Melodi Grand Prix 1988: "For vår jord." Karoline Krüger.

Til Melodi Grand Prix 1988 ble det plukket ut åtte bidrag blant om lag 400 innsendte, og åtte bidrag ble levert fra komponister invitert inn av NRK. I sistnevnte kategori, var Anita Skorgan. Hun deltok i sin niende Grand Prix finale, men denne gangen skulle hun ikke synge selv. Av de ni bidragene hun hadde vært med på, hadde hun vært komponist for fire. (Oliver, Stjerneskudd, Karma og Do Re Mi) Tekstforfatter for bidraget «For vår jord» var Erik Hillestad. Han ble født i 1951 og vokste opp i Oslo og Bergen. Hans far var prest og salmedikter, så Erik Hillestad ble tidlig opptatt av musikk, og startet i 1974 plateselskapet Kirkelig Kulturverksted. Han ble raskt en svært betydelig produsent og tekstforfatter, men hadde ikke vært med i Grand Prix før nå. Teksten til "For vår jord" var inspirert av en virkelig person som Erik Hillestad observerte i Oslos gater. Teksten er som et dikt, og krever god formidling og erfaring, så derfor trodde nok mange at Anita Skorgan, med sin rutine, kom til å synge selv. I stedet fant hun en debutant. Først ble unge Ola Fjellvikås prøvd for sangen, men han var også i kikkerten til en av de andre komponistene, så til slutt endte han opp med å fremføre "Hey GoGo." Rune Larsen fra Bergen drev management og plateselskap og hadde sørget for Sissel Kyrkjebøs store gjennombrudd som pauseartist i den internasjonale ESC finalen i Bergen to år tidligere. Nå hadde han funnet et nytt talent han gjerne ville lansere gjennom Grand Prix. 18 år gamle Karoline Krüger var selvsagt hentet fra musikkmiljøet i Bergen, der Rune Larsen hadde sin base. Hun debuterte foran et nasjonalt publikum i NRK programmet "Halvsju" i 1984. Der sang hun "Hvorfor meg?" Den ble senere bearbeidet og ble med på hennes debut-LP "Fasetter», som kom i 1988. Siden hadde hun vært en del av "Syng med oss" -koret, der Rune Larsen plukket talenter. Der hadde hun sunget sammen med bl. a Sissel Kyrkjebø. Anita Skorgan hadde ikke hørt Karoline Krüger synge før hun ble valgt som vokalist fordi hun likte navnet, og satset på at Rune Lrasen hadde god teft. Og det skulle vise seg å være riktig. Karoline Krüger spilte piano og sang "For vår jord" i den åttende semifinaleduellen. Alle sangene måtte kjempe om finaleplass gjennom dueller, ingen var sikret direkte kvalifisering, selv om komponisten var invitert av NRK. Den andre melodien i duellen, "Din tur" var innsendt av Arne Akselvoll og ble fremført at Stig Gjendem. Semifinalene var en del av "LørDan" med Dan Børge Akerø som programleder. NRK hadde kontaktet tusen husstander rundt i landet, hvorfra man ringte inn og avga sin stemme til en av melodiene. "For vår jord" vant solid, med hele 77% av stemmene. (Bare "Hey Go" hadde hatt større andel av stemmene. Ola Fjellvikås vant sin semifinale med hele 88%.)  Nå bar det videre til finale, og mange spådde Anita Skorgans femte seier i Melodi Grand Prix. Hun hadde vunnet med "Casanova" i 1977, og var første kvinne ut i norsk Grand Prix som komponist for sitt eget bidrag med "Oliver" i 1979. Hun vant som vokalist sammen med Jahn Teigen på "Adieu" i 1982, og var komponist sammen med Jahn Teigen i "Do-Re-Mi" i 1983. Hun var ikke på scenen under den norske Grand Prix finalen det året, men hoppet inn i korrekka sammen med trioen Silhouette i den internasjonale finalen, da det ble klart at Wenche Myhre ikke fikk lov til å delta. Sist hun deltok, var med "Karma" i 1985, da ble det andreplass. Nå var mange sikre på at Anita Skorgan skulle gå til topps i Melodi Grand Prix, for femte gang. I så fall tangerte hun Arne Bendiksens rekord. "For vår jord" fikk startnummer åtte i finalen, og Karoline Krüger leverte solid og ingen ble overrasket da jurygruppene rundt i landet kåret henne til vinner til slutt. I starten så det ikke åpenbart ut, etter at to juryer hadde avgitt sine stemmer, lå hun på en tredjeplass. men så gikk det veien, og hun hadde sikret ledelsen før juryen i hjembyen Bergen klinket til med en førsteplass. Hun vant, med favoritten Jahn Teigen med "Glasnost" trygt plassert ti poeng bak.  Tre av sju juryer hadde "For vår jord" på en førsteplass.  Dermed bar det til internasjonal finale i Dublin, og der kjempet "For vår jord" en stund helt i toppen. Femteplassen i den internasjonale finalen var det fjerde beste resultatet Norge hadde oppnådd i en internasjonal finale til da. I den finalen skulle det bli tre unge, kvinnelige sangere som kjempet om teten og som fikk sine internasjonale gjennombrudd i kjølvannet. Celine Dion på tjue år, vant for Sveits og fikk sitt gjennombrudd i Europa. 18 år gamle Lara Fabian, som deltok for Luxembourg, endte på fjerdeplass, og fikk senere en internasjonal hit med "Adagio". Karoline Krüger toppet hitlistene i Frankrike med "You Call it Love» som var soundtracket til den franske filmen "L'etudiant." Melodien var komponert av den franskrumenske komponisten Vladimir Cosma. Karoline Krüger er både skuespiller, sanger og komponist og er tilknyttet Den Nationale Scene i Bergen. Hverken hun, eller tekstforfatter Erik Hillestad deltok i Grand Prix igjen. Karoline Krüger fikk flere tilbud om å delta, men når man klinket til med en såpass bra plassering, tenkte hun at det fikk holde med denne ene gangen. Anita Skorgan hadde ikke helt gitt opp, og deltok som opphavskvinne to ganger til, foreløpig siste deltagelse er  2005. Vi kan jo håpe at hun velger å delta igjen.  "For vår jord" fikk sin renessanse igjen da Anita Skorgan selv spilte den inn og ga den ut. Hun sang den også i duett med Karoline Krüger som pausenummer under finalen i Spektrum i 2018. "For vår jord" fikk ni uker på Norsktoppen, med andreplass som beste resultat. (Den eneste av finalelåtene som klatret til topps på Norsktopplistene, var Tore Hansens bidrag "Sove i natt?" som fikk en uke på topp.) "For vår jord" er ansett for å være et av de mest tidløse og klassiske vinnerbidragene i Melodi Grand Prix gjennom tidene, og er stadig å høre spilt i radio.I skrivende stund, 2020, er Anita Skorgan fremdeles den kvinnelige komponist og artist som har gått til topps i flest Grand Prix finaler, og hun er den kvinnelige komponisten som har levert flest bidrag til konkurransen. Arne Bendiksen vant sin femte finale i 1973,Anita Skorgan har foreløpig sin siste seier fra 1988.

                                                  1. plass   65 poeng

Melodi Grand Prix 1995: "Solskinn gir liv." Elisabeth Røise & Ole-Marius Johnson.

Atten bidrag skulle kjempe om ti finaleplasser i Melodi Grand Prix 1995, og for å være sikret finaleplass, måtte det vinnes i en duell.  Det var ni slike i alt. Fjorten biudrag ble valgt ut blant 300 innsendte sanger. De fire siste kom fra komponister som var spesialinvitert av NRK. Til den niende og siste duellen var "Solskinn gir liv" plukket ut blant de innsendte bidragene. Sangen var skrevet at et team fra Rogaland, Per Røise og May Bjerknes. Per Røise fra Sandnes hadde lenge vært en drivkraft i musikkmiljøet i Rogaland, og hadde mye av æren for at popmusikk med artister fra fylket fikk nasjonalt gehør. I 1985 skrev han Rogalands "Band Aid" bidrag, "From all of Us" som ble kringkastet for en hel verden under "Live Aid" sendingen i 1985. Røise debuterte i Melodi Grand Prix i 1986 med Mia Gundersens "Jeg vet hva jeg vil", som fikk en hederlig fjerdeplass. Året etter skrev han "Til kvarandre" for Egil Eldøen, som havnet sist. Nå var det på tide å revansjere tapet. For May Bjerknes ble det debut i konkuransen. Det samme gjaldt for vokalistene, Ole Marius Johnson og Elisabeth Røise. Sistnevnte var Per Røises datter. Hun var blitt 23 år men hadde debutert som plateartist og sanger alt i 1985. Hun drev på med sin musikkutdanning og sang i gospelkoret Reflex. Som duettpartner fikk hun med seg en 27 åring fra Mysen, Ole-Marius Johnson. Han hadde også vært aktiv i gospelmiljøet, som medlem av Oslo Gospel Choir. Han hadde også koret på flere plateinnspillinger. "Solskinn gir liv" var aller siste sang ute i semfifinalerundene. Disse ble presentert i Knut Bjørnsens "Æres den som æres bør" og utvalgte husstander i Norge fikk ringe inn og stemme på sin favoritt. Det ble et solid tap på "Solskinn gir liv" med bare 35 % av stemmene. Rolf Grafs "Kjærlighet for første gang," fremført av Nina Grønvold, ble en for sterk konkurrent. Alt håp var ikke ute, for lørdagen etter skulle det kunngjøres et wild card. Et av de utslåtte bidragene ville få en ny sjanse, og en fagjury var satt i arbeid med å velge ut hvilket det skulle bli. "Solkinn gir liv" fikk ikke en sjanse til, og dermed ble det ingen finaleplass. Det ble heller ikke flere deltagelser på noen av de involverte, som gikk hvert til sitt og fortsatte med sine musikalske sysler på hver sin kant. Du kan se bidraget her: https://tv.nrk.no/serie/aeres-den-som-aeres-boer/1995/FKUN10000995/avspiller  Spol deg frem til 47'10''. 

                                                      Semifinale nummer ni. Utslått. 

