Prix med noe som ikke var passe ufarlig og trivelig og som alle likte.) Så dermed satte folket kaffen og Donaldbrusen i halsen da Jahn Teigen skremte fanden på flatmark i skjelettdrakten sin, Inger Lise Rypdal stilte i engleaktig hvit kjole med lange ermer, og sang ikke den vanlige, iørefallende popen hun var kjent for, i stedet fikk vi se en helt ny side av henne. En annen måte å si at "Voodoo" var langt forut for sin tid på, er at finalens rammer ikke var tilrettelagt for "acts" og konsepter. "Voodoo" ble altfor monumental for det knøttlille Studio 2 i NRK. Dette nummeret hadde trengt masse plass, dansere, visuelle effekter, og et helt annen lydbilde fra orkesteret. Slik det ble i det lille studioet, ble orkesteret mest larm, og ga på ingen måte låta rettferdighet. "Voodoo" skulle vært med nå, ikke da. Nå ville sangen fått det visuelle, monumentale uttrykket den hadde fortjent og hadde helt sikkert hevdet seg godt i en internasjonal finale. Og det musikalske uttrykket i låta er ikke så fremmed i Grand Prix nå som da. "Voodoo" hadde rett og slett kledd en finale i stort format i Oslo Spektrum og en TV og lydproduksjon tilpasset det. At melodien fortsatt står sterkt og stadig vises i kavalkader viser bare at hele konseptet var grensesprengende da, og at melodien har tålt tidens tann.

Inger Lise Rypdal deltok i Melodi Grand Prix for femte gang, Jahn Teigen var med i sin tredje finale. Og for ham ble dette det definitive gjennombruddet han ønsket seg som soloartist.

NRK satset nok en gang på en ny juryordning. Etter å ha hatt fagjury året før, skulle nå folket få si sitt. Ti juryer satt rundt i norske byer for å avgi sine stemmer. Hver jury besto av 150 mennesker som ga ett poeng til sin favoritt. (Av en eller annen grunn avga juryen i Bergen bare 148 stemmer, men det hadde ikke noe å si for sluttresultatet.)  Det ble en svært lite spennende avstemning, Anne- Karine Strøm tok seieren med "Mata Hari" med nesten dobbelt så mange stemmer som andreplassen fikk. Og der havnet "Voodoo". Det som var mest spennende var om melodien ville hevde seg i toppen i det hele tatt. Og det gjorde den. Over 150 poeng var det ned til Anita Skorgan på tredjeplass. At "Voodoo" havnet på andreplass var en seier i seg selv. De var favoritter hos juryen på Lillehammer, mens fem juryer hadde den på andreplass. 

1976 var det siste året NRK hadde ordningen der fem låter ble tatt ut, og at samtlige skulle fremføres to ganger med forskjellig orkesterbesetning og vokalister. Denne gangen hadde NRK bedt Jahn Teigen og Gudny Aspaas (ex- Ruphus vokalist med en gigantisk stemme) om å fremføre bidragene med lite orkester. Bandet denne gangen besto Jahn Teigens tidligere kolleger i Popoul Ace. Han sang "Voodoo" med bandet og Gudny Aspaas. Terje Rypdal spilte også her. NRK hadde valgt å starte med den lille orkesterbesetningen, så "Voodoo" var allerede fremført en gang. Derfor fikk ikke sangen den virkningen den ville hatt ved førstegangs lytting slik den ville ha hatt det om den andre versjonen hadde blitt fremført først. Dermed fikk ikke NRK testet hvordan låta ville hatt effekt for en eventuell jury som skulle høre den for første gang - og ikke minst for seernes opplevelse av låta - slik den ville vært om den skulle vunnet og deltatt i den internasjonale finalen i Haag. Kanskje den dramaturgisk merkelige måten å gjøre det på ødela for "Voodoo", men det ble en klar fordel for låta som vant. Så kan man jo bare spekulere i om dette var villet eller ikke.  Uansett så er og blir "Voodoo" en ikonisk låt, en Grand Prix - klassiker som sjangermessig traff tidsånden i den internasjonale popmusikken. Symfonisk rock har ikke vært prøvd i norsk Melodi Grand Prix siden, men har vært en sjanger vi har hørt i internasjonale finaler de seneste årene, spesielt i land fra den tidligere Østblokken. Og flere av disse bidragene har hevdet seg svært godt. Synd at "Voodoo" kom da og ikke nå. 

                                                             2. plass    351 poeng.

