torsdag 18. juli 2019

Melodi Grand Prix 1995: "Ham og meg." Fem damer med mannskor.

Fire komponister var spesialinvitert av NRK til å sende inn bidrag til Melodi Grand Prix 1995. De 14 øvrige bidragene ble plukket ut blant 300 innsendte demotaper. De 18 sangene møtte hverandre i ni semifinaledueller. Alle duellene var en del av lørdagsunderholdningsprogrammet "Æres den som æres bør" med Knut Bjørnsen som programleder. Bidraget "Ham og meg" ble fremført i den fjerde semifinaleduellen. Teksten var skrevet av skuespiller og forfatter Trond Brænne. Han skrev bl a tekster for Maj- Britt Andersens barneplater og fikk flere Spellemannspriser og nominasjoner. Alt dette holdt han på med ved siden av sitt virke som skuespiller på teater, radio, TV og film.Han hadde deltatt i Melodi Grand Prix som to ganger tidligere. I 1982 skrev han teksten til "Cafè Jupiter" som Freddy Dahl fremførte.  I 1992 skrev han teksten til "Som en bro" som ble sunget av Karl Robert Henie. Geir Rebbestad skrev melodien til "Ham og meg." Sangen begynner som et  A-Capella nummer, noe som ikke var prøvd før i Melodi Grand Prix.Etter hvert kommer bandet inn. Gruppen som fremførte låta, var satt sammen for anledningen. Den het Fem Damer med Mannskor, selv om det i TV ruta var  tre damer og tre menn, mens de to resterende damene sang fra kulissene. Dette skyldes at det bare er lov med seks aktører på scenen i Melodi Grand Prix. Alle sangerne hadde bakgrunn fra "Det Norske Kammerkor" og alle kom fra Sunnmøre. Solist var Guro Håvik. Hun var lokalt kjent både som korist og solist. Komponist Geir Rebbestad sto også for vokalarrangementet. Gruppa var glade amatører med musikken som hobby eller deltidsjobb. Geir Rebbestad debuterte i Melodi Grand Prix,. Han skulle opprinnelig vært med i koret bak Karoline Krüger i 1988, men måtte takke nei da han som nyutdannet fra Musikkhøgskolen fikk jobb i "Les Miserables" på Det Norske Teatret. Men siden fikk han tid, og var med som korist i flere Melodi Grand Prix finaler. Han var frilanser, innen musikkteater, han var korist, solist, dubbet filmer og spilte gitar. Han komponerte og arrangerte og var travelt opptatt.   I semifinale-duellen møtte Fem Damer med Mannskor Marianne Elstad Olsen med "Kan ikke du?" Til å avgjøre hvilken av de to låtene som skule gå videre til finalen, hadde NRK plukket ut 300 husstander som fikk oppgitt to telefonnummer de kunne ringe. De måtte velge å ringe inn sin stemme til det telefonnummeret som tilhørte den sangen de ønsket å stemme på. "Ham og meg" ble slått ut, og tapte med 31% av stemmene. Trøsten får være at VGs musikkjournalist mente at feil låt vant.  Tekstforfatter til "Ham og meg", Trond Brænne deltok i sin siste Grand Prix finale. Han døde i 2013. Geir Rebbestad deltok bare denne ene gangen, men hadde levert bidrag til den avlyste finalen i 1991. Guro Håvik, som var hovedvokalist med gruppa Fem Damer med Mannskor; kom tilbake i Melodi Grand Prix i 1997, da med sangen "Consensus." "Ham og meg" ble ikke gitt ut på plate. Geir Rebbestad er i dag direktør for Kristiansands symfoniorkester.
Ikke til finale.
                             For å se og høre bidraget, klikk HER, og spol deg frem til 48`25"

søndag 7. juli 2019

Melodi Grand Prix 1985: "Si det, si det." Silje Nergaard.

