tirsdag 31. oktober 2017

Melodi Grand Prix 2003: "Din hånd i min hånd" Kikki, Bettan og Lotta

I 2003 kom litt over 400 bidrag inn til Melodi Grand Prix, og for første gang fikk opphavsmenn uten norsk pass slippe til. (Det hadde skjedd før, men det var unntaksvis.) Det kan ikke ha vært et mangfold blant utenlandske toppnavn å velge i for det kom bare med to svenske bidrag blant de tolv låtene som ble plukket ut. De ti øvrige var fra norske låtskrivere.  Og for første gang i historien var to svenske artister med i en norsk finale. De eneste to som hadde vært med før var Lill-Babas og Benny Borg (som fremdeles har svensk pass.) Men disse to hadde ikke vært med samtidig. Sist en utenlandsk artist hadde deltatt var i 1991 da islandske Eirikur Hauksson var med i kvartetten Just 4 Fun. Det ironiske var at den eneste låta med utenlandske artister var det eneste norskspråklige. Det vil si originalen var svensk. Thomas G: Son sto bak melodien og hadde til alt overmål også fått med sitt andre bidrag i startfeltet også. Han er nå blitt selve kongen av Melodi Grand Prix der han spyr ut dusinvis av låter til nesten samtlige europeiske uttaginger hvert år. Men i 2003 deltok han for første gang i Norge. Til den svenske Melodifestivalen hadde han til da levert seks bidrag og vunnet for Sverige med gruppa Friends i 2001.Låta «Listen to Your Heartbeat» hadde tatt en hederlig femteplass under finalen i København i 2001. Men det er en annen historie. I tillegg hadde han deltatt i Finland, så med de to norske bidragene pluss et i Sverige i 2003 ble det 11 bidrag han hadde forsøkt seg med til da. I den norske finalen dette året hadde han også levert Ingvild Pedersen (nå Nagel Dahl) sitt bidrag. (Sjekk menyen til høyre under juli.) Petter Anthon Næss og Elisabeth Andreassen var akkreditert for teksten sammen med Thomas G: Son. Kikki Danielsson og Elisabeth Andreasson hadde sunget sammen i utallige Melodifestivaler i Sverige på 80-tallet, sammen vant de som duoen Chips i 1982, og konkurrerte endog mot hverandre i finalen i 1985. Bettan hadde i tillegg representert Norge i 1994 og 1996. Dette ble hennes femte norske finale og hennes tiende totalt. For Kikki Danielsson ble det debut i Norge, mens hun hadde deltatt i den svenske Melodifestivalen åtte ganger før. Lotta Engberg hadde deltatt i seks finaler i Melodifestivalen i Sverige til da, hun representerte Sverige i finalen i Brüssel i 1987. Det ble hennes debut i norsk Melodi Grand Prix. Til sammen hadde de tre damene deltatt i 25 Grand Prix finaler (inkludert denne) i Norge og Sverige og mellom seg vunnet sju av dem. Så sterkere team skulle du lete lenge etter. De hadde debutert som trio og Melodifestivalen året før, da havnet de på en tredjeplass også da med en låt signert Thomas G: son. Denne deltagelsen i melodifestivalen la grunnlag for ytterligere samarbeid så trioen gikk videre med et forrykende musikalsk show som ble spilt for fulle hus i både Gøteborg og Stockholm, i tillegg til TV- opptrender, plateinnspillinger og turné. Det var så vidt de hadde tid til å stille opp i Norge. Men håpet vel på at Melodi Grand Prix deltagelsen skulle fylle opp busslaster med nordmenn for å se showet deres i Gøteborg. (Det var høsten 2003 at showet hadde nypremiere i Stockholm. De spilte i Gøteborg våren 2003 da den norske finalen gikk av stabelen.) Trioen var de eneste etablerte artistene i startfeltet, og var selvsagt som superstjerner å regne og storfavoritter. Endelig orket noen etablerte artister å ta i Melodi Grand Prix igjen med annet enn ildtang. Finalen gikk i to runder. I den første kjempet de tolv finalebidragene om poeng nok til å komme til superfinalen. NRK satset for første gang utelukkende på telefon og SMS-stemmer. De ble delt ut via fem regionale juryer. I første runde gikk det bra. Det ble en tredjeplass og gulfinalebillett var sikret. Bidraget ble fremført på nytt, som startnummer tre av fire. Og plasseringen ble akkurat den samme. Men skuffelsen var ikke veldig stor, de tre damene hadde nok av jobber og hadde fått svært godt med oppmerksomhet under finalen. Og de ga showet et løft, og NRK fikk skyhøye seertall takket være Kikki, Bettan & Lotta. Endelig var det noen kjente fjes med i Melodi Grand Prix igjen. Thomas G: Son og Bettan skulle begge dukke opp igjen i Melodi Grand Prix her i Norge. Kikki Danielsson og Lotta Engberg  har gjort noen forsøk til i Sverige, men ikke vunnet. 
                                                          3.plass   25 962 poeng


mandag 30. oktober 2017

Melodi Grand Prix 1985: Oh-la-la" ZAZ.

