fredag 31. mai 2019

Melodi Grand Prix 2001: "Still an Angel." Remy.

NRK hadde invitert en del komponister og artister til å være med i Melodi Grand Prix 2001, og tolv av dem takket ja og leverte bidrag. "Still an Angel" var et av dem. Komponist for bidraget var Øyvind Madsen. Han var en godt etablert musiker og var fast bassist i flere backingband og på diverse plateinnspillinger. Han var blitt 44 år og ville gå nye veier, og ble "avslørt" som en god låtskriver med sitt Grand Prix bidrag. Øyvind Madsen var lenge fast bassist i Marit Mathiesen backingband Parfyme og i New Jordal Swingers, ved siden av mye annet. Han underviste i basspilling og ga ut lærebøker om el-bass, og han designet platecovere.  Til å skrive teksten til "Still an Angel" fikk han med seg Leif Johansen. Han ble født i Minnesota i USA i 1962 av norske foreldre. Moren jobbet som operasanger og faren var ballettdanser. Leif Johansen ble tidlig interessert i musikk og tok sin utdanning ved University of North- Texas. Han ble raskt en ettertraktet musiker og spilte keyboardmog el-bass i en rekke band og på plateinnspillinger. Han dro til Norge og spilte en stund fast med a-ha. I 1991 startet han hardrockband 21 Guns, der han bl a spilte sammen med den tidligere gitaristen i Thin Lizzy, Scott Gorham. Dette var et norsk/amerikansk prosjekt, så Leif Johansen bodde og jobbet både i USA og i Norge. Nå skrev han den engelske teksten til "Still an Angel". Til å fremføre bidraget fikk bassistgutta bak låta artisten Remy. Han hadde slått igjennom som popartist i "I.C.Eyes". De hadde en hit med "Won't give up" i 1988. Det ble med denne ene hiten og bandet ble rsakt oppløst. Siden da hadde Remy Melby syslet med musikk og han spilte gitar og sang og skrev låter både for seg selv og for andre. Nå var han klar for å lanseres som soloartist for hele Norge, og det skulle skje direkte fra Oslo Spektrum i Melodi Grand Prix. Han spilte gitar og sang og fikk selskap av korister og band på scenen. Først skulle alle de tolv bidragene fremføres, før juryene slapp til for å kåre de fire bidragene som gikk videre til en superfinale, der det skulle knives om seieren. Remys uptempoballade ble godt mottatt av de seks jurygruppene. En av gruppene var fagjury, mens seernes telefon og SMSstemmer ble fordelt rundt i fem regioner. Her ble stemmetallene bearbeidet, slik at hver region ga fra 1-10 poeng, så 12 poeng til andreplassen og 14 poeng til sangen som hadde fått flest stemmer. Fagjuryen hadde doble poengsummer å dele ut. Alle tolv bidragene fikk poeng i hver runde, og denne juryen besto av musikkjournalister, komponister og artister. De fikk avgi sine stemmer først, og  hadde "Still an Angel" på førsteplass. Det skulle vise seg at folket mente noe annet. Det ble poengsummer midt på skalaen fra de fem regionale juryene dit TV seernes stemmer var fordelt, men det skulle vise seg å holde så vidt det var. Remy tok den fjerde og siste finalebilletten, tre fattige poeng foran Rasmus Høgset og "Looking for Love.". Remy var klar for finale, og samme system ble brukt for å fordele poeng mellom de fire finalistene. Seerstemmene ble fordelt rundt til fem regioner, der de ble bearbeidet og fordelt slik: 14 poeng til låta juryene likte best, deretter 12, 10 og 8 poeng. Til sist delte fagjuryen ut sine stemmer, og de hadde også her dobbelt sum. Remy fikk 10 poeng og var på tredjeplass hos alle de fem regionjuryene. Nå hadde fagjuryen plutselig byttet mening, og hadde Remy på tredjeplass, og skulle han fått toppscore fra fagfolket, så hadde det uansett ikke holdt helt til en seier. Remy var fornøyd og slo seg til ro med å ha fått finaleplass. Remy har siden fortsatt med musikk, og skrevet låter for bl.a. Tone Damli. Øyvind Madsen og Leif Johansen fortsatte som studio og bandmusikere. Ingen av de tre fant veien tilbake til Melodi Grand Prix.
                                                       4.plass  55poeng

onsdag 29. mai 2019

Melodi Grand Prix 1991: "Mrs. Thompson". Just 4 Fun.