Melodi Grand Prix 1995: "Kjærlighet for første gang." Nina Grønvold.

Rolf Graf var en av ni komponister NRK hadde invitert til å levere bidrag til Melodi Grand Prix 1995. Men, selv om han var spesialinvitert, var han ikke sikret finaleplass. Det ble også plukket ut ni bidrag blant mange innsendte, og alle måtte igjennom en duell for å sikre seg finaleplass. Rolf GRaf deltok i Melodi Grand Prix for fjerde gang. Han debuterte i konkurransen i 1983 med sangen "Melodi" som Olav Stedje sang.Den ble belønnet med en fjerdeplass. I 1985 sang han  sitt eget bidrag "II & II" (To & To). Det ble en topp fem plassering dette året også. I 1989 skrev han "Min Mona Lisa" for Ola Fjellvikås, men den tok seg ikke til Gullfinalen. (Han var også med i den alternative finalen TV3 arrangerte da norsk Grand Prix ble avlyst i 1991. "Æ skal aldri gå i fra dæ" ble fremført av Ainta Bogen)  Rolf Graf var en av Norges fremste popkomponister og skrev hits på løpende bånd, både for seg selv og andre. I tillegg var han en ettertraktet musiker i ulike band og i platestudio. Han var også journalist og redaktør for bransjemagasinet "Musikkpraksis" og sto på barraikadene for å fronte norsk popmusikk. Han fikk en internasjonal hit med låta "Shine" som opprinnelig ble skrevet til et av hans soloalbum i 1985, men da den amerikasnke sangeren Randy Crawford tok den med på en av sine album, og i sitt faste konsertrepertoar, fikk sangen virkelig nådd ut til et bredt, internasjonalt publikum. Nå var det Melodi Grand Prix som gjaldt. Rolf Graf skrev både tekst og melodi til "Kjærlighet for første gang." NRK ønsket at nye talenter skulle slippe til, og dermed fikk 21 år gamle Nina Grønvold fra Skien sjansen til å debutere foran et nasjonalt publikum. Duellene fant sted i underholdningsprogrammet "Æres den som æres bør", ledet av Knut Bjørnsen, i beste sendetid lørdag kveld. Juryen besto av 300 tilfeldig utplukte husholdninger i Norge som ringte inn en gang og stemte på sin favoritt. "Kjærlighet for første gang" vant sin duell overlegent med 65 % av stemmene, og var dermed sikret finaleplass. Bidraget ble tippet høyt på resultatlistene. Det så også ut til å gå veien da første jurygruppe hadde avgitt sine poeng. Nina Grønvold lå på tredjeplass, bare ti poeng skilte frem til ledelsen, og fem poeng til andreplassen. Det så ikke fullt så lyst ut etter at den andre jurygruppa hadde stemt. Derfra ble det bare atten poeng, og dermed var håpet om seier ute.Det ble for mye variasjon i poenggivningen, men det holdt til en topp fem plassering. "Kjærlighet for første gang" ble, merkelig nok ikke gitt ut som singel, noe man kanskje skulle forventet, siden sangen var en av favoriettene i startfeltet. Nina Grønvold ble vokalist i flere band i hjembyen Skien, og tok utdannesle som sekretær. Hun jobbet også som modell. Det ble ingen flere Grand Prix deltagelser på henne. Rolf Graf ga imidletid ikke opp like lett, han var tilbake i Grand Prix manesjen for siste gang i 1998, da han skrev han teksten til "Winds of the Northern Sea". Rolf Graf døde i 2013, 53 år gammel.

                                                   4.plass    214 poeng.

Melodi Grand Prix 1995: "Kjære min engel." Ole Ask.

For å komme blant bidragene til finalen i Melodi Grand Prix 1995, måtte de 18 bidragene gjennom dueller, der vinneren kvalifiserte seg direkte til finalen som skulle sendes fra NRKs studio på Marienlyst, Finalen skulle ikke være egen programpost, men en del av Petter Nomes lørdagsshow "Rondo."  Duellene ble sendt i et annet underholdningsprogram, "Æres den som æres bør", som Knut Bjørnsen ledet. I hver av duellene var et bidrag komponert av en komponist invitert av NRK, og et bidrag plukket ut blant om lag 300 innsendte bidrag. I den åttende og nest siste av duellene, var "Kjære du min engel" plukket ut blant de innsendte bidragene til å være med. Sangen var komponert av en skikkelig Grand Prix veteran. Nick Borgen deltok i Melodi Grand Prix med sitt femte bidrag. (Han deltok også med to sagner i den alternative norske Grand Prix finalen i 1991, som ble avlyst av NRK.) I tillegg hadde han vært med i den svenske Melodifestivalen, og blitt nummer to med "We Are All The Winners" i 1993. Låta kom på andreplass og ble en kjempehit i Sverige, og er og blir Nick Borgens mest kjente og spilte låt. Den er fortsatt ofte å høre i ulike versjoner både fra konsertscener og i radio. Han hadde ikke lykkes i å vinne hverken Melodifestivalen eller Melodi Grand Prix til nå. Nick Borgen ble født på Andenes i Nordland i 1952, kom med i band og flyttet til Gøteborg i 1969.. Der etablerte han seg som låtskriver og bandmusiker med eget platestudio. Hans første deltagelse i en norsk Grand Prix finale var i 1984. Da klinket han til og fikk med to bidrag, "Dine øyne" med Ina Tangerud, og "La musikken leve", som han fremførte selv. "Vinger over Europa" som han skrev til Rune Rudberg i 1989, ble hans største Grand Prix hit. Nå håpet han at "Kjære min engel" skulle erobre både Norge og Europa. Teksten til bidraget var skrevet av hans samarbeidspartner fra nettopp "Vinger over Europa", Arve Sigvaldsen. Han hadde i flere tiår vært en av de virkelig store bakmennene i norsk popmusikk. Han var mest kjent som Norges mestselgende plateprodusent gjennom, bl.a. gjennom plateserien "Treff" som solgte i bøtter og spann gjennom hele 70-tallet. Hans plateselskap Talent, ble den viktigste produsenten av popmusikk fremført av norske artister, på norsk, etter hvert som Arne Bendiksen faset seg ut av platemarkedet. Arve Sigvaldsen var ikke bare produsent, men skrev også musikk og tekster, I motsetning til hans største konkurrent på platemarkedet,, Arne Bendiksen, valgte Sigvaldsen å holde seg mer i bakgrunnen, og deltok bare tre ganger som låtskriver i konkurransen. Hans første bidrag til Melodi Grand Prix kom med i 1974. Da skrev han og senere P4 programleder Gerd Johansen, teksten til Torbjørn Dalengs melodi. Bidraget "Hvem?" ble fremført av Lillian Harriet og Gro Anita Schønn. Arve Sigvaldsen var blitt 49 år, og var fremdeles en av Norges fremste plateprodusenter, og Nick Borgen var en av mange han samarbeidet med. Som vokalist til bidraget "Kjære min engel" ønsket de to opphavsmennene Rune Rudberg, som sangen opprinnelig var skrevet for. men NRK ønsket at nye artister skulle få slippe til, og en av artsitene de hadde de fått med seg, var Ole Ask. Han var 29 år, og kom fra Kongsberg. Han ble tidlig interessert i musikk, og skrev sin første poplåt som 12-åring. Han hadde vært i Canada og USA og fått platekontrakt, og hadde spilt inn flere låter som var klare til utgivelse. Debutsingelen "Born to be Blue" hadde kommet ut i 1994, og for å sikre en internasjonal lansering, ville en deltagelse i en internasjonal Melodi Grand Prix finale være et skritt på veien. Men, først gjaldt det å komme seg videre til den norske finalen. I sin duell møtte Ole Ask Rolf Løvlands nye, musikalske prosjekt Secret Garden. De aller fleste trodde at Løvland, som tidligere vinner av en internasjonal og tre nasjonale Grand Prix finaler, ville vinne en overlegen seier. Men "Kjære min engel" holdt følge nesten helt til målstreken. Det ble et tap med bare 4% til "Nocturne" og Secret Garden. Men, alt håp var ikke ute. Et Wild Card skulle velges ut blant de ni sangene som ikke tok seg direkte til finalen. Dessverre ble ikke "Kjære min engel" valgt ut. Dermed ble det med dette ene forsøket i Melodi Grand Prix for Ole Ask, Arve Sigvaldsen satte også strek for flere deltagelser her, han hadde nok å gjøre med sitt eget plateselskap. Nick Borgen fro til Sverige og deltok i flere utgaver av Melodifestivalen, men uten å nå helt til topps. han har fremdeles til gode å levere flere bidrag til norsk Melodi Grand Prix. Ole Ask ga ut sitt debutalbum "Ask" i 1997. Han er fremdeles aktiv som artist, og veksler mellom å spille inn musikk i Los Angeles og Norge. For å se og høre bidraget, så kan du se det her. Spol deg frem til 51 minutter ut i klippet. 

                                                Semifinaleduell, 2. plass 48%

;Melodi Grand Prix 1995: "Nocturne"- Secret Garden.