Amund Enger var en av ti inviterte komponister til Melodi Grand Prix 1985. Han hadde solid erfaring som musiker, sanger og låtskriver og var fast medlem av bandet Lennie & The Hawks. Han debuterte  på plate som 19-åring i 1973 i duett med Bjørn Bjerved. I 1981 satset han på en solokarriere og ga ut albumet «Natt alene.» Han fortsatte også å levere låter for andre og var med på plateinnspillinger og turneer som musiker og korist. Og etter den første Grand Prix deltagelsen ble han å se i flere musikaloppsetninger.  Da han deltok i Melodi Grand Prix  i 1985 jobbet han også som musikklærer. Han mest kjente låt er «Himmel på Jord» som flere artister har gjort versjoner av. Men den kom en stund etter hans Grand Prix debut. Han skrev både tekst og melodi til «Oh-la-la». Og når han endelig hadde etablert seg som soloartist skulle du tro at han ville stille opp alene i finalen. Den gang ei. Han fikk med seg danseren og musikalartisten Håvard Engell, som var på høyden av sin karriere nettopp da. Han danset selvfølgelig det meste av tiden, og skulle kanskje ha nøyd seg med det for tonene traff han ikke så godt. I hvert fall ikke i starten. De ble backet av blåsere med enkel koreografi. Det hele ble litt for krampaktige «glimt i øyet» og låta, som var finalens svakeste bidrag, falt dessverre helt igjennom. Med noen dyktigere vokalister kunne den nok ha klatret høyere opp på resultatlista. Men det ble ganske skrint vokalt og ikke minst tekstmessig.  De fire medlemmene av fagjuryen skjønte ingenting og de norske folkejuryene var heller ikke særlig begeistret. Poengene ble helt på den nedre delen av skalaen, tre av ni juryer ga «Oh – la la» bare ett poeng. Låta ble nest sist og ZAZ, som duoen kalte seg, ble ikke ført videre. Likevel ble låta gitt ut på plate, men om den i det hele tatt solgte noen eksemplarer forblir uvisst. Amund Enger skulle komme sterkere tilbake i Melodi Grand Prix to år senere, da med «I samme båt» for Sigvart Dagsland. (Les mer om den i et tidligere blogginnlegg, du finner det i menyen til høyre under innlegg for mars.) Håvard Engell deltok som vokalist I Melodi Grand Prix bare denne ene gangen.(Han var korist for Silhouette året før.) Siden har han blitt en ekspert på bevegelse og på heling av idrettsskader og senskader på dansere. Han har utgitt flere bøker og har utviklet skotøy til formålet. Han har også hatt sitt eget danseinstitutt i huset sitt på Grefsen.
                                                           9.plass   27 poeng

søndag 29. oktober 2017

Melodi Grand Prix 2000: "When I'm looking". Arnold B. Family

Gospelgruppa Arnold B Family dundret inn i folks bevissthet etter å ha tatt andreplassen i melodi Grand Prix i 1995 med «La oss feire livet.»  Nå skulle de delta i melodi Grand Prix for tredje gang. De var invitert av NRK til å levere bidrag. Finalen dette året ble den siste som ble avviklet i et av NRKs studioer, og den første der det ikke var levende orkester eller band med. All bakgrunnsmusikk var forhåndsinnspilt.  Arnold B Family besto av familien Børud, som hadde en stor stjerne innen kristenmusikken. Familien startet med at pappa Arnold skrev sanger og de reiste rundt på kristne stevner og underholdt som Børudgjengen. De spilte også inn CD-er og kassetter i bøtter og spann, og turnerte verden rundt i over ti år. Etter hvert startet sønnen Thomas Børud en egen karriere som strakk seg langt forbi et kristent publikum. I tillegg var Arnold Børud en foregangsmann innen kortradisjonen og flerfoldige gospelkor rundt i Norge ble til takket være hans kursing av dirigenter, sangere og ledere. Gruppe som sang i Melodi Grand Prix besto for øvrig av Arnold Børuds kone Anne Marie, barna Thomas, Linda og Ola og sistnevntes kone Elin.  «When I’m looking» hadde tekst av Arnold Børud mens Thomas Børud skrev melodien. Arnold B. Family hadde tidligere stått for sprudlende pop, nå ble det hele ganske seigt. Og jurymedlemmene var ikke spesielt begeistret. Låta lå midt i startfeltet, og ble fort glemt. For første gnag på flere år startet NRK opp ordningen med en gullfinale, der de fire beste gikk til runde to. Det var en fagjury og fem folkejuryer plassert rundt i Norge. Poengene kom stort sett på nedre del av skalaen. Arnold B. Family gikk ikke videre til gullfinalen, og der sluttet Arnold B. Familys Melodi Grand Prix eventyr. Siden da har ingen av dem deltatt. 

