fredag 31. august 2018

Melodi Grand Prix 1984: "Dine øyne". Ina Tangerud.

Til Melodi Grand Prix 1984 kom det inn rekordmange bidrag. Hele 950. De kjempet om fem ledige plasser i finalen, Det var en formidabel økning, nesten 500 flere bidrag enn året før. Mye av dette speilet statusen NRK nå ga Melodi Grand Prix. De hadde et klart mål om å vinne, ikke bare delta. Og etterhvert som flere artister i Norge fikk internasjonale karrierer ute, ble Melodi Grand Prix en mulighet, ikke et karrierehinder. I tillegg inviterte NRK fem av de fremste popkomponistene i Norge akkurat da til å levere bidrag. Komponist Nick Borgen og tekstforfatter Eva Jansen klarte å få med to bidrag i finalen. Det ene het opprinnelig "Brutte løfter" - men NRK fulgte oppkskriften  til den noe dubiøse, selverklærte musikkeksperten fra Storbritannia, Rene James Herail, som ga vinneroppskriften til "Adieu" i 1982. (En oppskrift som ikke virket, det ble i stedet en skuffende tolvteplass av atten deltagere i den internasjonale finalen i Harrogate.) Et av momentene han brakte inn, var at sangene måtte ha en tittel som lød "mykt" for alle som ikke kunne norsk. Dermed ble "Dine øyne" den nye tittelen på bidraget. Komponist Nick Borgen ble født i Andenes i 1952. Han startet band allerede som tenåring, og levde av musikken som tok han til Sverige mot slutten av sekstitallet. Der ble han med i bandet Scan Seven fra Härjedalen. Nick Borgen ble ikke bare bandets gitarist, han skrev låter og var vokalist. Etter hvert ble han en selvsagt frontfigur og bandet byttet navn til Nick Borgen & The Scandinavians. De vant den TV-sendte konkurransen "Stjärna 71" og fikk platekontrakt. Deres debut- LP "Danspartaj" kom ut i 1972.  Benny Andersson og Bjørn Ulvaæus skrev tittellåta som ble bandets største hit.. Nick Borgen debuterte som plateartist i Sverige i 1971, da som solist med singelen "Å vilken dag att minnas/Med dig kom kärleken." I 1973 vant han "Stjerne 73" i Norge og fikk platekontrakt her også. Det resulterte i hans første solo-LP "Nick Borgen" som kom ut i 1974. Fra 1975 til 1983 var han fast vokalist og låtskriver for dansebandet Thor Erics i Sverige. De var stort sett på turnè og spilte inn plater, opptrådte i TV og radio og var ofte innom Svensktoppen. Han holdt hele tiden sin solokarriere i hevd og ga ut singler og LP'er innimellom reisene med bandet. Flere artister fikk øynene opp for ham og han skrev mange sanger for andre. Etterhvert etablerte han seg med eget studio og skrivestue i Göteborg. I 1984 debuterte han i Melodi Grand Prix. Eva Jansen, som skrev teksten, Hennes ektemann Finn Jansen hadde startet plateselskapet Scan Muisc og kom i kontakt med Nick Borgen som da jobbet mest som produsent. Sammen lagde de en serie samlekassetter som "Music on The Road". Finn Jansen spurte om Nick Borgen ville skrive til Melodi Grand Prix, med Eva Jansen som tekstforfatter. Finn Jansen skulle produsere og publisere Grand Prix sangene på plate og kassett, håpet var å få en vinnerlåt som kunne bli en "spydpsiss" for det nye, lille plateselskapet. Eva Jansen hadde vært hobbydikter, men ble satt til å skrive poptekster på heltid. Og Grand Prix deltagelsen ble et gjennombrudd for henne som tekstforfatter. Da de sendte inn demotape til NRK var det Mette Capsersen. Hun var utdannet fra Østlandske muiskkonservatorium  og alt som 13 åring deltok hun i den radiosendte talentkonkurransen "Talent 75" -som ble vunnet av Sven Erik Fjeldberg. Mette Caspersen kom på andreplass, Mette Caspersen ble valgt bort til finalen, av mange grunner. Det er helt vanlig at det ikke nødvendigvis er artistene som synger på demotapen som blir valgt til å synge i finalen. Inn kom Ina Tangerud, en artist NRK øsnsket å satse på. Hun hadde et plateselskap i ryggen og lanseringsplaner klare- slik at ved en eventuell seier ville artisten ha et apparat rundt seg som kunne følge opp videre.  Eva Jansen ble den første kvinne til da i Melodi Grand Prix historien som fikk med flere bidrag i samme finale. Nick Borgen ønsket å synge selv, men fikk ikke stille opp som vokalist i to bidrag, så Borgen/Jansen måtte ut på leting etter en annen vokalist. Det ble Ina Tangerud fra Levanger i Trøndelag. Hun hadde vært med i finalerunden i modellkonkurransen "Det Nye piken" i 1982 og dermed fått publisitet. Hun fikk platekontrakt, og det var ingen ringere enn Jahn Teigen og Anita Skorgan, de mektigste og mest populære i norsk popmusikk akkurat da, som ville satse på henne. De produserte  og skrev de aller fleste av låtene på hennes debut LP "Ina."  Låta  "Life's a Crossword" ble jevnlig spilt i radio. Singelen "Paper love" , som også kom ut i 1983,var skrevet av Rolf Løvland og Alix Wangberg og som den engelskspråklige LP-en tenkt for et internasjonalt marked. Men først måtte hun etableres i det norske folks bevissthet. og det skulle skje gjennom Melodi Grand Prix. Hun var imidlertid uheldig med startnummeret. For Monroes-gutta Lage Fosheim og Eivind Rølles, som var på toppen av sin popularitet akkurat da, hadde levert åpningslåta, og trampeklappen i Chateau Neuf ville knapt noe ende ta, så Ina Tnageruds sarte ballade druknet helt. Hun ble for uritinert og nervøs, selv ikke 56 musikere fra Kringkastingsorkesteret, erfarne korister og et nydelig orkesterarragmenet av Egil Monn- Iversen hjalp. Det ble rett og slett en flopp i en finale der de fem første låtene alle var uptempo popsanger. Pga NRK streik ble det ikke distriktsjuryer som før. I stedet plukket NRK ut jurymedlemmer fra ulike aldergrupper og satte dem sammen i fem juryer. Det var ingen med tilknytning til musikkbransjen. Hver jurygruppe besto av fem medlemmer som hver ga poeng. Disse ble lagt sammen og omregnet til peongsystemet som gjaldt i de internasjonale finalene - med tolv poneng til førsteplassen, ti poeng til andre, så videre ned fra åtte til ett poeng. Juryene var ikke begeistret for "Dine øyne". Fire poeng var høyeste oppnådde sum, og det ble en delt nestsisteplass tilslutt. På de fire første plassene kom bidrag fra komponister invitert av NRK, først på femteplass kom den beste av de innsendte, også det signert Nick Borgen og Eva Jansen. Mer om det i et senere blogginnlegg. Ina Tangerud spilte inn en norskspråklig LP som kom ut etter finalen i 1984, "Fremmed i natten" der "Dine øyne" var et av sporene. Siden viet Ina Tangerud seg til studioarbeid og utdannet seg til lydtekniker. Hun jobbet mye med lydbøker , men syslet hele tiden med musikk ved siden av. I 2005 samarbeidet hun med trommisen i Dum Dum Boys. Det ble til gruppa Doerum som ga ut CD-en "Lonsome Means Happy" til glitrende kritikker fra musikkpressen. Siden har Ina Tangerud bosatt seg i Malvik i Trøndelag og hun sysler fortsatt med musikk og studioarbeid. Hun trives bedre bak spakene enn i rampelyset, så noen ny Grand Prix deltagelse ble det aldri snakk om. For Nick Borgen og Eva Jansen var dette bare begynnelsen. Nick Borgen skulle senere også gjøre det skarpt i den svenske Melodifestivalen der han tapte på målstreken med bidraget "We are all the winners" i 1993. Sangen ble en monsterhit i Sverige og er fremdeles ofte hørt spilt i radio. Han deltok i flere utgaver av Melodi Grand Prix og Melodifestivalen. Eva Jansen skulle bli den fremste opphavskvinnen i Melodi Grand Prix det nærmeste tiåret. Når status var gjort opp i 1994 hadde hun satt rekord, hun var den kvinnen med flest bidrag på lista - som tekstforfatter eller komponist. Det tok 11 år før Anita Skorgan slo rekorden. Og i motsetning til Nick Borgen greide hun å vinne Melodi Grand Prix, det skjedde i 1992.
                                                      8.plass   15 poeng

torsdag 30. august 2018

Melodi Grand Prix 2003: "You've Got a Hold on Me." Linda Kvam.

