Melodi Grand Prix 1986: "Stille før stormen." Frank Aleksandersen.

Frank Aleksandersen ble plukket ut til å være med i Melodi Grand Prix 1986. Hans bidrag var blant 750 innsendte som kjempet om de fem ledige plassene i finalen. De fem øvrige bidragene ble plukket ut gjennom invitasjon fra NRK. Frank Aleksandersen slo igjennom i Melodi Grand Prix 1982. Da hoppet han inn på kort varsel og sang Benny Borgs bidrag "Vi får, vi gir, vi går vi blir" opp til en tredjeplass. Sangen ble en hit, og Frank Aleksandersen kunne legge ned frisørsaksen og satse som artist på fulltid. Frank Aleksandersen var 33 år og hadde sin bakgrunn fra hjembyen Namsos musikkliv. Der ble han inspirert av den eldre fetteren Åge. Frank Aleksandersen deltok også med et annet bidrag i 1982. Sangen "Åi" ble slått ut i semifinalen. Siden gjennombruddet i 1982 hadde han gitt ut to LP-plater, og en tredje var underveis. "Vi får, vi gir vi går vi blir" hadde kjempet side om side med fetter Åge Aleksandersens "Rio de Janeiro" på Norsktoppen forsommeren 1982. I september samme år kom Frank Aleksandersen nok en gang inn på Norsktoppen, denne gangen med sangen "Du e for lætt", hentet fra LP-en "Frank A." Han skrev samtlige ti spor på albumet. Men suksessen uteble, og han fikk bare to uker på lista. I desember 1982 kom en annen låt fra plata inn på Norsktoppen. denne gangen var det "Vakre jord." Og nok en gang kjempet han om gode plasseringer på Norsktopplista med fetter Åge. Denne gangen ble det fem uker på lista. Frank Aleksandersen ga ut en ny LP i 1983- "Vi e som vi e". Også her skrev han tekst og musikk til alle de ti låtene på albumet. Ingen av disse kom inn på Norsktoppen. I 1984 kom singelen "Sommer'n skal bli lang" som endelig tok han inn på listen igjen,  og han ble der i åtte uker.  Han gikk i studio igjen, denne gangen med andres sanger. bortsett fra tittellåten som han sparte til Melodi Grand Prix. "Stille før Stormen" skulle være Frank Aleksandersens comeback, og drømmen var å bli første artist fra Trøndelag som fikk representere Norge i en internasjonal finale- attpåtil på hjemmebane. Startfeltet i Melodi Grand Prix i 1986 var usedvanlig sterkt, og de ble ikke den parademarsjen Frank Aleksandersen hadde håpet i sitt andre forsøk i Melodi Grand Prix. De som skulle avgjøre det hele, var seks juryer satt sammen av folk flest og plassert rundt i landet, i tillegg til en fagjury bestående av musikkjournalister. Juryene delte ut poengene slik som i den internasjonale finalene,der tolv poeng var best og ett poeng dårligst. Frank Aleksandersen startet med lave poengsummer, helt til juryen i Trondheim ga åtte lokalpatriotiske poeng. Juryen på Satfjord A - plattformen i Nordsjøen hadde også "Stille før stormen" på en tredjeplass, men totalen ble for svak. Frank Aleksandersen greide ikke å følge opp suksessen fra 1982, og var skuffet over ikke å havne blant topp fem på resultatlisten. "Stille før stormen" kom ikke inn på Norsktoppen. Men Frank Aleksandersen, som for øvrig hadde skrevet tekst og melodi til "Stille før stormen", ga ikke opp så lett. Han skulle prøve seg i Melodi Grand Prix alt året etter. Da med bidraget "Tru mæ."

                                                7.plass    30 poeng.

Melodi Grand prix 2005: "Velvet Blue". Kathrine Strugstad.