lørdag 28. oktober 2017

Melodi Grand Prix 1964: "Spiral" Arne Bendiksen

Sigurd Jansen fikk med sitt andre bidrag i Melodi Grand Prix. 271 melodier var sendt inn til NRK, der konsertpianist Robert Levin og grammofonarkivet i NRKs leder Turid Johannessen var utvalgsjury. Til teksthjelp på «Spiral» hadde Sigurd Jansen fått med seg en annen Grand Prix veteran, nemlig tekstforfatteren Egil Hagen. Han skrev teksten til vinnerbidraget «Sommer i Palma» som Nora Brockstedt sang i den internasjonale finalen i Cannes i 1961. Mer om dette bidraget kan du lese i et senere blogginnlegg. Egil Hagen hadde for øvrig stått for tekst til bidrag i både 1960 og 1962, og fikk med to bidrag i dette årets finale. (Du kan lese om det andre bidraget «Ingen sol finner vei til vår gate» - du finner det om du blar deg ned i menyen til høyre.) Egil Hagen ble den første som fikk med fem bidrag til Melodi Grand Prix og ble dermed den ubestridte «Grand Prix kongen» disse første årene. Sigurd Jansen var yngstemann i startfeltet med sine 32 år, mens Egil Hagen var eldst med sine 52. Sigurd Jansen var nettopp ferdig med sin klaver og komposisjonsutdanning ved Musikkonservatoriet i Oslo, og hadde tidlig vist en allsidig interesse for musikk. Han ville ikke bare holde på i det klassiske feltet, men også innen jazz og den nye pop og rockemusikken som gradvis vokste frem og fant et marked også i Norge. Egil Hagen hadde holdt på som tekstforfatter i en «mannsalder» mest inne revy og var fast leverandør til revyer og show på Chat Noir, Edderkoppen og Karl Johan Teatret. Han laget også egne kabareter der han både spilte og sang. Han ble spesielt opptatt av å oversette franske slagertekster til norsk. Som vokalister til bidraget «Spiral» hentet de inn Elisabeth Granneman til å synge med det lille orkesteret som var Jørg. Petter Røeds kvartett. Dette ble hennes andre deltagelse i Melodi Grand Prix. Til å synge med det store orkesteret hentet de Arne Bendiksen. Det var to grunner til dette. For det første ville de ha en mannlig vokalist. For det andre var Arne Bendiksen Norges mest kjente mannlige popsanger i Skandinavia. Han slo igjennom som solist med sangene om «Den siste Mohikaner» i 1961 og «Peppino» og «BlåBallong» i 1962. Ved siden av de store Nordvisjonsproduksjonene han hadde medvirket i sammen med The Monn Keys, hadde han også platesuksesser i Sverige som solist. Og i 1963 hadde han fått et brakgjennombrudd i Danmark da han ble med i en kritikerrost revy som gikk for fulle hus i København. Dermed var han ofte å se og høre i dansk fjernsyn og radio, og dermed håpet nok opphavsmennene på litt ekstra poeng om melodien vant, for dette året skulle den internasjonale finalen arrangeres i København.
Det var slik at opphavsmennene ble holdt hemmelige helt frem til etter at poengfordelingen var over, slik at jurymedlemmene ikke skulle bli beskyldt for å favorisere dersom de hadde en eller annen forbindelse til en av dem. Arne Bendiksen hadde selv sendt inn flere bidrag til dette årets finale, men ante ikke om de var gått videre da han takket ja til å stille opp som vokalist. Da prøvene før finalen fant sted, forsto han at han hadde fått med to bidrag, og dermed konkurrerte mot seg selv. Han vurderte å trekke seg fra å synge «Spiral» men mente det var for sent  og ville ikke la opphavsmennene i stikken. De hadde tross alt skrevet bidraget med Arne Bendiksens stemme i tankene. Så dermed ble det slik.  Juryen besto av fem musikkjournalister som utgjorde fagjuryen, mens deres koner eller ledsager var folkets røst. Og det skulle bil et usedvanlig spennende og jevnt løp mot seieren. Hvert jurymedlem kunne gi hver melodi fra ett til ti poeng. «Spiral» fikk ikke ti poeng fra noen av jurymedlemmene og fikk poeng fra tre til ni. Alle bidragene dette året fikk poeng som sprikte i alle retninger, og fire av de fem bidragene ledet avstemningen på et eller annet tidspunkt. Til slutt vard et tre sanger som kunne vinne. «Spiral» hadde gjort en opphenting og fått ni poeng fra journalisten i Morgenposten. Det ble hans kone som skulle avgjøre det hele. «Spiral» lå på en andreplass, tre poeng bak melodien som ledet. Da sistnevnte bare fikk fem poeng og jury-medlemmet klinket til med en åtter til «Spiral» var det klart, Arne Bendiksen vant med ett poeng. At «La meg være ung» fikk toppscore holdt ikke. Arne Bendiksen slo ut seg selv, og Egil Hagen satte en annen historisk Grand Prix rekord. Han ble første opphavsmann til å vinne for andre gang. Og det skulle vise seg at strategien bak å bruke Arne Bendiksen som vokalist fungerte. Det var bare en strek i regningen, Sverige trakk seg fra den internasjonale finalen. Les mer om hvordan det gikk med Norges bidrag i København her. "Spiral" ble utgitt på singel, men kom ikke inn på noen slagslister og ble ingen kommersiell suksess.  Opptaket fra den norske finalen er dessverre ikke bevart. Fra den internasjonale finalen finnes det kun lydopptak, da båndet som inneholdt opptaket av finalen gikk med i en brann i det danske kringkastingshuset. Dette ble Arne Bendiksens eneste deltagelse som vokalist i Melodi Grand Prix. 
                                                       1. plass     61 poeng.           
                                         