I 2003 kom det inn 415 bidrag til Melodi Grand Prix. Det ble plukket ut 16 bidrag som gikk videre til en auditionrunde og fra den ble fire bidrag skrellet vekk, så finalen besto av tolv låter. En av disse var "You've Got a Hold on Me." Komponister var Thomas Wøhni og Hanne Sørvaag. Teksten hadde Linda Kvam skrevet. Thomas Wøhni var komponist, produsent og tekstforfatter og hadde fått sitt gjennombrudd i 2002 med låta "Blame it on me" som han skrev for Maria Mena. Nå debuterte han i Melodi Grand Prix sammen med Hanne Sørvaag. Hun ble født i Stavanger i 1979, og drev med musikk gjennom hele ungdomstiden. Hun fikk sitt profesjonelle gjennombrudd med CD-en "You know Me" under artistnavnet Paris i 2002. Platedebuten kom med singelen "Rock My World" under eget navn i 200.   Hun gjorde også stor lykke som låtskriver for andre artister, og bodde i Stockholm der hun inngikk i flere låtskriverteam. Nå skulle hun debutere i Melodi Grand Prix, en arena som senere skulle bety mye for hennes internasjonale karriere og sørge for at hun fikk et navn som vår fremste, internasjonalt anerkjente kvinnelige låtskriver innenfor popmusikken. Linda Kvam skrev teksten og sang, Hun ble født i Tønsberg i 1972. Hun sang og komponerte  og begynte etterhvert å bli godt anerkjent, spesielt innen countryrocksjangeren. Hun platedebuterte som tolvåring i 1984 på en samleplate med unge, norske talenter. I 1995 kom platedebuten som voksen artist. Da sang hun "Belive in me" i duett med Jan Werner på hans debutalbum. Hun fulgte opp med to singelutgivelser, og debutalbumet hennes "Refused" kom i 1997. Singelen "Who needs a broken heart?" med tekst og melodi av Ole Evenrud fikk fire uker på Norsktoppen. Linda Kvam var aktiv vokalist i flere band og var stort sett på spilleoppdrag landet rundt. Nå skulle hun debutere i Melodi Grand Prix. Alle finalens tolv bidrag ble fremført en gang, så kunne seerne stemme via sms og telefon til den regionen de hørte til. Så be poengene bearbeidet slik at hver av de fem regionene delte ut poeng på skalaen fra 12 til ett poeng, slik det var i den internasjonale finalen. Favorittbidraget fikk tolv poeng, neste fikk ti, så gikk det nedover på skalaen fra åtte til ett poeng. Det vil si at to av tolv bidrag ble uten poeng. I første runde skulle det kjempes om fire plasser i "Gullfinalen" der bidragene kjempet om seieren. Linda Kvam fikk den sure femteplassen, ti poeng bak fjerde og siste bidrag som kom med. Hun fikk poeng fra alle de fem regionene, og summen lå sånn midt på skalaen. men det holdt ikke til å være med å kjempe om seieren. Linda Kvam har ikke vært med i flere Grand Prix finaler, men har på ingen måte lagt sangen på hylla. Hun er fulltidsartist med utallige prosjekter på gang. Hanne Sørvaag skulle levere flerfoldige bidrag til nasjonale finaler i mange land og ha med to sanger i den internasjonale finalen noen år senere. I 2010 skulle hun gå helt til topps i Melodi Grand Prix her hjemme.
                                                      5.plass   25 poeng

mandag 27. august 2018

Melodi Grand Prix 1974: "Hvem?" Lillian Harriet/Gro Anita Schønn

Antall bidrag som kom inn til NRK og Melodi Grand Prix 1974 økte med nesten 100 fra året før. Flere  årsaker var medvirkende: Bendik Singers sjuendeplass id en internasjonale finalen året før, den musikalske kvaliteten i de internasjonale finalene var merkbart høyere enn før og flere internasjonalt kjente artister deltok. De internasjonale finalene på starten av syttitallet hadde høye seertall, og flere internasjonalt anerkjente komponister ble med. I tillegg skulle finalen i 1974 arrangeres av BBC, og da mobiliserte man. Det lå på en måte i dagen at når britene arangerte finaler, sendte de fleste deltagerlandene artister med internasjonale meritter bak seg. Ett av fem bidrag som ble plukket ut av Benny Borg, Sigurd Jansen og Finn Eriksen til å delta i den norske finalen, var låta "Hvem?". Den hadde melodi av Torbjørn Daleng, som hadde debutert som Grand Prix komponist året før med bidraget "Alternativ", som havnet på en fjerdeplass. Da samarbeidet han med Gerd Johansen som tesktforfatter og Lillian Harriet som fremførte låten. Begge var med videre, i et team forsterket med plateprodusent og "Treff - general" Arve Sigvaldsen på tekst og Gro Anita Schønn på vokal. Torbjørn Daleng fra Tertnes utenfor Bergen var 29 år og ville bruke Grand Prix til å få et gjennombrudd som låtskriver etter å ha vært en ivrig hobbymusiker lokalt i flere år. Og med to Grand Prix bidrag på to år så det ut til å gå veien. Gerd Johansen var tekstforfatter i reklamebyrå og skrev slagertekster på si. Arve Sigvaldsen var en av Norges fremste og mest erfarne plateprodusenter. Han var ansvarlig for den millionselgende plateserien "Treff". I tillegg skrev han låter og var anerkjent plateprodusent for flere norske artister, kanskje den aller mest produktive og anerkjente på den tiden. Lillian Harriet fra Trondheim var 32 år og hadde internasjonal erfaring. Hun hadde vunnet en sangkonkurranse i Romania, var lansert i Sverige og jobbet mye i Tyskland. Hun sang "Hvem?" med det lille orkesteret, Roy Hellvins band. Tradisjonen tro ble alle bidragene i finalen fremført to ganger av ulike vokalister og med ulike orkesterbesetninger. Gro Anita Schønn var Norges mest populære, kvinnelige popartist i 1973 og solgte plater i massevis. Hun sang "Eviva Espana" ble en av de mestselgende singelplatene i Norge i 1973, låta var på Norsktoppen i de åtte ukene man kunne ligge på lista. I tilegg fikk singelen tolv uker på VG-lista og ble spilt ofte i NRK Radio. Den ble Gro Anita Schønns signaturlåt, og er fremdeles ofte å høre i radio. Gro Anita Schønn sang "Hvem?" med Kringkastingsorkesteret, som ble ledet av Egil Monn- Iversen. Dette var Gro Anitas fjerde Grand Prix deltagelse på like mange år, uten å ha fått representere Norge i en internasjonal finale. Kanskje "Hvem?" skulle bli låta som bragte Gro Anita ut i verden?  For fjerde året på rad brukte NRK juryordningen som til da gjaldt for de internasjonale finalene- der hvert land sendte to dommere, en ungdomsrepresentant under 25 år og en voksenrepresentant over 25 år. Det var meningen dette skulle være ordningen i den internasjonale finalen også i 1974, men kort tid før finalen, ombestemte BBC seg og en annen ordning ble innført. Men i den norske finalen satt 14 jurymedlemmer klare i sju byer rundt i Norge for å avgi sine poeng. De kunne gi hver melodi poeng på skalaen ett til fem, fem poeng  til den melodien de likte best. I realiteten kunne hver melodi få alt fra 14 til 70 poeng. Jurymedlemmene var ikke overvettes begeistret for "Hvem?" og poengene lå i nedre halvdel av skalaen og fire av jurymedlemmer ga den bare ett poeng. Det ble en ydmykende sisteplass for Norges mest populære popsanger i finalen. men Gro Anita Schønn skulle ikke gi opp Grand Prix riktig ennå. Alt året etter var hun på plass igjen. Torbjørn Daleng skulle komme sterkere tilbake i 1978, Arve Sigvaldsen skulle også forsøke igjen. For Gerd Johansen holdt det med to forsøk. Lillian Harriet kom heller ikke tilbake i Grand Prix, i stedet ble hun heltidsvokalist i Tyskland der hun turnerte, spilte inn plater og medvirket i TVshow med flere orkestre. Hun er nå bosatt i Rostock i Tyskland. Hun trakk seg tilbake fra rampelyset i 1995. "Hvem?" ble ikke spilt inn på plate.
                                                   5. plass  29 poeng


                                           Lillian Harriets versjon med det lille orkesteret:

søndag 26. august 2018

Melodi Grand Prix 1993: "Roser i regn." Toni Gundersen.

