Melodi Grand Prix 1980: "Rudi." Nina Askeland.

Ti komponister var invitert av NRK til å levere bidrag til Melodi Grand Prix 1980. Det var tydeligvis bredde i sjanger som sto i fokus, foran muligheten for å vinne. For etter knallåret 1979 var det få lyspunkter i denne finalen. Her virket det som om de inviterte komponistene egentlig var flaue over å være med og heller forsøkte å lage sanger som skulle få anerkjennelse av de andre i bransjen enn å slå an i en konkurranse i popmusikk. En av de inviterte komponistene var bergenseren Jan Eggum. Han var blitt 28 år gammel og hadde for alvor slått igjennom som låtskriver da Wenche Myhre hørte en av hans demotaper og bestilte flere låter til sitt Spellemannspris belønte pop album "Wenche" fra 1976. Sanger som  "En natt forbi" og "Myrsnipen" ble klassikere og er spilt inn av mange artister siden da. Jan Eggum etablerte seg etterhvert som sanger og tolket sine egne viser. men han fortsatte å levere låter for andre artister også. Hans debut i så måte var albumet "Heksedans" fra 1977, der tittellåten ble en hit, og han fikk gode plasseringer på Norsktoppen og på VG-lista. Han ble belønnet med en Spellemannspris også. Nå var han godt etablert og hans sanger var  stadig å høre i TV og radio. Han hadde debutert i Melodi Grand Prix i 1977 med "Det er hans land". Han skrev tekst til Kristian Lindemanns bidrag, men ble slått ut i semifinalen. Nå skulle det gå langt bedre. Denne gangen valgte han å skrive både tekst og melodi. Til å synge, fikk han Nina Askeland fra Stavanger. Hun ble vokalist med Mushroom Group i 1974 og reiste rundt i Rogaland og kunne ha opp til seks spilleoppdrag i uka. Bandet ble oppløst i 1976, Nina Askeland utdannet seg videre inne musikk og var aktiv i Stavangers musikkmiljø. Nå skulle resten av Norge bli kjent med henne gjennom Melodi Grand Prix. Hun sang sangen om "Rudi." Og den gjorde inntrykk på fagjuryen som besto av tilsammen ni kvinner og menn med ulik tilknytning til norsk musikkbransje. Da dommer nummer fire, countrysangeren Eli Hennestad Høyland klinket til med toppscore og ti poeng, lå Nina Askeland på en andreplass, tre poeng bak Åge Aleksandersen som var i tet. Neste dommer ga "Rudi" bare to poeng, og det ødela vinnersjansene, selv om hun videre fikk poeng helt i toppen av skalaen. Selv med ni poeng, nest høyest mulig sum fra siste jurymedlem, var det ennå tre poeng frem til seieren. "Rudi" ble ikke spilt inn på singel, selv om den kom høyt opp på resultatlistene. Nina Askelands debut- LP, "Start form scratch" kom ut i 1983. Både Jan Eggum og Nina Askeland skulle forsøke seg i Melodi Grand Prix ved senere anledninger.

                                                               3.plass    58 poeng.

Melodi Grand Prix 1960: "En bukett anemoner." Jens Book- Jenssen.