Melodi Grand Prix 1991 ble avlyst av daværende underholdningssjef i NRK, Totto Osvold. Begrunnelsen var at utvalgsjuryen ikke klarte å finne bidrag av god nok kvalitet til å kunne arrangere en finale. Melodi Grand Prix fikk en bratt og brå nedtur etter "gullperioden" fra 1982 til 1988. Bare 140 bidrag kom inn, det laveste siden 1975. Det ble stor oppstandelse blant komponistene som hadde sendt inn bidrag og brukt tid og penger på å spille inn demotaper. Men Osvold sto på sitt. I stedet for å arrangere en finale, så gjorde NRK slik som mange andre kringkastingsselskaper som deltok i Eurovision Song Contest, de plukket ut et bidrag internt. Avgjørelsen viste seg ikke å være samstemmig. Det var regissør og prosjektleder for finalen, Pål Veiglum, som tok avgjørelsen. Han var leder av uttaksjuryen og hadde fullmakt til å bestemme slikt. Tre av jurymedlemmene besto av NRK programlederne Karin Wetlesen, Vidar Lønn- Arnesen og Leif Erik Forberg, de to øvrige medlemmene var Beate Arnestad og Pete Knutsen. Knutsen og Forberg gikk offentlig ut og var uenige i avgjørelsen. NRK inviterte låtskriveren Dag Kolsrud til å skrive et bidrag. Han hadde vært med i Melodi Grand Prix en gang før. I 1978 skrev han tekst og melodi til "Den danseglade fruen" som Ingrid Elisabeth fremførte. Sangen kom nest sist. Bidraget ble Dag Kolsruds spede start mot en internasjonal karriere. Han ble født på Voss i 1957, og vokste opp i Gjøvik, der han startet sin musikalske løpebane. I 1981 flyttet han til Florida og startet musikkutdanning ved University of Miami, og fortsatte videre studier i Los Angeles. Der møtte han A-ha i 1986, og ble med på deres verdensturné som keyboardist. Han fulgte gruppa på flere turnéer og plateinnspillinger. Etterhvert startet han opp sitt eget prosjekt, gruppa One Too Many, som fikk en stor, internasjonal hit med låta "Downtown" i 1988. Så det var ingen hvem som helst NRK hadde fått til å skrive Melodi Grand Prix bidraget i 1991. Til å hjelpe seg med bidraget, fikk han PG Roness og Kåre Skevik jr. Vokalistene ble valgt ut med omhu. Vokalgruppa Just 4 Fun besto av Grand Prix veteran Hanne Krogh, 19 åringen Marianne Antonsen, ex- Aunt Mary medlem Jan Groth og Islands Grand Prix debutant fra 1986, Eirikur Hauksson. De hadde hatt braksuksess med det musikalske sommershowet "Ren 60!"  Showet gikk for fulle hus på utestedet Olivers i Sarpsborg. Deretter fulgte Norgesturné og et lengre gjestespill i Oslo. De dukket opp i TV og radio og ble ganske raskt populære. I 1991 fikk de tilbudet om å delta i Melodi Grand Prix. Hanne Krogh fikk stor oppmerksomhet som tidligere Eurovisjonsvinner, og med Dag Kolsruds internasjonale erfaring i ryggen, håpet NRK på en ny seier i den internasjonale finalen. Låta de sang het "Mrs. Thompson." Et av de andre medlemmene i gruppa hadde også deltatt før. Eirikur Hauksson var en del av trioen ICY, som representerte Island første gang de deltok i en internasjonal finale. Det skjedde i Bergen i 1986. Marianne Antonsen og Jan Groth deltok i Melodi Grand Prix for første gang. Den internasjonal finalen i 1991 ble det langt fra den oppturen NRK hadde håpet, det bare ble en 17.plass under finalen i Roma. Men før dette hadde Arne Bendiksen kastet seg rundt og fikk TV3 med på å arrangere en alternativ , nasjonal Grand Prix finale. Han fikk sporet opp noen av de som hadde sendt inn bidrag. Åtte av dem stilte opp, og vinner av denne finalen ble Heidi Halvorsen med "Ett liv". Senere viste det seg at et av bidragene som ble veiet og funnet for lett i 1991 var Torhild Nigars "I evighet" som hun sendte inn til Melodi Grand Prix i 1996. Elisabeth Andreassen fremførte bidraget under den internasjonale finalen i Oslo og kom på andreplass. Dag Kolsrud har ikke deltatt i Melodi Grand Prix siden "Mrs. Thompson." Han fortsatte som produsent og låtskriver, men klarte aldri å toppe den internasjonale suksessen han oppnådde med "Downtown." Hanne Krogh satte også punktum for Melodi Grand Prix som deltager. Eirikur Hauksson vant den islandske Grand Prix uttagingen i 2007 med "Valentine's Lost" og reiste til den internasjonale Grand Prix finalen i Helsinki. Der røk han ut i semifinalen. Siden har han fortsatt å jobbe som artist både i Norge og på Island. Jan Groth deltok heller ikke i flere finaler, og fortsatte sin musikkarriere helt frem til sin død i 2014. Marianne Antonsen fikk sitt store gjennombrudd og har blitt en allsidig og folkekjær artist med mange plateinnspillinger bak seg, men vi har fortsatt til gode å se henne igjen i Melodi Grand Prix. Selv om resultatet i den internasjonale finalen ikke ble som forventet, ble «Mrs. Thompson" stemt frem på Norsktoppen av NRK radiolyttere. Just 4 Fun fikk åtte uker på Norsktoppen, med to andreplasser som beste resultat.