Melodi Grand Prix 1971: "Gi meg en sebra!" Anita Hegerland

Til Melodi Grand Prix 1971 var tolv bidrag plukket ut til å delta, og igjen gikk NRK bort fra den "faste ordningen" med fem bidrag som ble fremført to ganger av forskjellige artister. NRK hadde valgt å ta en pause fra Grand Prix i 1970, og det ble ikke arrangert noen finale det året. Så nå skulle de ta i litt, og inviterte seks svært forskjellige komponister til å levere bidrag, og det ble plukket ut et fra hver av dem. I tillegg var det åpen konkurranse. Dit kom det inn bare 196 bidrag. Den labre interessen skyldtes nok flere ting, bl. a. et generasjonsskifte i norsk pop og rock som ikke gjorde konkurransen så interessant blant yngre låtskrivere, og det at Norge siden 1967 hadde hevdet seg ganske dårlig internasjonalt - og at det å "sløse bort" en god melodi ikke var verdt det. Man fikk større uttelling ved å gi den ut på plate i Norge. Dessuten var popen preget av norske artister som sang utenlandske låter med norsk tekst, få originale komposisjoner slapp til. De som gjorde det var stort sett skrevet av Benny Borg, som ikke fikk delta som komponist fordi han var svensk statsborger.

En av komponistene NRK imidlertid kunne invitere til å sende inn bidrag, var Carsten Klouman. Han var da 48 år og en av NRKs mest benyttede arrangører og dirigenter. Han kom senere til å dirigere bidrag i hele fem internasjonale finaler. Han var også komponist, men hadde ingen poplåter på samvittigheten. Hans utgitte komposisjoner gikk mest i jazz. Fra 1954 var han fast kapellmester på Chat Noir i Oslo i fire år, og gjennom store deler av sin karriere var han fast arrangør for flere plateselskaper. Dermed ble han en av norsk musikkbransjens mest benyttede orkester og bandarrangører.  

Til den norske Melodi Grand Prix finalen komponerte han "Gi meg en Sebra!" som revyforfatteren og senere Chat Noir direktør Dag Frøland skrev tekst til. Dette var hans eneste deltagelse i Melodi Grand Prix, senere skulle han nøye seg med å parodiere konkurransen fra revyscenen. Denne utgaven av Melodi Grand Prix inneholdt mange, unge artister som alle på tross av ung alder, var etablerte.. Anne- Karine Strøm var 19 år, Anne- Lise Gjøstøl 18, Webe Karlsen 17, Hanne Krogh 15 og yngst var vokalisten for "Gi meg en Sebra!", Anita Hegerland med sine 9 år. (Hun fylte ti år en drøy uke etter finalen.) Likevel var hun blitt internasjonalt kjent gjennom plateinnspillinger og TV- opptredener i Tyskland og Sverige. Hun hadde allerede tatt svenskene med storm med "Mitt sommarlov" som hadde ligget ukesvis på Svensktoppen året før. Og i 1971 kom gjennombruddet i Tyskland, og Anitas deltagelse i NRK var planlagt. Teksten var helt klart spesialskrevet for henne, med tematikk som passet.  Her håpet man på seier og ytterligere internasjonal eksponering gjennom en eventuell seier.  Og NRK håpet nok på en god plassering fordi Anita Hegerland allerede var et stort navn i flere land i Europa. Men juryen går sine egen veier. Den var satt sammen slik den internasjonale ordningen var den gangen, en folkejury med et jurymedlem under 25 år og et over. I Melodi Grand Prix var de imidlertid fra sju byer rundt i landet og ikke fra hvert deltagerland. Så i alt 14 jurymedlemmer kunne gi en sang mellom 1 og 5 poeng. "Gi meg  Sebra!" fikk full pott fra dommere i Tromsø og Trondheim. Anita Hegerland havnet på en delt 4. plass, et usselt poeng fra pallen.  

Nå er reglene slik at alle artister som skal delta på scenen under den internasjonale finalen må fylle 16 år det året de deltar. i 1971 var det ikke slik. Dermed forblir Anita Hegerlands rekord som tidenes yngste Melodi Grand Prix deltager stående. (Hun hadde også hatt den rekorden internasjonalt hadde hun fått delta der.)Til tross for at hun var yngste deltager, var hun likevel den artisten som var den mest kjente internasjonalt, og den med størst appell ute. Det var forøvrig nesten 40 års aldersforskjell mellom Anita Hegerland som yngste og Inger Jacobsen som eldste artist i finalen. 