400 bidrag kjempet om seks ledige finaleplasser. NRK hadde forhåndsinvitert to artister til å levere bidrag, så antallet melodier i finalen var åtte. "Roser i regn" var skrevet av Glenn Kringlebotten og Magne Skålnes. Duoen fra Haugesund hadde platedebutert som ene halvparten av duoen "Mainstreet" i 1990. Til å synge hadde de fått Toni Gundersen. Hennes mer kjente storesøster, Mia, hadde deltatt i flere Grand Prix finaler. Toni ble født i Stavanger i 1965 og kom tidlig inn i Stavangers musikkliv. Hun spilte i musikaler, revyer og kabaretoppsetninger i hjembyen, og hadde flere roller på Rogaland Teater i bagasjen da hun stilte opp på scenen på Chateau Neuf i Oslo, i et startfelt med usedvanlig mange veteraner blant artistene. Rune Larsen, New Jordal Swingers, Tor Endresen, Jahn Teigen og fjorårsvinneren Merethe Trøan var blant konkurrentene. Og blant komponister og tekstforfattere deltok Grand Prix veteraner som Rolf Løvland, Are Selheim og Ove Thue. Så det var ikke lett for "debutantene" bak "Roser i regn" å nå frem. Toni Gundersen gjorde en god jobb og nå var spørsmålet om hun klarte å overbevise juryene rundt om i landet. Det var ti av dem i alt, og de delte ut poeng til samtlige bidrag, med ti poeng til førsteplassen, åtte poeng til nummer to så fra seks og ned til ett poeng. For Toni Gundersen startet det bra, den første juryen hadde henne på andreplass. men så ble det for stort sprik i poengene. Hun fikk en sisteplass fra juryen i Lillehammer, mens hun var på topp hos juryen i Bergen - rett foran nesa på bysbarnet Tor Endresen. Til slutt ble det litt for mye "enten/eller" men likevel en god plassering. Toni Gundersen har siden vært å se i bl.a. Hotel Cæsar, spilt teater og gitt ut flere plater. Glenn Kringlebotten er utdannet barnehagepedagog og jobber også som foredragsholder og skriver musikk på hobbybasis. Magne Skålnes har tat musikkutdanning og jobber som musikkpedagog i barnehage og som frilans musiker. Ingen av de tre har til nå prøvd seg i flere Grand Prix finaler. "Roser i regn" ble ikke spilt inn på plate.

søndag 19. august 2018

Melodi Grand Prix 1983: "Nå er jeg alene". Anita Hegerland.

480 bidrag kjempet om fem av ti plasser i Melodi Grand Prix 1983. Fem komponister var forehåndsinvitert til å være med. Blant de innsendte bidragene som kom med, var "Nå er jeg alene". Melodien er komponert av George Keller. Han debuterte i Melodi Grand Prix som komponist, men hadde tidligere deltatt som  både korist (1977) artist i duett med Anita Skorgan i 1978 og hadde orkesterarrangementet for "Oliver" i 1979. Han var en habil popkomponist og leverte jsanger for mange norske artister. Han ble født i Trondheim i 1953 og alt som femåring spilte han fiolin og piano. Han tok klassisk musikkutdanning ved Musikkonservatoriet i Trondheim og var førstefiolinist i studentorkesteret. I 1973 fortsatte han studiene i Oslo, og begynte samtidig å sysle med popmusikk. Han fikk platekontrakt med det verdens omspennende platemerket CBS som nettopp hadde etablert seg med en filial i Oslo. Han spilte inn plata "Just Like Standin' Up". I 1974 dannet han George Keller Band og spilte inn LP nummer to, "Colors." George Keller ville videre og oppløste sitt eget band. han begynte aktivt å skrive låter for andre artister og jobbet i tillegg som studiomusiker, korist og plateprodusent. I 1978 kom soloalbumet "Let's Move Together" i 1978. George Keller kom som et friskt pust inn i norsk popmusikk, men var nok litt forut for sin tid. Det var vanskelig å plassere han sjangermessig, og platene solgte ikke så mye. Det var først da han i samarbeid med Trond Viggo Torgersen ga ut barneplata "Bare barn er barn" fra 1978 at han fikk et nasjonalt gjennombrudd. Han hadde komponert alle sangene på plata, som solgte til gull på rekordtid. Plata inneholdt sanger som skulle bli "evige hits" som "Hjalmar" og "Tenke sjæl". Samarbeidet ble fulgt opp med ytterligere en plate som solgte like godt. I 1981 fikk Keller endelig tid til å gi ut sin første soloplate med tekster på norsk: "Resten kan du tenke deg" der bl.a. Phillip Kruse hadde levert tekster til Kellers melodier. Phllip Kruse var en veteran i norsk platebransje og skrev teksten til "Nå er jeg alene". Dette var hans niende Grand Prix deltagelse, og den åttende som tekstforfatter. Han vant som artist med Bendik Singers i 1973, og som tekstforfatter for vinnerbidragene i 1974, 1976 og 1979. Nå håpet han på en femte seier. Den internasjonale finalen i 1983 skulle finne sted i München, og da tenkte låtskriverne strategisk i valg av artist. De fikk Anita Hegerland til å synge. Hun var jo allerede superstjerne i Tyskland- der hun solgte millioner av plater som barnestjerne. Hun var virksom der frem til 1975. Hun var da 14 år, og ville fullføre skolen. Hun hadde hatt hits i hele det tysktalende Europa, i Sverige og i Bulgaria. Å ta henne med som artist til München ville skape mye publisitet. Som voksen artist gjorde hun comeback med LP-en "Anita Hegerland" som kom ut i 1980. Hun kom inn på ti i skuddet med "What about me?" fra 1982, en singelplate som solgte bra  I tillegg hadde hun utgitt en ny singel som ble lansert i Sverige. "Jag vill tro dig" kom ut i 1981. Hun var i gang med soloalbum nummer to da hun deltok i Melodi Grand Prix. Dette ble hennes tredje deltagelse, de to første var i 1971 og 1972. Med "Nå er jeg alene" ble hun etablert i det norske folks bevissthet som voksen artist. Så ble det opp til de tolv folkejuryene rundt i landet om Anita Hegerland skulle få reise til Tyskland som NRKs representant til den internasjonale finalen. Det var mange, gode ballader i startfeltet, så kampen var hard og nivået høyt. Norges beste popkomponister og artister deltok. Juryene i Norge fulgte den "internasjonale standarden" og ga poeng etter skalaen tolv poeng til førsteplassen,  ti poeng til andre, så videre fra åtte og ned til ett poeng. "Nå er jeg alene" fikk stort sett poengsummer midt på skalaen, beste sum kom fra juryen i Tromsø som hadde sangen på tredjeplass.
Selv om ikke låta gikk helt til topps, gjorde Anita Hegerland en god figur, og det skulle vise seg at dette bare var starten på en ny karriere som artist med hele verden som tumleplass. Anita Hegerland skulle vente hele 26 år før hun deltok i en ny Melodi Grand Prix finale. George Keller og Phillip Kruse skulle trå til alt året etter. "Nå er jeg alene" ble ikke spilt inn på plate.
                                                     7.plass 57 poeng