                                                           Direkte kvalifisert. 
             

torsdag 9. mai 2019

Melodi Grand Prix 1981: "Tanker". Inger Lise Rypdal.


NRK fulgte oppskriften fra 1980, og inviterte ti komponister til å levere bidrag til Melodi Grand Prix 1981. De fikk inn bidrag fra komponister fra mange sjangere, og de alle var godt etablerte, det samme gjaldt for artistene. Terje Rypdal var en av de inviterte komponistene. Han hadde vært i uttaksjuryen flere ganger på 70 tallet og levert det legendariske bidraget "Voodoo" i 1976, der han selv medvirket på scenen med gitaren mens kona Inger Lise Rypdal sang i duett med Jahn Teigen - iført skjellettdrakt. Nå var hTerje Rypdal klar for sin andre runde som komponist i Melodi Grand Prix. Og snakk om å levere tidene kontrast; der hans forrige bidrag "Voodoo" var symfonisk og monumental rock, var årets bidrag, "Tanker" en lyrisk ballade, helt uten rytmiske instrumenter, med forsiktige strykere og treblåsere fremtredende i orkesterarrangementet,  perfekt tilpasset Inger Lise Rypdals stemme. Hun deltok i sin åttende Grand Prix finale, og tangerte Kirsti Sparboes rekord i antall deltagelser. For første gang var hun med som opphavskvinne. Hun hadde skrevet teksten sammen med mannen Terje Rypdal. Tanker var en svært annerledes låt, og det var akkurat i Terje Rypdals ånd. Sangen kunne gi assosiasjoner til musikal, og Inger Lise Rypdal sang forsiktig, uten å "jåle til" balladen. Hun sto rett opp og ned og formidlet, og sangen hadde et forspill på 40 sekunder før vokalen kom inn. Det var ingen korister med. Pressen var usikre på hva de skulle mene, dette var da ikke et "typisk Grand Prix bidrag", hva nå det måtte være. NRK hadde for siste gang ren fagjury. De ni medlemmene likte det de hørte. De kunne gi poeng fra ti og ned til en. "Tanker" fikk bl.a. ti poeng fra to av dommerne. Halvveis i avstemmingen ledet hun sammen med Finn Kalvik og med Unit Five halsende etter. Skulle Inger Lise endelig få representere Norge i en internasjonal finale på sitt åttende forsøk? Finn Kalvik ble for sterk, han fikk tilsammen 30 poeng fra de siste tre dommerne, og forspranget ble for stort. Gutta i Unit Five snek seg inn på andreplassen, ett poeng foran Inger Lise. "Tanker" kom ikke ut på singel, men ble inkludert på LP-en "Kontakt" , som kom ut i 1982. Da hadde hun allerede rukket å delta i Melodi Grand Prix igjen, og blitt nummer to med "Lady Di."  I 1981 sang hun også "Født på ny", som en del av vokalkvartetten Darlings. Frem til 1976 var den "vante orden " i Melodi Grand Prix at hver sang ble fremført to ganger, da skjedde det ofte at en vokalist kunne synge flere bidrag i samme finale. Etter 1977 ble det nye regler, og dermed ble ikke dette mulig. men Inger Lise fikk lov. Slik ble hun den eneste vokalisten til nå som har sunget to bidrag i samme finale etter 1977. Terje Rypdal tok en pause, og kom tilbake i Melodi Grand Prix 1984. han var allerede blitt en internasjonalt kjent komponist og gitarist og hans deltagelse i Grand Prix ble omtalt i internasjonal musikkpresse, og "tanker" er et bidrag han så absolutt kunne stå for musikalsk. 
                                                       3. plass  63 poeng.

tirsdag 7. mai 2019

Melodi Grand Prix 1971: "Lykken er..." Hanne Krogh.