Et ukjent antall låtskrivere ble invitert til å levere bidrag til en intern utvelgelse i NRK, der åtte melodier ble plukket ut til finalen i Melodi Grand Prix 2005. Disse åtte bidragene ble så presentert på forhånd for å promotere finalen bredest mulig. Et av åtte bidrag som ble plukket ut til finalen, var "Velvet Blue" med tekst av Gerard James Borg og melodi av Arve Furset. Han var en av seks blant komponistene som hadde vunnet Melodi Grand Prix tidligere. I 2003 fikk han med to bidrag i finalen. det ene var "Good evening, Europe" som ble en stor hit og kom på tredjeplass, og han hadde skrevet "I'm not afraid to move on" som Jostein Hasselgård fremførte i den internasjonale finalen i Riga. Der fikk låta en overraskende fjerdeplass og var lenge med å kjempe om seieren. Arve Furset er utdannet fra Musikkonservatoriet og hadde en allsidig karriere bak seg. Han hadde vært orkesterleder og komponist tilknyttet Trøndelag Teater, jobber som frilans musiker, låtskriver og produsent, og underviser ved flere musikkutdanninger rundt i Norge. Nå var det Grand Prix som gjaldt, og kampen i teten i Riga i 2003 fristet til gjentagelse. Til å skrive teksten til bidraget, hadde han fått med seg en Grand Prix-veteran fra Malta. Han hadde også vært med å kjempe helt i toppen i en internasjonal finale. Det skjedde i 2002, da han skrev Maltas vinnerbidrag "7th Wonder" med Ira Losco, som til sutt havnet på en andreplass i den internasjonale finalen i Tallinn. Han hadde også vunnet Grand Prix - uttagningene på Malta i 2000 og 2004, men uten at noen av disse bidragene hevdet seg i toppen. I tillegg til de tre nevnte, hadde han levert seks bidrag til Grand Prix uttagningene i Malta og et i Nederland. Han debuterte i Melodi Grand Prix i 1999. I tillegg hadde han med et bidrag i den maltesiske finalen i 2005, så nå håper han på å få representere to land i den internasjonal finalen i Kiev. Til å synge bidraget "Velvet Blue" fikk opphavsmennene med seg datter av en tidligere Grand Prix vinner. Svein Strugstad vant Melodi Grand Prix i 1977 som komponist for Anita Skorgans "Casanova". Nå var det klart for hans datters Grand Prix debut. Kathrine Strugstad ble født i Trondheim i 1975 og vokste opp med musikk. Faren Svein spilte i et av Norges mest populære band, "Four Jets". Hun tok utdanning i klassisk sang ved Musikkonservatoriet i Trondheim, og jobbet med Arve Furset på Trøndelag Teater der hun spilte i flere musikkteateroppsetninger. Hun var frilans og jobbet over hele Norge. Nå skulle hun prøve seg som popsanger, og Melodi Grand Prix skulle sørge for hennes nasjonale gjennombrudd. Skulle det skje, måtte "Velvet Blue" plassere seg blant de fire beste i første runde for å gå videre til Gullfinalen der vinneren skulle kåres. I 2005 var det ene og alene seerne som bestemte, og det gikk ikke veien for Katrine Strugstad. Grand Prix- debutanten fikk det utakknemlige startnummeret før Grand Prix veteranen Jahn Teigen, som gjorde comeback i konkurransen og stjal det meste av oppmerksomheten. Men Kathrine Strugstad ga seg ikke og  var hun tilbake i konkurransen allerede året etter. For tekstforfatter Gerard James Borg hadde Grand Prix karrieren nettopp startet, og han har i skrivende stund levert 61 bidrag til nasjonale finaler i ti forskjellige land. Han har  til nå vunnet fem nasjonale finaler for Malta. Her i Norge ble han å finne i den norske finalen året etter, da skulle det gå adskillig bedre.

                                                          Uplassert.

Melodi Grand Prix 1995: "Fly avsted." Gry Jeanette Antonsen.