Til Melodi Grand Prix 1995 valgte NRK en kombinasjon av inviterte komponister og innsendte bidrag, ni av hver. De atten sangene møttes i dueller, der vinneren gikk dirkete til finalen, Duellene ble sendt i et underholdningsprogram ledet av Knut Bjørnsen. Hver duell besto av et invitert og et innsendt bidrag. I den åttende duellen var et av bidragene av Rolf Løvland. Han var invitert av NRK, og hadde levert bidraget "Nocturne."  Sangen var egentlig ikke ment for Melodi Grand Prix, og var helt ulikt de sju andre bidragene han hadde hatt med til da. Sangen var opprinnelig ment for Secret Gardens første plate. Secret Garden var Løvlands nyeste prosjekt, og besto av ham selv og den irske fiolinisten Fionnuala Sherry, i tillegg til studiomusikere og vokalister som ble hentet inn ved behov. Duoen skulle spille inn instrumentalmusikk, og ble kategorisert under samlebetegnelsen "World Music",ved at de ofte brakte inn elementer fra folkemusikk, og brukte tradisjonelle instrumenter. Noen valgte å kalle det New age musikk eller neo klassisk musikk. I hvert fall fikk NRKs produsent for finalen i 1995 høre "Nocturne," og anbefalte Løvland å levere den til Melodi Grand Prix. Secret Garden befant seg i et musikalsk landskap som var i vekst, og med en deltagelse i en internasjonal finale kunne musikken nå bredt ut. Den var uten ord og språk og derfor mer tilgjengelig. Rolf Løvland debuterte i Melodi Grand Prix med den sofistikerte "Kom Heim" i 1982. Han tok Norges første seier i den internasjonale finalen i 1985 med "La detswinge", og i tillegg hadde han representert Norge i finalene i 1987, med "Mitt Liv" og i 1994 med "Duett." I tillegg hadde han deltatt i norske finaler med flere, andre poplåter som var blitt store hits, som f.eks. "Radio Luxembourg" i 1992. Han skrev tradisjonelle, iørefallende poplåter til Melodi Grand Prix, og nesten alle ble store hits, selv om de ikke vant. Nå kom han opp med en sang som egentlig skulle være instrumental.  Rolf Løvland fikk hjelp av manusforfatteren Petter Skavlan til å skrive en kort tekst, nesten et lite dikt, som innledet og avsluttet melodien. På scenen under fremføringen fremsto Secret Garden som en gruppe. Duoen Løvland/Sherry hadde fått med seg Gunnhild Tvinnereim på vokal. Hun var 30 år gammel, og sang fast med Oslo Gospel Choir. Hun vokste opp i Stryn, gikk på musikkgymnas og kom med i Oslo Gospel Choir da det startet opp. Da gikk hun på Folkehøgskole i Oslo. De to andre "innleide" musikerne på scenen, var fløytisten Hans Fredrik Jacobsen, og svenske Åsa Jinder på nøkkelharpe. Begge var ledende innen folkemusikk på hvert sitt instrument.  Rolf Løvland var spent på om "Nocturne" kunne bli for sær og vanskelig for Melodi Grand Prix. det var i hvert fall ikke en låt man forventet at han skulle levere til Melodi Grand Prix. Han fikk nesten rett, for i duellen vant "Nocturne" med knapp margin. Den andre sangen i duellen "Kjære min engel" fremført av Ole Ask, slo godt an. Da stemmene var talt opp, vant "Nocturne" en knapp seier med 52 mot 48% av stemmene, og Secret Garden var klare for finale. "Nocturne" var siste sang ut blant de ti sangene i finalen. (Det ble ti sanger til sammen, for en av sangene som ikke gikk videre, ble plukket ut som Wild Card.)  Rolf Løvlands frykt for at sangen ikke skulle nå opp, ble gjort til skamme. "Nocturne" var på førsteplass hos alle de fem jurygruppene, og vant en overlegen seier. I den internasjonale finalen, sørget Rolf Løvland for både sin og Norges andre seier, og et internasjonalt gjennombrudd som komponist for Rolf Løvland og musikkprosjektet Secret Garden. Rolf Løvland tok en lang pause fra Melodi Grand Prix, først 15år senere forsøkte hans seg igjen, men uten å vinne.

                                                      1. plass   404 poeng

Melodi Grand Prix 1988: "Jeg lever i en boks." Mannen i Boksen.

Åtte dueller måtte med totalt 16 bidrag måtte til for å plukke ut finalistene til Melodi Grand Prix 1988. Hver av de åtte duellene besto av et spesialinvitert bidrag, og et plukket ut blant om lag 400 innsendte. Lars Kilevold var invitert av NRK- Han var oppvokst i Fredrikstad og var blitt 28 år, men allerede en veteran i norsk popmusikk. Han slo igjennom med et brak med låta "Livet er for kjipt" i 1980, som siden er blitt en solid klassiker i norsk popmusikk."Livet er for kjipt" kom ut på singelplate, og fikk hele 34 uker på VG-lista, hvorav fem uker på førsteplass. Det ble også åtte uker og en førsteplass på Norsktoppen. Nå deltok han i Melodi Grand Prix for tredje gang. Hans debut i konkurransen kom i 1982. Da skrev han teksten til "PerfekteEngel" som Alex fremførte til en fjerdeplass. I 1985 skrev han teksten til Anita Skorgans "Karma" som havnet på andreplass. Siden da hadde Lars Kilevold hatt formidabel suksess som produsent og låtskriver, han hadde en kontroversiell hit med "Ute til Lunch" der han ramset opp flere firmanavn og produkter og mente at denne sangen ikke ville bli spilt på NRK. Og det ble den ikke heller. Nærradioene omfavnet den, og den var ment som et spark til NRKs riksdekkende radiomonopolt spesielt og til norsk mediepolitikk generelt. Kilevold fortsatte ironien i Melodi Grand Prix, for der fikk han artisten "Mannen i Boksen" til å fremføre sitt bidrag "Jeg lever i en boks." Men hvem var "Mannen i boksen"? Se det var det ingen som røpet. Han fremførte bidraget med en pappboks på hodet, så ansiktet var dekket til. de fire koristene fikk også pappkasser på hodet, tillegg til å ha fire politiske partiers emblemer klistret på hver sin boks. Meningen var sikkert politisk, men ingen skjønte helt ironien og ei heller meningen med de politiske partienes emblemer. Satiren var ikke spesielt vellykket, det var heller ikke låta, og den tapte duellen solid. Kristian Lindemans "Natten er din og min" vant med 69 mot 32 % av seernes stemmer. Håpet var ikke helt ute, for en jury skulle plukke ut to av de utslåtte bidragene til finalen. "Jeg lever i en boks" ble ikke et av disse. Spekulasjonene gikk høyt om hvem mannen i boksen var. De fleste tippet at det var Lars Kilevold selv, som ikke ville vise "ansikt" i Melodi Grand Prix. Etter en stund ble det imidlertid klart at det var Carsten Loly som gjemte hodet i en boks. Cartsen Loly var 33 år gammel, og var blitt kjent da han spilte Guttorm Grevling i Tramteatrets TV serie "Serum, Serum." Han var tilknyttet Tramteatret fra en kort stund, som trommeslager og skuespiller, og medvirket på gruppas album "Back to the Eighties" som kom ut i 1980. Han sluttet i gruppa, og Thorstein Dulsrud overtok rollen som Guttorm Grevling i den neste TV-serien fra Tramteatret. Carsten Loly var også utdannet kunstner og kombinerte dette mer jobben som musiker. Han var ofte i studio, og medvirket i flere band. I 1983 spilte han inn albumet "Rooster Blues" med bandet Four Roosters, der han spilte perkusjon. Dette ble hans eneste forsøk i Melodi Grand Prix, og Lars Kilevold satte også strek. Senere har han deltatt som produsent og arrangør. "Jeg lever i en boks" kom ut på singelplate, uten at noen la noe særlig merke til det. Bidraget kan du se her. Spol frem til 1'22'00''

                                                     Duell nr 8. Ikke til finale. 

Melodi Grand Prix 1995: "Mens tiden går." Bente Bøe.

Komponist Per Fredrik Kjølner hadde fått med tre bidrag i Melodi Grand Prix 1995.De totalt atten sangene ble presentert gjennom dueller, der vinneren gikk videre til finalen. At en komponist fikk med tre sanger i samme konkurranse, hadde ikke skjedd siden 60 tallet. Per Fredrik Kjølner hadde ikke hatt folket med seg, og de to andre bidragene hans var blitt stemt ned og ut. "Fjelltonelek" med Tone Krohn tapte sin duell om plass i finalen, og det samme gjaldt for bidraget "Sanger i regn" med gruppa Betty & The Beagles. Nå var det "Mens tiden går" Per Fredrik Kjølner måtte sette sin lit til. Sangen ble hans fjerde bidrag til Melodi Grand Prix på to år. Han debuterte med "Ensom natt" som After Eight sang i finalen i 1994. Per Fredrik Kjølner var blitt 42 år, og var flittig låtskriver for mange, norske artister. I tillegg hadde han eget innspillingsstudio i hjembyen Tønsberg, og produserte plater og var studio og bandmusiker. Teksten til "Mens tiden går" ble skrevet av hans kone, Lene Lauritsen Kjølner. Hun hadde også skrevet tekst til "Sanger i regn" og fikk altså med to bidrag i sin Grand Prix debut. I 1995 var hun 33 år, og hadde skriving som deltidsjobb. Vokalisten som var plukket ut til å synge, var Henriette Myhre. Hun var skuespiller og sanger, og hadde spilt i flere musikaler og kabareter rundt i hele Norge. Hun behersket mange sjangere, også popmusikk. Hun var ofte å se og høre som solist. Men rett før duellen skulle gå av stabelen, mistet hun stemmen, og var ikke i stand til å gjennomføre, så vokalisten i Betty & The Beagles hoppet inn og fikk dermed en ny sjanse til å komme til finalen. Det var 14 år siden sist en vokalist fikk fremføre to sanger i samme utgave av Melodi Grand Prix. Inger Lise Rypdal hadde æren under finalen i 1981. Per Fredriks Kjølner håpet at alle gode ting skulle være tre, og fikk rett. "Mens tiden går" ble løftet av Bente Bøes særpregede stemme, og vant sin duell overlegent med 57 mot 43 % av stemmene. Dermed var finaleplass sikret for minst et av Kjølners bidrag. Det kunne være rom for et til, for an fagjury skulle plukke ut et av de utslåtte bidragene som Wild Card til finalen. Det ble sangen "Til en stjerne" med Elisabeth Ødegård Widmer som fikk siste finaleplass. Hadde NRK i stedet valgt ¨å la det bidraget som var nærmest finaleplass få komme med, ville debutanten Gry Jeanette Antonsen fått finaleplassen med sangen "Fly avsted." Bente Bøe ble også vokalist til finalen. Hun var også fra Vestfold, og samarbeidet ofte med Per Fredrik Kjølner. Hun hadde vært vokalist i flere band, og hadde en forkjærlighet for Countrymusikken. Hennes første plateutgivelse kom med bandet Mimix i 1983, og hun var også gjestevokalist på deres andre album, "Kom og dans med meg" fra 1985. Hun var stadig på turne og hadde en høy stjerne i Vestfold, der hun var bosatt og for det meste hadde sangoppdrag. Nå skulle resten av Norge få øynene opp for henne. "Mens tiden går" fikk startnummer fem, og der skulle hun til slutt havne på resultatlisten. Hun var plassert midt på treet hos jurygruppene, bortsett fra hos den i Trondheim. Derfra ble det bare fem stusselige poeng. "Mens tiden går" ble ikke gitt ut på plate. Hverken de to som sto bak låta, eller Bente Bøe forsøkte seg i Melodi Grand Prix igjen. Per Fredrik Kjølner hadde nok å gjøre som produsent, musiker og låtskriver, og produserte tre countrysingler for Bente Bøe, ment for det amerikanske platemarkedet. Og det skulle vise seg å gå ganske bra. Bente Bøe bor nå i Sverige, men har mange oppdrag i USA og har spilt inn countrymusikk som har fått oppmerksomhet der. Hun har også turnert i bl.a. Danmark og Australia. I 2001 ble hennes låt "Lady of The Evening" med i racet om Grammypris. Hun var i finaleheatet, men nådde ikke opp til å bli nominert i kategorien beste, kvinnelige vokalist. men oppmerksomheten gjorde at Bente Bøe fikk et publikum i USA, og stadig er der for å spille inn musikk og for å skrive ny. Tekstforfatteren til "mens tiden går", Lene Kjølner, har oppnådd stor suksesssom krimforfatter.