Høsten 1959 kom 303 sanger inn til den aller første Melodi Grand Prix finalen NRK skulle arrangre. Danmark hadde debutert i den internasjonale finalen i 1957 og Sverige fulgte etter i 1958. Nå skulle NRK bli med også. Norske radiolyttere og platekjøpere hadde fått en liten forsmak på denne europeiske musikkonkurransen. I 1958 fikk spilte Nora Brocksedt inn den franske vinnermelodien "Dors Mon Amour" i norsk språdrakt, "Sov i min favn" kom ut på singel på våren 1958. Den mest kjente ble imidlertid The Monn keys versjon av det italiesnke bidraget "Volare."  Arne Bendiksen var involvert i sitt første Grand Prix bidrag ved å skrive den norske teksten, "Vi svever høyt i det blå", og å spille den inn sammen med de andre i The Monn Keys. I 1959 kom det svenske bidraget til den internasjonale finalen, "Augustin" ut i norsk språkdrakt. Attpå til i to versjoner. En med Nora Brocksedt og en med Åse Wentzel  Nå skulle norske slagere endelig få være med i det gode selskap i Europa. De elleve bidragene ble presentert i radio. Inger Jacobsen sang sju av dem, mens Jens Book- Jenssen sang fire. Et av bidragene han fikk fremføre med Willy Andresens kvartett. "En bukett anemoner" startet som sang nummer ti. NRK skulle ikke ha noe av favorisering i finalen, så hvem som hadde skrevet finalemelodiene og hvem som satt i juryen var strengt hemmelig. Juryen besto av ti menn med musikk som fag, enten som musikere, komponister eller musikkjournalister. De kunne gi hver sang poeng på skalaen fra fem og ned til ett. De satt adskilt i hvert sitt lille avlukke og ga poengene til programlederen som leste dem opp samlet. Dermed fikk hvert bidrag en samlet poengsum, slik at detaljene i stemmegivingen ikke er kjent. Seks sanger gikk videre til finalen. "En bukett anemoner" fikk for få poeng til å gå videre, og røk ut etter semifinalen, det var sju poeng frem til finaleplass. Sangen ble aldri spilt inn på plate, og det er ikke helt sikkert hvem som har skrevet tekst og melodi. Opphavsrettighetsorganisasjonen Tono har registrert to sanger med tittelen "En bukett anemoner".  Begge er registrert i 1960. Det ene låtskriverparet oppgis å være trekkspilleren Alf Blyverket og tekstforfatter, komponist og journalist Birger Fredrik Madsen fra Fredrikstad. Det andre låtskriveteamet som er oppgitt som opphavsmenn for sangen, er John Lind og Per Gunnar Jensen . begge disse var også kjente komponister og hadde skrevet låter for flere artister. Uansett hvem som skrev, så holdt det ikke helt inn, og av de fire låtskriverne var det bare John Lind som deltok igjen. Jens Book- Jenssen deltok på nytt i Melodi Grand Prix i 1963.

                                                         9.plass, 21 poeng.

Melodi Grand Prix 2009: "Two of a kind." Espen Hana.

Antallet innsendte låter til Melodi Grand Prix 2009 var nesten halvert fra året før. Årsaken var at NRK innførte regelen om at minst en av låtskriverne bak et bidrag måtte være norsk. Dermed slapp de å få inn alt mulig rart fra "Grand Prix" grossister som masseproduserer låter og sender bidrag til flere nasjonale finaler i håp om napp. Interessen var det ikke noe å si noe på, for Norge hadde blitt nummer fem i den internasjonale finalen året før. Mira Craig, som skrev tekst og melodi til "Hold on, be Strong", som Maria Haukaas Mittet sang, fikk sitt gjennombrudd som låtskriver med sangen, og den ble en internasjonal hit. Det inspirerte norske låtskrivere. 21 bidrag kom igjennom nåløyet og ble fordelt i tre delfinaler. En av låtene var "Two of a kind." Trond Andreassen hadde skrevet melodien og fikk teksthjelp av Christian Bloom. Trond Andreassen fra Fredrikstad var mest kjent som vokalist i The Ricochets. Bandet ble startet i 1998 og holdt på frem til 2009. Trond Andreassen hadde vært frontfigur lenge nok, nå ville han heller skrive for andre artister. The Ricochets rakk mye, de spilte inn mange plater, turnerte mye i Norge, England og Skottland, og ble mye spilt i radio. Christian Bloom var med å skrive tekst, og han ble født i Southport i England i 1973 men vokste opp i Bergen. Å være tekstforfatter var en hobby han hadde ved siden av jobbe som illustratør og grafisk designer. Som vokalist valgte de skuespilleren Espen Hana. Han ble født i Stavanger i 1964, og begynte med teater og sang i ung alder. Han tok sin skuespillerutdanning ved Statens Teaterhøgskole og fikk jobb på Rogaland Teater etter endt skolegang. Han debuterte der i 1991. Espen Hana behersker de fleste rollesjangere, man fant seg best til rette med musikkteater. Han var aktiv i musikalroller på teatret, men medvirket også i egne show og kabareter i mindre format.Han skrev musikk og lagde egen forestillinger basert på dette. Hans debutalbum "Tunge kyss" kom ut i 1996 og karret seg til to uker på nedre del av VG-lista. Siden medvirket han på flere plateinnspillinger fra ulike musikaler han spilte i. Soloalbum nummer to, "Eg reiser aleina" kom i 2007. Sangen "Det fysste knuste hjerta" kom inn på Norsktoppen og ble på lista i tre uker. I 2009 fikk Espen Hana rolle i "Hotell Cæsar" og flyttet til Oslo. Han fikk fri derfra for å være med i Melodi Grand Prix, der TV-seerne hadde all makt. Fire av sju låter kunne gå videre, enten rett til finalen eller via "Siste Sjansen." Espen Hana gikk videre dit, og stilte til start i Sunnmørshallen i Ålesund. Av de åtte bidragene i "Siste Sjanse" skulle to sendes videre til finalen i Oslo Spektrum. TV-seerne var begeistret for "Two of a kind" og stemte den frem til finalen, som var den sterkeste på flere år. Espen Hana fikk den litt utakknemlige oppgaven med å starte først av de åtte bidragene som ble fremført i Oslo Spektrum. Igjen skulle TV-seerne bestemme, først hvilke fire sanger som fikk bli med å kjempe i Gullfinalen, deretter skulle de kåre en vinner blant disse som skulle representere Norge i den internasjonale finalen i Moskva. Dessverre holdt det ikke helt inn for Espen Hana, han gikk ikke videre til Gullfinalen. Men han hang ikke med hodet, han hadde nok av skuespiller og sangjobber. Låtskriverne tok det heller ikke så tungt, og fortsatte med sine egne prosjekter. Ingen av de tre har deltatt i melodi Grand Prix siden.