onsdag 15. august 2018

Melodi Grand Prix 1963: "Adjø" Anita Thallaug/Beate Brevik

Til Melodi Grand Prix 1963 kom det inn 221 bidrag, hundre flere enn året før. Og interessen var økende, tallene gikk mer eller mindre opp helt frem til 1969. Den internasjonale finalen 1963 skulle arrangeres av BBC og gå av stabelen i London, og da ble det prestisje å delta. De fleste av TV- stasjonene som skulle være med, mobiliserte sine beste låtskrivere og artister. Flere kjente stjerner var bebudet, som Nana Mouskouri, Esther Ofarim, Fancoise Hardy og Monica Zetterlund. Alle sto på randen av internasjonale gjennombrudd og minst tre tidligere vinnere var å finne blant komponister og tekstforfattere. Dette fristet norske komponister også, og NRK toppet laget med artister som alle var kjent utenfor landets grenser. Det vil si alle unntatt en. Det skal jeg komme tilbake til. Først om bidraget "Adjø". Tekst og melodi var av Sigurd Jansen, en av de unge, nye popkomponistene som skulle overta for de gammelmodige slagerkomponistene som hadde preget Melodi Grand Prix de første årene. Han var 31 år og født og oppvokst i Horten. Han utdannet seg innen klassisk piano og jobbet både som utøver, orkesterleder og pianolærer. Han var anerkjent jazzpianist og spilte med flere orkestre og var flittig benyttet i platestudio og kom raskt inn i NRK og etablerte seg der som orkesterleder fra slutten av 50-tallet. Sigurd Jansen debuterte i Melodi Grand Prix i 1963 som den nest yngste komponisten i startfeltet.(Fem av sju opphavsmenn og ene kvinne i startfeltet fra 41 til 61 år gamle.) Fem bidrag var plukket ut, slik skikken var og begge ble fremført to ganger med to forskjellige orkesterbesetninger. Den ene besetningen var Jørg. Petter Røeds kvartett. De backet Anita Thallaug i "Adjø.". Hun deltok i Grand Prix for andre året på rad, og i finalen og sang også  "Drømmekjolen".  Æren med Kringkastingsorkesteret fikk tjue år gamle Beate Brevik. Hun var ikke helt ukjent, for hun var blitt kåret til Miss Norway i 1962, stemt frem av bladet Det Nyes lesere. Hun slo bl.a. Julie Ege - som senere skulle bli legendarisk på filmlerretet og som modell av internasjonal klasse. I tillegg deltok også unge Eva Farseth i Miss Norway. Hun flyttet senere til Frankrike og ble gift og fikk etternavnet Eva Joly. Beate Brevik var ikke uten internasjonal erfaring, men i motsetning til de andre deltagerne var hun ikke kjent som sanger.Miss Norway tittelen hadde gitt henne stort fokus internasjonalt gjennom modelloppdrag og deltagelse i missekonkurranser.  Hun likte  å synge og det var en kjærkommen hobby hun hadde hatt ved siden av jobben i en plateforretning i Oslo, til hun vant Miss Norway finalen. Hun deltok i flere , internasjonale konkurranser og TV show. Hun hadde gjort det skarpt i Miss Beauty International i Los Angeles, der hun møtte en plateprodusent som booket henne til å synge i Jerry Lewis nattklubb. Men så kom forpliktelsene som Miss Norway i veien, og hun ble kalt hjem og skulle ut på en turnè. I Norge visste man at hun sang, og publisiteten hun hadde fått som Miss Norway skulle hjelpe til å selge plater. Hun fikk platekontrakt hos Egil Monn- Iversen og Arne Bendiksen, som på den tiden drev Norges største plateselskap. Debutsingelen var "Johnny/Husk at himlen over skyen den er blå". Så i 1963, rett før Grand Prix finalen, kom singel nummer to: "Send et lite brev/En aftentur i måneskinn." (Beate Brevik var den andre Miss Norway vinneren som spilte inn popsingler. Den første var Ragnhild Aas som ble Miss Norway i 1960.) Nå gjaldt det- "Adjø" skulle vinne Melodi Grand Prix og gjøre Beate Brevik til den internasjonale stjernen man mente hun skulle være. I Norge kjempet både Arne Bendiksen, Egil Monn- Iversen og Gunnar Eide om hennes gunst og alle ville de sende henne på turneer og ha æren for hennes internasjonale karriere- som de var sikre på ville komme om hun bare fikk delta i Melodi Grand Prix' internasjonale utgave i London. Beate Brevik sang bare et bidrag i finalen, så hun hadde bare denne ene sjansen. (Jan Høiland sang også bare et bidrag, de andre deltagerne i finalen- Anita Thallaug, Nora Brockstedt, Ray Adams og Jens Book- Jenssen sang alle to hver - et med stort og et med lite orkester. ) "Adjø" ble fremført, og så var det opp til juryen. Der var det ti representanter, fem mannlige musikkjournalister utgjorde ekspertisen, mens deres kvinnelige ledsagere representerte folket. Finalen i 1963 ble bare sendt i TV, noe få hadde i Norge på den tiden, slik at finalen gikk de fleste hus forbi. Og dessverre er ikke finalen bevart i NRKs arkiver, slik at detaljene rundt avstemningen er kjent. Reglene var i alle fall slik at hver av de ti dommerne kunne gi hvert bidrag fra ett til ti poeng, slik at hver sang kunne få maksimum 100 og minimum 10 poeng. "Solhverv", som Nora Bockstedt fremførte med det store orkesteret,  vant overlegent. "Adjø" ble sist, slått ned i støvlene med hele 41 poeng opp til vinnerlåta og 10 poeng opp til neste på lista. Men tross tapet så øynet Beate Brevik håp. Nora Brockstedt takket nemlig nei til å delta i sin tredje, internasjonale Grand Prix finale. Hun hadde annet å gjøre. Jan Høiland - som sang vinnerlåta med det lille orkesteret - ble ikke spurt, fordi komponisten ønsket en kvinnelig vokalist i London. Anita Thallaug var mer rutinert og ble valgt foran Beate Brevik. Dermed var hennes popkarriere parkert. Hun fortsatte å synge som hobby til hun giftet seg og stiftet familie og forsvant helt fra offentligheten- helt til 2011. Da ble en journalist nysgjerrig på hennes historie og sporet henne opp i Sverige. Og Beate Brevik kunne fortelle om et svært dramatisk liv, preget av mye dramatikk og sorg. Mer enn de aller fleste. Les hennes dramatiske historie her.  Sigurd Jansen skulle komme sterkere tilbake i Melodi Grand Prix året etter, og Anita Thallaug skulle også komme til å delta flere ganger. "Adjø" ble ikke spilt inn på plate, og er ikke bevart i NRKs arkiver.
5. plass   40 poeng.

Anita Thallaug

tirsdag 14. august 2018

Melodi Grand Prix 1992: "Et sted i Skandinavia". Scandinavia.

Over 400 bidrag kom inn til Melodi Grand Prix i 1992, en ny giv eter at NRK hadde avlyst finalen året før. Rune Rdberg hadde slått igjennom med bulder og brak med låta "Ut mot havet" i 1988 og deltatt som solist i to tidligere Grand Prix finaler. Nå hadde han blitt fast vokalist med dansebandet Scandinavia som turnerte landet rundt og ga ut plater på løpende bånd. De hadde eksistert siden 1988 og ble dannet på restene av 70-talls dansebandet Katho. Steinar Storm Kristiansen fra plateselskapet Mariann Records sørget for platekontrakt og skrev mange av bandets låter. I tillegg produserte han platene de spilte inn. Med Rune Rudberg i front, ble de raskt et av landets mest populære band. Han haddde skrevet teksten til bidraget sammen med Steinar Storm Kristiansen, som også sto bak melodien. Bandet Scandinavia var en av tre grupper og artister i finalen som var invitert av NRK til å levere bidrag, så de slapp å gå veien om utvelgelsesjuryen. "Et sted i Skandinavia" ble bidraget de leverte, og dansebandet satset virkelig på Melodi Grand Prix for å nå ut og erobre nye markeder, de ville bli store over hele Norden. Så var det opp til juryene. Det var ti av dem rundt i landet med 100 medlemmer i hver. De kunne stemme på så mange bidrag de ville. I realiteten kunne et bidrag få enten null eller 100 poeng. "Et sted i Skandinavia" var nærmere null enn hundre. De fikk poeng mellom 21 og 38, så det var ikke stormende begeistring å spore blant juryens medlemmer. Så det ble en plassering midt på treet. Det hjalp ikke at Scandinavia lå på førsteplass på Norsktoppen med "Et lite hus nede på stranden" i tiden før og under finalen. Senere på året var de på lista med "Ta vare på dagen", men Grand Prix bidraget ikke nådde opp på Norsktopplisten. Rune Rudberg og Scndinavia skulle forsøke seg i Melodi Grand Prix noen år senere, mens det for Steinar Storm Kristiansen ikke fristet  å skrive flere Grand Prix sanger.
                                                   5.plass   329 poeng

søndag 12. august 2018

Melodi Grand Prix 1982: "Løp!" Brannvesenet.