torsdag 26. oktober 2017

Melodi Grand Prix 1998: "Bare du og jeg". Christin Hoff & Erik Wenberg Jacobsen

Ulf Risnes var en av åtte komponister som NRK inviterte til å levere bidrag til Melodi Grand Prix 1998. Han hadde blitt godt etablert som frontfigur og låtskriver for Tre Små Kinesere som leverte landeplage på landeplage gjennom 90-tallet. Han var også aktiv låtskriver og produsent for eliten av norske popartister og medvirket i ulike bandkonstellasjoner. At han takket ja til Melodi Grand Prix var ganske uventet og ga dette årets utgave ekstra status. Ulf Risnes låter er oftest preget av enkle melodier med iørefallende refreng. Tekstene er lett hverdagsfilosofiske og underfundige på trønderdialekt tilpasset til Ulf Risnes særegne stemme. Problemet ble at låtene han lagde stort sett bare ble gode med nettopp Ulf Risnes karakteristiske stemme. «Bare du og jeg» var i utgangspunktet en «typisk» Ulf Risnes låt. Det store problemet var at han ikke sang den selv. Her fikk man høre hvor mye hans stemme betød for låtene han skrev. Han hadde fått med seg to svært  ulike vokalister. En av dem var altfor dyktig. Og den andre var altfor dårlig. Duettpartnerene Christin Hoff og Erik Wenberg Jacobsen var ingen god vokal match. Han var råsterk og sikker, han var avslappet og sang bra. Problemet var at stemmen hans er hakket for stor for en såpass enkel låt. Og han fikk ingen hjelp av sin duettpartner Christin Hoff som sang surt stort sett hele tiden, og i enkelte partier går låta så dypt for henne at hun knapt nok får frem en tone. Hadde det ikke vært for bakgrunnskoret hadde hennes fremføring gått fra å være ille til å bli nesten skandaløs. I tillegg virket de begge håpløst tafatte, Erik Jacobsen prøver fortvilet å smile og sjarmere seg tappert igjennom låta, og midt i har de et av 90 tallet kleineste Grand Prix øyeblikk da de plutselig skal danse- svært tett. Det virker på fremførelsen som om de begge helst skulle vært et helt annet sted og at dette var noe de bare gjorde for å komme på TV.  Jeg tror ikke dette har vært et karrieremessig høydepunkt for noen av de tre foran og bak mikrofonen. Erik Jacobsen er riktignok sjarmerende, og kunne reddet låta om han hadde fått fremføre den alene. Begge vokalistene var hentet fra det trønderske musikkmiljøet Ulf Risnes var en spydspiss for. Erik Wenberg Jacobsen var allerede en kjent musikalskuespiller og har siden blitt en av de ypperste i denne sjangeren i Norge og Sverige med noen av de aller mest prestisjefulle musikalrollene på CV-en. Christin Hoff spilte inn noen låter med bandet Reddik og i 2000 var hun vokalist for Ulf Risnes vinnerbidrag i låtkonkurransen «Tusenårslåta» for Sør- Trøndelag med «På den andre sida». «Bare du og jeg» ble reddet fra et ydmykende nullpoengtap av fagjuryen. Selv ikke fagjuryen i Trondheim unnet sine tre bysbarn et eneste lokalpatriotisk poeng. Av en eler annen grunn mente ekspertjuryen at låta var nest best. Man kan jo undres hvilke kriterier de dømte ut fra. De hadde vinnerlåten som for øvrig fikk toppscore fra samtlige folkejuryer, nede på en sjetteplass. Mer om dette i et senere blogginnlegg.
                                                       6.plass  14 poeng

mandag 23. oktober 2017

Melodi Grand Prix 2010: "Rocketfuel" Elisabeth Carew.

For første gnag i historien var det over 1000 innsendte bidrag til Melodi Grand Prix, og 21 bidrag ble plukket ut til delfinalene for å kjempe om å vinne heder og ære på hjemmebane i den internasjonale Grand Prix finalen. Et av bidragene kom fra det daværende musikerparet Elisabeth Carew og Thomas Eriksen. De skrev melodi og tekst til «Rocketfuel» som Elisabeth Carew sang. Thomas Eriksen er lillebror av produsent, hitmaker og Grand Prix veteran David Eriksen, som står bak mange bidrag, bl.a vinneren fra 1998. Men det tilhører et senere blogginnlegg. Thomas Eriksen hadde lenge stått i storebrorens skygge, nå vard et på tide å rive seg løs og stå på egne ben som produsent og låtskriver. På sitt debutalbum «Canibal» var han også vokalist. Han ble for alvor etablert som låtskriver gjennom «Rocketfuel».  Han har senere hatt et spesielt nært samarbeid med Lars Vaular. Men tilbake til 2010. Elisabeth Carew var kjent som John Carews lillesøster og er født i Lørenskog i 1985. Hun debuterte som artist med singelen «Destructive» i 2005. Hun hadde flere singler bak seg da hun sang «Rocketfuel» under den første delfinalen som ble sendt fra Hangar E på Ørland Flystasjon. Hun hadde fått tildelt startnummer fem. Det ble ikke noe mer enn det. Elisabeth Carew sang ikke helt rent, det ble ganske anmasende og med dansere i ganske merkelige kostymer ble det hele ganske rart. Bidraget røk ut allerede der, og så var Grand Prix eventyret over for Thomas Eriksen og Elisabeth Carew. Hun skulle imidlertid komme sterkere tilbake, i 2014. da nådde hun helt til finalen med en låt signert storebror Eriksen. Elisabeth Carew driver fortsatt med musikk ved siden av å være programleder i Radio1.
                                                     Uplassert   1. delfinale
                                          