Fire komponister var invitert av NRK til å levere bidrag til Melodi Grand Prix 1995, mens 300 innsendte bidrag kjempet om de øvrige plassene. Det ble plukket ut 14 bidrag blant de 300. I alt skulle 18 sanger gjennom ni semifinaler, der to og to bidrag møttes til musikalsk duell. Et av dem var "Fly avsted" med melodi av Karsten Kjos. Bidraget ble plukket ut blant de 300 innsendte. Karsten Kjos jobbet som programleder i Radio Creative i Kolbotn i Akershus. Musikken var hobby, han spilte gitar og komponerte sanger på fritiden.  Tekstforfatter Per Løvlie var Karstens kompis fra Sandefjord. Til å synge "Fly avsted" hadde de fått med seg Gry Jeanette Antonsen. Hun var en kjent skikkelse i hjem byen Arendals musikkscene. Hun var aktiv i flere gospelkor og som solist. og var sentral aktør i Happy Choir Project. Gry Jeanette sang overalt og etter å ha tatt en trall på bussen ble sjåføren så begeistret at han betalte for studiotid så hun fikk spilt inn en demo. Den fikk Karsten Kjos høre. Nå skulle hun bli kjent for et nasjonalt publikum gjennom Melodi Grand Prix. Men først måtte hun klare å kvalifisere seg til finalen. Alle de ni duellene ble presentert i NRKs lørdagsunderholdningsprogram "Æres den som æres bør" som ble ledet av Knut Bjørnsen. I duellen møtte Gry Jeanette Johansen sangeren og komponisten Geir Rønning. Han hadde vært med i Melodi Grand Prix i 1994, da som komponist for Jahn Teigens bidrag.  Nå skulle han synge sitt eget bidrag "Uten lyst, uten tro."  I forkant av programmet var 300 husstander i Norge plukket ut til å være dommere. Etter at de to bidragene var fremført, ble de 300 husstandene oppringt og kunngjorde hvilken av de to bidragene som skulle få deres ene poeng. Gry Jeanette Antonsen tapte med minst mulig margin, 49 % mot Geir Rønnings 51% av stemmene.  Etter semifinalerundene var ni melodier klare. En plass var fortsatt ledig og en fagjury skulle velge ut det tiende og siste bidraget til slutt. Dessverre falt ikke valget på "Fly avsted." Hadde systemet i stedet  vært rigget slik at bidraget som var nærmest finaleplass skulle kommet med, ville "Fly avsted" kapret den siste plassen. Hun havnet også på tiendeplass da alle resultatene fra de ni semifinalene var kunngjort. Det ble ikke flere Grand Prix deltagelser på Gry Jeanette Antonsen. Hun ga ikke opp musikken av den grunn, og er fremdeles svært aktiv i hjembyen Arendal. Hun har vært med på flere plateinnspillinger både som solist og med koret i metodistmenigheten hun tilhører. Komponist Karsten Kjos fortsatte å jobbe i Radio Creative frem til 2000, deretter ble arbeidsplassen Radio Follo. Han jobbet også som regnskapsfører. I 2014 debuterte han som krimforfatter med romanen "Augustregn". Du kan se og høre bidraget via denne linken. Spol deg frem til 56'00". "Fly avsted" ble ikke spilt inn på plate.

                                                             3. semmifinale 2. plass.

Melodi Grand Prix 1985: "La det swinge". Bobbysocks.