Etter ett års pause skulle NRK på nytt være med i den internasjonale Grand Prix finalen. Nå var den "pusset opp", flere regler var endret og det skulle være med rekordmange land. NRK satset derfor stort på sin nasjonale fianle, med en godt produsert sending i beste sendetid, tolv melodier, stort orkester og korister. Blant artistene var det flere veteraner, og de nye, unge popstjernene som skulle prege norsk popmusikk det neste tiåret. (Og noen av dem lengre enn det.) På låtskriversiden fant man stort sett "gamle travere". Konkurransen fristet ikke de unge, nye pop komponistene i Norge, og bare 196 bidrag kom inn. Seks av bidragene ble plukket ut, mens seks komponister var invitert av NRK. Kun fire av i alt 17 komponister og tekstforfattere var under 35 år, dermed ble ikke finalen den musikalske fornyelsen NRK hadde håpet. Men, når regningen ble oppgjort, var det likevel flere av låtene som ble populære etterpå. En av de seks inviterte komponistene i finalen var Grand Prix veteranen Arne Bendiksen. Han var tittelforsvarer etter seieren i 1969, som var sist NRK arrangerte finale. Da hadde han skrevet "
OJ, OJ, OJ, så glad jeg skal bli" for Kirsti Sparboe, som ble en braksuksess her hjemme men en dundrende fiasko ute i Europa, med ett poeng og sisteplass i en internasjonale finalen.  Arne Bendiksen var fremdeles innehaver av Norges aller beste plassering i en internasjonal finale til da, nemlig tredjeplassen med "Intet er nytt under solen" som Åse Kleveland sang i Luxemburg i 1966. I tillegg hadde han selv fått en åttendeplass i sin eneste deltagelse som artist i den internasjonale Grand Prix finalen i København i 1964. Da sang han "Spiral", komponert av Sigurd Jansen, som var en av konkurrentene han skulle møte i finalen i 1971.Nå deltok Arne Bendiksen i Melodi Grand Prix for åttende gang siden debuten i 1964. Det var bare årene 1965 og 1968 at Arne Bendiksen ikke hadde levert bidrag , eller ikke fått med bidragene han eventuelt sendte inn. En av de nye ansiktene i finalen, var Hanne Krogh. Hun hadde fylt 15 år en måneds tid før finalen, men hadde likevel mye rutine. Hun startet å synge tidlig og opptrådte på disken i godtebutikken hjemme på Lambertseter alt som fireåring.  Familien flyttet til Haugesund, og Hanne Krogh ble kjent for et nytt publikum da hun som niåring sang på åpningen av en fornøyelsespark i byen. Snart fikk Arne Bendiksen høre om det unge sangtalentet. Han var den som bestemte det meste innen norsk popbransje på denne tiden, og tok han deg under sine vinger, var du nesten garantert en stor karriere. Han hadde løftet de største to største popstjernene Norge hadde frem i lyset, nemlig Wenche Myhre, Kirsti Sparboe. Nå var det Hanne Krogh sin tur, og avisene skrev at nå skulle 70 tallets nye, store stjerne dyrkes frem, med hjelp av Arne Bendiksen og at forventingene var store. Hans usvikelige teft sa ham at her var det potensiale til noe stort. Og han skulle få helt rett. I 1970 sendte han Hanne Krogh i platestudio, og resultatet ble debutsingelen "Lukk opp min dør/(Det er som om )Jeg var på kino." A-siden var den norskspråklige versjonen av det britiske Grand Prix bidraget fra 1970, "Knock Knock (Who's there)" som Mary Hopkin sang i den internasjonale finalen i Dublin. Nå var det blitt 1971 og da Arne Bendiksen ble invitert til Grand Prix av NRK, hadde han hadde allerede bestemt seg for at Hanne Krogh skulle synge hans bidrag. Han skrev en liten perle av en popsang som passet for en ung jente. Hanne Krogh hadde med en kjole fra hjemme Haugesund som hun ønsket å ha på seg i finalen.  