søndag 22. oktober 2017

Melodi Grand Prix 1969: "Juksemaker pipelort" Lill-Babs

I 1969 ble det satt ny rekord i antall innsendte bidrag til Melodi Grand Prix med 418. Man kan undre på hvorfor, fordi Norge de siste årene hadde fått særdeles dårlige plasseringer i de internasjonale finalene (med unntak av 1966.) Økningen skyldes nok NRKs regelendring. Vanligvis ble fem bidrag plukket ut og disse ble fremført to ganger med forskjellige vokalister og orkesterbesetninger. Dette året var uttaksjuryen mer sammensatt, unge Terje Rypdal kom inn sammen med dirigent og komponist Carsten Klouman og jazzpianisten Egil Kapstad. Med Terje Rypdal i utvalgsjuryen ble det stuerent for flere, yngre komponister å sende inn bidrag, og 1969 ble en finale full av god kommersiell popmusikk – etter norsk standard.  Fem låter plukket juryen ut til finalen for å supplere de fem inviterte komponistene. Det var tiende gang NRK arrangerte en norsk finale, og det ble markert ved at alle de tidligere komponistene som hadde deltatt, ble invitert til å levere bidrag. Fem av dem takket ja. Dermed var det fem bidrag igjen som ble plukket ut. «Juksemaker Pipelort» var komponert av Sigurd Jansen – som hadde vunnet Melodi Grand Prix i 1964 med «Spiral». (Mer om dette i senere blogginnlegg.) Dermed var han invitert til å delta av NRK. Han fikk Rolv Wesenlund til å skrive teksten til bidraget. Lill- Babs ble hentet inn til finalen som vokalist. Hun var da bosatt i Oslo og gift med fotballkeeperen Kjell Kaspersen. Hun ble dermed den første utenlandske borger i en norsk Grand Prix finale. Men hun fikk være med siden hun hadde adresse i Norge. Lill-Babs hadde allerede deltatt i en internasjonal finale da hun representerte Sverige med «April April» i Cannes i 1961. Hun hadde ikke vunnet den svenske Melodifestivalen. SVT hadde disse første årene en ordning om at de valgte ut vokalist, uavhengig av hvem som sang vinnerbidraget i den nasjonale finalen. Dermed fikk Lill-Babs anledningen, selv om det var Siw Malmkvist og GunnarWicklund som sang vinnerbidraget. Lill-Babs fremførte de to sangene «Stockholm» og «Vårvinter» som kom på henholdsvis andre og femteplass.Hun hadde også deltatt i Melodifestivalen i 1960.
NRK hadde satset ganske stort på finalen i 1969, de hadde fylt opp Store Studio med publikum og Kringkastingsorkesteret ledet av Øyvind Bergh. Lill-Babs deltagelse skapte umiddelbar nysgjerrighet og ga finalen et internasjonalt preg. Lill-Babs trakk start nummer fem. Og vinneren skulle bestemmes av ti folkejuryer plassert rundt i hele Norge. Hver jury hadde fem medlemmer som igjen hadde ett poeng de kunne gi den låta de likte best. Dermed lå det bare 50 poeng i potten som de ti bidragene skulle kjempe om. Og «Juksemaker Pipelort» fikk ikke ett eneste poeng. For første gang ble en melodi poengløs i en finale. Det skulle gå 21 år før dette skjedde igjen.

Sigurd Jansen deltok i Melodi Grand Prix for fjerde gang. Og han ga seg ikke selv om han kom helt sist. Han skulle ta en kraftig revansje i 1971. Lill- Babs deltok i flere Melodifestivaler senere uten å vinne. For Rolv Wesenlund ble det med dette ene forsøket. Og som et lite tankeeksperiment: Hvordan ville «Juksemaker Pipelort» blitt uttalt av den spanske programlederen om bidraget hadde vunnet og representert oss i Madrid? Det kunne artig å høre henne uttale navnet med både spansk, fransk og engelsk tonefall. Men det slapp hun.
                                                   10.plass  0 poeng

lørdag 21. oktober 2017

Melodi Grand Prix 2011: "Hungry for You (Gipsydance)". Marika Lejon

I 2011 gikk antall innsendte bidrag ned med nesten 300 sammenlignet med året før. Medvirkende årsak var nok at finalen året før ble arrangert i Oslo, Alexander Rybak effekten dalte og bidragene som ble antatt holdt ganske varierende kvalitet. Det var fortsatt vanskelig å få med toppartister som kunne gi låtene et ekstra boost. I 2011 ble dette ekstra synlig. Men variasjonen var det ikke noe å si på, og mange av låtene var gode. Og det gledelige var at andelene norske komponister som sendte inn bidrag, økte betraktelig.  21 låter ble plukket ut til å konkurrere i tre delfinaler. I den andre av dem startet : "Hungry for You (Gipsydance)". Marika Lejon sang sitt eget bidrag. Og i denne finalen ble dets att kvinnerekord. Hele 14 bidrag var skrevet helt eller delvis av kvinnelige komponister eller tekstforfattere. Marika Lejon er født i 1984 er utdannet medieviter men driver like mye med musikk. Hun er også utdannet kostholdsveileder og webdesigner og har vært journalist siden 2007. Hun startet sin karriere med å vinne prisen som beste vokalist i NM i Rock i 2000.Hun ga ut sin første singel i 2004. To år senere var hun å se i «Kjempesjansen» på NRK  der hun stilte opp med to sanger, den selvkomponerte «Again» og den tradisjonelle sigøynervisa «Nane Toscha». I 2007 deltok hun for første gang i Melodi Grand Prix, da gikk hun ikke videre fra delfinalen hun deltok i. Marika Lejon var opptatt av romfolkets musikk og hennes bidrag var inspirert av dette. Men der sigøynerne har lidenskap, pasjon og temperament, var dette ganske tannløst. Sceneshowet ble viktigere enn sangen, som var ganske tam og Marika Lejons vokalprestasjon var ikke noe å rope hurra for heller.  Bidraget tok seg ikke videre fra delfinalen, og det var kanskje like greit?  Den havnet helt sist.

                                               /7. plass   Delfinale 2.

onsdag 18. oktober 2017

Melodi Grand Prix 1996: "Jennina." Stephen Ackles.