En egen komite bestående av fem fagfolk i norsk musikkliv plukket ut ti komponister som de inviterte til å levere bidrag til Melodi Grand Prix 1985. For å si det forenklet: Utvelgelsen foregikk slik at de fem foreslo et visst antall navn- uavhengig av hverandre. Disse ble samlet, og de som fikk flest "stemmer" fikk levere bidrag. Nå er det sikkert avveininger og nyanser her, for det er langt fra sikkert at alle som ble spurt, ville levere bidrag. Hvordan prosessen så foregikk, er ikke kjent. Men ti komponister ble tatt ut. De kunne samarbeide med hvem de ville. Silje Nergaard var en av åtte komponister i finalen som valgte å fremføre sitt eget bidrag. Hun hadde skrevet tekst og melodi til "Si det, si det." Silje Nergaard ble født i Steinkjer i 1966, men vokste opp på Hamar. Hun ble tidlig interessert i musikk, og fikk en spesiell kjærlighet for jazzinspirert musikk, men lyttet like gjerne til ABBA som Stan Getz for å hente musikalsk inspirasjon. Hun spilte piano og sang i tensingkor. Der ble hun solist og som 16-åring deltok hun på et kurs i jazzsang. Der fant hun sitt musikalske utgangspunkt. Hun ble oppdaget da hun senere samme år gikk på scenen og sang under en jamsession etter jazzfestivalen i Molde. Hun var 16 år og tok presse og publikum med storm. Tidligere samme året, 1983, hadde hun vunnet en talentkonkurranse på Hamar. Premien var å få spille inn en singelplate, og i 1984 kom den. A- siden inneholdt jazzstandardlåta "My Funny Valentine", mens b-siden inneholdt "One of this mornings" som hun selv hadde skrevet. Silje Nergaard var 18 år og yngst blant komponistene da hun leverte "Si det, si det" til Melodi GRand Prix. Finalen i 1985 er av mange ansett som den aller beste gjennom tidene, og som debutant møtte Silje Nergaard eliten av popmusikk i Norge, både blant artister og låtskrivere. Ingen levnet henne særlige sjanser, og når hun attpåtil skulle starte sist, var mange spente på om nervene ville holde. Det gjorde de. Hun leverte godt, så bra at hun faktisk fikk toppscor og gikk rett opp i ledelsen atter at den første jurygruppa hadde gitt sine poeng. Folkejuryen i Tromsø var begeistret og tro til med 11 poeng. Juryene besto av fire fagfolk hentet fra internasjonalt musikkliv som hver ga sine poeng mens de øvrige fem juryene var folkejuryer, plassert rundt i landet. Mange tenkte nok "sensasjon" da Tromsøjuryen hadde klinket til, men det skulle vise seg å være en betydelig lavere begeistring hos de andre jurygruppene og hos de fire fagjurymedlemmene. Poengene fra disse lå helt nederst på skalaen, bortsett fra et slags lokalpatriotisk blaff fra juryen på Elverum, som tro til med sju poeng og hadde "Si det, Si det" på en tredjeplass. Selv om det ble en plassering nederst på lista, var ikke det et nederlag, snarere tvert i mot. Silje Nergaard ble for alvor lagt merke til, og deltagelsen i Melodi Grand Prix ga Silje Nergaard den nasjonale eksponeringen hun behøvde. Nå var det bare en vei å gå, opp. Silje Nergaard har latt det bli med denne ene deltagelsen,der hun var "vinner" i omtrent ett minutt.
                                                   8.plass 36 poeng

onsdag 3. juli 2019

Melodi Grand Prix 1994: "Aladdin." Tor Endresen.