Ti komponister var invitert til å delta i Melodi Grand Prix 1985. En komite bestående av Kari Gjærum, Lasse Hafreager, Jan Eggum, Jan Erik Kongshaug og Sigurd Jansen fikk i oppgave å plukke ut deltagerne. Det foregikk slik at hvert av komitemedlemmene skrev en liste med fem komponister de mente skulle få delta, I tillegg tok NRK kontakt med utvalgte artister og ba de om å foreslå låtskrivere. Et av navnene som ble foreslått var Rolf Løvland. Han deltok i Melodi Grand Prix for andre gang. Han debuterte i konkurransen med bidraget "Kom heim" som kom på en åttendeplass i 1982. Rolf Løvland var blitt 30 år og var klar for å satse stort. Det skulle skje ved å delta, og forhåpentligvis vinne Melodi Grand Prix. Rolf Løvland var en drivkraft i hjembyen Kristiansands musikkliv. Han fikk sin interesse for å skrive musikk gjennom det kristne miljøet i hjembyen. Han var aktiv i gospelmiljøet og mens han studerte musikk fikk han sin platedebut. Han skrev flere låter for kameraten Kjell Fjalsett til hans LP "En dag." I tillegg samarbeidet han tett med Terje Formoe. Rolf Løvland fikk etterhvert mange oppdrag som låtskriver og i 1984 skrev han flere av sangene på debut LP-en til den nye duoen Bobbysocks. Debutplata var forøvrig produsert av Lars Kilevold.  Duoen besto av Hanne Krogh og Elisabeth Andreasson og de to og Rolf Løvland fant raskt ut at de ville gjenta samarbeidet. Hanne Krogh deltok i sin fjerde Grand Prix finale, og hun hadde allerede rukket å representere Norge i en internasjonal finale. det skjedde i Dublin i 1971 med Arne Bendiksens "Lykken er...".  Hun deltok også i finalen i 1972 da hun vant med "Småting." Hun sang bidraget med det lille orkesteret og ble derfor ikke valgt ut til å representere NRK i den internasjonale finalen i Edinburgh. Hanne Krogh spilte inn plater og ble lansert i Tyskland. Hun spilte i Tv serier og filmer, aller mest kjent er hennes rolle som Sonja i "Reisen til Julestjernen. "  Hun gjorde comeback som sanger med sin debut LP "Hanne Krogh" som kom ut i 1978. Grunnen til at debut LP'en lot vente på seg, var at Hanne Krogh sluttet å synge og heller konsentrerte seg om skuespillerjobbing og utdannet seg til script i NRK. Hun var godt etablert i sin jobb  der og hadde tenkt å fortsette med det, men plateprodusenten Ole Vidar Lien greide å lokke henne til platestudio igjen.  Ole Vidar Lien hadde jobbet med Hanne Krogh mens hun var ung artist med platekontrakt hos Arne Bendiksen. Nå hadde Lien gått til EMI og han spurte Hanne Krogh om hun ville spille inn nye sanger. Plateinnspillingen ga mersmak og i 1979 gjorde hun comeback i Melodi Grand Prix . Hun deltok med Svein Hundsnes låt "Når vi er barn". Før dette hadde singelen "Se det som det er", som Georg Keller og Phillip Kruse hadde skrevet, vært to uker på Norsktoppen.. Hanne Krogh var godt i gang med planer for en ny LP. Hun spilte inn finske Erna Tauros "Høstvise" i norsk språkdrakt, og singelen ble en braksuksess. Melodien kom inn på Norsktoppen  i april 1980 og ble på lista i åtte uker. "Høstvise" ble en den mest etterspurte sangen i Ønskekonserten i NRK de nærmeste årene. Hanne Krogh var igjen etablert som artist og suksessen fortsatte med eget TV show på NRK og flere plateinnspillinger. Hun var jevnlig innom Norsktoppen. I 1983 deltok hun som norsk representant under sangkonkurransen "Knokke Cup" i Belgia. Dette var en radiosendt sangkonkurranse der mange av de samme Europeiske kringkastingsselskapene som var med i Eurovision Song Contest deltok, I konkurransen stilte man i team, så NRK stilte med tre artister, Susanne Fuhr, Trond Granlund og Hanne Krogh. Gjennom flere konkurransedager samlet deltagerne poeng som i en cup, og "laget" med flest poeng vant til slutt. Hanne Krogh hadde syslet med tanken om et duoprosjekt inspirert av femtitallets vokalgrupper som sang swinglåter, a la Andrew Sisters, nå manglet hun bare en duettpartner.  På scenen i Knokke Cup så Hanne Krogh Sveriges Radios representant Elisabeth Andreasson. Og kjemien klaffet. Elisabeth Andreasson var i tillegg norsk men oppvoskt i Sverige. Hun hadde fått sitt gjennombrudd i Sverige gjennom gruppa "Sweet n' Chips" og deltatt to ganger i den svenske Melodifestivalen. I 1982 ble gruppa til duoen "Chips" bestående av Elisabeth Andreasson og Kikki Danielsson. De vant Melodifestivalen og sang "Dag efter dag" opp til en hederlig åttendeplass under den internasjonale Grand Prix finalen i Harrogate. "Dag efter dag" ble en hit også i Norge, så Elisabeth Andreasson var ikke helt ukjent for det norske publikummet. Nå fikk hun ny duettpartner i Hanne Krogh. Bobbysocks første LP  kom ut høsten 1984 og ble en umiddelbar suksess.  Rolf Løvlands komposisjon "Radio" ble en stor hit. Nå var Bobbysocks og Løvland klare for Melodi Grand Prix. Finalen fant sted i Chateau Neuf i Oslo 30. mars 1985, og holdt et høyt nivå. 1985 er av eksperter utropt til den beste, norske Grand Prix finalen gjennom tidene. Anita Skorgan med "Karma" og Bobbysocks med "La det Swinge" var favorittene i finalen. Og det skulle vise seg at begge var favoritter hos hver sine jurygrupper. Fagjuryen besto av fire eksperter. I tillegg var et fem folkejuryer plassert rundt i Norge. Anita Skorgan var på førsteplass hos de fire jurymedlemmene som var ABBA- produsent Stikkan Andersoon, de to britiske låtskriverne Tony Visconti og Ronnie Hzlehurst og Luxemburgs Grand Prix vinner fra 1973, Anne- Marie David. Bobbysocks var på topp hos tre av fem folkejuryer, og avstemningen ble spennende.Før siste folkejury i Stavanger skulle avgjøre det hele, ledet Bobbysocks med tre poeng på Anita Skorgan. Det ble toppscore fra folkejuryen i Stavanger og dermed var seieren et faktum og resten er historie. Bobbysocks ble oppløst i 1988. Hanne og Elisabeth ønsket å fokusere på hver sine prosjekter. Bobbysocks blir stadig gjenforent, til stor glede for publikum. Både Rolf Løvland, Hanne Krogh og Elisabeth Andreassen skulle få ytterligere suksess i Melodi Grand Prix. Bettan har også deltatt flere ganger i den svenske Melodifestivalen.