                                                    5. plass    147 poeng.

Melodi Grand Prix 1995: "Fjelltonelek." Tone Krohn.

Komponist Per Fredrik Kjølner hadde fått med sitt første Grand Prix bidrag i 1994. Da ble sangen "Ensom natt" belønnet med en sjetteplass. Til Melodi Grand Prix 1995 hadde han fått med tre bidrag. 18 låter skulle bli til 9 finalister, som alle ble plukket ut gjennom dueller. Per Fredrik Kjølners første bidrag i 1995, "Sanger i regn" med Betty & The Beagles" ble slått ut, nå satte han sin lit til bidrag nummer to, "Fjelltonelek."  Astor Andersen skrev tekst, slik han også hadde gjort til Kjølnes bidrag i 1994. Astor Andersen deltok i Melodi Grand Prix for tredje gang. Hans første bidrag var "Nattergal" som Mia Gundersen og Olav Stedje sang i 1985. "Nattergal" var komponert av Jonas Fjeld, som Astor Andersen samarbeidet tett med. Han bodde i Sandefjord der han jobbet som billedkunstner og musiker. Astor Andersen skrev teksten til "Når vi deler alt", som ble en stor hit for Hilde Heltberg i duett med komponisten av sangen, Jonas Fjeld.  Men nå var det kampen om å komme til finalen i 1995 det gjaldt. Komponist Per Fredrik Kjølner møtte ironisk nok gruppa som fremførte hans bidrag i 1994, til duell. After Eight stilte denne gangen med bidraget "OhRamalama" skrevet av Bjørn Terje Bråthen. "Fjelltonelek" ble fremført av Tone Krohn. Hun var 35 år og et kjent navn inne norsk folkemusikk. I 1978 til 1982 var hun med i Huldrelått, en vokalgruppe hun var med å danne i hjembyen Sandefjord. De fem jentene i gruppa hadde møtt hverandre i Sandefjord jentekor. De ble belønnet med Prøysenprisen i 1979, og fikk sin TV debut under prisutdelingen som ble sendt i NRK. Det ble ikke noen egen plateinnspilling på jentene, og etter hvert som skolegang og studier krevde sitt, ble gruppa oppløst. I 1995 skulle hennes debutalbum, "Eventyret om virkeligheten" lanseres, og da passet det godt med litt eksponering på riksdekkende fjernsyn, og Melodi Grand Prix skulle hjelpe til med det.  Etter at de utvalgte husstandene i Norge hadde fått stemme, var det klart at heller ikke Per Fredrik Kjølners andre forsøk i Melodi Grand Prix 1995 brakte hans låt rett til finalen. Men, han hadde enda en sang som skulle i ilden uken etter, og fikk sette sin lit til denne. I tillegg skulle et bidrag velges ut blant de som ikke gikk videre, slik at antallet låter i finalen ble 10. "Fjelltonelek" ble ikke valgt ut, og dermed ble det bråstopp for Tone Krohn i hennes eneste forsøk i Grand Prix. Astor Andersen hadde annet å gjøre enn å delta flere ganger, så han sa også takk for seg i konkurransen, men fortsatte å skrive tekster for flere, norske artister og komponister. Tone Krohn fortsatte å være aktiv i musikkmiljøet i Vestfold, og i 2004 fikk hun kulturpris fra hjembyen Sandefjord. I 2009 opptrådte hun med Trio Medieval under Grammyprisutdelingen i USA.  Senere ga hun ut albumene "Ula" og "Det synger i stein."    Du kan se Tome Krohn fremføre sitt bidrag her. Spol frem til 50'40".

                                               Ikke til finale. 

Melodi Grand Prix 1988: "Natten er din og min." Elisabeth Moberg & Terry Hart.

Innledningen til finalen i Melodi Grand Prix besto av åtte semifinaler, der bidragene møttes til duell. Vinneren gikk rett til finalen, mens taperen måtte vente i spenning på å kanskje bli plukket ut som en av to jokere som likevel ville få plass blant de ti bidragene i finalen. NRK hadde invitert inn åtte komponister, som konkurrerte mot åtte utplukkede bidrag blant over 400 innsendte. Et av disse kom fra Grand Prix veteranen Kristian Lindeman. Han var en viktig bakmann i norsk platebransje og en forkjemper for norsk popmusikk, laget av norske komponister og han hadde en helt egen teft i å oppdage og løfte frem nye talenter. Blant de han løftet frem både som platedirektør og komponist, var Ellen Nikolaysen og Maj Britt Andersen. Dette var hans niende forsøk i Melodi Grand Prix, og han tangerte dermed Arne Bendiksen og ble den opphavsmannen med nest flest deltagelser. På toppen troner fortsatt Ivar Børsum med sine elleve bidrag. Kristian Lindemann hadde fortsatt til gode å gå helt til topps, men han var ikke uten vinnererfaring. I 1974 vant hans komposisjon "You Made Me Feel I Could Fly"  den internasjonale World Popular Song Contest. Ellen Nikolaysen var vokalist i dette "verdens Grand Prix" i Tokyo i Japan. Sangen gjorde rent bord, og vant alle hovedprisene i tre kategorier; beste vokalist, beste komposisjon og beste scenefremføring. I konkurransen slo Kristian Lindeman og Ellen Nikolaysen store stjerner fra 52 andre land, og sangen fikk internasjonal lansering. Men, selv med en slik seier i bagasjen, var man ikke garantert å vinne Melodi Grand Prix. Kristian Lindeman fikk med sitt første bidrag i 1969, "Friaren"med Vigdis Mostad endte opp på femteplass i debuten. Hans forrige deltagelse var i 1986, da skrev han "Tilbake" for Anne-Marie Giørtz. Kristian Lindeman hadde også vært med som korist i flere finaler. Nå var han imidlertid klar som komponist. Tekstforfatter for bidraget "Natten er din og min" var Trygve Hoff. Han ble født på Rognan i Nordland i 1938, og oppveksten nordpå ga han inspirasjon til visetekstene han senere ble så kjent for. Han var aktiv som artist, men skrev også mange sanger for andre. En av de aller mest kjente, var "Ei hand å holde i" som ble Jørn Hoels gjennombrudd. Trygve Hoff jobbet som musikklærer på Buskerud Folkehøgskole, og var bosatt i Øvre Eiker. Teksten til "Natten er din og min" hadde han skrevet rett før han døde i 1987, bare 49 år gammel, og fikk ikke oppleve at sangen kom med i Melodi Grand Prix. Artistene var nykommere i Grand Prix, i hvert fall fremme i rampelyset. Duoen Elisabeth Moberg og Terry Hart fikk jobben via en audition, og hadde begge vært med som korister i tidligere finaler. Terry Hart var en av tre vokalister bak Jørn Hoel på "Inkululeko" i 1986. Terry Hart var amerikansk, men kom til Norge som en del av godspellmiljøet, og ble her. Han også som sangpedagog. Nå skulle han debutere som frontfigur i beste sendetid på NRK. Duettpartner Elisabeth Moberg fra Bergen var 24 år og en stigende stjerne. Stadig flere fikk ørene opp for hennes utrolige stemme. Komponist Kristian Lindeman hadde stor teft når det gjaldt å finne sangere med stor allsidighet vokalt. Elisabeth Moberg var intet unntak. Hun var utdannet i sang og musikk, og ble raskt en travel vokalist, hun var svært aktiv som korist og var i platestudio nesten hele tiden. I tillegg var hun innleid vokalist for orkestre og band. Da hun deltok i Melodi Grand Prix, var hun bosatt i Oslo. "Natten er din og min" var plassert i den siste duellen, og møtte gimmicknummeret "Mannen i boksen" som Carsten Loly fremførte med en pappeske på hodet. Det ble litt for tullete for de tusen utvalgte som skulle ringe inn for å stemme på sin favoritt. De gikk heller for powerballade med to solide vokalister i stedet, og duoen Hart & Moberg gikk enkelt videre til finalen med 69% av stemmene. I finalen fikk de startnummer tre, det aller mest uheldige i finalen. De startet etter Ola Fjellvikås med den friske poplåten "Hey, Go Go" og foran den absolutte favoritten- Jahn Teigen, som gjorde comeback i konkurransen etter fem års fravær- denne gangen med melodien "Glasnost." I tillegg avsluttet en annen powerballadeduett"Lengt" hele finalen, så dermed ble det vanskelig å kjempe om oppmerksomheten. De sju jurygruppene hadde et usedvanlig sterkt startfelt å velge i, og de ga melodiene poeng etter den ordningen som gjaldt i den internasjonale finalen; Tolv poeng til favoritten, ti poeng til andreplassen, så gikk det fra åtte og ned til ett poeng. Alle de ti finalebidragene fikk poeng i hver runde. "Natten er din og min" fikk poeng i alle retninger. Det startet med bare to poeng fra første jurygruppe i Vadsø, mens andre jurygruppe i Bodø klinket til med en andreplass og ti poeng. Derfra og ut gikk det opp og ned, til Kristiansand ,som siste jurygruppe, slo til med en tredjeplass og åtte poeng. Dermed ble det ingen seier for Kristian Lindeman denne gangen heller, og han satte punktum for sin deltagelse i Melodi Grand Prix. En annen faktor var også at han var blitt ansatt i NRKs underholdningsavdeling som programleder for ulike musikkprogram i radio, bl.a Norsktoppen. Dermed var han forhindret fra å levere bidrag videre, men han var aktiv som kommentator og rådgiver for senere utgaver av konkurransen. Tekstforfatter Trygve Hoffs sanger har levd videre og blitt en del av vår nasjonale viseskatt. Elisabeth Moberg skulle senere for alvor bli kjent som komiker og skuespiller som en del av underholdningstrioen "Kvinner på randen". Hun har også spilt i utallige musikaler på ulike teatre, ved siden av vokalistjobbing. Terry Hart spilte inn sitt debutalbum i 1990, og har siden fortsatt å jobbe som sangpedagog, korist og solist.  "Natten er din og min" kom ut på singelplate, og ble prøvd på Norsktoppen uten å komme inn på lista.