Finalen i 1982 var en slags hybrid, der tre forskjellige konkurranser ble satt sammen til en. NRK hadde spesialinvitert et bidrag, mens fire andre ble plukket ut gjennom åpen konkurranse. Så ble ti bidrag sendt gjennom fem semifinaler der det beste fra hver gikk videre til finalen. Disse ti bidragene var alle skrevet av medlemmer av "Forum for Ord og Toner" - en organisasjon for norske popkomponister. Her møttes to og to bidrag i duell i lørdagsprogrammet til Harald Tusberg utover våren 1981. Aller først ut var låta "Løp!". Melodien var komponert av Jan Moe mens Jan Paulsen hadde skrevet teksten. Gruppa Brannvesenet var satt sammen for anledningen. De fleste av medlemmene i gruppa var hentet fra dansebandet "Bras & Bram" som ble startet i Trøndelag på tidlig 70-tall. Trøndelag. De hadde turnert Norge på kryss og tvers  og var blitt etablert som et av landets fremste danseband. De hadde gitt ut to LP-er: "I fyr og flamme" fra 1977 og "Brask & Bram gir seg ikke" fra 1978. Fra debut LP-en kom sangen "Når du har sovnet inn" på Norsktoppen, der den plasserte seg i nedre halvdel av listene og forsvant ut eter tre uker. Brask & Bram fortsatte å spille til dans, men nå ville bandet nå lenger. Av en eller annen snodig grunn stolte de ikke på at det etablerte bandnavnet holdt, så de byttet til "Brannvesenet". Dette var fordi noen av medlemmene ikke var faste i Brask & Bram. Begge opphavsmennene, Jan Moe og Jan Paulsen var med på scenen. Disse to skrev de fleste av Brask & Brams låter, i tillegg var Jan Paulsen produsent for de to LP-ene bandet hadde gitt ut. Ellers var bandet utvidet med gitarist Ivar Finsen. Bandet "Brannvesenet" var et konsept, dannet for at medlemmene kunne ha på seg brannkonstabelkostymer på scenen. Ellers var det Brask & Bram som fremførste låta. I sin Grand Prix debut som opphavsmenn møtte Jan Paulsen og Jan Moe et erfarent lag. Inger Lise Rypdal sang Nissa Nybergets "Lady Di". Tv-seerne hadde størst sansen for Inger- Lise, og da postkortstemmene var talt opp, vant hun med stor margin. Brannvesenet hadde gitt ut en singel i 1980, uten at noen la særlig merke til det. "Festen er over/Jeg er norsk" kom ut høsten 1981, heller ikke den nådde særlig ut. "Løp!" kom på singel i 1982 med "Sitter her alene" på A-siden. Da var Brannvesenet tydelig et tilbakelagt stunt, og singelen kom ut under navnet "Jan Moe & co. Også Brask & Bram var oppløst. Ingen av opphavsmennene forsøkte seg i Melodi Grand Prix igjen.
                                                Semifinale 1. .Utslått.

lørdag 11. august 2018

Melodi Grand Prix 1972: "Småting". Hanne Krogh/Grethe Kausland & Benny Borg.

Interessen for Melodi Grand Prix blant norske popkomponister var på et ganske lavt nivå på starten av 70 - tallet. Antallet bidrag som NRK fikk å velge mellom, var 175,  det laveste tallet siden 1962. Fra 1967 hadde Norge plassert seg enten sist eller nest sist i de internasjonale finalene, så ambisjonen om å nå opp i en internasjonal finale var ganske lav. Fem bidrag ble plukket ut, de ble fremført to ganger med forskjellige artister og orkesterbesetninger. "Småting" var komponert av Kåre Grøttum med tekst av Ivar Børsum. Sistnevnte pustet Arne Bendiksen i nakken med å være den opphavsmannen med flest bidrag i Melodi Grand Prix. Bendiksen hadde til da fått med åtte bidrag, mens Ivar Børsum hadde levert sju. I 1972 fikk han for sikkerhets skyld med to bidrag. Og det skulle vise seg at han til slutt knivet med seg selv om seieren, for  hans andre bidrag- ballden "Lillebror" -skulle også hevde seg i toppen. Kåre Grøttum debuterte i Melodi Grand Prix sammenheng. Grøttum ble født i Trondheim i 1934. Han vokste opp i Oslo, og sitt første store oppdrag som musiker fikk han da han ledet orkestret ved Oslo Handelgyms revy i 1959. Han jobbet som jazzpianist og kapellmester. Nå sto Grand Prix for tur. Til å fremføre sangen med det lille orkesteret -en kvintett ledet av Kjell Halvorsen- hadde Grøttum og Børsum fått fjorårsvinneren Hanne Krogh. For duoen som sang med Kringkastingsorkesteret var det duket for et comeback. Lille Grethe var blitt voksen og var nå gift Kausland og var husmor i Horten som sang litt på si. Benny Borg var allerede godt etablert i norsk musikkliv. Han kom fra Göteborg til Norge på spillejobb i 1968, møtte Kirsti Sparboe og ble her. Kirsti og Benny var Norges fremste kjendispar og var en like berømt duo på plate. Det var opprinnelig Kirsti som naturlig nok var tiltenkt som Benny Borgs duettpartner, men hun ville heller synge Ivar Børsums andre bidrag i finalen, "Lillebror." Og av en eller annen grunn var det dette året ikke lov å synge mer enn en sang i finalen. (Det prinsippet ble fraveket allerede året etter, og i 1971 sang både Jan Erik Berntsen og Odd Børre to sanger i finalen.) Dermed steppet Grethe Kausland inn som Benny Borgs duettpartner. Hun var god venn med Kirsti og Benny og de oppmuntret Grethe til å gjøre et comeback. Hennes siste plate til da var kommet ut i 1964. I 1971 spilte hun inn en singel "Spre litt glede/Elle Melle". Grethe Kauslands comeback vakte stor oppsikt og "Småting" fikk stor oppmerksomhet i pressen. "Småting" var en søt liten melodi, men kraftballaden  "Lillebror" var den store favoritten. Det var 14 medlemmer av juryen, og NRK fulgte oppskriften slik det var i de internasjonale finalene, der hvert land stilte med to dommere - en under 25 år og en over. Og de skulle helst ikke ha musikken som levevei. NRK fulgte opplegget- da med to representanter fra sju forskjellige byer i Norge. Hver av dem kunne gi hver sang poeng fra fem og ned til ett. Og det ble et jevnt oppgjør. Det skulle vise seg at begge Ivar Børsums bidrag kjempet helt i toppen og det endte med seier for "Småting" med tre poengs margin. Grethe Kausland var skrekkslagen, hun hadde jo ingen planer om noe stort comeback, hun skule jo bare være grei og vikariere for Kirsti Sparboe. Da Grethe Kausland forsiktig antydet at hun kanskje skulle trekke seg slik at Kirsti og Benny kunne gjenoppstå som duo i den internasjonale finalen, ville ingen høre snakk om det. Kirsti Sparbe hadde allerede deltatt tre ganger, dessuten ville både hun, NRK og Benny Borg at Grethe Kausland skulle synge når hun tross alt vant. Og dermed var et innhopp blitt starten å en helt eventyrlig karriere i norsk showbiz. Både Benny Borg og Ivar Børsum skulle delta i Grand Prix alt året etter, mens Grethe Kausland tok et års pause. Kråe Grøttum fikk med et bidrag i semifianlen i 1977, mens Hanne Krogh skulle vente helt til 1979 med å delta igjen. "Småting" ble spilt inn på plate med Grethe og Benny og ble titt og ofte spilt i radio. Finalen i 1972 er dessverre slettet fra NRks arkiver, bare Hanne Kroghs versjon med det lille orkesteret er bevart. Klippet viser derfor "Småting" slik den ble fremført under den internasjonale finalen i Edinburgh.
                                                         1. plass    43 poeng

onsdag 8. august 2018

Melodi Grand Prix 2011: "Vardlokk." Helene Bøksle.

Naturlig nok gikk antall innsendte bidrag til melodi Grand Prix noe ned fra året før da den internasjonale finalen ble arrangert på hjemmebane. 700 bidrag var det å plukke fra til Melodi Grand Prix 2011, og 21 fikk plass med sju bidrag i tre semifinaler.  Ett av bidragene som kom med var "Vardlokk". De første årene med delfinaler var Melodi Grand Prix preget av nesten bare engelskspråklige tekster på bidragene. I denne finalen var det flere på norsk enn på lenge. I alt fire, og alle var plassert i den første delfinalen. Helene Bøksle ble født i Mandal i 1981 og begynte tidlig med musikk. Hennes far var utdannet operasanger, og selv utdannet  hun seg innen sang og skuespill. Hun hadde sin første profesjonelle opptreden som 13-åring da hun sang under utdelingen av Nobels Fredspris. Hun ble kjent for mange da hun deltok i NRKs kjempesjansen i 20003, der hun til slutt endte på fjerdeplass. Hun sang folketoner og det ble hennes fremste sjanger. Hun skolerte seg ytterligere i klassisk sang og hadde roller i flere musikkspill. Hennes unike stemme og formidlingsevne gjorde at folkemusikken hun sang nådde langt flere enn de spesielt interesserte. I julen 2010 hadde hun en halvtimes TV-sendt konsert med Kringkastingsorkesteret, en fin oppladning til Melodi Grand Prix noen uker senere. Helene Bøksle hadde skrevet melodien til den hypnotiske "Vardlokk" sammen med Sindre Hotvedt og Knut Avenstroup Haugen. Teksten var av Cecilie Larsen.  Hun skrev tekst til flere folkemusikkinspirerte sanger. Komponisten Sindre Hotvedt ble født i Tromsø i 1974, og spilte fele. Knut Avenstroup Haugen hadde en allsidig komponistkarriere, mye innen monumental musikk til film og spill. Så "Vardlokk" var intens, hypnotisk og vakker. Helene Bøksle trollbant med sin magiske stemmeprakt. Og publikum på Ørlandet lot seg trollbinde, og Helene Bøksle kom på andreplass og tok seg rett til finalen i Oslo Spektrum.  Der åpnet hun finalen. Og forventningene var store, ville Norge få sin første Melodi Grand Prix vinner med på norsk siden 2006? Dessverre holdt det ikke helt inn. "Vardlokk" ble nok litt for spesiell for enkelte og ble ikke blant de fire bidragene som kom til finalen. Helene Bøksle har pr skrivende stund holdt seg unna Melodi Grand Prix men håpet er stort om at hun deltar igjen.
                                                      Finale. Uplassert.

tirsdag 7. august 2018

Melodi Grand Prix 2001: "Every Night is a Saturday Night." Marianne Ligaard.