                                                           4. plass.  44 poeng. 

Melodi Grand Prix 1966: "Ung og forelsket" Anita Thallaug/Grynet Molvig

For første gang hadde Melodi Grand Prix tatt skrittet ut fra NRKs trygge studiorammer, og ned til Centralteatret  med plass til et større publikum i salen enn før. For sikkerhets skyld var sendingen i opptak, finalen ble tatt opp tidlig ettermiddag og gikk i TV og radio senere samme kveld. Men formatet var det samme, fem melodier fremført to ganger av to forskjellige artister og orkester-besetninger. Det lille var Kjell Karlsens orkester og det store som vanlig Kringkastingsorkesteret ledet av Øyvind Bergh som forøvrig også var co-programleder og presenterte bidragene. 325 bidrag var sendt inn til dette årets utgave av Melodi Grand Prix. Kåre Siem på 52 år, Thorleif Østreng på 54 år og "ungdommen" Kjell Karlsen på 35 skulle sørge for at det nyeste og hippeste av ny norsk popmusikk ble valgt ut. De klarte å velge fem bidrag som representerte et ganske bredt musikkuttrykk. Og for en gnags skyld var pressen positive til låtutvalget, som virket "ungt og fresht" , piffet opp av fem unge, kvinnelige vokalister som sang to bidrag hver.  Anita Thallaug var med sine 25 år eldst av dem. Anita Thallaug hadde sunget det norske bidraget i London i 1963, da hun hoppet inn for vinneren Nora Brockstedt som ikke kunne delta i den internasjonale finalen det året. Arne Bendiksen befestet seg som Grand Prix - kongen og hadde fått med tre svært ulike bidrag i i finalen. Men "Ung og forelsket" var skrevet av den 66 år gamle arbeidermasjkomponisten Jolly Kramer- Johansen. Han var startfeltets eldste, og dette var den mest gammelmodige melodien i startfeltet. Jolly Kramer- Johansen hadde vunnet Melodi Grand Prix året før med "Karusell" som Kirsti Sparboe sang til en 13. plass i Napoli. Han var også kjent for å ha laget musikken til filmen om "Tante Pose". Juul Hansen var en veteran i norsk musikkbransje, og han leverte tekster til hundrevis av slagertekster og var en veteran i Melodi Grand Prix- sammenheng. "Ung og forelsket" var hans syvende bidrag i Melodi Grand Prix, og ble hans siste. Grynet Molvig sang "Ung og forelsket" med det lille orkesteret, mens Anita Thallaug fikk æren av å synge med det store. Juryen dette året var en kombinasjon av folk og fag. Tre fagfolk innen musikk og to "vanlige seere" satt i hver sin jury i ti byer rundt i Norge. De kunne gi et poeng hver til en melodi. Dermed kunne en av sangene "stikke av " med samtlige poeng fra en jury. Avstemningsdelen av programmet er blitt borte fra NRKs arkiver så poengfordelingen er ikke kjent. Men det endelige resultatet viser at vinnermelodien "Intet er nytt under solen" vant overlegent. Anita Thallaugs siste Grand Prix deltagelse endte med en tredjeplass. Hun har sunget i alt åtte bidrag i Melodi Grand Prix, hvis du inkluderer hennes internasjonale deltagelse som "reserve"  med "Solhverv" i 1963. Men hun har bare spilt inn en av sangene på plate, derfor er hennes Melodi Grand Prix sanger lite kjente. Heller ikke "Solhverv" spilte hun inn. "Ung og Forelsket" ble spilt inn på singel med Grynet Molvig.