                                                          7.plass   38 poeng-

Kristian Lindemans Grand Prix meritter:

1969: Vigdis Mostad.  Friaren.  5. plass   Tekstforfatter: Tore Pedersen.

1977: Kirsti Sparboe.  Det er hans land. Ikke til finale. Tekstforfatter: Jan Eggum.

1978: Maj Britt Andersen.  Hør hva andre har fått til. 4. plass.

1979: Maj Britt Andersen.  Jeg ringer deg i kveld. 5. plass

1982: Stein Ingebrigtsen.  Uflaks.  Ikke til finale. Tekstforfatter: Stein Ingebrigtsen.

1982: Trond Granlund.  Lisa. 5.plass. Tekstforfatter: Phillip Kruse.

1984: Ellen Nikolaysen. Opus. 6. plass. Tekstforfatter: Terje Formoe.

1986: Anne Marie Giørtz.  Tilbake.  10.plass. Tekstforfatter: Jan Eggum.

1988: Elisabeth Moberg & Terry Heart.  Natten er din og min.  7. plass. Tekstforfatter: Trygve Hoff.

Melodi GRand Prix 1995: "Oh Ramalama." After Eight.

300 innsendte bidrag kjempet om 14 ledige plasser i Melodi Grand Prix 1995. Fire bidrag var levert av forhåndsinviterte artister og komponister. Alle måtte igjennom semifinaler for å kvalifisere seg til hovedfinalen. En av sangene som ble valgt ut blant de innsendte, var "Oh, Ramalama", med tekst og melodi av Bjørn Terje Bråthen. Han ble født i Oslo 1958 og allerede som 15 åring begynte han å skrive sanger, og spilte i flere band. Han fikk tidlig musikken som levebrød, ikke bare som låtskriver og musiker, men også som produsent og manager.  I 1986 startet han musikkbyrået Artistguiden. Han hadde debutert i Melodi Grand Prx med bidraget "Je ne sais pas" som Anita Kanstad sang i 1988. Bjørn Terje Bråthen var isnpirert av Tor Endresens store hits på denne tiden, og hadde han i tankene som vokalist da han skrev sangen. Melodien ble til en dag han var ute på tur med hunden og han fortet seg hjem for å skrive en tekst som passet. I 1995 var det fortsatt sånn at bidragene måtte fremførs på norsk, så han lette etter ein internasjonal tittel. Han spilte inn låta s på demo selv, Da sangen kom med, var Trond Myhre artistasnvarlig, og han foreslo at dansebandet After Eight var de som burde fremføre låta. Det skulle etter hvert vise seg at den vurderingen var rett. "Oh Ramalama" var med i duell nummer åtte, og vant en ganske klar seier. Dermed var After Eight klare for sin andre Grand Prix finale på rad. I 1994 hadde det blitt en sjetteplass i finalen med låta "Ensom natt." "Oh Ramalama" fikk æren av å åpne showet i 1995, og låta falt i smak hos de fem jurygruppene, der den enten var på andre eller tredjeplass blant de ti finalistene. Secret Gardens "Nocturne" vant såpass overlegent, så det var ingen strid om teten. After Eight satte med dette punktum for Grand Prix, mens opphavsmann Bjørn Terje Bråthen skulle prøve seg igjen. I 1996 stilte han opp med "Når hjertet står i brann" med Rune Rurberg & Scandinavia. "Oh, Ramalama" ble ikke spilt inn på plate med After Eight, men kom ut noen år senere med bandet Holmsve.  

Du kan se og høre After Eights finalefremføring hvis du spoler deg frem 17 minutter ut i klippet under.

                                                     3.plass.  292 poeng.

Melodi Grand Prix 1988: "Din tur." Stig Gjendem.

I 1988 satset NRK stort på Melodi Grand Prix. Seksten bidrag skulle konkurrere om de ti finaleplassene, og åtte av dem kvalifiserte seg direkte til finalen gjennom dueller. Hver duell besto av et bidrag fra en komponist invitert inn av NRK, og et bidrag sendt inn i den åpne konkurransen. Duellene ble sendt i LørDan vinteren 1988. Første ute i duell nummer sju, var bidraget "Din tur", som var plukket ut blant omtrent 400 innsendte sanger. Komponist og tekstforfatter var Arne Akselvoll, dansebandmusiker fra Møre og Romsdal. Han var bosatt i Molde, og var aktiv i det lokale musikklivet. Dette var hans debut i Melodi Grand Prix. Han hadde musikken som hobby ved siden av lederjobber i regionens næringsliv. Til å fremføre "Din tur", fikk han med seg en kompis fra Molde, sangeren og låtskriveren Stig Gjendem. Han hadde flere år bak seg som snager med flere danseband i regionen, og nå skulle han sikres nasjonal lansering gjennom sin debut i Melodi Grand Prix. det var i hvert fall planen. Han var blitt 30 år, og hadde debutert på plate i 1986, som en av flere vokalister med Møre og Romsdal for Afrika på singelen "Love isn't Love" som han hadde skrevet tekst og melodi til sammen med Alexandra Wangberg. På B-siden var "Vis at du bryr deg", signert Øyvind Elgenes. I 1987 startet han PubBandet, sammen med blant annet Lars Jones, som også hadde fått med et bidrag til en av duellene. Lars Jones bidrag "Du skal leve", var blitt slått ut i sin duell. Din tur var en frisk synthpoplåt som traff tidsånden bra. Stig Gjendem ble ledsaget av to musikere på scenen, i tidsriktig åttitallsklær og frisyrer, en mann spilte synth, og en annen dro til med en kort gitarsolo, noe som var og er ganske uvanlig i Melodi Grand Prix sanger. De tre minuttene sangene må holde seg innenfor, gir ikke så mye plass til det. I sin duell møtte Stig Gjendem Karoline Krüger med låta "For vår jord", sangen som senere skulle vise seg å vinne hele konkurransen. tusen husstander i Norge fikk stemme en gang på en av sangene, og nederlaget for "Din tur" ble knusende. Den tapte duellen med bare 23% av stemmene. Men alt håp var ikke ute, for etter åttende og siste duell skulle en fagjury plukke ut to av sangene som fikk gå videre til finalen blant de som ikke kom med. "Din tur" ble ikke plukket ut her heller, så dermed var det bråstopp i Grand Prix-debuten for opphavsmann Arne Akselvoll og sanger Stig Gjendem. Sistnevnte ga likevel ikke opp håpet om Grand Prix, og deltok i 1994 som låtskriver med bidraget "Tunge dråper." Komponist og tekstforfatter Arne Akselvoll har hatt flere toppjobber i det regionale næringslovet i Møre og Romsdal, og har bl. a jobbet som logistikksjef for Bruvoll a/s. Stig Gjendem er aktiv i Moldes musikkliv, har skrevet flere supportersanger og tre musikkspill for det lokale barneteatret. I 2009 spilte han inn sitt debutalbum "My Corner."    Her kan du se Stig Gjendem fremføre "Din tur" i LørDan

                                                       Uplassert, ikke til finale. 

Melodi Grand Prix 1983: "Gjennom ild og vann." Dizzie Tunes med Grethe Kausland og Benny Borg.