Tolv bidrag ble plukket ut til Melodi Grand Prix i 2001. Utvelgelsen foregikk både blant innsendte bidrag og i samarbeid med plateselskap. Svært få etablerte låtskrivere og bare en kjent artist var å finne blant de tolv bidragene i finalen. Og aldri hadde seertallene vært lavere. Norge hadde ikke hatt noe særlig suksess siden 1998, og internasjonalt befant Eurovision Song Contest seg i i dødskramper og skrek etter fornyelse etter Øst-Europas inntog og Irlands totale dominans. Det virket ikke som om 2001 skulle gjøre de store utslagene og mange lurte på hvorfor ikke NRK gjorde som i 1991 og droppet de nasjonale finalen og i stedet en komponist få skrive et spesialsendt bidrag. Problemet var at ingen av Norges toppkomponister eller artister som hadde vært aktuelle for dette, ville ha att i Melodi Grand Prix med ildtang på denne tiden. Bettan ble invitert men takket klokt nei. Men det var annonsert en finale og da fikk man gjøre det beste ut av det. Igjen ble finalen flyttet til Oslo Spektrum og et påkostet show helt uten kjente navn ble laget. Det var glissent både i salen og TV-ratingen  var den laveste siden TV- meter målingene startet på 90-tallet. Onde tunger kalte finalen "Amatørenes inntogsmarsj". Og den som sto først i marsjrekka var Marianne Ligaard. Hun skulle fremføre  "Every Night is a Saturday Night". Låta var skrevet av Bottolf Lødemel og Lars Aass. Sammen hadde de fått med to bidrag i finalen. Lødemel debuterte i Melodi Grand Prix 1994 med "Tunge dråper."  Lars Aass debuterte i Melodi Grand Prix-sammenheng i 1999, da sammen med Lødemel. Bidraget den gangen, "Stay" med Midnight Sons, kom på andreplass. Artisten denne gangen het Marianne Ligaard. Da finalen fant sted var hun 22 år. Hun bodde på Rælingen og jobbet som markedssekretær. Hun var aktiv vokalist ved siden av, og var ettertraktet korist og tilbrakte mye tid i platestudio. Nå skulle hun i ilden alene. Komponist Bottolf Lødemel blir kalt "Popkongen av Ørsta". Han har eget studio på hjemstedet og skriver musikk for flere artister. Han skulle egentlig overta hjemgården etter sin far, men musikken ble mer interessant. Så i stedet ble det innspilllingsstudio i stedet for fjøsstell på gården. Lars Aass hadde samarbeidet lenge med Bottolf Lødemel og 34- åringen hadde også skrevet musikk for mange artister. Sammen med Lødemel skrev de også for M2M og S-Club 7. "Every Night is a Saturday Night" skulle starte først og Marianne Ligaard hadde kveldens høyeste sveis. Låta var var en frisk discolåt og hun fikk selskap på scenen av korist og to dansere. En skikkelig showstart. Men norske TV seere lot seg ikke be på fest av Marianne Ligaard en lørdag i februar. Det skulle stemmes i to omganger, og seernes stemmer ble talt opp og delt ut av fem regionale juryer. I tillegg var en fagjury på plass. Og alle juryene hadde "Every Night is a Saturday Night" et stykke nede på resultatlistene. Dermed ble det ingen finalerunde på Marianne Ligaard. Og det ble med dette forsøket i Melodi Grand Prix for henne. Hun jobber nå som lærer  bl.a i musikk og er aktiv som kordirigent i tillegg til solistoppdrag. Hun er ofte å høre med bl.a. Sørum Storband. Nå heter hun-i tillegg til Ligaard - også Eriksen til etternavn. Låtskriverne Lødemel/Aass hadde også med bidraget "Show me the Way" i finalen. Dette bidraget nådde heller ikke opp. Bottolf Lødemel ga opp melodi Grand Prix etter dette, mens Lars Aass skulle prøve seg en gang til.
                                                          8.plass  34 poeng

mandag 6. august 2018

Melodi Grand Prix 1991, alternativ finale: "Når alle bruan e brent". Petter Wavold.

I 1991 avlyste NRK Grand Prix finalen. Interessen var laber både blant komponister og artister, og gullalderen var definitivt over- for en stund.1989 og 1990 ble magre år med dårlige plasseringer i de internasjonale finalene. NRKs internjury greide ikke å finne bidrag de mente var gode nok og avlyste hele finalen ikke lenge før den skulle arrangeres. De valgte heller et bidrag internt, for første og eneste gang, uten at det gjorde noe særlig utslag på resultatene. Men Arne Bendiksen - som fortsatt var en sterk talsmann for norsk populærmusikk og norske popkomponister og plateselskaper, nektet å godta at det sto så dårlig til. På kort varsel fikk han stablet på beina en alternativ finale. Han etterlyste noen av de som ville stå frem som refuserte i TV. Det var ikke så mange. men nok til at det ble åtte bidrag i en alternativ finale. TV3 var på den tiden den største, kommersielle TV kanalen i Norge og samsendte ofte i Sverige og Norge. Robert Aschbergs kontroversielle talkshow hadde høye seertall i begge land. Hans sidekick var sangerinne, revyskuespiller og eks- Grand Prix deltager Elisabeth Granneman. Hun var blitt en kultfigur som Aschbergs kjederøykende diva som kom med spisse kommentarer. Nå fikk Arne Bendiksen dem med på å produsere og lede en alternativ, norsk Grand Prix finale. Elisabeth Granneman som talskvinne for juryen og Aschberg som programleder. Advokat Monica Høiness var hyret inn som poengkontrollør. Og de to fagjuryene, en svensk og en norsk, besto av artister og platedirektører fra begge land. Blant norske Grand Prix veteraner  i juryen fant man Grynet Molvig og Bettan. En av de åtte opphavsmennene som fremsto som "refusert" og ville være med i finalen, var Petter Wavold. Han var født i Trondheim i 1965 og aktiv i flere band. Han var vokalist i bl.a. dansebandet Stratos og medlem i rockeshowbandet "De Grønne Glitrende Tre og Dag." Han debuterte som soloartist i 1990 og ble kåret til "Årets Trønderrocker" samme år. Han var ikke bare vokalist og frontfigur i flere band, han skrev musikk for andre og var en ettertraktet studiomusiker som gitarist og korist. Hans første plate var "Fløtte te månen" som var på Norsktoppen i to uker i 1990. Han prøvde også å komme inn på Norsktoppen senere samme år med "Æ lengte hjæm" - det ble en 11 plass og bare en uke på lista. Siden ga han ut flere singler, uten at det store, nasjonale gjennombruddet kom. Så en Grand Prix finale hadde vært viktig å få være med på for å få nasjonalt fokus. Fremdeles var NRK nesten alene som riksdekkende TV-sender i Norge og stedet der man måtte være for å bli sett. Han hadde vært på TV, i bl.a. "Halvsju" så han var ikke helt fersk for norske TV-seere. "Når alle bruan e brent" hadde han selv skrevet tekst og melodi til- og valgte å fremføre. Etter at de to juryene hadde stemt, fikk han en delt førsteplass med Heidi Halvorsen. Til slutt trakk hun lengste strået. Petter Wavold har ikke fått med flere bidrag til melodi Grand Prix etter dette forsøket. han jobber fortsatt som musiker og låtskriver med base i Trondheim.  Du kan høre hans bidrag her, spol deg frem til 22'12".  "Bruan e brent" fikk fire uker på Norsktoppen sommeren 1991, med sjetteplass som beste resultat. Arne Bendiksen mente at TV3s vinner skulle representere Norge i finalen i Roma, men da TV3 ikke var medlem av den Europeiske Kringkastingsunionen, EBU, var ikke dette mulig.
                                                 Alternativ finale, 2. plass  16 poeng

søndag 5. august 2018

Melodi Grand Prix 1981: "Lei mæ hjem". Unit Five.