                                                                 3.plass   7 poeng

Melodi Grand Prix 1961: "Far Cha Cha" Grynet Molvig/Sølvi Wang

Til Melodi Grand Prix 1961 fikk NRK tilsendt 349 bidrag. Suksessen med "Voi Voi" året før ga mersmak hos mange, og man så at Grand Prix kunne være et springbrett til en internasjonal hit. Norsk populærmusikk var ikke akkurat veldig kjent utenom Skandinavia. Juryformann Ragnar Kierulf mente at nivået ikke var skremmende høyt og at det var lett å velge ut de fem melodiene som skulle med. 1961 var første året ordningen med at en låt ble fremført to ganger av ulike artister og orkesterbesetninger ble innført. Dette var fordi man ønsket å ha større fokus på melodien og ikke artisten, og fordi Sverige hadde innført ordningen året før. Det mente også NRK var en god idè.
Willy Andresens kvartett utgjorde det lille orkesteret, mens Kringkastingsorkesteret selvsagt var det store.  Det var ikke akkurat en ungdommelig og frisk bukett med opphavsmenn (ja alle bidragene som ble plukket ut var komponert og med tekst av menn), snittalderen var 45 år.
"Far Cha Cha"var den eneste av bidragene som var uptempo. De andre fire var franskinspirerte jazzballader, som jo var det som slo best an i Grand Prix på den tiden. Låta var knappe halvannet minutt lang, og var skrevet av Karl Westby, med tekst av Alf Prøysen. Karl Westby var født i 1915 og var en kjent aktør i norsk musikkliv. Han var saksofonist, fiolinist og dirigent, utdannet ved Musikkonservatoriet i Oslo. Han var fast kapellmester ved  Oslos teatre og ved flere av byens danserestauranter. Lengst var han ansatt på legendariske Regnbuen, der Elisabeth Grannemann var en av de faste vokalistene han hyret til å synge med orkesteret sitt. Han avsluttet kapellmesterkarrieren med faste oppdrag i Hotel Bristols Mauriske Hall. Dit hyret han oftest Anita Thallaug som vokalist. Da Hotel Bristol kvittet seg med sitt faste orkester i 1964, begynte han i notevadelingen i Cappelen forlag, og dirigerte korps og kor i Oslo. Han fikk også med bidrag i Melodi Grand Prix i 1964. Karl Westby døde i 2002.
Alf Prøysen leverte teksten til "Far Cha Cha". Dette ble hans eneste bidrag som kom med i Grand Prix gjennom tidene.. Han leverte ytterligere to som ble refusert og senere parodierte han med fryd Melodi Grand Prix tekster. Et av de refuserte bidragene hans var Bjarne Amdahls "Señor Manuel" med melodi av Bjarne Amdahl som ikke kom med til finalen i 1961. Denne oppnådde en viss suksess på plate og i radio med Elisabeth Granneman på vokal.
"Far Cha Cha" ble fremført på en slags parodiert totendialekt av Sølvi Wang med det lille orkesteret, der hun langtfra skjønnsang. Det virket ikke som om hun tok bidraget helt på alvor, og fremførte det som en parodi der hun høres ut som en amatørsanger som synger en lokal revyvise. Alf Prøysen var visstnok svært misfornøyd med hennes fremføring. Grynet Molvig sang "Far Cha Cha"med Kringkastingsorkesteret. Hun tok den på alvor, og gjorde en mer popaktig versjon. Grynet Molvig var den aller første skikkelige popstjernen vi hadde, og hun var med sitt utseende og talent blitt en TV og scenefavoritt på kort tid. Hun hadde nettopp fylt 18 år, og pressen mente at Grynet Molvig skulle representere Norge i den internasjonale finalen, selv om hun ikke vant den norske uttagningen.  Men slik ble det ikke.
Sølvi Wangs versjon av "Far Cha Cha" kom ut på en CD samling som markerte Melodi Grand Prix førtiårsjubileum i 2000. Grynet Molvigs mer sofistikerte versjon er dessverre ikke utgitt på nytt.
Årets jury besto av fem musikkjournalister og fem utvalgte blant NRKs seere og lyttere.
Finalen finnes dessverre ikke bevart og derfor er heller ikke detaljene i avstemningen kjent. Sølvi Wangs versjon av "Far Cha Cha" kan du høre HER. Du må spile deg frem til slutten av lydfilen.