                                                      1.plass    80 poeng

Melodi Grand Prix 2004: "Crazy Things". Wig Wam-

530 låter kom inn til Melodi Grand Prix 2004, og blant de tolv som ble plukket ut til finalen, var "Crazy Things." I finalen var det for første gang ingen norskspråklige finalelåter. "Crazy Things" var en skikkelig glamrock låt, i aller beste åttitallstil. Wig Wam var et band der partyfaktoren ble høy straks de entret scenen. De håpet det samme ville skje i Oslo Spektrum under deres Grand Prix debut. Det vil si, tre av de fire i bandet var med for første gang. Det var Trond Holter, Bernt Jansen og Øystein Andersen. Alle stilte selvsagt med alias i finalen og hadde "roller" i bandet som de levde ut. Vokalist Åge Sten Nilsen hadde deltatt i Melodi Grand Prix tidligere. Han debuterte i konkurransen alt i 1998, da under artistnavnet "G'sten". Da sang han "Always Will" opp til en tredjeplass. Åge Sten Nilsen var med å skrive teksten til dette bidraget, så i 2004 var det hans andre forsøk både som låtskriver og vokalist. Åge Sten Nilsen ble født i Sarpsborg i 1969. Han kom tidlig inn i Østfolds sydende rockemiljø og pendlet mellom prosjekter i Fredrikstad, Sarpsborg og Halden. Han fikk raskt kontakt med de ledende i miljøet, Svein Gundersen og Jan Groth. De lot ham slippe til i sceneshow, i studio og band. Han fant veien til puddelrocken  og partybandet Wig Wam ble startet i Halden i 2001 og gjorde braksuksess lokalt. Ryktet løp og etterhvert ble det turneer på Østlandet. Men de ville ikke nøye seg med det, nå skulle hele Norge få del i puddelrocken fra Østfold, og det skulle skje gjennom Melodi Grand Prix. De skulle få salen til å koke, men det skjedde ikke for NRK hadde bestemt at foran scenen i Oslo Spektrum skulle det være sitteplasser, og der forble publikum dannet sittende mens Åge Sten Nilsen fortvilet overkompenserte for å få litt stadionrockstemning i salen. Publikum fikk ikke resie seg eller vifte med flagg eller plakater for da kom de i veien for TV-kameraene og det ser stygt ut på TV. Da får man heller ofre stemningem.  Det ødela alt for Wig Wam, som ble stående og se dumme ut på scenen mens TV-seerne lurte på hva de drev med. Som året før kunne NRKs seere stemme i to omganger, I første omgang ble stemmene bearbeidet og delt ut. Da skulle de fire Gullfinalistene kåres.  Ti av tolv bidrag fikk poeng fra hver av de fem disrtiktsjuryene stemmene ble fordelt til. Wig Wam fikk stemmer plassert midt på poengskalaen fra alle juryene, dermed holdt det akkurat og de kapret den fjerde og siste gullbilletten med fire poengs margin. Nå skulle "Crazy Things" fremføres igjen, og fremdeles satt publikum dannet og høflig på stolene sine og Åge Sten Nilsen kompenserte igjen med alt for mye energi. Seerne stemte  en gnag til og  denne gangen ble de relle stemmetallene fra hver av de fem regionene lest opp.  Wig Wam rykket en plass opp fra forrige runde og havnet på tredjeplass. De ble lagt merke til, og etter dette kunne de fire gutta ha bandet som fulltidsjobb, uten andre prosjekter ved siden av. Wig Wam satte bokstavelig talt fyr på både seg selv, publikum i Oslo Spektrum og TV- seerne da de deltok igjen året etter.

                                                   3.plass 48 920 poeng

Melodi Grand Prix 1994: "Casanova." Madam Medusa.