Tore Hansen, låtskriver og frontfigur for Unit Five var selvsagt en NRK ønsket å ha med i Melodi Grand Prix. Som i 1980, inviterte NRK komponister til å skrive bidrag, og Tore Hansen fikk sin Grand Prix debut i finalen i 1981. Unit Five fikk sitt gjennombrudd  med en TV opptreden i 1977, da fikk bandet platekontrakt, og ga ut singelen "Nordlending" som ble en braksuksess. Singelen og den påfølgende LP-en solgte i massevis- det ble omfattende turneer og Unit Five var ofte å se i TV og  spilt i radio. "Nordlending" er fremdeles ofte å høre og er blitt en av norsk popmusikks store klassikere. Det samme er låta "Vit at jeg elsker deg" som fremdeles blir spilt titt og ofte i radio. Den ble utgitt av Gro Anita Schønn året før, men ble ingen suksess før bandet selv ga den ut. Unit Five ble startet i Hammerfest i 1970, da under navnet Tass. Så fikk de navnet Unit Four, Tore Hansen forlot bandet en tid, men kom tilbake i 1975. Da måtte de bytte navn til Unit Five siden de nå var fem forente musikere. I likhet med ZOO sang Unit Five nesten alltid på nordnorsk dialekt, dette ble deres varemerke og fungerte bra. De ironiserte over ignorante søringers uvitenhet om folk fra nord, noe tekstene på andre LP-en "From Gokk with Love" avspeilet. Unit Five og Zoo banet vei for flere band fra Nord-Norge, som bl.a. January og Nøkken. I 1980 kom LP-en "Ængel med skit på vingan" der tittelsporet selvsagt ble forbudt spilt i NRK etter protester fra kristenfolket. Men etter mange møter og stor debatt fikk den "slippe fri" og ble spilt likevel. Denne LP-en inneholdt låta "På hver sin kant av landet" om gutten som er nordpå og avtjener verneplikten og lengter etter kjæresten som bor et sted langt borte. Låta ble nærmest fast innslag i Ønskekonserten og kom selvsagt på Norsktoppen der den hadde ligget på listene i fire uker før Grand Prix deltagelsen, Den fant også veien til  Ti i skuddet og har vært en gjenganger i NRKs "Nattønsket" siden utgivelsen. Når Unit Five nå var klare for Melodi Grand Prix, var det som Norges mest populære og mestselgende rockeband og forventningene var skyhøye. De såre balladene var de som kledde Tore Hansens stemme best. Tekstene til disse var fylt med genuint alvor, som Tore Hansen virkelig klarte å formidle. I de raske låtene var fremføringene hans oftest preget av ironisk distanse. Det ble en skikkelig powerballade fra Unit Five og med Kringkastingsorkesteret i ryggen, ble det nesten full klaff. Men - det var fagjury og ikke NRKs seere og lyttere som fikk avgjøre hvem som skulle vinne Melodi Grand Prix. Og da vet vi jo alle hvordan det går, folkets favoritt vinner i hvert fall ikke. Pressen var svært positive til Unit Five og TV-seerne gremmet seg over NRKs overformynderi ved å ikke la dem stemme. Men de skulle få si sitt senere. Finalen i 1981 var svært variert med gode melodier og topp artister,og ble starten på den nye given norsk Melodi Grand Prix opplevde med de knallgode fra 1982 til 1986. Tilbake til fagjuryen. Siden 1978 hadde ordningen vært den samme, ni medlemmer avgjorde. Disse var et utvalg av låtskrivere, artister og journalister. De ga låtene poeng fra skalaen 10-1, ti poeng til sin favoritt og ett poeng til bidraget de likte minst.Og det startet bra, Unit Five holdt følge en stund, men det ble for sprikende med poengene. Tidligere Grand Prix deltager, Ellen Nikolaysen, hadde sansen og ga gruppa deres eneste toppnotering, også vokalistene Turid Pedersen, Kari Svendsen og Anita Skorgan ga Unit Five høye poengsummer. Men det holdt ikke helt inn og gapet opp til vinneren, Finn Kalvik, ble til slutt for stort. "Lei mæ hjem" ble nummer to, femten poeng bak førsteplassen. Men så skulle folket endelig få si sitt- det var nemlig de som avgjorde rekkefølgen på Norsktoppen. Og der føk "Lei mæ hjem" rett inn på førsteplass. Det ble tre topplasseringer, fire andreplasser og en tredjeplass blant resultatene de åtte ukene låta lå på listen. En annen sang fra Melodi Grand Prix som gjorde det bra, var Eigil Bergs "Lorelei" som ble dømt sist av fagjuryen. Vinnerlåta "Aldri i livet" kom ikke en gang  inn på listene. Dette ble siste året NRK hadde ren fagjury i Melodi Grand Prix. Unit Five hadde sanger inne på Norsktoppen mer eller mindre hele tiden gjennom 1981, flere ganger med to låter inne på lista samtidig. Tenker man at Norsktoppen hadde avspeilet publikums stemmer i en finalen, så hadde Unit Five og Eigil Berg knivet om seieren, med knappest mulig margin. "Lei mæ hjem" kom ut på singel i 1981, men var ikke med på LP-en "Under stjerna" som kom på høsten 1981. Plata inneholdt låta "Curly", en av de få engelskspråklige sangene gruppa ga ut. Denne var tenkt som oppfølger etter "Lei mæ hjem" hvis Unit Five vant Melodi Grand Prix i 1981 og fikk representere Norge under finalen i Dublin. "Curly" skulle være låta som ville bringe Unit Five videre ut i Europa. Det ble ikke slik,  "Curly" ble gruppas siste, store hit og vant Europatoppen senere på året.  Unit Five ble oppløst i 1982,  da var det blitt nok med turnèliv for mange av musikerne i bandet. Tore Hansen skulle prøve seg i Melodi Grand Prix igjen, som tekstforfatter for Frank Aleksandersen i 1987 og som soloartist i 1988. Men magien fra Unit Five var borte, og resultatene ble heller begredelige. Tore Hansen viet resten av sitt yrkesliv til å drive artistbyrået NAMA med stor suksess, innimellom opptrådte han selv også. Tore Hansen døde av kreft i 2013, 63 år gammel.
                                                        2.plass  64 poeng

lørdag 4. august 2018

Melodi Grand Prix 1971: "Enkle ord". Jan Erik Berntsen.

NRK hadde hatt et års pause fra Melodi Grand Prix og skulle gjøre comeback. Det ble slått på stortromma, så seks komponister ble invitert mens ytterligere seks ble plukket ut blant 196 bidrag. Et skuffende lavt antall - og det skulle forbli lavt gjennom det meste av 70-tallet. Få unge komponister ville bidra, så dette ble veteranenes aften. Kun en av komponistene var under 40 år. Fornyelsen sto artistene for, der var de fleste unge, fremadstormende popartistene i Norge med.  Komponist Ivar Børsum fikk med to bidrag, og dermed var han oppe i fem Grand Prix bidrag. Det nærmeste han hadde kommet seier var en andreplass i finalen i 1967. Ivar Børsum var en erfaren musiker og komponist og ble den nye "kongen av Grand Prix" sammen med Arne Bendiksen. Det ene bidraget til Ivar Børsum i 1971 var "Riv deg løs." Det andre var balladen "Enkle ord." Skuespilleren fra Trøndelag teater- Jan Erik Berntsen fusket i popsangerfaget og fikk synge to bidrag i finalen i 1971. Det andre var en duett med Odd Børre. Jan Erik Berntsen gjorde seg tidlig bemerket som sanger og spilte flere roller innen musikkteatersjangeren. Han debuterte som skuespiller i 1964, og på plate i 1965. Han hadde spilt inn tre singelplater og vært med i flere TV program i NRK. Han hadde til og med hatt sitt eget TV-show som ble sendt i NRK i 1970, så han var blitt en kjent navn for de fleste TV-seere i Norge. I tillegg var han med i sommershowet "Nye ansikter" i NRK TV sommeren 1970.  "Enkle ord" hadde trukket startnummer ni i finalen og ble litt bortgjemt. Rett etter startet storfavoritten Gro Anita Schønn med "Maksi Midi Mini". Juryen besto av fjorten personer fra hele Norge, sju distriktskontorer plukket ut to lyttere hver, en under 25 år og en over- til å kåre vinneren. De kunne gi hvert bidrag poeng fra skalaen ett til fem. Fem poeng var best.Noen av dem var tilknyttet musikkbransjen, mens de aller fleste bare hadde vanlig musikkinteresse. "Enkle ord" slo ikke an og fikk bare poeng helt nederst på skalaen.  Men Jan Erik Berntsen kunne innkassere en en andreplass for det andre bidraget han fremførte- "Ironside." Jan Erik Berntsen skulle prøve igjen i 1972, uten å vinne. For Ivar Børsum skulle det gå langt bedre.
                                                       11. plass 31 poeng

fredag 3. august 2018

Melodi Grand Prix 2010: "Jealous 'cause I Love You." Venke Knutson.