Geir Rønning fikk med to bidrag blant de åtte som ble valgt ut til Melodi Grand Prix 1996. Det var tredje året på rad han kom igjennom nåløyet. Han fikk ikke fremføre begge bidragene selv, så til det ene som handlet om den vakre «Jennina» ble fremført av Stephen Ackles. Geir Rønning hadde skrevet både melodi og tekst. Finalen i 1996 var beskjeden, for NRK skulle arrangere den internasjonale finalen i Oslo Spektrum senere på året. Dermed ble den norske finalen avspist med Studio 2 i NRK, der det var rigget en altfor stor scenografi. Med et 15 mannsorkester og en ganske stor scene i tillegg ble det knapt nok plass til publikum. De få som vard er var stort sett medlemmer av Grand Prix klubben. I den internasjonale finalen vard et fremdeles stort orkester og stort format, så det var tydelig at de fleste låtene var skrevet for dette. Og ikke alle passet det lille formatet de ble satt inn i under Melodi Grand Prix finalen i Studio 2. «Jennina» var en av sangene som ikke passet inn. Stephen Ackles enorme stemmeprakt kom ikke til sin rett, den ble for stor for denne ganske gjennomsnittlige låta. Stephen Ackles gjør modige fremstøt, men låta egner seg rett og slett ikke for en stor stemme. Så det var synd at en såpass dyktig sanger ikke fikk mer å bite i. Arrangementet var ganske kjedelig, billedregien ikke spesielt oppfinnsom og koristene matchet på ingen måte solisten. I det hele tatt ganske mislykket. Stephen Ackles var forbundet med fyrrige rockabillylåter i hurtig tempo der han likevel kunne briljere med stemmen. Når han først dro til med en ballade, løftet taket seg. Her ble nok hans vante publikum ganske skuffet. Han deltok for andre gang, og kom ikke nærmere seier denne gangen heller. Han startet etter Elisabeth Andreassons fantastiske «I Evighet» som vant finalen. Sammenlignet med den ble låta «Jennina» litt for heseblesende og ordinær. De ti folkejuryene rundt i landet var ikke overvettes begeistret. Minst begeistret var juryen i Stavanger som ikke ga Stephen Ackles poeng i det hele tatt.  Stephen Ackles endte midt på resultatlista. Så ved neste korsvei hadde han skjønt poenget, tre år senere skulle han komme tilbake i Melodi Grand Prix med en riktig kraftballade der hele han virkelig kunne briljere. Mer om det i et senere blogginnlegg. 
                                                      5.plass       32 poeng

tirsdag 17. oktober 2017

Melodi Grand Prix 2006: "Saturday" Birgitte Einarsen

I 2006 hadde de opphavsmennene Niklas Molinder og Joacim Persson fått med hele tre bidrag i Melodi Grand Prix. Tredjemann som var akkreditert for låta «Saturday», Pelle Ankarberg, var med på to av bidragene. Gutta debuterte i Melodi Grand Prix i Norge. Molinder og Persson utgjør produsentduoen TWIN, som nettopp hadde startet på sin internasjonale karriere ved å skrive en låt for discodivaen Gloria Gaynor. Ellers var det stort sett svenske artister de hadde levert og produsert låter for til da. Alle tre hadde levert bidrag til den svenske Melodifestivalen tidligere men uten stor suksess. Pelle Ankarberg var veteranen blant de tre. Han er også sanger og sang bl.a. den svenske versjonen av «He Lives in You» fra filmen «Løvenes Konge 2.» Han underviser i tillegg i låtskriving og musikkproduksjon ved universitetet i Örebro. Gutta leverte også låta «Mi Amore» som Velvet fremførte i Melodifestivalen i Sverige. Den tok seg ikke til finalen. Det samme hadde skjedd med låta «Blow the Spot» som de skrev for Bubbles til Melodifestivalen i 2004, så forventningene til at «Saturday» skulle gå hele veien var stor. Til å synge låta hadde de hentet Birgitte Einarsen, en erfaren musikalartist og popsanger fra Larvik. Hun er født i 1975, harutdanning innen teater og musikalfaget med bred erfaring fra teaterscenen både i Norge og i Sverige. Hun hadde debutert i Melodi Grand Prix i 2003 der hun fikk et brakgjennombrudd med låta «Good Evening Europe» som fremdeles er en stor hit blant Grand Prix fansen. (Mer om dette bidraget i et senere blogginnlegg.)
Birgitte Einarsen trakk startnummer en i den siste delfinalen som gikk av stabelen i Bergen, der for øvrig fem av seks bidrag var skrevet av svensker. I alt var 12 av 18 bidrag sendt inn fra Sverige, så 2006 kalles en filial av den svenske Melodifestivalen.

«Saturday» åpnet showet, og med Birgitte Einarsens svært gode vokal og sikre fremtoning ble hun raskt en favoritt.  Låta er osgå skremmende catchy, og alle tenkte at her luktet det finalebillett lang vei. Men med to bergensere i startfeltet på hjemmebane, tok lokalpatriotismen over, så Tor Endresen og Christine Gulbrandsen gikk selvsagt direkte til finalen i Oslo Spektrum. Men Birgitte Einarsen gikk videre til andre sjansen i Oslo Spektrum. Der havnet også opphavsmennenes øvrige to bidrag, så nederlaget var komplett om ikke et av dem gikk videre. «Saturday» gjorde heldigvis det. I finalen fikk Birgitte Einarsen det vanskeligst mulig startnummeret, midt i finalefeltet, mellom de to største favorittene både blant fagfolk, publikum og ikke minst i media. Hun startet rett etter Queentastsics suverene «Absolutely Fabulous» og foran Christine Guldbrandsen som til slutt skulle vinne hele greia. Det ble dessverre ingen gullfinale på «Saturday» og Birgitte Einarsen. Til nå ble dette hennes siste forsøk i finalen, mens de tre opphavsmennene skulle forsøke seg igjen også året etter, med labert hell, før de også satte et foreløpig punktum for sine deltagelser i norsk Melodi Grand Prix. Kan vi håpe på et comeback for Birgitte Einarsen?