                                                     Finale. Uplassert.

Melodi Grand Prix 1999: "Stay." Midnight Sons.

NRK hadde gått bredt ut og invitert komponister til å levere bidrag til Melodi Grand Prix 1999. Åtte takket ja. En av dem var Bottolf Lødemel. Han hadde vært med i Melodi Grand Prix en gang tidligere, i 1994. Da skrev han "Tunge dråper" Bidraget havnet på en sjuendeplass. Bottolf Lødemel ble kalt "Popkongen av Øsrta" da han hadde vært svært aktiv i hjemstedets musikkliv og fått nasjonal anerkjennelse. Nå valgte han å samarbeide med Lars Aass. Han var blitt 33 år og hadde slått igjennom med bandet DaVinci i 1987. De fikk platekontrakt med Polygram, som lette etter et nytt "Europe" og ville satse på bandet, med moderat suksess. Da gruppa ble oppløst, fortsatte Lars Aass å jobbe som låtskriver og produsent. Nå skulle han debutere i Melodi Grand Prix. Til å fremføre bidraget "Stay" fikk Lødemel og Aass boybandet Midnight Sons. De var satt sammen for anledningen og håpet var å ri på boybandbølgen som var på sitt høyeste i internasjonal pop omtrent på denne tiden. De fire gutta ble satt sammen etter en audition, slik alle slike band ble. Og med plateselskapet Warner Borthers i ryggen, så man for seg Grand Prix som første skritt på veien til at et norsk boyband skulle få internasjonal suksess. Gruppa besto av Vidar Jørgensen på 23 år, Henrik Lindhjem som var 22 år, Tommy Lehne på 20 år og Terje Havnes på 19 år. Boyband og Melodi Grand Prix skulle vise seg å være en god kombinasjon. TV-seerne ringte inn sine stemmer, som så ble fordelt rundt i fem regioner.Poengsummene ble omregnet slik at favoritten fikk ti poeng, neste poengsum var sju, så fulgte skalaen nedover med fem, tre, to og ett poeng. Seks bidrag fikk poneg i hver runde.Stemmene ble fordelt rundt til fem regioner. I tillegg hadde en fagjury doble poengsummer å dele ut. Det ble for tøff konkurranse for Midnight Sons. 17 åringen Van Eijk fra Bergen var storfavoritt og ble for sterk. Midnight Sons lå på andreplass hos de fleste av juryene, men det holdt ikke til seier. Det ble en andreplass til slutt og vinneren fikk nesten dobbelt så mange poeng. "Stay"ble spilt inn på plate, men da Terje Havnes kort tid senere trakk seg fra gruppa, ble det bråstopp for den internasjonale pop drømmen og Midnight Sons. De gjorde forsøk på å gå videre, men det rant ut i sanden og alle gikk hvert til sitt. Ingen av gutta ble popstjerner, men flere har fortsatt musikk som hobby. "Stay fikk fire uker på Norsktoppen, uten å nå noen topplassering. Ingen av de fire vokalistene i gruppa har forsøkt seg i Melodi Grand Prix igjen. De to komponistene, Bottolf Lødemel og Lars Aass skulle fortsette som team og levere flere bidrag i årene som kom.

                                                    2. plass 35 poeng

Melodi Grand Prix 1989: "Vinger over Europa." Rune Rudberg.