I 1994 var det ingen forhåndsinviterte komponister, så alle de ti bidragene til Melodi Grand Prix ble plukket ut via en åpen konkurranse. Det kom inn 300 bidrag. Tor Endresen hadde etablert seg som den nye "Grand Prix- kongen" etter Jahn Teigen. Nå skulle Endresen være med i sin sjuende Grand Prix finale på rad. Det hadde ingen annen artist gjort før han. Forrige rekord var seks på rad, som både Gro Anita Schønn, Anne-Karine Strøm og Inger Lise Rypdal innehadde. De to siste årene hadde Tor Endresen skrevet bidrag sammen med Rolf Løvland. Nå var det første gang han sto for musikk og tekst til et Grand Prix bidrag på egenhånd.  Han hadde fremdeles til gode å vinne, selv om han var Norges mest folkekjære og populære, mannlige popartist. Han ble nummer to og tre annen hver gang de siste fire årene, og bidrag som "Cafè le Swing" og "Radio Luxembourg" ble kjempehits. Nå stilte Tor Endresen med en skikkelig Grand Prix ballade, og håpet på sin første seier. Han hadde vært favoritt også året før, i 1993, da stilte han med låta "Hva" som han skrev sammen med Rolf Løvland. Da ble det tredjeplass. I startfeltet i 1994 møtte han bl.a.  Jahn Teigen, Elisabeth Andreassen og Hilde Lyrån, mens de fleste andre artistene var relativt ukjente. Igjen var Tor Endresen favoritt og ble spådd seier. Jahn Teigen hadde en altfor svak låt til å være blant favorittene denne gangen. Tor Endresens argeste konkurrent skulle vise seg å bli tidligere låtskriverpartner Rolf Løvland som leverte balladen "Duett" med Elisabeth Andreassen og debutanten Jan Werner Danielsen på vokal. Dermed ble det to powerballader mot hverandre, og spørsmålet ble hvilken av dem juryene ville foretrekke. Det var sju folkejuryer som skulle fordele sine stemmer. Norsk Tipping hadde registrert forhåndsstemmer, mens de seks andre juryene besto av 100 medlemmer som kunne stemme en gang på hver sang, om de ønsket det. De hadde mentometerknapper de trykket på umiddelbart etter at hver sang var fremført. Maks poeng fra hver jury var 100 poeng. Tor Endresen var på andreplass hos jurygruppene, bortsett fra en delt førsteplass fra Bergensjuryen og en førsteplass hos juryen i Oslo. Når han så bare fikk 7% av forhåndsstemmene, holdt det ikke til seier denne gangen heller. For tredje gang måtte Tor Endresen ta til takke med sølvplassen. "Aladdin" fikk fire uker på Norsktoppen med en andreplass som beste resultat. Det er vel ikke vanskelig å gjette hvem av konkurrentene fra Grand Prix som snek seg inn på førsteplassen da heller. Tor Endresen tok en lengre pause fra Melodi Grand Prix, og deltok igjen først i 1997.

                                                            2.plass  435 poeng.

mandag 1. juli 2019

Melodi Grand Prix 1984: "Ditt smil." Hilde Heltberg.

Hele 950 bidrag ble sendt inn til NRK og kjempet om fem finaleplasser i Melodi Grand Prix 1984, mens  fem komponister var forehåndsinvitert. 950 innsendte bidrag var en formidabel rekord som skulle bli stående helt til 2010. En av de inviterte komponistene var Anne Grete Preus. Hun skrev tekst og melodi til "Ditt smil." Flere av Norges "anti- Grand Prix" komponister og artister hadde deltatt siden 1980, så nå var det stuerent å ha vært progressiv rocker og likevel delta i Grand Prix. Anne Grete Preus ble født i Haugesund i 1957 men vokste opp i Oslo. Der ble hun tidlig en ledende skikkelse i Oslos musikkliv. Hun var vokalist i bandene Veslefrikk og CanCan og ble Norges mest kjente, kvinnelige rockevokalist og låtskriver. Hun gikk etterhvert over til å skrive for andre artister, og ville jobbe med sin egen musikk. I 1984 hadde filmen "Snart 17" premiere. Anne Grete Preus hadde skrevet musikk til filmen, og sangen "Sultne hjerte" ble hennes første hit som soloartist. Hilde Heltberg hadde raskt blitt populær og var en av Norges mestselgende popartister. Hun fikk sin Grand Prix debut med sangen "Maestro" i 1980. Selv om det ble delt sisteplass i finalen, ble hun lagt merke til. I løpet av de kommende årene, fikk hun stadig nye sanger inn på Norsktoppen og var ofte å høre i radio og medvirket i flere TVprogram. Hun var ofte på turné, både med eget band og som korist og duettpartner for andre. I februar 1984 hadde hun to låter inne på Norsktopplista samtidig, den ene var "Når vi deler alt" en kraftballade hun sang i duett med Jonas Fjeld. Sangen med en kjempehit og ble Hilde Heltbergs definitive gjennombrudd. Den andre sangen hun hadde på lista var også en duett. Det var tittellåta fra filmen "Hockeyfeber" der duettpartner var Henning Kvitnes. I fire uker var begge låtene inne på Norsktoppen samtidig. Senere i 1984 gikk hun til topps med "Jeg prøver igjen."  Men før det sto Grand Prix for døren. "Ditt smil" startet etter Ellen Nikolaysens vakre ballade "Opus." Sangen fikk mye omtale fordi Ellen Nikolaysen hoppet inn som vokalist på kort varsel, og fordi hun gjorde comeback i Grand Prix, etter ni års opphold. Hilde Heltberg sang et friskt bidrag og leverte bra.  Så ble det opp til juryen. Som året før skulle det være juryer rundt i landet som skulle stemme. Men det ble streik og NRK måtte finne på noe annet. I stedet ble det satt sammen fem juryer med sju medlemmer i hver som alle satt i salen under sendingen fra Chateau Neuf i Oslo. De fem juryene var ordnet etter aldersgrupper. "Ditt smil" slo best an hos juryen med medlemmer under 20 år. De hadde sangen på en tredjeplass. Deretter ble det poeng helt nederst på skalaen fra de andre juryene. Det ble en skuffende plassering i Anne Grete Preus Grand Prix debut, og hun lot det bli med dette ene forsøket. Hilde Heltberg lot seg ikke stoppe og var tilbake alt året etter. "Ditt smil" ble spilt inn på plate, men ikke gitt ut som egen singel. Den var et av sporene på Hilde Heltbergs tredje LP- "Du & Jeg."