Etter Alexander Rybaks seier i Eurovision Song Contest i 2009 ble det Grand Prix feber i Norge, For første gang kom det inn over 1000 bidrag som kjempet om de 21 plassene i Melodi Grand Prix 2010. Den solide rekorden med 950 innsendte bidrag fra 1984 ble endelig slått, og hvilket startfelt det var. De 21 bidragene ble fordelt i tre delfinaler med sju melodier i hvert. "Jealous 'cause I Love You" ble trukket ut til å åpne delfinale nummer to  i Bodø. Dette var den definitivt sterkeste av de tre delfinalene. Oppsummert så stilte tidligere vinnere som Maria Haukaas Mittet og Hanne Haugsand (ex- Chramed) som vokalister, mens Mira Craig, som hadde vunnet som komponist stilte opp som artsit og selveste Grand Prix kongen , Rolf Løvland, leverte en melodi. I Melodi Grand Prix dette året var det noen gjengangere , men også mange debutanter  - ikke artistdebutanter, men etablerte artister som for første gang turte å takke ja til å være med. Gaute Ormåsen, Bjørn Johan Muri, Maria Arredondo, A1 og Heine Totland var blant disse. Og Venke Knutsson. Hun sang "Jealous 'cause I Love You", som var skrevet av et norsk/svensk team. Bak tekst og melodi sto svenskene Alexander Kronlund og Lukas Hilbert sammen med norske Laila Samuelsen. Laila Samuelsen bodde og jobbet som produsent og låtskriver i Stockholm. Hun ble født i Oslo i 1976 og foreldrene hennes drev med musikk så hun fikk tidlig inspirasjon. Hun ble kjent som vokalist i gruppa "The Tuesdays" som ble dannet i 1990. Jentegruppa startet som "No Limits", og ga ut plate- men det var før Laila Samuelsen overtok som vokalist og låtskriver for gruppa i 1996. Da ble det for alvor fart på sakene og deres hit "It's up to you" kom inn på listene i USA, og bandet turnerte internasjonalt og fikk mye radio og TV- spilling i USA, Storbritannia og store deler av Europa. og de opptrådte på Roskildefestivalen i 1998. Så Laila Samuelsen var en erfaren låtsnekker med internasjonalt renomè, og hadde fått med to låter i Melodi Grand Prix 2010. Vokalist Venke Knutson  en av de absolutt mest kjente  norske popstjerne siste halvdel av 2000-tallet Hun var 32 år og hadde holdt på med musikk siden hun var liten. hun vokste opp i Birkeland i Aust-Agder. Hun tok lærerutdanning og jobbet som lærer i barneskolen der hun også naturlig nok underviste i musikk. Hun startet med å være korist og gjestevokalist og ledet lovsangen i menigheten hun var tilknyttet. Hun fikk platekontrakt med Universal i 2003  og singelen "Kiss" fra 2004 ble hennes gjennombrudd. Neste store hit ble "Just a Minute" som klatret til topps på VG lista i 2005. Så ble det flere plater, mye radiospilling, TV- jobbing og turneer. Nå skulle Grand Prix erobres. Og Venke Knutson ble umiddelbart publikumsfavoritt. Hennes karakteristiske stemme og sjarmerende vesen "tøt ut" av TVskjermen og mange spådde seier.  Men konkurransen var sterk og når seerstemmene var talt opp, gikk det ikke helt som håpet. Hun ble ikke blant de to som gikk direkte til finalen, men måtte via Andre Sjansen som ble arrangert i Sarpsborg. Derfra gikk "Jealous 'cause I Love You" videre til finalen i Oslo Spektrum. Der var ti bidrag med, og fire av dem skulle plukkes ut til en gullfinale. "Jealous 'cause I Love You" kom forbausende nok ikke med blant de fire. Men låta ble den definitivt største hiten i etterkant og er fortsatt ofte å høre i radio. "Jealous 'cause I Love You" er fortsatt Venke Knutsons største hit og er en av de største slagerne som IKKE vant Melodi Grand Prix. Venke Knutson viet mer tid til familieliv og driver nå en privat musikkskole med avdelinger i flere norske byer. I tillegg er hun fortsatt aktiv som artist og låtskriver, men har holdt seg unna Melodi Grand Prix. Låtskriver Laila Samuelsen var med i Grand Prix for tredje året på rad, og flere  finaler skulle det bli.
                                                      Finale. Uplassert.

torsdag 2. august 2018

Melodi Grand Prix 2000: "She's My Baby". Hans Marius Hoff Mittet.

NRK inviterte ni mannlige og en kvinnelig komponist til levere bidrag til Melodi Grand Prix 2000. Hver av dem kunne selv velge hvem de ønsket å samarbeide med. Og nå var det viktig for NRK at nivået var høyt. Flere av komponistene var vel profilerte, mens ni av de ti artistene var helt ukjente. Men finalen ble likevel en stor suksess med høye seertall, selv  om finalen var flyttet tilbake til NRKs studio med få publikummere. Men nå var ordningen med telefon og smss-temmer etablert og publikum følte større eierskap til Melodi Grand Prix. NRK hadde hatt ganske varierte resultater siden 1997, og nå måtte de få et godt resultat for ikke å måtte stå over et år i den internasjonale finalen. Der var ordningen slik at det var snittet av resultatene eller om det ble et resultat blant de ti beste som avgjorde om du kunne bli med videre eller ikke, så det gjaldt å holde trykket oppe. Christian Ingebrigtsen var den av de inviterte komponistene med flest, internasjonale meritter. Hans far, Stein Ingebrigtsen var Norges desidert bestselgende mannlige popstjerne gjennom hele 70-tallet. Og hadde deltatt i Melodi Grand Prix hele sju ganger, og vunnet to finaler, uten å få representere Norge i en internasjonal finale. Nå kunne sønnen Christian redde familiens ære. Han var med sine 23 år yngst av komponistene, men var den med definitivt bredest, internasjonal erfaring.Han hadde studert musikk ved LIPA i Liverpool, og blitt verdensstjerne gjennom det britiske boybandet "A1". De erobret verden med sin versjon av "Take on me." Det vakte internasjonal oppsikt at Christian Ingebrigtsen skulle delta i norsk Grand Prix, og mange fans håpet han skulle stille opp som artist også. Noen håpet til og med at A1 kanskje kom til å stille opp, så til og med britisk presse fulgte med. Men han var bundet av kontrakter med A1, og kunne ikke opptre som solist akkurat da.I stedet valgte han den 23 år gamle musikalartisten og sangeren Marius Hoff, som han kalte seg før han begynte å bruke hele navnet sitt, Hans Marius Hoff Mittet. Oslogutten hadde alt blitt lagt merke til for sitt unike talent og en deltagelse i Melodi Grand Prix ville gi han nasjonal eksponering, noe som er gull verdt for en ung artist. Og han leverte sikkert. Låta var en frisk popslager som skrek etter kul koreografi. Dessverre hadde ikke den knøttlille scenen i NRKs studio boltreplass for slikt, dermed ble det opp til Hans Marius og tre korister å holde låta oppe. Da falt den litt igjennom. Den var og ble en god poplåt som like gjerne kunne vært spilt rett på radio uten sceneshowet den hadde trengt for å løfte seg visuelt i et TV show som melodi Grand Prix tross alt er. Låta var slett ikke dårlig, og var tippet som en outsider til finalen. Jurygruppene besto av både "lærd og leg". Seerne stemte og deres poeng ble fordelt til det distriktet de tilhørte. Fagjuryen besto av bransjefolk med ulik tilknytning til TV, radio og musikklivet. Det skulle stemmes i to omganger, først fikk alle poeng, så gikk de fire beste videre til andre omgang.
"She's my baby" som Hans Marius Hoff Mittet sang, ble best likt av fagjuryen som hadde den på en fjerdeplass. Folket var ikke fullt så begeistret så det ble poeng helt nederst på skalaen, og total poengsum var langt unna finaleplass. Hele 17 poeng manglet. Dermed ble det ingen internasjonal deltagelse på Christian Ingebrigtsen og Hans Marius Hoff Mittet . For sistnevnte holdt det med dette ene forsøket i Melodi Grand Prix. Men innsatsen var god, så han fikk et gjennombrudd i finalen med flere oppdrag i kjølvannet. Nå kan Hans Marius Hoff Mitttet se tilbake på en stor karriere i teateret, fortrinnsvis i store musikalroller. han medvirker i TV og radio og derer nok ganske uaktuelt å delta i Melodi Grand Prix igjen. For Christian Ingebrigtsen ble dette bare starten i Melodi Grand Prix.
                                                          6.plass 31 poeng