                                                 4. plass    57 poeng

Melodi Grand Prix 2010: "Rewind love" Johnny Hide

2010 var femte året NRK hadde "hermet etter Sverige" og hadde delfinaler rundt om i landet. Den første av disse ble arrangert i en flyhangar på Ørlandet flystasjon. Etter Alexander Rybaks seier i Moskva året før, var interessen enorm, og over tusen bidrag ble sendt inn til NRK for vurdering. En jury plukket ut 21 bidrag som alle måtte igjennom lokale delfinaler. Og bak bidraget sto Bergensartisten og komponisten Julian Bertnzen. Han var nok den største "overraskelsen" blant komponistene som ble plukket ut. Melodi Grand Prix var det vel få som trodde at han kom til å delta i. (Blant andre av årets komponister fant man solide navn og tidligere vinnere som Rolf Løvland, Mira Craig, Laila Samuelsen og Christian Ingebrigtsen.) Julian Berntzen hadde fått et brakgjennombrudd med albumet "Waffytown" som han fikk to Spellemannspriser for i 2003. Dette albumet er en slags musikalsk krønike som spinner rundt innbyggerne i den fiktive "Waffytown."  Et slags musikkspill uten scene om man vil.  I den senere tid har musikkspillsjangeren vært den Julian Berntzen har befunnet seg i. Han lagde musikken til Den Nationale Scenes største musikalsuksess til nå, ""Hellemyrsfolket"
"Rewined love" startet som nummer tre i denne første delfianlen. Vokalisten Johnny Hide var mest kjent for sin vokal i gruppa Number Seven Deli som sto bak monsterhiten "I used to be scared"sommeren 2002. De fikk også en hit nummer to fra denne plata, "In the Wrong Arms" som oppnådde to førsteplasser på Norsktoppen i NRK. Johnny Hide har forsatt som sanger og låtskrier etter at Number Seven Deli ble oppløst i 2012. "Rewind love" havnet på femteplass i delfinalen, men kom videre til "Andre sjansen" i Sarpsborg. To av tre låter som hadde havnet som nummer fem i de tre delfinalene, gikk videre til andre sjansen på poeng. I "Ande sjansen" ble han slått ut, og gikk ikke videre til finalen i Oslo Spektrum.

                                                      5.plass.. Første delfinale.

Melodi Grand Prix 2000: "Another You" Jorun Erdal

Til Melodi Grand Prix 2000 var det invitert ni menn og en kvinne til å levere bidrag som komponister. Disse ti kunne selv velge hvem de ville samarbeide med tekstforfattere og selv velge sine egne artister.Tidligere Melodi Grand Prix koristveteran Per Øystein Sørensen valgte sin tidligere koristkollega i Grand Prix - Kari Iveland til å skrev teksten. Hun leverte forøvrig også tekst til et annet bidrag i finalen. Jorun Erdal var  også korist, hun sang i showene til Øyvind Blunck og Hege Schøyen, og var med i samtlige 850 forestillinger av showene "Bare gode venenr" og "Fast følge". I sju år var hun med i ensemblet. Deltagelsen i Melodi Grand Prix markerte hennes gjennombrudd som soloartist. Komponist Per Øystein Sørensen hadde hatt flere internasjonale hits med gruppa Fra Lippo Lippi. I 1986 fikk de en stor internasjonal hit med "Shouldn't have to be like that" Fra Lipoo Lippi var spådd en karriere på lik linje med A-ha, men det store satsingen uteble. På det Europeiske markedet var gruppa stor i Frankrike og Nederland. I Asia ble både Japan og Fillipinene erobret. Og Per Øystien Sørensen har fortsatt en stor fanskare nettopp der. I 2002 kom hans største suksess til nå ut. Låta "Later" ga han ut under navnet Fra Lippo Lippi, men det var i realiteten et soloprosjekt. Teksten ble også her levert av Kari Iveland.
"Another You" var et av fire bidrag som gikk videre til gullfinalen,der låtene ble fremført på nytt. Hun ble nummer fire med 48 poneg, og sikret den siste gullfinalebilletten ett poeng foran Kine Ludvigsen. Det var seks jurygrupper som delte ut poeng. Fem folkejuryer rundt i Norge og en fagjury bestående av Gunilla Holm, Hege Tepstad, Hanne Krogh, Kyrre Fritzner, Torstein Bieler og Marte Krog. Fagjuryen stemte stort sett helt på tvers av folkejuryene, Bare to av bidragene de stemte på, kom til Gullfinalen, og "Another You" var på en niende og nestsisteplass hos fagjuryen. All musikk var ferdig innspilt så det var ikke band i studio. All vokal ble selvsagt fremført live. I første runde fikk Jorunn Erdal starte på nytt fordi teknikken sviktet i det hun skulle starte å synge.
I gullfinalen ble hun trukket ut som start nummer to, etter det som skulle vise seg å bli vinneren.  i gullfinalen kunne juryene bare stemme på tre av fire låter, det endte med at "Another You" ikke fikk noen stemmer i det hele tatt, og endte sist av fire med null poeng i et usedvanlig sterkt gullfinalefelt.

                                                                  4.plass 0 poeng.