                                                      7.plass    17 poeng

søndag 30. juni 2019

Melodi Grand Prix 1974:"Er det plass for oss alle." Inger Lise Rypdal. (Refusert bidrag.)

I 1974 kom det inn  272 bidrag til NRKs åpne Melodi Grand Prix konkurranse. Fem bidrag ble plukket til finalen av en jury bestående Benny Borg, Finn Eriksen og Sigurd Jansen. De fem utvalgte bidragene var på det jevne. Bare vinnerlåta "Hvor er du?" kom på norsktoppen, men fikk ingen topplasseringer. Av Grand Prix sanger fra 1974 var det et bidrag fra Sveriges Melodifestival som ble den største slageren på Norsktoppen. Lasse Berghangen hadde tatt andreplassen i Melodifestivalen, bak ABBAs "Waterloo." I norsk versjon het Berghagens bidrag "En liten sang til deg". Det ble to førsteplasser og fem uker på Norsktoppen. Inger Lise Rypdal deltok i Melodi Grand Prix med sangen "Yo-Yo" som hun sang med det lille orkesteret i duett med Stein Ingebrigtsen. Men det skulle bli en annen sang med henne, som ikke kom med i Melodi Grand Prix, som ble den store slageren i 1974. "Er det plass for oss alle" var komponert av Grand Prix-veteranen Ivar Børsum med tekst av hans "faste leverandør", Paul Cappelen. Ivar Børsum hadde til da fått med åtte bidrag til Grand Prix, og skrev "Yo-Yo" som kom til finalen i 1974, der hadde Paul Cappelen skrevet teksten. Cappelen var til daglig arkitekt, og skrev sanger på fritiden. Han hadde debutert i Melodi Grand Prix med "Maxi-Midi- Mini", da skrev han både tekst og melodi. "Er det plass for oss alle?" kom ikke igjennom nåløyet til Melodi Grand Prix, men ble i stedet brukt som "kampanjesang" i forbindelse med "Befolkningsåret 1974". Dette var i FN regi, og NRK dekket dette  med å sende flere dokumentarer både i radio og på fjernsyn der sangen ble brukt som kjenningsmelodi.  Inger Lise Rypdal spile inn en singelplate med sangen, og den kom også ut på LP-en "Den stille gaten". "Er det plass for oss alle?" kom inn på Norsktoppen i november 1974, men gikk ikke til topps før i januar 1975. Det ble totalt 11 uker på lista. Paul Cappelen og Ivar Børsum var tilbake i Grand Prix i 1975, mens Inger Lise Rypdal tok et års pause fra konkurransen. 
 