Hilde Lyrån, Trine Svendsen og Cathrine Borkenhagen var alle skuespillere til vanlig, oftest å se i musikaler og revyer. Madam Medusa var et hobbyprosjekt de tok videre til Melodi Grand Prix. Litt over 300 bidrag ble sendt inn til NRK og Grand Prix 1994. Et av bidragene som ble plukket ut var "Casanova", komponert av Per Berge Johansen fra Larvik. Han hadde debutert i Melodi Grand Prix året før med "Din egen stjerne" som Merethe Trøan fremførte.  Til å skrive teksten til bidraget, fikk han hjelp av en veteran i konkurransen. Eva Jansen leverte sitt sjette Grand Prix bidrag på sju år. I 1992 skrev hun teksten til vinnerbidraget "Visjoner", også dette ble fremført av Merethe Trøan. Eva Jansen skrev flere tekstutkast til gruppa, en med tittelen "Natten er din". Til slutt landet de på "Casanova." Cathrine Borkenhagen ble med og skrev den endelige teksten, og bearbeidet den slik at den passet med uttrykk, form og koreografi. De tre damene i gruppa var godt forankret i musikal og revytradisjonen. Hilde Lyrån startet sin karrierer som danser i revyer, og fikk etterhvert slippe til med egne nummer. Hun ble raskt en av Norges ledende komikere  og fikk store roller i både TV, film og på teaterscenen. Trine Svendsen kommer opprinnelig fra Skien og ble uteksaminert fra Statens Teaterhøgskole i 1990, og debuterte på Oslo Nye Teater samme år. Siden har hun vært fast ansatt ved dette teatret. Cathrine Borkenhagen var også frilans skuespiller fra Oslo med bakgrunn fra revy og TV. Madam Medusa hadde trukket start nummer to i finalen, med storfavoritt Jahn Teigen på startnummer tre. Han skulle gjøre comeback i Grand Prix og alt fokus ble rettet mot han. I utgangspunktet kunne det tatt luven fra de fleste, men de tre i Madam Medusa var for rutinerte til å la seg vippe av pinnen og leverte show, glitter og glam. Så fikk det være opp til juryene å avgjøre om det holdt hele veien inn. 1994 var første gang "hele folket" kunne stemme. Det skjedde ved at alle låtene ble vist på TV på forhånd, og at man kunne stemme gratis via Norsk Tipping. Litt over 19.000 stemmer kom inn og disse ble så regnet om til prosent og fordelt til deltagerne. Fra denne juryen fikk Madam Medusa bare tre poeng. Det gikk litt bedre med resultatene fra de øvrige seks folkejuryene rundt i landet. I hver jury satt det hundre mennesker med mentometerknappene klare og stemte etter hvert bidrag. Poengene ble samlet og lest opp til slutt i programmet. Madam Medusa kom fra det med æren i behold og fikk en god plassering. Siden føyk de tre damene i gruppa hvert til sitt og ingen av dem dukket opp igjen i Melodi Grand Prix. Det samme gjaldt for komponist Per Berge Johannessen. Tekstforfatter Eva Jansen  avsluttet "Grand Prix karrieren"  ved å sette en rekord, - til da var hun den opphavskvinnen med flest bidrag i Melodi Grand Prix. Den rekorden hadde hun helt til 2005, da den ble slått av Anita Skorgan.