 NRK hadde fått inn 30 bidrag fra ulike, norske plateselskaper til en intern utvelgelse. Av disse kom ni låter videre til finalen i Stavanger Forum. Det var stort sett etbalerte artister og låtskrivere blant finalistene. En av sangene som ble valgt ut til finalen var "Vinger over Europa". Låtskriver var Nick Borgen. Han var født i 1952 og vokste opp i Andenes kommune i Nordland. Han hadde drevet med musikk på fulltid i mange år, og var etbalert låtskriver og produsent med eget studio og ny hjemmeadresse i Göteborg .Han hadde lenge hatt Sverige som sitt "hjemmemarked", men i 1984 fikk han med to bidrag til Melodi Grand Prix og ble dermed raskt etablert som låtskriver også for norske artister. Nå skulle han delta i Melodi Grand Prix for tredje gang. På begge bidragene i finalen i 1984 var Eva Jansen tekstforfatter. "Dine øyne" havnet på åttendeplass og "La musikken leve" ble nummer fem. Nå var det produsentveteranen Arve Sgvaldsen som hadde skrevet teksten. Han var mannen som sto bak Norges gjennom tidenes mestselgene plateserie "Treff..." som gjorde kvartetten Inger Lise, Gro Anita, Stein og Dag til 70-tallets mest populære og besteslgende popartister i Norge. Arve Sigvaldsen hadde hatt et langt opphold fra Melodi Grand Prix siden han debuterte som tekstforfatter for "Hvem?" sammen med Gerd Johansen. Denne sangen hadde melodi av Torbjørn Daleng og ble fremført at Gro Anita Schønn og Lillian Harriet i finalen. Arve Sigvaldsen var såpass opptatt som plateprodusent at han ikke tok seg tid til å levere Grand Prix bidrag.Men nå skulle han gjøre comeback i konkurransen. Til å fremføre "Vinger over Europa" fikk låtskriverne med seg Rune Rudberg. Han hadde komemt inn i norsk popmusikk i rakettfart med "Ut mot havet" året før, og man kan trygt si det herjet en "Rudbergfeber" i Norge. Han var overalt, på radio, i TV og å konstant turnè og det ble nærmest hysteri hvor enn han beveget seg. Nå mente låtskriverduoen at Rudbergfeberen skulle bre seg over hele Europa, og Melodi Grand Prix skulle være første stopp på veien. 28- åringen fra Trøgstad i Østfold skuffet ikke. sangen handlet om fred og forsoning i Europa og Rune Rudberg avsluttet det hele ved å la en hvit due fly ut i salen for å understreke sangens budskap om fred og forsoning. 1989 ble et spesielt år for konkurransen. Jahn Teigen stjal showet og var superfavoritt med "Optimist", mens Kari Gjærum, Ola Fjlevikås og Rune Rudberg også var tippet høyt å resultatlistene. Rune Rudberg var nok sett på som den fremste blant outsiderne, fordi hans enorme popularitet helt sikkert ville smitte over på folkejuryen. Men nå skulle det vise seg at NRK droppet jurygrupper rundt i landet, slik de hadde hatt før. I stedet gjorde de som under finalen i 1984, de hadde fem jurygrupper til stede i salen under finalen. Hver av disse besto av fem medlemmer, alle plukket fra Rogaland. Og dit hadde ikke Rudbergfeberen nådd i samme grad, skulle det vise seg. Jurygruppene var delt inn  etter alder og avga poeng i to runder. I den første runden skulle man avgjøre hvilke tre bidrag som skulle gå videre til en gullfinale for deretter å kjempe om seieren. Svenskene hadde gjort det samme i flere år, nå diltet vi sakte etter. Poengsummene fra denne runden ble ikke offentliggjort, så man vet ikke hvordan de seks låtene som ikke gikk videre ble rangert. Overraskelsen hos TV-seere og presse og til  dels blant publikum i Stavanger Forum var ganske stor når ingen av de fire favoriettene gikk videre. Det ble full oppstandelse i salen, det ble buet og ropt og programleder Øystein Bache hadde sin fulle hyre med å roe gemyttene. Jahn teigen løp rundt og egget opp publikummet, som igjen var delt fordi deres lokale favoritt, totalt ukjente Britt Synnøve Johansen var i finalen og ble utropt som vinner. Det ødela hennes karriere fullstendig, og det skulle ta mange år før hun kom tilbake. Rune Rudberg lot seg ikke affisere nevneverdig, for hans popularittet ble bare enda større av at han ikke kom med til finalen. PR-messig hadde han fått den beste oppladningen til finalen som tenkes kunne. Hans oppfølger til megasuksessen  "Ut mot havet" var en ny versjon av Hans Inge Fagerviks "Farvel Marita" som dundret inn på Norktoppen i januar 1989 og som lå på lista i elleve uker, hvorav tre på førsteplass. Finalen gikk av stabelen 10. mars og låta lå på lista til 11. april.  7. mai kom "Vinger over Europa" inn på Norsktoppen, og var på lista i ni uker. Andreplass var høyeste plassering. Hans LP-plate" Vinger over Europa" fikk tre uker på VG-lista. Rune Rudberg var for alvor etablert helt i tetsjiktet blant norske popsartister og skulle klamre seg fast lenge. Allerede året etter dukket han opp i Melodi Grand Prix igjen, da sang han låta ""Varme overalt."  Denne var også komponert av Nick Borgen. Borgen skulle bli en gjenganger i Melodi Grand Prix og i den svenske Melodifestivalen gjennom hele nittitallet. Arve Sigvaldsen tok en pause og deltok for siste gang i 1995. 