Fem komponister hadde fått spesialinvitasjon til å levere bidrag til Melodi Grand Prix 1983, de siste fem bidragene ble plukket ut blant 480 innsendte. Et av de utvalgte bidragene, var "Gjennom ild og vann", som Einar Idland hadde komponert. Einar Idland var medlem av Dizzie Tunes, og vært med i gruppa siden starten som gitarist og sanger. Han hadde komponert noen sanger for Dizzie Tunes, men dette ble hans mest kjente låt for gruppa. Til å skrive tekst, fikk han hjelp av mangeårig kollega Benny Borg. Einar Idland var 39 år og hadde hatt Dizzie Tunes som levebrød i siden 1959. Dizzie Tunes hadde noen pauser innimellom, og da jobbet han som musikklærer. Nå var det Grand Prix debuten som komponist som gjaldt. Han fikk selvsagt med seg Dizzie Tunes på scenen. De hadde vært med i Melodi Grand Prix i 1974. Da ble de nummer to med "Syng en liten melodi". Grethe Kausland var med som gjestevokalist den gangen, og ble med nå også. Siden 1974 hadde Dizzie Tunes tatt store deler av Europa med storm med sine spektakulære, musikalske TV-show. Mange av disse vant priser under TV festivalen i Montreux, og ble lansert i flere språkversjoner og sendt på TV i Storbritannia, Skandinavia og Tyskland. De var like kjente i Sverige som i Norge, og hadde satset i Tyskland med en viss suksess. Den internasjonale finalen i 1983 skulle arrangeres i Tyskland, og NRK håpet nok på litt ekstra poeng bl.a. derfra hvis gruppa gikk til topps og ble Norges representanter i finalen. Melodi Grand Prix 1983 inneholdt ti finalesanger, og "Gjennom ild og vann" startet sist i et balladetungt startfelt. Den friske låta med de særpregede "dizzietunske" vokalarrangementene skulle vise seg å falle i smak. I Melodi Grand Prix sier regelen at det kan være maksimalt seks aktører på scenen. I og med at Benny Borg også ble med, så valgte Tor Erik Gunstrøm å forlate podiet. Dermed gikk for første gnag Dizzie Tunes fra fem til fire medlemmer. Grethe Kausland deltok for tredje gang i Melodi Grand Prix. Hun deltok med "Småting" i 1972, da hun vant finalen i duett med Benny Borg, og, deltok som nevnt med Dizzie Tunes i 1974. Tekstforfatter til "Gjennom ild og vann", Benny Borg, var Norges fremste poplåtsnekker gjennom hele 70-tallet, og hans sanger dominerte Norsktopplistene fullstendig. Til tross for dette, hadde han ikke vært med i Melodi Grand Prix som opphavsmann før i 1982. Da kom hans bidrag på en tredjeplass, Det er flere grunner til at han ikke deltok som komponist tidligere, en av grunnene var at han fortsatt var svensk statsborger, og NRK frem til 80-tallet hadde vært svært strenge på at alle som skulle delta som komponister og tekstforfattere i norsk Grand Prix, måtte ha statsborgerskapet i orden. For artister var det ikke like viktig med denne regelen, derfor kunne Benny Borg være med i Grand Prix likevel. Han vant sammen med Grethe Kausland i 1972, og kom på 14. plass i den internasjonale finalen i Edinburgh. Han deltok også som vokalist i 1973, 1975 og 1977. (I den finalen sang han flere av sangene også i semifinalen.)  Nå var han med som vokalist for femte gang, og som opphavsmann for andre gang, og hadde aldri plassert seg dårligere enn nummer tre i finalene han hadde deltatt i. Dizzie Tunes hadde vært nær seier i Grand Prix debuten i 1974, bare tre poeng manglet da. "Gjennom ild og vann" slo an, og de tolv folkejuryene rundt i landet tok bidraget godt imot. Midtveis i poengrunden, ledet bidraget, og Dizzie Tunes ble tydelig stresset, for de hadde ikke regnet med noen seier, og var fullbooket med internasjonale oppdrag i perioden da den internasjonale finalen skulle finne sted. De var på andreplass hos juryene i Stavanger og Trondheim, og hadde topplassering hos juryen i Elverum. Da var ledelsen sikret. men det holdt ikke hele veien inn. De øvrige juryene var noe mer lunkne, bortsett fra en andreplass fra juryen i gruppas hjemfylke, Telemark. Dermed kunne alle sangerne puste lettet ut, og konsentrere seg om de avtalene som allerede var inngått. Benny Borg innkasserte nok en topp tre plassering, og det samme gjaldt for Grethe Kausland. Det ble et verdig punktum for hele gjengen i Melodi Grand Prix, mens gruppa fortsatte i mange år til, med stor suksess. Til tross for tredjeplass i finalen, ble ikke "Gjennom ild og vann" spilt inn på plate. En versjon kom ut på en reklamekasett, men da snag Benny Borg sangen som solist.

                                               3. plass  98 poeng

Melodi Grand Prix 1997: "San Fransisco". Tor Endresen.

De siste, fire årene hadde Norge fått solide plasseringer i de internasjonale Melodi Grand Prix finalene, seier med "Nocturne" i 1995,. sølvmedalje på hjemmebane i Oslo med "I evighet" i 1996, og femte og sjetteplass i 1993 og 1994. Likevel var ikke interessen for å delta i Melodi Grand Prix særlig stor blant norske låtskrivere og artister. NRK skjulte faktumet ved å si at man skulle satse på nye talenter. Omlag 350 bidrsg kom inn til den norske finalen, og åtte ble valgt ut. Finalen i 1997 er av mange kategorisett som den svakeste siden 1963. av enkelte også som den svakeste noen sinne. Penthouse Playboys og Tor Endresen var de eneste kjente artistene i startfeltet, og sistnevnte stilte med sin egen sang "San Fransisco." Tor Endresen deltok i Melodi Grand Prix for åttende gang. Til da hadde han stort sett plassert seg blant de tre beste, men aldri vunnet, og ingen andre artister kunne se tilbake på like mange store hits fra konkurransen som han: "Cafè le Swing" ble nummer tre i 1990, "Radio Luxembourg" satte rekord på Norsktoppen i 1992 og "Aladdin" ble en hit i 1994. Nå var Tor Endresen klar til ny dyst etter tre års pause. Han var etablert som Norges mest populære, mannlige popsanger, og var stort sett overalt og solgte plater i bøtter og spann. Tor Endresen hadde skrevet "San Fransisco" sammen med Arne Myksvoll.  Han og Tor Endresen hadde vokst opp sammen i Bergen, og i 1969, som fjortenåring stiftet Myksvoll bandet Salex. På åttitallet ble barndomskompisen Tor Endresen emd som vokalist. Arne Myksvoll var blitt 42 år, og ville ikke turnere så mye, så han hadde musikken som deltidsjobb ved siden av frisøryrket.  Tilbake til finalen: Åtte bidrag var med, og Tor Endresen, som naturligvis sang sitt eget bidrag, hadde startnummer sju. Finalen i 1997 ble preget av stemmerot og flere tekinske feil. Seerne ble snytt for avstemningsrunde, for hvert bidrag fikk lest opp sin poengsum i den rekkefølgen de startet. "San Fransisco" vant en klar seier, men er og blir det svakeste bidraget Tor Endresen har stilt opp med i Melodi Grand Prix. Han fikk null poeng i den internasjonale finalen."San Fransisco" fikk fem uker på Norsktoppen, på den nendre halvdelen av listen. Tor Endresn mistet ikke motet av den grunn, og etter ett års pause, var han tilbake i konkurransen igjen. 

                                                          1.plass. 23% av stemmene.

Melodi Grand Prix 1995: "Til en stjerne." Elisabeth Ødegård Widmer.

Litt over 300 bidrag kom inn til Melodi Grand Prix 1995 og kjempet om 14 ledige plasser, Fire komponister var spesialinvitert inn, så hele konkurransen hadde med 18 bidrag. Finalistene ble plukket ut ved at bidragene møttes i dueller. En av sangene som kom med, var "Til en stjerne".  Melodien var komponert av Bjørn Werner Jørgensen. Han var med sine 41 år en av veteranene blant komponistene, selv om han ikke hadde forsøkt seg i Melodi Grand Prix tidligere. Han jobbet som prest og organist, og var flittig benyttet som kapellmester i NRK. Han var aktiv i flere orkesterprosjekter, bl. a hos Kjell Karlsen, og varen tid medlem av dansebandet Albatross. Han var aktiv studiomusiker også. Til å skrive teksten til sitt bidrag, fikk han hjelp av Kirsti Dahl Johansen. Han hadde skrevet tekster for det prisbelønte koret SKRUK, som var Norges fremste formidlere av kristen musikk både i poputgave og mer tradisjonell stil. Hun debuterte også i konkurransen, sammen med vokalist for "Til en stjerne", Elisabeth Ødegård Widmer.  Hun var født i 1969, og hadde debutert som profesjonell artist alt som 14 åring. Hun var en stjerne i gospelmiljøet, og hadde spilt inn plater både i Norge og i USA. Hun hadde hatt flere låter inne på Norsktoppen, og var fast medlem av Oslo Gospel Choir. Hun var ofte solist med koret. Hun fikk sitt nasjonale gjennombrudd med sitt andre studioalbum, "Svart på Hvitt" i 1986. Sangen "Ut i sola"ble en hit, og fikk flere uker på Norsktoppen og flittig radiospilling. I 1984 skulle hun ha debutert i Melodi Grand Prix. Kristian Lindeman hadde skrevet låten "Opus" med tanke på henne. men underholdningssjefen i NRK- Harald Tusberg, mente Elisabeth Ødegård ble for ung med sine 15 år. I stedet hoppet Ellen Nikolaysen inn. Elleve år senere, skulle altså Grand Prix debuten komme. I sin duell, møtte Elisabeth Ødegård Widmer en annen gjeng fra gospelmiljøet, nemlig Arnold B. Family. Etter at utvalgte husstander i Norge hadde ringt inn og stemt på sin favoritt, var det klart at "Til en stjerne" ble slått ut av konkurransen. Men håpet var ikke helt ute, for etter at ni låter hadde gått videre til finalen, skulle et plukkes ut et bidrag til. En fagjury valgte ut "Til en stjerne" så dermed ble det finaleplass på Elisabeth Ødegård Widmer likevel. Da både fagfolk og TV seere hadde sagt sitt, ble det en nest sisteplass i debuten. Det fristet ikke til gjentagelse for de to som hadde skrevet låta, ei heller for vokalisten, , så det ble med dette ene forsøket. Komponist og tekstforfatter fortsatte sitt virke på andre felt, mens Elisabeth Ødegård etterhvert skulle bli programleder i NRK, ved siden av sangkarrieren. Hennes foreløpig siste soloalbum kom ut i 2010.

                                            9.plass. 87 poeng.

Melodi Grand Prix 1994: "Duett". Elisabeth Andreassen & Jan Werner Danielsen.