Melodi Grand Prix 1984: "Vindar". Inger Lise Rypdal

Fem låtskrivere var forhåndsinvitert av NRK  mens fem andre bidrag ble plukket ut blant 950 innsendte til Melodi Grand Prix 1984. Det var en neste uslåelig rekord, og det skulle gå 26 år før NRK fikk inn flere bidrag til Melodi Grand Prix. Blant de fem inviterte låtskriverne var Terje Rypdal. Som låtskriver var dette tredje gang han var med i Melodi Grand Prix. Han hadde også vært med i utvalgsjuryen til Melodi Grand Prix i 1969, 1972 og 1975. Terje Rypdal var nå for alvor etablert som en internasjonalt anerkjent gitarist og komponist, og mange ble overrasket over at han takket ja til å være med i Melodi Grand Prix. For tredje gang var han spesialinvitert av NRK. Første gang han leverte et bidrag skrev han tekst og melodi til den monumentale jazzrocklåta "Voodoo" der Jahn Teigen, i duett med Inger Lise Rypdal, ble evig legendarisk i sin skjelettdrakt. Dessverre ble finalen i 1976 avviklet i et trangt NRK studio  - helt uten effekter og spenstig billledregi som et slikt bidrag hadde fortjent. "Voodoo" ble "larger than life" på TV og det ble avgjørende for at bidraget ikke vant. "Voodoo" var forut for sin tid, og hadde definitivt kommet mer til sin rett i et stort Oslo Spektrum med ditto billedregi og effekter. Andre gang Terje Rypdal deltok etter invitasjon fra NRK var i 1981. Bidraget "Tanker" var en så stor kontrast til "Voodoo" som det er mulig. "Tanker" var en stillferdig ballade, helt uten rytmiske instrumenter i arrangementet, enkelte ville plassert sangen i musikalsjangeren. Den gangen var teksten skrevet av Inger Lise Rypdal som også sang. "Voodoo" hadde havnet på andreplass. "Tanker" kom på tredjeplass, ett poeng unna sølvet.. "Voodoo" ble stemt frem av TV seerne, mens bidraget fra 1981 ble stemt til topp tre av en fagjury. I 1984 var det igjen folkets røst som skulle avgjøre det hele, men først litt mer om bidraget. Terje Rypdal hadde fått hjelp av Sidsel Endresen til å skrive teksten. Hun valgte nynorsk. Sidsel Endresen var med for tredje gang som tekstforfatter. Felles for Terje Rypdal og Sisdel Endresens bidrag var at Inger Lise Rypdal var vokalist. Hun deltok for ellevte gang i Melodi Grand Prix, og det var ny rekord. Først i 1996 ble den slått da Jahn Teigen deltok i sin tolvte finale. To uslåelige rekorder har likevel Inger Lise Rypdal i Melodi Grand Prix sammenheng: Hun deltok i elleve finaler på femten år, og dermed rekord i flest finaledeltagelser på kortest tid, og ingen annen kvinnelig vokalist har vært med i så mange ganger. Nå deltok Inger Lise Rypdal for sjette gang på rad i sin ellevte finale. Og nå gjaldt det. Selv om hun var Norges ubestridt mestselgende og aller mest populære popartist de siste 15 årene, hadde hun aldri fått representere Norge i en internasjonal finale. Hun hadde en seier, fra 1973 da hun sang "Åh for et spill" med det lille orkesteret sammen med Ola Neegaard, Gro Anita Schønn og Stein Ingebrigtsen. Bendik Singers fikk synge i den internasjonale finalen i Luxemburg. Inger Lise kom på andreplass i Melodi Grand Prix i 1972, 1976 og 1982 og  nummer tre i 1979 og 1981. Nå skulle det bli hennes tur. Finalen i 1984 holdt et usedvanlig høyt nivå, og hele seks melodier var forhåndstippet i tet. Eliten av norske popartister og låtskrivere deltok, blant dem var Inger Lise, Ellen Nikolaysen og Ove Thue de virkelige veteranene.  NRK brukte store ressurser på produksjonen og finalen fant sted i et stappfullt Chateau Neuf. NRK fråtset i det siste inne moderne Tv produksjon og finalen ble en stor suksess. "Vindar" ble raskt utropt til en av tre sanger pressekorpset mente ville ha vinnersjanser både i den norske og internasjonale finalen. Og nok en gang overrasket Terje Rypdal, denne gangen med en etnisk inspirert ballade. Inger Lise Rypdal var magisk i sin fremføring og løftet låta opp i favorittsjiktet. Hadde det vært åpent for at Tv seerne kunne stemt, skal man ikke se bort fra at sangen hadde vunnet. Nå ble det bare nesten. Det var fem folkejuryer på plass i salen i Chateau Neuf, og de var inndelt etter alder. Det var fem medlemmer i hver jury. Avstemningen skulle bli den mest spennende hittil i Grand Prix historien. Juryene ga poeng slik systemet er i den internasjonale finalen, der førsteplassen får tolv poeng, andreplassen får ti, så er skalaen fra åtte til ett poeng. "Vindar" fikk 10 poeng fra første jury, så kom det to tolvere på rad, og endelig så det ut til å gå Inger Lise Rypdals vei. Men så ga nest site jury bare fem poeng og forspranget minket. Da siste jury skulle avgjøre, ledet "Vindar" sammen med Dollie de Luxe. I tillegg var det to andre bidrag som kunne vinne, så alt var avhengig av poengfordelingen fra siste jury, der de over 50 år satt. Inger Lise Rypdal fikk fem poeng og ble til sluyt nummer tre, delt med Silhouette og "A-oa-oa-oa." Det var tre små poeng som skilte første og tredjeplassen. Hadde "Vindar" fått ett poeng til, hadde det blitt nok en andreplass på Terje og Inger Lise Rypdal. Finalen i 1984 ble siste gang vi så Inger Lise Rypdal som deltager i Melodi Grand Prix, senere har hun vært med som gjesteartist og jurymedlem. Terje Rypdal og Sidsel Endresen takket også for seg i konkurransen. "Vindar" kom ut på singel med "Baby Boy" på B- siden.