                                                    Til finale. Uplassert.

søndag 15. oktober 2017

Melodi Grand Prix 1965: "Bare det aller, aller beste." Grynet Molvig/Nora Brockstedt

For første gang på tre år kom antall innsendte bidrag til Melodi Grand Prix over 300. Mye av grunnen var nok fornyelsen man sakte så i konkurransen, spesielt med «La meg være ung» i finalen året før, og at flere europeiske land nå begynte å sende unge artister med et annet musikalsk uttrykk som sine bidrag. Man håper jo det samme skulle skje i Norge, men her var fornyelsen helt borte. Nok en gang var det bare en opphavsmann under 40 år i finalen, de fleste andre var slagerveteraner over 60 år. NRK kompenserte for de fem gammelmodige melodiene Finn Ludt, Otto Nielsen og Øyvind Bergh hadde plukket ut med å ha unge artister med i startfeltet, godt blandet med etablerte. Med den uttaksjuryen som var, kunne man nok ikke forvente noe annet. Alle tre jurymedlemmene hadde uttrykt at de sterkt mislikte «moderne popmusikk». Og dermed ble dette en kjedelig og trøtt affære. 60- åringen Kristian Hauger ble dette årets «konge» ved at han fikk med to bidrag blant de fem sangene i finalen. Dette var hans andre forsøk i Melodi Grand Prix og som slagerveteran tilhørte han en annen generasjon. Men hans musikksmak var i tråd med utvelgelsesjuryens, derfor fikk han maksimal uttelling. «Bare det aller, aller beste» er en gammeldags valseinspirert slager. Teksten er skrevet av en annen slagerveteran, Juul Hansen, som også hadde fått med to bidrag i finalen. Han var rene ungdommen blant opphavsmennene med sine 52 år. (Det andre var «Med lokk og lur» se tidligere blogginnlegg om dette bidraget. Du finner det i menyen til høyre på denne siden.) For Juul Hansens del var «Bare det aller, aller beste» hans fjerde bidrag i Melodi Grand Prix. Til å fremføre bidraget, ble Grynet Molvig hentet inn til å synge med Jørg Petter Røeds kvartett, mens Nora Brockstedt fikk æren av å synge med Kringkastingsorkesteret under ledelse av Øyvind Bergh. Sangen startet sist av de fem bidragene. Og ingen avgjørelse bla tatt, da NRK hadde bestemt at folke skulle få avgjøre det hele ved å sende inn postkort med sin stemme på, og resultatene ble kunngjort en uke etterpå.  Engasjementet blant seere og lyttere var ikke veldig stort,18257 stemmer kom inn, og «Bare det aler aller beste» fikk litt i overkant av 1500 av dem. Nora Brockstedt hadde deltatt i Melodi Grand Prix tre ganger tidligere og vunnet, så dette var første gang hun ikke gikk til topps. Hun skulle prøve seg igjen, det samme gjaldt for begge opphavsmennene. Grynet Molvig skulle også komme tilbake i konkurransen allerede året etter. "Bare det aller, aller beste" ble ikke spilt inn å plate.

                                                     3.plass    1544 poeng

lørdag 14. oktober 2017

Melodi Grand Prix 1985: "Karma." Anita Skorgan

Anita Skorgan var en av ti komponister NRK hadde invitert til å levere bidrag til 1985 utgaven av Melodi Grand Prix. Dette ble hennes åttende Grand Prix deltagelse som artist, og den femte som komponist. Hun hadde allerede vunnet fire finaler og var en skikkelig veteran i gamet. De siste gangene hadde hun deltatt i duett med Jahn Teigen, nå var det på tide å bli solist igjen. Og det ble et skikkelig comeback. Anita Skorgan var på høyden av sin karriere og solgte plater i bøter og spann og var gjenganger på Norsktoppen, VG lista, i radio og TV. Hun var på denne tiden Norges desidert største popstjerne, og hennes deltagelse i Melodi Grand Prix var forbundet med stor forventning. «Karma» ble raskt tippet som en storfavoritt i finalen, og de aller fleste tenkte at Anita Skorgan skulle bli den første vokalisten i Eurovision Song Contests historie til å delta for femte gang som vokalist. Og «Karma» tok seere og lyttere med storm. Anita Skorgan hadde skrevet melodien mens Lars Kilevold skrev tekst. Det var andre gang han deltok med et bidrag. På scenen i Chateau Neuf fikk Anita Skorgan selskap av panfløytisten Roar Engelberg. «Karma» er rett og slett en fantastisk popballade som traff tiden med et smell. Så vard et opp til juryene da. Dette året var dets sammensatt av båe fag og folk. Tre internasjonalt kjente popkomponister og en tidligere vinner var inviterte som fagjury, mens fem folkejuryer rundt i landet representerte seerne. Fra de fire i fagjuryen fikk Karma toppscore, mens fra folket var det en mer variert mottagelse. Fra juryene i Elverum og Porsgrunn fikk Karma bare fire poeng, dermed så det mørkt ut. Før siste jury skulle avgi sine stemmer, lå Anita Skorgan tre poeng bak Bobbysocks, så det var et lite håp. Men fagjuryen knuste håpet ved å gi Bobbysocks toppscore. Dermed var favoritten forbigått og mange mente at Norge hadde gått glipp av en klar vinnermelodi. Det skulle vise seg at det tok skammelig feil. Mer om det i en senere blogg.

«Karma» fikk sju uker på Norsktoppen med fem uker på topp. Trøsten får være at «Karma» har tålt tidens tann og fortsatt får mye radiospilling og trekkes frem som et av de aller beste bidragene i Melodi Grand Prix noen sinne.