Artist og entertainer Sølvi Wang var til stede i kulissene og sa til Hanne Krogh:  sa "Nei, du skal ikke ha den kjolen, jeg har en som passer mye bedre som du kan få låne"  Og dermed sang Hanne Krogh "Lykken er..."  id en norske finalen, iført Sølvi Wangs kjole, I den internasjonale finalen stilte hun i en kjol designet av NRKs Tull Engø, som også hadde laget parasollen. I Melodi Grand Prix finalen skulle Hanne Krogh starte helt sist. Før henne hadde hele Norges nye, unge popelite sunget sine sanger, i tillegg til veteraner som Inger Jacobsen, Jan Høiland og Odd Børre. Men Hanne Krogh sto støtt, og hun var tross alt ikke yngst blant vokalistene i finalen. Anita Hegerland deltok også, en drøy uke før sin tiårsdag. En annen tenåring som deltok var 17 år gamle Webe Karlsen. Selv om "Lykken er..." var siste sang ut, så det ikke ut som om ventetiden hadde noen synlig effekt på scenenervene til den unge Hanne Krogh. Som vanlig hadde Arne Bendiksens unike teft med å matche melodi og artist slått til. Juryen var begeistret. Et nytt poengsystem skulle lanseres i den internasjonale finalen i Dublin dette året. Hvert deltagerland sendte to dommere, en yngre enn 25 år og en eldre og bare en av dem kunne være fagperson, men aller helst skulle de bare ha musikk som interesse. NRK fulgte samme system, og fjorten dommere fra sju byer i Norge satt i studio i NRK. Så skulle poengene deles ut. I stedet for å ta poengene "nedover", ble de delt ut bortover, dermed ble det knapt nok spenning til slutt. Det vil si, litt spenning ble det. For, sangen som åpnet showet"Ironside" med Odd Børre og Jan-Erik Berntsen ledet med 48 poeng, og ingen bidrag hadde  så langt truet den ledelsen, før "Lykken er..." som siste sang snek seg fire poeng foran. Hvert jurymedlem kunne gi hver sang poeng på skalaen fra ett til fem. Fem var best, og "Lykken er..." fikk toppscore fra fire av jurymedlemmene, Arne Bendiksen innkasserte sin fjerde Grand Prix seier, mens Hanne Krogh vant i debuten. Selv om suksessen uteble i den internasjonale finalen, skulle ikke det bety så mye. "Lykke er..." ble en hit, ikke bare i Norge, men også i svensk og tyskspråkligversjon og Hanne Krogh var for alvor etablert i det norske folks bevissthet, 14 år senere skulle hun ta tidenes revansje i Melodi Grand Prix, men det er en helt annen historie. Arne Bendiksen skulle gjøre suksess i finalen to år senere, da med Bendik Singers. "Lykken er..." levde sitt eget liv, og plutselig fikk Arne Bendiksen inn royaltypenger for "Lykken er" fra Storbritannia. Der ble melodien brukt i instrumental versjon til en opptreden av noen steppedansere i et danseshow som ble spilt i London. "Lykken er..." spilles ofte i radio, og Hanne Krogh har den selvsagt på sitt konsertprogram innimellom. Nerdefakta: Hanne Krogh ble den første i Melodi Grand Prix med parasoll på scenen og for all ettertid være den yngste vinneren. Nå er reglene nemlig sånn at man må være 16 år for å kunne delta i Melodi Grand Prix som vokalist. For låtskrivere, derimot, finnes det ingen aldersgrense. 