Melodi Grand Prix 1990: "Cafè le Swing" Tor Endresen

Til 1990- utgaven av Melodi Grand Prix hadde NRK invitert låtskrivere til å sende inn bidrag, 96 kom inn i alt, og ti ble valgt ut av en jury bestående av NRKs egne folk- Leif Erik Forberg - som også var programleder for showet, Pål Veiglum som var showets produsent, og fra NRKs underholdningsavdeling var også Odd Arvid Strømstad, Jon Ola Sand og Stig Holmèr plukket ut til å velge låter. Det var adskillig vanskeligere å få med artister skulle det vise seg, og mange av låtskriverne måtte langt ned på ønskelistene sine for å finne noen som i det hele tatt ville. En av de som slapp dette, var komponisten Robert Morley og tekstforfatterparet Finn og Eva Jansen. Tor Endresen hadde på svært kort tid blitt en av Norges mest populære artister, gjenganger i NRKs underholdningsprogrammer og ikke minst på Norsktoppen. Han ble også en gjenganger i Melodi Grand Prix, og deltok for fjerde gang. "Cafè le Swing" var absolutt forhåndsfavoritt i finalen, og som siste låt ut i finalen var utgangspunktet som best. Ingen kunne tro at en annen låt kunne vinne. Men det norske folk har vist seg å ikke alltid ha samme mening når de skal stemme på Grand Prix låter.
Robert Morley og Eva Jansen hadde debutert som låtskriverpar i Melodi Grand Prix året før med "Barneøyne". Den tok seg ikke til gullfinalen det året. Nå håpet de to på revansje. Og det ble det på et vis, men først etter finalen. Det var som nevnt en del av de inviterte komponistene som slet med å skaffe rutinerte og landskjente artister til sine bidrag. Men tre "husholdsnavn" fra norsk pop stilte opp Jahn Teigen, Kjetil Stokkan og Tor Endresen. Disse tre sang finalens uovertruffent sterkeste låter, og når jurygruppene skulle gi sin første runde med poeng for å finne de fem bidragene som skulle delta i gullfinalen, havnet disse tre artistene alle på en delt førsteplass. (Poengene og plasseringen fra denne runden med poengtildeling ble ikke kunngjort før etter sending.)  Sendingen ble avviklet fra Hotel Royal Christianias nye atriumssal i Oslo, med kelnere som kom og gikk og forstyrret bildene stort sett hele tiden. Og folk spiste middag og pratet og så ikke så videre interesserte ut der de satt. Men juryene fulgte med. Det var to fagjuryer - en bestående av bransjefolk og en bestående av musikkjournalister. De fem folkejuryene var på plass i Oslo og representerte hver sin region hvert i landet. Det ble ganske raskt klart at Kjetil Stokkan skulle vinne. Han var favoritt hos fem av sju juryer, og hadde også vunnet med klar margin hadde man bare tatt med poengene fra de fem folkejuryene. Tor Endresen var selvsagt favoritt hos juryen fra Vestlandet.  "Cafe le swing" endte til slutt på en tredjeplass. Men låta skulle bli en gigantisk suksess. Singelen solgte i hopetall og et svensk danseband spilte inn låta og dermed var suksess i Sverige også et faktum. Videre ble "Cafè le Swing" også brukt som kjenningsmelodi i et underholdningsprogram i NRK i beste sendetid, og den lå hele 16 uker på Norsktoppen,med sju førsteplasser og åtte andreplasser og en tredjeplass som resultat. Ingen annen sang har hatt samme suksess på Norsktoppen noen gang mens man hadde tidsrestriksjoner (maks 16 uker fikk en låt ligge på listene i 1990.) Og sangen har tålt tidens tann godt og spilles ofte på radio. Dette er nok den sangen blant de som ikke vant som har hatt størst suksess gjennom tidene, kanskje bortsett fra "La meg være ung" fra 1964. Demoversjonen av "Cafe Le Swing" het opprinnelig "Tap Dance" og hadde en ganske annerldes tekst. Sangeren Hans Borg sang på den versjonen, der tekstlinjene i refrenget lyder: "Tap dance, Rock og Swing, gir nye dansetrinn".

                                                         3. plass    316 poeng

Melodi Grand Prix 1980: "Bjørnen sover". Åge Aleksandersen & Sambandet.