                                                          Uplassert

Melodi Grand Prix 1979: "Ved en grammofon." Tore Johansen.

Antall innsendte bidrag til Melodi Grand Prix var halvert i forhold til rekordåret 1978. Til finalen i 1979 kom det inn 312 bidrag, mot 625 året før. For tredje år på rad fikk Svein Strugstad med et bidrag i konkurransen. Musikeren og låtskriveren fra Trondheim var landskjent gjennom Four Jets, det bandet i Norge som solgte flest plater gjennom 70- tallet. I 1977 vant han Melodi Grand Prix med "Casanova" , fremført av Anita Skorgan. I tillegg hadde en annen av hans bidrag tatt tredjeplassen i en av de fem radiosendte semifinalene samme året. Sangen het "Du var alene".  Begge låtene hadde bandkollega i Four Jets, Dag Nordtømme, skrevet teksten til. I 1978 kom de sist med "Primadonna" som Anita Skorgan og Georg Keller fremførte. Dag Nordtømme hoppet av Grand Prix karusellen etter nederlaget, så i 1979 fikk Svein Strugstad Trøndelags platekonge, Gunnar Hordvik, til å skrive teksten til bidraget  "Ved en grammofon."  Svein Strugstad jobbet som produsent i hans plateselskap., som var basert i Trondheim og løftet frem regionale popmusikere  til den nasjonale pop og rock scenen. Four Jets, Vårsøg og Åge Aleksandersen & Sambandet var blant artistene som ga ut plater på den unge mannens plateselskap. Alt som 24- åring, i 1976, startet Gunnar Hordvik opp Norges største plateselskap utenfor Oslo. Nå skulle han debutere i Melodi Grand Prix. Det skulle også Tore Johansen. som var eneste "hane i kurven" i startfeltet, som kun besto av solister. De sju kvinnene som sang var alle landskjente og etablerte, mens Tore Johansen ikke hadde etablert seg  i den nasjonale bevisstheten som soloartist. det skulle Melodi Grand Prix sørge for. Tore Johansen ble født i Trondheim i 1947, og fikk sin platedebut med bandet Difference i 1967. Bandet ble hurtig et av Norges ledende rockeband og spilte inn musikk på engelsk. Tore Johansen var allsidig, så da perioden med Difference var over, begynte han å spille i ulike musikkteateroppsetninger på Trøndelag Teater. Han  kunne beherske både krevende musikalrepertoar og lett popmusikk. Han var med i ulike bandprosjekt som ofte var basert på revy og humor. Han var vokalist på flere plateinnspillinger, men hadde til gode å tre frem i rampelyset som solist. "Ved en grammofon" startet som sang nummer fem i finalen, som ble tatt opp i et nedstrippet NRK studio uten publikum. Etter nederlaget i den internasjonale finalen i 1978, skulle NRK reise kjerringa og melodien skulle stå i fokus, uten staffasje som forstyrret. Det lignet mest på et TV sendt radioprogram. Sangerne behøvde ikke å kunne teksten, de hadde noter og tekst foran seg. Tore Johansen virket litt nervøs og anstrengt i starten av sangen, og det ødela nok litt for fagjuryens inntrykk. For folket slapp ikke til. Ni fagfolk skulle gi poeng til fem av de åtte bidragene. Heldigvis fikk ingen av dem null poeng. Tore Johansen fikk totalt sju poeng i finalen, fra to dommere. Tre av poengene kom fra komponist Svein Strugstads bandkollega i Four Jets,Liv Mylius. Man kan jo undre seg over hvorfor hun ble invitert som jurymedlem når hun hadde en så klar binding til både opphavsmenn og sanger bak "Ved en grammofon." Men med en beskjeden plassering utgjorde det ingen forskjell. Man kan lure på hvordan det hadde gått om det hadde blitt delt seier der "Ved en garmmofon" var en av sangene, og jurymedlemmene måtte stemme å nytt for å avgjøre en vinner. Men den norske popbransjen var liten og interessekonflikter var ikke til å unngå, og NRK hadde nok avklart dette på forhånd. Svein Strugstad satte punktum for Grand Prix karrieren. Han har fortsatt å skrive og produsere musikk, og har jobbet som journalist, informasjonsjef og kulturhusleder. Hans datter, Kathrine Strugstad, har senere vært å se i konkurransen. Tore Johansen fikk  et drøyt tiår senere sitt store gjennombrudd som en av tre medlemmer i Travellin' Strawberries som fikk kultstatus etter "The Julekalender" på TV2. Ellers har han fortsatt å jobbe som skuespiller og sanger. Platedirektør og tekstforfatter Gunnar Hordvik kom ikke tilbake til Grand Prix. han fortsatte å drive sitt plateselskap godt, helt til han døde brått i en kanoulykke utenfor Hitra i 2005.  "Ved en grammofon" kom ut på singelplate med "Takk skal du ha" på b-siden.