                                                       1.plass   52 poeng

mandag 6. mai 2019

Melodi Grand Prix 2010: "The Best of Me Is You." Heine Totland.

For første gang i Melodi Grand Prix-historien kom det inn over 1000 bidrag til Melodi Grand Prix, og rekorden på 950 bidrag fra 1984 var endelig slått. Nivået var høyt, og inspirasjonen stor etter at Alexander Rybak hadde feid resten av Europa av banen med "Fairytale" året før. Det var et sterkt startfelt både blant låtskrivere og artister, og de aller fleste var kjent fra før og hadde en karrieretopp akkurat rundt 2010. Over 1000 ble redusert til 21. Disse bidragene ble plassert i tre delfinaler med sju i hver. I delfinale nummer to ble sangen "The Best of Me Is You" plassert. Musikk og tekst var skrevet av trioen Heine Totland, Hans Petter Aaserud og Arne Hovda. Sistnevnte var den eneste av dem som hadde erfaring fra Grand Prix. Han skrev låta "Crying" som broren Christian fremførte i 2004. Den gangen ble det ikke finaleplass. Arne Hovda var den med internasjonal erfaring blant de tre låtskriverne. Han hadde opplevd stor internasjonal suksess og hatt låter på amerikanske hitlister som medlem av og låtskriver for gruppa The Getaway People. Han reiste verden rundt som studiomusiker og var med i flere band, bl.a. Leif & Kompisane. Nå skulle 38åringen fra Stavanger igjen prøve å vinne Grand Prix. Den andre av de tre låtskriverne, var Hans Petter Aaserud fra Asker. Han var 39 år og hadde hatt en lang karriere et et av Norges mest populære band på nittitallet, Trang Fødsel. De hadde hatt flere hits og hadde solgt massevis av plater. Nå var han biltt familiefar og ville roe ned med spillejobber og turneer så han konsentrerte seg mer om å komponere. Han skrev sanger for flere artister og jobbet som studiomusiker. Nå skulle han debutere i Melodi Grand Prix. Siste låtskriver, Heine Totland, skulle også fremføre bidraget. Han ble født i 1970 og vokste opp på Bømlo i Hordaland. Der ble han som ungdom med i flere store musikaloppsetninger. Han tok utdanning i sang og etablerte seg som musikalskuespiller og plateartist. Han var nettopp ferdig med å spille en av hovedrollene i "Mamma Mia" på Folketeatret. Han er gift med jazzartisten Silje Nergård og fikk to barn. Han var aktiv på turneer rundt i landet sammen med pianisten Gisle Børge Styve, som var mest kjent fra "Beat for Beat" på NRK. Han var korist på flere platesinnspillinger på nittitallet og var vokalist med koret Gli Scapoli i 1997. Hans første soloinnspilling kom i 2004, med singelen "Atlantis." Den kom som en forsmak på debutalbumet "Tough Times for Gentlemen" i 2005. Nå var han godt etablert gjennom flere Tv opptredener og var regnet som en av veteranene i startfeltet. Av de sju låtene som ble fremført under delfinalen som ble arrangert i en hangar på Ørlandet Flystasjon, røk tre ut på direkten. TV-seerne hadde all makt og de to best plasserte bidragene gikk rett til finalen i Oslo Spektrum. De to neste måtte ta veien via Andre Sjansen. Denne finalen skulle arrangeres i Sarpsborg. Heine Totland sang en skikkelig gladlåt og greide nesten å sjarmere seg rett til finalen. Men det holdt ikke helt, så han måtte via Andre Sjansen. Der møtte han åtte, råsterke konkurrenter. Det ble ikke nok poeng og Heine Totalnd gikk ikke videre  til finalen i sitt første og hittil eneste Grand Prix forsøk. Medkomponist Arne Hovda har heller ikke forsøkt seg igjen. Hans Petter Aaserud skulle imidlertid prøve lykken igjen, uten å vinne. "The Best of Me Is You" ble spilt inn på plate.
                                                   Andre sjanen. Uplassert.