Ti landskjente komponister var invitert av NRK til å levere hvert sitt bidrag. (Åtte menn og to kvinner.) De skulle komme fra forskjellige musikkgenre slik at finalen hadde en mangslungen låtliste. Og seks av komponistene valgte å fremføre sine egne låter.  Her spente det over alt fra heftig synthdisco og joik  til jazz og politisk rock. Fra sistnevnte sjanger hadde det vært vanskelig å få deltagere. Åge Aleksandersen takket ja etter at rockesangere og musikere som Jahn Teigen, Terje Rypdal og ex- Difference vokalist Tore Johansen hadde gjort det mer stuerent for også rockere å delta. Åge Aleksandersen befant seg i selskap med bl. a. Ketil Bjørnstad, Radka Toneff og Jan Eggum som låtleverandør. Åge Aleksandersen tok farvel med Namsosgruppa Prudence i 1975, og var godt etablert som rockevokalist og låtskriver sammen med sitt faste backingband Sambandet. Under Melodi Grand Prix finalen i 1980 var bandet for anledningen forsterket med Åges mangeårige venn og samarbeidspartner, Terje Tysland på trekkspill. Forøvrig besto bandet av Bjørn Røstad på saksofon, Tor Evensen på bassgitar, Lasse Hafreager på piano og Knut Stensholm på trommer.
For å gi litt mer troverdighet til seg selv, valgte Åge Aleksandersen, slik som mange av de andre låtskriverne, å levere en tekst med et klart politisk budskap, blant temaene som opptok tekstforfatterne mest dette året var det den kalde krigen og trusselen fra Sovjetunionen i øst. Dette gjaldt også Åge Aleksandersens bidrag. "Bjørnen sover" var et spark til "Den sovende Bjørnen i øst" Sovjetunionen som med sin politikk kunne ødelegge verden dersom "Bjørnen" våknet.

Fagjuryen, som var like mangslungent sammensatt som deltagerne, og de likte låta. Selv om den bare fikk toppscore og ti poeng fra en av dommerne, Kari Diesen d.y. så sanket den jevnt høye poengsummer. Og dette året bel det et usedvanlig jevnt løp, og når nestsiste fagdommer, jazzsangeren Magni Wentzel hadde avgitt sine stemmer, var det fire bidrag som kunne vinne. "Bjørnen sover" lå på andreplass, seks poeng bak "Samiid Ædnan". Siste fagdommer var musikeren Kjell Winther, som gjorde kaoset komplett. Han sørget nemlig for at "Bjørnen sover" endte likt med "Samiid Ædnan". For første og hittil eneste gang i Melodi Grand Prix historie ble det delt seier. Dermed måtte de ni medlemmene av fagjuryen stemme på nytt. De fikk et poeng hver som de måtte gi til en av de to låtene. Etter halvgått løp ledet Åge Alkesandersen, men til slutt endte han opp som nr.to. I omkampen tapte hans bidrag med knappest mulig margin, fire mot fem poeng til "Samiid Ædnan" med Sverre Kjelsberg og en joikende Mattis Hætta. Åge Aleksandersen ble åttitallets desidert mestselgende norskspråklige artist og suksessen ville ingen ende ta med evige hits som "Lys & Varme" "Levva Livet" "Dain me dæ" for å nevne noen få. NRK var stadig frampå og inviterte han tilbake til Melodi Grand Prix. Han takket standhaftig nei, og det forble med denne ene gangen.