                                                      7.plass  7 poeng

Melodi Grand Prix 2008: "Hold On." Tinkerbells.

Av 600 innsendte bidrag ble 18 plukket ut til melodi Grand Prix 2008. Disse ble igjen fordelt i tre delfinaler med seks bidrag i hver. I den første delfinalen i Stavanger startet gruppa Tinkerbell med låta "Hold On." Countrytrioen fra Fredrikstad debuterte i Melodi Grand Prix. Melodien var skrevet av Grand Prix veteranen Svein Gundersen. Dette var hans sjuende bidrag til konkurransen, men han hadde fremdeles til gode å vinne. Han debuterte i konkurransen med "Univers" som Alex sang i finalen i 1980. Nå skrev han melodien sammen med sin kone Aina Beate. Hun var sanger og låtskriver, og jobbet tett med Svein Gundersen på hans mange musikaler. Han lagde musikken, hun sto for vokal innstudering. I 2006 startet hun countrytrioen Tinkerbells sammen med Renate Gjerløw Larsen og Cathrine Iren Iversen. Alle tre var aktive på Østfolds musikkscene, og samarbeidet om flere sceneprosjekter. Til å skrive teksten til "Hold on" fikk de Østfolds mest kjente rocker, Jan Groth. Han hadde deltatt i Melodi Grand Prix som en av fire i Just 4 Fun som sang låta "Mrs. Thompson" i den internasjonale finalen i Roma i 1991. Jan Groth ble født i 1946 og voskte opp i Greåker i Østfold. Allerede i 1964 debuterte han på plate med singelen "Burning Needles/Inside Love" på platemerket Manu. Dette var drevet av Thor Raymond, som boddei Østfold og løftet frem lokale artister på den nasjonale musikkscenen. Jan Groth spilte inn en ny singel i 1966, før han ble med i bandet "Aunt Mary" som ble dannet i Fredrikstad i 1969. Bandet ble raskt et av Norges mest kjente rockeband, spilte inn flere plater og oppnådde internasjonal suksess. Etter at bandet ble oppløst, gikk Jan Groth over til å synge tekster med kristent innhold, men fortsatt godt plassert i rocken. Han ble en bauta i Østfolds musikkliv, og var med på flere show og musikaler lokalt. Han fortsatte å skrive musikk og var aktiv sanger helt til han døde i 2014. Tinkerbells kom til takket være Jan Groth som hadde jobbet tett med de tre vokalistene i gruppa. I delfinalen skulle fire av seks bidrag gå videre, enten til finalen eller via andre sjansen. Det var TV-seerne som bestemte, og Tinkerbells hadde mobilisert lokalt. Det holdt til å få en plass i andre sjansen. Den ble arrangert på utestedet Stratos i Oslo, og seks bidrag skulle i ilden. Tinkerbells gikk videre sammen med gruppa Ole- Ivars. Dermed var det duket for finale i Oslo Spektrum. I finalen var det åtte bidrag, og fire av dem gikk videre til Gullfinalen der kampen om seieren skulle stå. I finalen ble det for sterk konkurranse, og Tinkerbells gikk ikke videre til Gullfinalen. Gruppa opptrer sporadisk som et hobbyprosjekt, mens alle de tre damene i gruppa jobber fulltid med musikk . Renate Gjerløw har bl a spilt i flere musikaler. Cathrine Irene Iversen er fast vokalist med Secret Garden og reiser verden rundt på deres turneer. Ingen av dem har vært å se i Melodi Grand Prix siden.