søndag 5. mai 2019

Melodi Grand Prix 2000: "Trying to forget U." Miriam Mercedes.

NRK gikk bredt ut med invitasjoner til komponister og låtskriverteam med oppfordring om å levere bidrag til Melodi Grand Prix 2000. Ti svarte ja, og det var både etablerte og nykommere blant dem. En av komponistene som fikk med sitt bidrag, var Anders Moberg. Han hadde debutert i Melodi Grand Prix året før. Da fikk han med bidraget "l'll be Your Friend" Det ble ingen topplassering da. Nå var han klar igjen, og denne gangen skrev han både tekst og melodi selv. Til å fremføre sitt bidrag, fikk han den 27 år gamle Miriam Mercedes fra Fjell i Drammen. Hun ble født i Chile, men kom til Norge med familien som lite barn. Hennes foreldre hadde vært politisk aktive i hjemlandet, men måtte flykte da det ble militærkupp. Miriam Mercedes hadde fått kontakt med Anders Moberg gjennom gospelmiljøet i Oslo, og hun var sanger og solist i gospelkoret Mosaic. Nå skulle hele Norge få høre Miriams enorme stemme i en skikkelig R&B-låt. I startfeltet var det stort sett debutanter og ukjente artister, og musikalsk var det så som så. Men NRK staset stort, selv om finalen ble holdt i et studio i NRK med få publikummere til stede. Miriam Mercedes sang hva hun var god for som start nummer åtte, i behagelig avstand til favoritten Jan Werner, som var det eneste, virkelig kjente navnet blant artistene i finalen. For første gang var all musikk spilt inn på forhånd, så man sparte plass i studio ved ikke å ha live band. I første runde kunne NRKs seere stemme på alle de ti bidragene, og poengene ble så bearbeidet og delt ut som en samlet sum. Deretter skulle de fire beste plukkes ut til en superfinale, der sangene ble fremført på nytt og det ble stemt igjen. Det ble ingen suksess for Anders Moberg og Miriam Mercedes. Låta ble nok for spesiell, og det ble en nest sisteplass. Dermed var det snipp, snapp snute for videre avansement. Hverken Anders Moberg eller Miriam Mercedes har deltatt i Grand Prix igjen, men begge har fortsatt sitt musikalske yrkesliv De er begge nestorer i det kristne musikkmiljøet. Miriam Mercedes opptrer både som solist og i kor, mens Anders Moberg i tillegg er kapellmester og underviser i musikkproduksjon. "Trying to Forget U" kom ut på CD- singel i en CD- boks med alle de ti bidragene. Miriam Mercedes har siden vært å se i bl.a. The Voice på TV2. NRK har ikke lenger rettighetene til Melodi Grand Prix 2000, og låta er heller ikke å finne på YouTube eller Spotify.