                                                                3. plass  42 poeng

                                           

Melodi Grand Prix 1974: "Yo-Yo" Kirsti & Kjersti/Inger Lise & Stein

Det var tydelig at Norges gode plassering i Eurovisjonsfinalen i 1973 inspirerte. Antallet innsendte bidrag til Melodi Grand Prix 1974 gikk opp med 81. I alt kom det inn 272 bidrag til NRK og konkurransen om de fem finaleplassene. Fremdeles holdt NRK på det gamle konseptet med å ta ut fem melodier som hver ble fremført to ganger med to forskjellige artister og orkesterbesetninger. "Yo-Yo" hadde tekst av arkitekten og hobbyskribenten Paul Cappelen og melodi av Grand Prix veteranen Ivar Børsum. Paul Cappelen debuterte som tekstforfatter i Melodi Grand Prix med "Maxi,Midi,Mini" i 1971, til Ivar Børsums melodi. "Yo-Yo"var Ivar Børsums niende Grand Prix bidrag, og dermed tangerte han Arne Bendiksens rekord som "mest deltagende komponist" fra året før. Arne Bendiksens bidrag kom ikke med dette året. Men Bendiksens seieresrekke kunne ikke  Ivar Børsum kopiere. Arne Bendiksen hadde fire seiere, mens Ivar Børsum hadde vunnet en gang, med "Småting" i 1972. Nå håpet han på en ny seier. Han var nære på seier nummer to i 1973, og hadde i tillegg til seieren i 1972 inntatt andreplassen samme året. "Yo-Yo" var den første låta i Melodi Grand Prix som var et shownummer. Parykker, klær og koreografi var nøye samstemt og like viktige som låta. Den var en typisk showlåt med en tekst som egentlig ikke handlet om noen ting. Showfaktoren var absolutt til stede hos de to damene som sang "Yo-Yo" med Kringkastingsorkesteret- og skulle være de som skulle synge låta i den internasjonale finalen- om den vant. De to damene var skuespiller Kjersti Døvigen og Kirsti Sparboe. Kjersti Døvigen ble født i Oslo i 1943 og utdannet seg til ballettdanser før hun ble skuespiller. I åtte år var hun danser ved Den Norske Operas ballett før hun fikk sitt gjennombrudd som skuespiller da hun spilte hovedrollen som Claudine i Can-Can på Oslo Nye Teater. i 1967. Siden da var hun å se på flere av landets teaterscener i musikaler og revyer -  på TV og på film. Kirsti Sparboe var fremdeles svært aktiv som popsanger, selv om hun på denne tiden gjorde stadig mer revy, show og teater. Dette var hennes syvende, norske Grand Prix deltagelse, hun hadde vunnet tre ganger og deltatt i den tyske uttagningen. Med Yo-Yo" satte hun rekord med flest deltagelser i Melodi Grand Prix som artist. "Yo-Yo" var mer en artig gimmick en en sang med vinnersjanser, og de to damene slo seg løs. Inger Lise Rypdal og Stein Ingebrigtsen sang "Yo-Yo" med det lille orkesteret og deres versjon var helt uten fakter, gimmick og koreografi. Årets jury besto av fjorten personer fra sju norske byer. EI hver av "juryduoene" var et av medlemmene under 25 år, og ingen måtte ha en profesjonell tilknytning til musikkbransjen. Alle de fjorten jurymedlemmene satt i studio og ga sine poeng der. Hver av dem kunne gi hvert bidrag poeng fra fem ned til ett. "Yo-Yo" fikk lave poengsummer, bortsett fra det ene jurymedlemmet fra Tromsø som ga bidraget fem poeng. Kirsti Sparboe var tydeligvis ikke glemt i hjembyen. "Yo-Yo" kom ut å singel med Kirsti og Kjersti, og fikk en kort tur innom Norsktoppen.Både de to to låtskriverne, og artistene Inger Lise Rypdal, Stein Ingebrigtsen og Kirsti Sparboe skulle gjøre flere forsøk i Melodi Grand Prix, mens for Kjersti Døvigen holdt det med dette ene forsøket.
                                               

                                                    4.plass  34 poeng