                                                     Finale. Uplassert.

Melodi Grand Prix 1998: "Winds of the Northern Sea." Elisabeth Andreassen.

Åtte etablerte komponister fikk invitasjon i posten fra NRK og sendte inn sine bidrag til Melodi Grand Prix 1998. Seks menn og to kvinner. En av dem var Torhild Nigar. Hun deltok i sin tredje Grand Prix finale, og var en av to komponister i startfeltet som hadde vunnet før. Den andre var Ingrid Bjørnov. Torhold Nigar fra Sandnes var født i 1957 og hadde en allsidig karriere bak seg. I 1992 debuterte hun i Melodi Grand Prix med låta "Hjembygd" som hun selv fremførte. I 1996 vant hun med "I evighet" som Elisabeth Andreassen sang til en andreplass i den internasjonale finalen i Oslo. I 1998 samarbeidet de to igjen med "Winds of the Northern Sea". Denne gangen hadde Torhild Nigar fått Rolf Graf til å skrive teksten.Han deltok som låtskriver i Melodi Grand Prix for femte gang, men hadde til gode å gå helt til topps. To fjerdeplasser var det nærmeste han hadde kommet til da, og han hadde slått igjennom som sanger på egnehånd og hadde blitt internasjonalt kjent gjennom bl.a Lava. En Grand Prix finale var bare et av flere oppdrag for ham, men han tok det på like stort alvor som alt annet han foretok seg. Elisabeth Andreassen deltok i sin fjerde, norske Grand Prix finale, og hun hadde vunnet tre ganger, og gått til topps i den internasjonale finalen i 1985 med Bobbysocks. I tillegg hadde hun deltatt for Sverige da hun vant Melodifestivalen sammen med Kikki Danielsson i 1982, og deltatt i Melodifestivalen i 1981, 1984 og i 1990. Til nå hadde hun vunnet alle de norske Grand Prix finalene hun hadde deltatt i, og håpet var at det skulle skje igjen. I så fall ville hun sette ny rekord og bli den aller første vokalisten som deltok i en internasjonal finale for femte gang. Det skulle nesten skje. Bettans dramatiske ballade skilte seg klart ut. Hun var også den eneste etablerte artisten i startfeltet, og den absolutt mest rutinerte, og sangen var skrevet for Elisabeths store stemme. På scenen fikk hun selskap av en harpist og fire korister. Finalen ble arrangert i et trangt studio i NRK, og det ødela nok litt for sangen. Den hadde fortjent et mye mer monumentalt TV uttrykk og hadde nok kommet mer til sin rett i Oslo Spektrum eller på Chateau Neuf. For første gang tillot NRK andre språk i finalen (bortsett fra norsk , nynorsk og samisk) og "Winds of the Northern Sea" hadde vers på norsk og refreng på engelsk. Dette var for å gjøre finalen mer attraktiv for komponistene som skulle delta, og NRK presset på for at EBU skulle åpne for valgfritt språk i den internasjonale finalen. Det skjedde året etter. "Winds of the Northern Sea" var en av to favoritter i finalen. Den andre var "All I ever wanted was You" med Lars A.Fredriksen. NRKs seere ringte inn sine telefonstemmer som så ble fordelt rundt til fem ulike regioner. Seks av finalistene fikk poeng i hver runde, og poengene ble bearbeidet slik at førsteplassen fikk ti poeng, så sju poeng til andreplassen, fem poeng til tredjeplass også videre tre, to og ett poeng. I tillegg hadde en ekspertjury poeng å fordele, med dobbelt poengsum fra folkejuryen. Lars A.Fredriksen ble for sterk. Han fikk førsteplass hos all folkejuryene og forspranget ned til Elisabeth Andreassen ble for stort. "Winds of The Northern Sea" var på andreplass hos alle folkejuryene og lå 15 poeng bak før ekspertjuryen skulle avsi sin dom. Da fagjuryen ga Lars A Fredrisken seks poeng var det avgjort. Selv om Bettan hadde fått topscore og 20 poeng ville hun likevel ikke få nok poeng til å vinne. Hun var på andreplass også hos fagjuryen, og endte på andreplass, elleve poeng bak vinneren. Torhild Nigar og Rolf Graf leverte ikke flere bidrag til Melodi Grand Prix, men fortsatte begge som artister og låtskrivere, riktig nok på hver sin kant. Rolf Graf døde i 2013. Elisabeth Andreassen hadde ikke fått nok av hverken Melodi Grand Prix eller Melodifestivalen, og har deltatt flere ganger siden 1998.