onsdag 1. mai 2019

Melodi Grand Prix 1990: "Faren over." Magne Høyland.

NRK valgte å ikke utlyse en åpen konkurranse til Melodi Grand Prix 1990.  i stedet inviterte de ulike plateselskaper til å levere bidrag. I alt 96 bidrag kom inn til den interne utvelgelsen, og ti gikk videre til finalen, som skulle sendes fra det nyoppussede atriet i Hotel Royal Christiania, som det het da. Et av bidragene som kom med til finalen, var "Faren over." Det var komponert av Bård Ustad Svendsen og teksten til sangen var skrevet av Bjarne Bårdstu. Disse to skrev ofte sanger sammen. Bård Ustad Svendsen var 36 år og en veteran i hjembyen Trondheims musikkliv. Der var han blant annet med i Sambandet, som var Åge Aleksandersens faste backingband, Han spilte mye med Terje Tysland for å nevne noen få av de han jobbet med. Bård Ustad Svendsen trakterte keyboard piano og trekkspill. Tekstforfatter Bjane Bårdstu var 37 år, også han en veteran på den trønderske musikkscenen. Han ble profesjonell musiker, komponist og tekstforfatter alt som 16 åringi 1969. Han var aktiv i ulike band og som studiomusiker. Han debuterte på plate i 1975 med Saraband. Siden var han bl a med i visegruppa Isenkram. Nå skulle kollegene Svendsen og Bårdstu debutere i Melodi Grand Prix. Som vokalist fikk de med seg Magne Høyland. Han ble født i Stavanger i 1951. Magne Høyland ble regnet som Rogalands første skikkelige rockesanger, og var vokalist i bandet Asfalt, til Mia Gundersen overtok den jobben i 1993. Han var gjestevokalist i flere andre band, og jobbet også som soloartist. Da beveget han seg stort sett i blueslandskapet. Hans platedebut kom som vokalist for Stavanger bandet Barock i 1976. Bandet spilte progressiv rock og var nok for eksperimentelle for et bredt publikum. Siden skulle Magne Høyland nå et bredere publikum med Asfalt. Han sang i Melodi Grand Prix i 1977. Da hadde NRK delt Norge inn i fem musikalske regioner, som hver fikk inn bidrag og videre avholdt radiosendte semifinaler. Vinneren gikk videre til finalen i Oslo. Magne Høyland sang låtene "Storbyjungel" og "Mellomspill i regn." Ingen av sangene gikk videre til finalen. Nå var han klar igjen,  De ti sangene i finalen skulle kjempe om fem plasser i gullfinalen. Etter at alle de ti bidragene var fremført, kunne hver av de sju jurygruppene gi ett poeng til hver av de bidragene de ønsket å se i gullfinalen. "Faren over" fikk bare ett poeng i den første runden, og var dermed ute av seierskampen. Magne Høyland gikk tilbake til bluesen, og forble aktiv i hjembyens musikkliv. Men Melodi Grand Prix hadde han fått nok av. De to opphavsmennene hadde fått blod på tann, og deltok igjen i 1992, da med selveste countrykongen Ottar "Big Hand" Johansen på vokal. "Faren over" med Magne Høyland kom ut på singelplate.
                                                    7.plass   1.poeng