                                                                 Refusert bidrag.

lørdag 22. juni 2019

Melodi Grand Prix 1993: "Din egen stjerne." Merethe Trøan.

400 bidrag kom inn til NRK og kjempet om de seks ledige plassene i finalen i Melodi Grand Prix 1993.Tor Endresen og Jahn Teigen var spesialinvitert, så det i alt var det åtte bidrag i finalen. Per Berge Johannessen fra Larvik sto bak melodi og tekst til et av de innsendte bidragene som kom igjennom nåløyet. Melodien het "Din egen stjerne.".Merethe Trøan var hyret på som vokalist, og hun hadde litt å forsvare, for året før vant hun Melodi Grand Prix med "Visjoner"  rett foran nesa på Tor Endresen med "Radio Luxembourg." Nå møttes de til ny dyst. Finalen var preget av veteraner, både på artist- og låtskriversiden. Per Berge Johannessen debuterte i Grand Prixsammenheng, mens Merethe Trøan deltok i sin tredje finale. Hun debuterte som 14-åring med  gruppa Pastell og "Ring, Ring, Ring" i 1985. Merethe Trøan var travelt opptatt som skuespiller i kabareter og musikaler, og dubbet tegnefilmer. Nå var det Grand Prix som gjaldt, Komponisten bak bidraget, Per Berge Johannessen var svært begeistret for den finske komponisten Sibelius, og ønsket at strykerarrangementet til bidraget "Min egen stjerne" skulle være farget av den finske komponistens  lydbilde. Merethe Trøan skulle spille flygel og synge samtidig, midt i låta skulle hun bevege seg bort fra flygelet, mens hun fortsatte å synge. Merethe Trøan øvde masse, hun hadde ikke spilt  flygel akkompagnert av stort orkester før. Hennes frykt var at mikrofonen skulle være stilt opp feil ,slik at hun måtte justere den. Hun hadde tre takter på seg på å komme inn og starte sangen og eventuelt justere mikrofonen før TVkameraet zommet inn på henne.. Mikrofonen var stilt feil, så Merethe Trøan får ikke sett på flygelet mens hun spiller, og var redd for å spille feil.Men det gikk fint, og TV-seerne merket ikke noe. Merethe Trøan startet etter storfavoritten Tor Endresen som stilte med låta "Hva." Året før slo hun Endresen når siste jury avgjorde. Ville det samme skje igjen? Nå var det opp til folkejuryen å avgjøre resultatet. Hver av de ti jurygruppene hadde ti medlemmer, fire medlemmer i hver jury var fagfolk.  Det var ingen fare for at Merethe Trøan skulle slå knock out på Tor Endresen denne gangen. "Din egen stjerne" hadde startnummeret etter Tor Endresen, og druknet litt i oppstusset rundt han og hans enorme popularitet. Juryene ga poeng fra ti til favoritten, åtte poeng for andreplassen, så gikk poengskalaen fra seks til ett poeng. Alle de åtte bidragene var garantert poeng fra hver jury. Maks poengsum var hundre, og minste sum var ti. "Din egen stjerne" fikk poeng mellom fire og seks. Selv ikke Merethe Trøans "hjemmejury" fra Trondheim slo til med lokalpatriotiske toppoeng. Det ble svært jevnt. Hadde "Din egen stjerne" fått to poeng til, hadde det blitt en fjerdeplass. Marginene  var altså ikke på Merethe Trøans side, og hun falt utenfor topp fem. I duellen "Trøan vs. Endresen" var det sistnevnte som vant denne gangen. Merethe Trøan har ikke deltatt i melodi Grand Prix etter 1993. Hun er fortsatt sanger på fulltid, og hennes hittil nyeste album, "Andante", kom ut i 2018. Til denne platen skrev Merethe Trøan brorparten av sangene og tekstene selv. Per Berge Johannessen fikk smaken på Grand Prix, og deltok igjen året etter. Da med gruppa Madam Medusa på vokal.  Senere vant Mertehe Trøan den internasjonale "Second Chance" kåringen. Der hadde Grand Prix klubber fra hele Europa kåret en favoritt blant de som ikke vant i de respektives nasjonale finaler.
                                                        6.plass  46 poeng