                                                2.plass   45 poeng

Melodi Grand Prix 1988: "Glasnost." Jahn Teigen.

Jahn Teigen hadde hatt fem år pause fra Grand Prix etter sin forrige seier med "Do-Re-Mi." Han var på høyden av sin karriere og leverte hit etter hit og var stadig på turnè, i show og på TV og radio i Norge og ute i Europa. Få trodde han ville være med i  Melodi Grand Prix igjen, men han overrasket ved å takke ja til NRKs invitasjon til å delta i 1988. NRK inviterte åtte komponister til å levere bidrag, mens åtte andre bidrag ble plukket ut blant 400 innsendte. De seksten sangene ble plassert i åtte dueller, der vinneren gikk videre, så selv om men var spesialinvitert, var man ikke garantert finaleplass. Men få var i tvil om at Grand Prix kongen Jahn Teigen skulle klare det. Det vakte internasjonal oppsikt at Teigen skulle gjøre comeback i Melodi Grand Prix. Han hadde oppnådd kultustaus i Storbritannia etter null poeng i den internasjonale finalen i 1978 for "Mil etter mil". Deretter hadde han klar å få mye fokus rundt sine øvrige deltagelser for Norge i 1982 og 1983. Nå ble Melodi Grand Prix i Norge for første gnag dekket bredt over store deler av Europa, alt på grunn av Teigens deltagelse. Og som vanlig ble det fullt sirkus rundt ham. Først dekket pressen duellen, der han møtte Anita Kanstad med "Je ne sais pais". Noen av pressefolkene håpet nok at Teigen alt her skulle "tape", men med over 70 prosent av stemmene gikk han lett videre til finalen i Chateau Neuf i Oslo. Også dette var en finale med høyt nivå. Gullalderen i Melodi Grand Prix var fra 1983 til 1988. Flere kjente artister og komponister deltok. Jahn Teigen skrev om håp og "Glasnost". Hjelp til teksten fikk han av Knut Meiner. Han var en kjent aktør i norsk eventmarked og syslet litt med musikkproduksjon på si. Jahn Teigen deltok i sin niende Melodi Grand Prix finale, og for fjerde gang deltok han som komponist. På scenen fikk han hjelp av to "sølvgutter" . "Glasnost" var en fjærlett poplåt som ble en umiddelbar favoritt. Den traff tiden med et brak og som vanlig når Jahn Teigen deltok i Melodi Grand Prix, tok han hele rampelyset. Så var det opp til folkejuryen. Det var sju juryer plassert rundt i landet, med elleve medlemmer i hver. Poengsummene ble regnet sammen og levert slik det var i de internasjonale finalene, med tolv poeng som høyeste poengsum, ti poeng til andreplassen og så gikk skalaen ned fra åtte til ett poeng. Det var ti sanger i finalen, så Teigen var garantert å unngå nullen. Tolverne fløy i alle retninger og det var  stort sprik juryene i mellom. Det alle trodde skulle bli en paradeseier for Jahn Teigen skulle vise seg å ikke holde stikk. Både nasjonal og internasjonal presse måpte da poengene ble gitt, og "Glasnost" ikke fikk full score. Flere av juryene var "lokalpatrioter" og de beste poengsummene ble tildelt litt i "hytt og pine." Bare en av sju juryer hadde "Glasnost" på førsteplass, og lenge så det ut til at Teigen ikke bare skulle bli slått av en 18 årig debutant fra Bergen, med en låt skrevet av ekskona Anita Skorgan,, men også av en 18 åring fra Trøndelag. De to unge artistene var Karoline Krüger, som vant med "For vår jord,"  og Ola Fjellvikås med "Hey Go Go". Teigen ble reddet av ti poeng fra den siste juryen, og havnet på andreplass, ett poeng foran Ola Fjellvikås og hele ti poeng bak vinnermelodien. Men på tross av andreplassen, fikk "Glasnost" stor suksess og et langt liv. Det ble tre uker på Norsktoppen og singelen lå seks uker på VG-lista med en tredjeplass som beste resultat. I tillegg gikk LP-en "Klovn uten scene", som innehold "Glasnost,"inn å VG-lista, der den lå i over 30 uker med seks uker som Norges best elgende album. "Glasnost" er siden jevnlig spilt på radio og er blitt en liten klassiker. Jahn Teigens konkurranseinstinkt var vekket, og allerede året etter var han tilbake i finalen.

                                                      2. plass   55 poeng