Norge var ferdig med sin første "gullalder" i Eurovision Song Contest i 1988, i 1993 startet en ny. I årene mellom, hadde vi fått to 17. plasser, en 18.plass og et tap, og fulgte den vante tralten. 300 bidrag kom inn til NRKs åpne konkurranse, "Bølgedalen" hadde sørget for at interessen for Melodi Grand Prix var på et lavmål, men Silje Viges overraskende femteplass i den internasjonale finalen året før, inspirerte. Nå lot flere, etablerte komponister seg igjen lokke til å delta, og det var flere, kjente artister i startrekka enn på mange år. Hilde Lyrån debuterte i Grand Prix sammenheng i denne finalen, mens veteraner som Jahn Teigen, Tor Endresen og Elisabeth Andreassen også deltok. Blant opphavsmenn og kvinner var det flere kjente navn, og to tidligere vinnere. Eva Jansen, som deltok for sjette gang, hadde vunnet i 1992 med teksten for "Visjoner."  Den andre veteranen var Rolf Løvland. Han hadde gjort comeback i konkurransen året før med bidraget "Hva?" som kom på tredjeplass. Nå skulle han delta for åttende gang. Bidraget denne gangen var "Duett." Løvland skrev melodien, mens presten og visesangeren Hans Olav Mørk skrev teksten. Han var 38 år og jobbet som gateprest, visesanger og dikter. I 1974 dannet han visegruppa Kari Hansa & Gregers Hes, som sang viser med kristent budskap, og ga ut to LP-plater i løpet av de fire årene de var aktive. Nå skulle han for første gang være med i Melodi Grand Prix. Rolf Løvland hadde klart mesterstykket å ta Norges første seier i en internasjonal Grand Prix finale med Bobbysocks i 1985. Han samarbeidet med den ene halvdelen av duoen, Hanne Krogh, i 1987, da hun skrev tekst til "Mitt liv" som vant den norske finalen og fikk en hederlig niendeplass under den internasjonale finalen. Nå valgte Løvland å samarbeide med den andre halvparten av Bobbysocks, Elisabeth Andreassen, og hun hadde ikke deltatt i Melodi Grand Prix siden seieren med Bobbysocks. Dermed ble dette hennes andre, norske Grand Prix deltagelse. Men hun hadde ikke holdt seg helt borte fra konkurransen, hun hadde deltatt i den svenske Melodifestivalen i1990, ellers hennes fjerde forsøk der. Hun vant Melodifestivalen som duoen Chips i 1982, der makker var Kikki Danielsson. Nok en gang skulle Elisabeth Andreassen synge en duett i Grand Prix, men for første gang med en mannlig sanger. Eller, han var vel egentlig en ganske ung gutt. Debutanten Jan Werner Danielsen fra Nord- Odal var to uker unna sin 18 års dag da han deltok som duettpartner for veteranen Elisabeth Andreassen. Han begynte å synge som liten gutt, og det tok ikke lang tid før folk i hjembygda så at her hadde man en helt unik naturbegavelse. Han feide alle konkurrenter av banen og vant konkurransen "Talent-88" og fikk plateinnspilling i premie. I 1989 kom singelplaten "Min bønn/Jeg ser en dag."  To ringrever i platebransjen, Arve Sigvaldsen og Nick Borgen produserte singelen, og lot seg imponere. Sigvaldsen komponerte B-siden, og lagde norsk tekst til a-siden. Jan Werner fikk sin TV debut i "Midt i Smørøyet" på NRK i 1988, men han var ikke riktig klar for et nasjonalt gjennombrudd ennå. Han gikk på skolen og jobbet videre med sangteknikken, mens han innimellom var vokalist bl. a med Hamar Symfoniorkester. I 1994 var han klar for å trå inn i rampelyset igjen. Han fikk delta i et nytt talentshow, forskjellen fra sist var at dette ble sendt på TV i beste sendetid på NRK på lørdager. Jan Werner vant Talentiaden, og ble stjerne over natten. Det norske folk lot seg imponere over den unge guttens enorme stemmeprakt. Dette måtte resten av verden få høre, og en av veiene dit, var via Melodi Grand Prix og  å delta der, hadde vært en drøm for den unge gutten. Nå ble den virkelig, og for et team han fikk med seg, to tidligere vinnere støttet ham.   I finalen startet "Duett" sist, og dette var en kraftballade av den sjeldne sorten, slike ballader hadde ikke vunnet hverken Melodi Grand Prix på lang tid. Sangen ble øyeblikkelig en favoritt hos kritikerne og TV-seerne. Alle sangene ble nemlig vist på forhånd, slik at hvem som helst kunne stemme på dem via Norsk Tipping sine systemer. De øvrige deltagerne skal være galde for at dette ikke bare var eneste måte å gi poeng på, for her vant "Duett" tidenes største seier, med 77 % av stemmene, hele 70% foran neste på lista. Men disse poengene ble kunngjort til slutt. Først var det seks folkejuryer med 100 medlemmer i hver, som trykket på sine mentometerknapper som skulle avgi sine stemmer. "Duett" var på førsteplass hos samtlige juryer, og rekorden var 93 av 100 mulige poeng fra juryen som var plassert på Storefjell Høyfjellshotell. I Kristiansand, Rolf Løvlands hjemby, var det 92 av 100 som trykket på mentometerknappene etter at Bettan og Jan Werner hadde levert en duett med bravur. Fra juryen i Bergen ble det delt seier med Tor Endresen, som hanket inn lokalpatriotiske plusspoeng for "Aladdin." Ellers var det rent bord for Bettan og Jan Werner, og det var historisk, aldri før hadde et bidrag vært på førsteplass hos samtlige juryer i en norsk Grand Prix finale.. Det ble en paradeseier for "Duett" og for tredje gang skulle Rolf Løvland og Elisabeth Andreassen delta i en internasjonal finale. Det ble igjen en god plassering for Norge, detaljene får du her. For Jan Werner Danielsen ble Grand Prix seieren starten på en eventyrlig karriere, som dessverre fikk en altfor tidlig slutt. Han døde i 2006, tretti år gammel. I Melodi Grand Prix deltok han i finalen i 2000, og ble nummer to. Hans Olav Mørk lot det bli med dette ene bidraget, mens for Rolf Løvland og Elisabeth Andreassen skulle det bli nye triumfer i konkurransen. "Duett" ble en stor hit, og fikk hele 28 uker på Norsktoppen, med åtte førsteplasser som beste resultat. Stort sett var sangen blant de tre beste det meste av tiden den tilbrakte på lista. Den ble også årets nest beste låt på Norsktoppen i 1994.

                                                  1.plass 576 poeng

Melodi Grand Prix 1992: "Som en bro." Carl Robert Henie.

NRK inviterte fire artister til å levere bidrag til Melodi Grand Prix 1992. 400 bidrag konkurrerte om seks øvrige finaleplassene. For Per kristian Indrehus og Geir Olav Bøkestad ble det ett av hvert. Wenche Myhre var en av fire inviterte artister, og hun hadde fått sitt bidrag, "Du skal få din dag imorgen" levert av de to gutta bak Drama og Creation. I tillegg fikk de med et bidrag blant de innsendte. De skrev melodien, mens skuespiller Trond Brænne skrev teksten til "Som en bro." Trond Brænne deltok for andre gang som tekstforfatter. Han debuterte i konkurransen med å skrive tekst til bidraget "Café Jupiter" i 1982.  Trond Brænne var ikke bare en av Norges mest kjente skuespillere, han var også en flittig tekstforfatter, og han leverte brorpartene av teksten til Maj Britt Andersen barneplater på 80-tallet. I tillegg var han svært ofte å se i film, TV- serier og han medvirket ofte i Radioteatret. Han skrev bøker og jobbet på teater. Komponistene bak bidraget, Geir Olav Bøkestad og Per Kristian Indrehus hadde slått igjennom med et brak med gruppa Drama tidlig på åttitallet, og de var Norges mestselgende popstjerner noen år fremover. Da de brøt med gruppa, dannet de duoen Creation, der britiske Wham var klare forbilder. De debuterte i Mleodi Grand Prix som Creation i 1986. En periode virket det som om alt de tok i, ble til gull. Popstjernelivet fristet ikke i lengden, så gutta trakk seg tilbake og begynte som produsenter og låtskrivere for andre artister, også det med stor suksess. Til å synge "Som en bro" hentet Larviksgutta Bøkestad og Indrehus en sanger "hjemmefra", Carl Robert Henie. Han startet som rockesanger, og ble oppdaget da han spilte musical i Sandefjord. Det brakte han videre til musikalscenen i Oslo, der han spilte i flere musikaler på Det Norske Teatret. Han hadde flere TV opptrender bak seg. Han deltok i den radiosendte konkurransen "Talent-76." Han sang "When a man Loves a Woman" og den kom ut på et samlealbum med alle sangene fra konkurransen. Carl Robert Henie Olsen ble for langt og tungvint, så han droppet Olsen etter dette. Han var i vinden, og nå skulle hele Norge bli oppmerksomme på ham gjennom Melodi Grand Prix. Kraftballaden startet sist, etter storfavoritten Wenche Myhre. Dessverre så det ikke ut til at folkejuryene fulgte særlig med etter at Wenche Myhre hadde laget fest på scenen i Oslo Spektrum. I ti norske byer satt det 100 medlemmer og trykket på sine mentometerknapper etter hvert bidrag var fremført. "Som en bro" var på sisteplass hos sju av ti juryer. Det ble jumboplass i Grand Prix debuten for Carl Robert Henie. Og det ble med denne ene deltagelsen. Tekstforfatter Trond Brænne deltok igjen i 1995, mens Indrehus og Bøkestad også skulle forsøke seg igjen. De tok ikke nederlaget så tungt, for det ble en tredjeplass for deres andre bidrag i finalen. Carl Robert Henie hadde nok å gjøre, og er fortsatt aktiv på scenen. "Som en bro" kom ut på singeplate, og fikk en uke på Norkstoppen. 

                                                10. plass.  180 poeng.

Melodi Grand Prix 1989: "Min Mona Lisa". Ola Fjellvikås.