                                                            2. plass    61 poeng

Melodi Grand Prix 1960: "Voi Voi" Nora Brockstedt

Internasjonalt har Melodi Grand Prix vært arrangert i fire år, og som tredje og siste skandinaviske kringkaster bestemte NRK seg for å bli med, selv om TV ikke offisielt var åpnet i Norge ennå. Strengt tatt var finalen et TVsendt radioprogram, og tenkt som en som en god test på store direktesendinger for NRK Fjernsynets mange nyansatte produksjonsmedarbeidere i ulike ledd. Det var svært få i Norge som hadde TV. Høsten 1959 ble det utlyst en konkurranse der det ble etterlyst bidrag til Melodi Grand Prix, og ved deadline hadde 305 bidrag kommet inn. Og en firemannsjury, der tre av mennene var over 50 år, (Kvinner fikk ikke være med i utvelgelsesjuryen før i 1963), utgjorde juryen som skulle velge ut sangene som skulle ta pulsen på norsk pop på den tiden, om det i det hele tatt fantes noe norsk popmusikk da. I hvert fall valgte de ut 11 bidrag som ble presentert i en radiosendt semifinale, der Inger Jacobsen sang syv av dem mens Jens Book- Jensen sang de siste fire. Willy Andresens kvartett spilte til, og "Voi Voi" hadde startnummer ni. Fagjuryen, bestående av ti menn og en kvinne, stemte frem Inger Jacobsen og "Voi Voi" som vinner av semifinalen med 43 poeng. Dermed ble Inger Jacobsen den aller første vinneren i Melodi Grand Prix. Hvordan juryen stemte er ikke kjent. De seks beste bidragene gikk videre til finalen, der alle låtene fikk nye vokalister. Og rekkefølgen på disse seks ble helt lik i både semifinalen og finalen. Nora Brockstedt ble valgt til å fremføre "Voi Voi" i sistnevnte. Tekst og melodi er skrevet av Georg Elgaaen, som var amatørkomponist og med yrke som lektor i musikk til hverdags. Han var 38 år da han deltok. Da han døde i 2005 overdro han alle fremtidige rettigheter av melodien til Human Etisk forbund. Dermed er dette det eneste Grand Prix bidraget i verden der alle inntekter fra rettigheter og spilling tilfaller en livssynsorganisasjon. I finalen vant Nora Brockstedt overlegent. Juryen  var den samme som i den radiosendte semifinalen. Da de fire første medlemmene hadde stemt, lå "Voi Voi" på en andreplass, et knepent poeng bak låta "Ny smart hatt". Men så dro det seg til med poeng, og da siste og eneste kvinne i fagjuryen hadde avgitt sine stemmer, var det 15 poeng som skilte "Voi Voi" fra andreplassen.
Det er ikke helt riktig å si at juryen besto av bare fagpersoner. To radiolyttere hadde fått være med, så folket skulle bli representert. Av disse to fikk "Voi-Voi" sine laveste poengsummer, så man kan vel ikke si at den var folkets favoritt, ikke da, men det skulle den så til gangs bli, takket være Nora Brocksedts fantastiske fremføring og det gode resultatet i den internasjonale finalen. Til tross for de to folkerepresentantenes noe lunkne mottagelse, lå "Voi-Voi" hele ni uker på VG lista med femteplass som beste resultat. Og siden har den blitt norsk Melodi Grand Prixs ubestridt største slager gjennom tidene, og plassert Nora Brockstedt for evig i folks minne. Den blir vist i en eller annen sammenheng nesten hvert år når Melodi Grand Prix arrangeres, og spilles fortsatt jevnlig på radio. Melodi Grand Prix 1960 ble sendt direkte, og ikke tatt opp og bevart for ettertiden, dessverre. Men det finnes heldigvis opptak av Noras fremføring i den internasjonale finalen i London.

                                                      1. plass.   94 poeng.

Melodi Grand Prix 1987: "Tru mæ" Frank Aleksandersen

"Tru mæ" var det tiende og siste bidraget ut i finalen i 1987. Og det var også tredje gang trønderartisten Frank Aleksandersen deltok. Han er fetter av Åge og født i Namsos, men flyttet til Oslo som syttenåring i 1970 og utdannet seg til frisør. Han jobbet som det mens han bygget seg opp en kariere som sanger og låtskriver. Han platedebuterte med bandet Vanessa og albumet "City Lips" i 1975. Han fikk platekontrakt med EMI og i 1979 kom hans første soloalbum ut. På "Tilbake til meg selv" hadde han skrevet tekst og melodi til samtlige 12 låter. En av sangene på LP-en er "Kong Vinter".  Han spilte inn syv LP-er på ti år. Så ga hans eg som fulltidsartist og begynte å jobbe "bak scenen" med booking og eventer og driver sitt eget byrå. Hans siste LP hos EMI i 1985, siden ble det ytterligere fire soloalbum. Det siste, "I live i livet" kom ut til Frank Alkesandersens 60 års dag i 2013. mens foreløpig siste låt" Abistinens" ble gitt ut i 2015. "Tru mæ" hadde Frank Aleksandersen skrevet melodien til, mens han samarbeidet med ex- Unit Five, Tore Hansen, om teksten. Han hadde med seg sitt eget backingband, for anledningen som korister.  Frank Alekesandersen var eneste trønderartist i årets startfelt. Og han hadde vel håpet på en toppscore derfra, men den uteble. I det hele tatt ble det ikke så mange høye poengsummer, bortsett fra av folkejuryen i Kristiansand, som hadde hans låt på andreplass. Men det holdt ikke. "Tru mæ" havnet til slutt på en beskjeden åttende
plass. Og siden har vi ikke sett noe mer til Frank Aleksandersen i Melodi Grand Prix.

                                                                 8.plass  36 poeng.