Norske plateselskaper ble invitert til å sende inn bidrag til NRK og Melodi Grand Prix 1989. Ca. 30 bidrag kom inn, og ti ble plukket ut til finalen. Et av disse var signert Rolf Graf. Han hadde debutert i Melodi Grand Prix med "Melodi", som Olav Stedje sang. Han sang sitt eget bidrag To +To" i 1985. Nå hadde han signert tekst og melodi, men skulle ikke synge selv. "Min Mona Lisa" var inspirert av Stevie Wonders "Isn't SheLovely?" og fikk nytt, friskt orkesterarrangement av Pete Knutsen. Til å synge bidraget, hentet Rolf Graf unge Ola Fjellvikås. Han hadde fått sitt endelige gjennombrudd som "voksen" popartist i Melodi Grand Prix året før. Da ble det en tredjeplass for "Hey, Go-Go", et fattig poeng bak Jahn Teigen og "Glasnost." Rolf Graf var blitt 29 år, og godt etablert både som sanger, musiker, låtskriver og plateprodusent. Han drev eget plateselskap og var redaktør for fagavisa Musikkpraksis. Hans store gjennombrudd både nasjonalt og internasjonalt, kom med "Take Your Time" som han komponerte for Lava, og som kom ut på LP-en "Cruisin'" i 1982. Sangen vant Europatoppen, et radioprogram der flere av Europas radiostasjoner sendte to sanger, og der publikum i studio avgjorde med mentometerknapper. Rolf Graf var bassist og låtskriver i Lava. Tor Vister var vokalist på "Take Your Time" og Ivar Dyrhaug hadde skrevet teksten. Rolf Grafs første soloalbum, "The Boy next Door" kom ut i 1985, og ble utgitt i tretten europeiske land, og han var å se på TV både i Danmark og Storbritannia. I 1985 kom også hans definitivt største hit gjennom karrieren  ut, låta "Shine." Den skrev han melodi til, mens Steinar Fjeld skrev teksten. Graf var også vokalist på plateinnspillingen, sammen med Egil Eldøen og den svenske gospelsangeren Frank Ådahl. Siden ble dette en verdenshit da den amerikanske sangeren Randy Crawfordspilte den inn og tok den med på sitt konsertrepertoar.  Siden er den gjort i flere verjoner av ulike artister. Rolf Graf spilte den inn siste gang i 2001. Rolf Graf var i det hele tatt en komponist med stor, internasjonal erfaring og rennommé i 1989 og nå skulle han vinne Melodi Grand Prix, i sitt tredje forsøk. Låta var skrevet spesielt for vokalist Ola Fjellvikås, og skulle være første steget på veien mot hans debut-LP. Han hadde kontrakt med Mariann records, så det var garantert lansering i hele Skandinavia, og da måtte det skikkelige låtskrivere til. Finalen gikk av stabelen i Stavanger Forum, for andre gang. Scenen var gigantisk, og NRKs sjef for det hele, producer Pål Veiglum var overbegeistret over all plassen. Simen Sand, som skulle sørge for at artistene klarte å fylle hele denne digre scenen, lagde trinn og bevegelser og plasserte folk så det så bra ut i bildet. Det ble mye bevegelse for scenen var stor. Ola Fjellvikås var ikke alene på scenen, han hadde selskap av en ung dame som mimet på synth, og tre korister, og i tillegg hadde NRK spandert tur på samtlige artister og komponister til Gran Canaria, der de spilte inn musikkvideoer som ble klippet inn i sceneinnslagene. Ola Fjellvikås hadde, siden forrige deltagelse et år tidligere, vært med i flere underholdningsprogram i NRK TV, og spilte jevnt og trutt i musikaloppsetninger. Han var en av favorittene før finalen, så overraskelsen var stor da han ikke var blant de tre som ikke gikk videre til gullfinalen. "Min Mona Lisa" ble spilt inn på singelplate, men før finalen, hadde en annen singleplate "No Money, No Fame/Shot in the Dark" kommet ut, ganske sikkert med internasjonal lansering av en kommende LP i sikte. Det ville en deltagelse i en internasjonal finale hjelpe til med. Nå ble det ingen seier, og heller ingen LP i kjølvannet. "Shot in The Dark" ble prøvd på Norsktoppen rett etter finalen, men kom ikke inn blant de ti sangene på lista.  «Min Mona Lisa" ble også forsøkt på Norsktoppen, uten å klatre helt inn på lista dren heller. Opphavsmann Rolf Graf fikk en lang karriere som ledende låtskriver, musiker og artist i norsk og internasjonal popbransje, og holdt det gående helt frem til han døde i 2013. Han rakk også et par deltagelser til i Melodi Grand Prix, men opplevde aldri å gå helt til topps. Ola Fjellvikås takket for seg i konkurransen etter dette, og konsentrerte seg om skuespillerkarrieren. Siden spilte han inn flere sanger, bl. a i duett med Nora Brockstedt, han spilte inn et jazzalbum, og har spilt inn flere programserier for NRK P1 + i tillegg til å være skuespiller. 

                                                    Uplassert i finalen.

              

Melodi Grand Prix 1988: "Lengt." Tor Endresen & Iselin Alme.

NRK satset stort på melodi Grand Prix 1988. Året før hadde Kate Guldbrandsen hentet hjem en hederlig plassering med "Mitt liv" under den internasjonale finalen i Brüssel. Melodi Grand Prix var inne i en "gullalder" og det var ikke vanskelig å få med hverken komponister eller artister fra øverste hylle. NRK satset på semifinaler, lik ordningen fra 1982.16 melodier ble plukket ut til å være med, av dem ble valgt ut blant 400 innsendte bidrag. Til å levere de resterende åtte bidragene, inviterte NRK inn åtte komponister. Men de var ikke garantert finaleplass. Alle måtte igjennom dueller, der vinneren gikk videre til finalen i Chateau Neuf i Oslo. Finalen skulle finne sted lærdag 26. mars 1988, mens låtduellene ble sendt hver lørdag fra 30. januar. Helge Iberg var en av de inviterte komponistene. Han ble født i Skien i 1954, og var stort sett kjent for sine verker inne samtidsmusikk og moderne jazz, og flere av hans komposisjoner ble bestilt og fremført av kjente, internasjonale orkestre. Men når NRK inviterte, ville han vise at han også behersket popmusikk. Til å skrive teksten, fikk han den anerkjente visesanger og låtskriveren Tove Karoline Knutsen. Hun ble født i Torsken kommune i Troms i 1951, men var bosatt i Tromsø, der hun tidlig ble en av frontfigurene i byens visemiljø, sammen med bl. a Ragnar Olsen og Sverre Kjeldsberg. I 1984 ble hun belønnet med sin andre Spellemannpris for beste viseplate med "Veintetid." Hun fikk den første for albumet "Blå Kveill" fra 1981. Hennes nasjonale gjennombrudd skjedde med sangen "Kom sommarvijn" fra albumet Her hadde hun satt melodi til dikteren Arvid Hansens tekster. "Kom sommarvijn" ble mye spilt på radio og kom inn på Norsktoppen. Tove Karoline Knutsen var gjest i flere TV program, og hadde mange spillejobber rundt om i hele landet. Hun skrev også tekster og melodier for andre. Nå var det Helge Iberg som fikk levert tekst. "Lengt" var nok inspirert av Lloyd Webbers musikaler, og Iselin Alme var brålik Sarah Brightman, som herjet hitlistene akkurat da med duetten "The Music of the Night" fra "The Phantom of the Opera". Hennes duettpartner var Michael Crawford, og denne duetten ble den mest kjente fra musikalen, og en stor, kommersiell hit etter premièren i 1986. Iselin Almes duettpartner i Melodi Grand Prix- debuten ble Tor Endresen. Det er ikke helt riktig å kalle dette debut i konkurransen for Iselin Alme, for hun hadde deltatt flere ganger som korist. Nå skulle hun selv få tre frem på podiet. Hun var blitt 31 år, og var aktiv musikalskuespiller og sanger med flere meritter bak seg. Hun hadde gitt ut tre LP-plater med norske folketoner, og spilt store roller i musikaler som West Side Story, Godspell, A Chorus Line og Cats, for å nevne noen. Tor Endresen hadde debutert i Melodi Grand Prix i 1987, med å komme nest sist. Nå var den 29 år gamle bergenseren klar for en revansje. Han var på vei til å bli en av Norges mest populære og allsidige artister, og en deltagelse i Melodi Grand Prix var nyttig. "Lengt" stilte i duell nummer seks, der utfordreren var Karina (Åse Karin) Hjelen  med "Du skalleve." Etter at begge låtene var fremført, fikk tusen norske husstander ringe inn og avgi et poeng til sangen de likte best. "Lengt" vant med 53% av stemmene, og var dermed klar for finalen i Chateau Neuf. Der var to wildcard fra duellene også trukket ut, så i alt vard et ti bidrag som konkurrerte. "Lengt" er en monumental ballade, der Tor Endresen og Iselin Almes store stemmer kom til sin fulle rett. Utfordringen var at det var i to ganske store ballader til i startfeltet, en av de sågar også en duett. "Lengt" var siste bidrag ut i finalen, og satte et overveldende punktum. Så ble det opp til de sju folkejuryene rundt i Norge å kåre en vinner. Poengene ble samlet sammen og delt ut etter mønster fra de internasjonale finalene, der juryens førsteplass fikk tolv poeng, så gikk det videre ned til ti poeng for andreplassen, og videre ned fra åtte til ett poeng. Alle bidragene fikk poeng i hver runde, minste oppnåelige poengsum var sju, mens maksimal sum var 84.  Tor Endresen regnet nok med noen lokalpatriotiske ekstrapoeng fra juryen i Bergen, men derfra vard et tre andre artister fra byen å konkurrere med, så slike poeng uteble helt. Men, to juryer hadde "Lengt" på førsteplass. Etter at andre folkejury, fra Bodø, hadde avgitt sine poeng, ledet Iselin Alme og Tor Endresen sammen med Tore Hansen. Det skulle ikke holde lenge, for det ble for lave poengsummer fra de øvrige juryene, helt til Oslo slo til med en topplassering. Da ble det plutselig et ørlite håp. Det var plutselig fire bidrag som kunne nå til topps, men det vars seks poeng frem til førsteplassen. Av de fire som lå an til å vinne, fikk "lengt" lavest poengsum, og kom seg ikke inn blant de tre beste. For Helge Iberg, Tove Karoline Knutsen og Iselin Alme ble det med dette en bidraget, mens Tor Endresen knapt nok hadde begynt. Helge Iberg fortsatte med sine komposisjoner og er nå en av Norges mest anerkjente innen samtidsmusikk. Tove Karoline Knutsen viet seg til poltikken og satt flere perioder på Stortinget, innvalgt for Arbeiderpartiet i Troms. Iselin Alme bosatte seg i Stavern, der hun er frilans kulturarbeider. "Lengt" ble gitt ut på singleplate. Sangen ble også forsøkt på Norsktoppen, men lykkes ikke emd å komme inn blant de ti på lista, og røk ut på første forsøk.

                                                  4.plass   52 poeng