                                                   2.plass  74 poeng

tirsdag 10. oktober 2017

Melodi Grand Prix 1978: "Spillemann" New Jordal Swingers

Ny rekord ble satt og hele 650 sanger kom inn til Melodi Grand Prix. Det kan virke noe søkt da Norge hadde hatt svært labre resultater i de fire, internasjonale finalene forut for denne. Men i 1978 så man den fulle effekten av ABBAs gjennombrudd da de vant i 1974, og Brotherhood of Mans eventyrlige salg av sin vinnermelodi fra 1976 inspirerte nok også. I tillegg hadde flere artister fått internasjonal suksess og finalen skulle avholdes i Paris, dit det var bebudet superstjerner i finalen både på låtskriver og artistsiden. Så det var nok det som trakk opp. Og NRK toppet laget med både etablerte artister og noen nykommere som var i vinden. For første gang var rockeband med som deltagere i finalen og ikke bare som backingorkester. New Jordal Swingers var Norges mest kjente og mestselgende popband, og hadde en klar strategi bak sin deltagelse. De skulle vinne og bli verdensstjerner, slik ABBA hadde fått til. Året før var New Jordal Swingers bidrag blitt refusert. Da det viste seg å være låta «Rock Machine» som ble en internasjonal hit, ble det debatt. Publikum mente NRK ikke tillot rockegrupper å delta fordi det var for upraktisk og dyrt å sende en gruppe til en internasjonal finale. Og New Jordals Swingers enorme fanskare i Norge var ingen man kimset av når de først mobiliserte. Så da det var klart at gruppas låtskriver,  Eigil Berg og Ivar Hovden, hadde fått med en låt til finalen, ble ikke gruppa oversett. New Jordal Swingers trakk til alt overmål start nummer en, og ble dermed historiens første rockegruppe i en norsk Melodi Grand Prix finale. (Grupper hadde stilt før, men da som rene vokalgrupper. Popol Ace ble bare akkreditert som backingband de gangene de stilte opp sammen med Jahn Teigen.) New Jordal Swingers var selvsagte favoritter i finalen og hadde startfeltets soleklart sterkeste låt. Og publikum så frem mot at NRKs lokale folkejuryer skulle feie all konkurranse til side, sikre NJS en finalebillett til Paris og derfra skulle verden erobres. Men så fant NRK ut at fagjury var det store.  (Alle de andre europeiske kringkastingsselskapene som arrangerte nasjonale finaler hadde for lengst forlatt fagjury som eneste juryordning.) Etter svært dårlige resultater i den internasjonale finalene fra 1974 til 1977 – i finaler der det norske folk selv fikk bestemme hvem som skulle sendes, kunne ikke dette lenger overlates folkedypet. Her måtte det eksperter til. I alt ni stykker, blant dem popartister, jazzsangere og musikkjournalister. Og i denne finalen var det bakvendt, her skulle favoritten få ett poeng mens den låta juryen likte dårligst, fikk åtte. Grand Prix veteran og tidligere deltager Ellen Nikolaysen, vår internasjonalt anerkjente jazzsanger Laila Dalseth og hennes jazzkollega – pianisten Einar «Pastor’n» Iversen så ikke det kommersielle vinnerpotensialet i «Spillemann» og hadde den på sisteplass. Ellers ble det for mange midt på plasseringer fra de øvrige dommerne og fans og seerne var i harnisk. Hvordan kunne NRK forbigå denne låta med en gruppe som alt var i ferd med å slå igjennom i utlandet? Gikk NRK bevist inn for å tape? Trøsten for fansen var at låta de såkalte ekspertene hadde valgt ut som den med mest slagkraft internasjonalt, fikk null poeng i finalen og ble tidenes mest berømte nederlag og NRK ble latterliggjort foran hele Europa. «Spillemann» dundret rett inn på Norsktoppen og fikk seks førsteplasser og to andreplasser. Da kunne en låt bare ligge på lista i maks åtte uker. Singelen solgte bra, LP-en med innspillingen av låta enda bedre. Og den kom i engelsk versjon og ble NRKs bidrag til Europatoppen sommeren 1978, der den nesten vant. Nå ventet fansen bare på Melodi Grand Prix 1979 der de håpet av NJS ville komme med, for låtskriver Eigil Berg hadde bebudet at de skulle ikke gi seg – de skulle sende inn sang også året etter. For da ville vel folket selv få bestemme etter fadesen med fagjuryens valg i 1978?  Den gang ei. Null poeng i Paris hjalp ikke. NRK skulle følge samme oppskrift også da, ha med en fagjury og på nytt refusere New Jordal Swingers fra finalen – med en låt som ble årets største hit her hjemme. (Mer om dette i en senere blogg.)
                                                       6.plass     50 poeng

mandag 9. oktober 2017

Melodi Grand Prix 1991: Alternativ finale. "Du kan godt få lov". Mari Maurstad

I 1991 avlyste NRK Melodi Grand Prix finalen fordi de mente bidragene var for dårlige. De avlyste en knapp måned før finalen skulle ha gått av stabelen. Det var rekordlave 140 innsendte bidrag. TV3 med Robert Aschberg kastet seg rundt og plukket ut noen av de refuserte bidragene og arrangerte en egen, uoffisiell finale. De prøvde å vise muskler og mente de kunne sende vinnerbidraget, men TV3 var ikke medlem av EBU slik man må for å kunne delta i Melodi Grand Prix og Eurovision Song Contest. Men likefullt, de tok seg bryet og hadde to norsk/svenske fagjuryer i studio - som bl.a. besto av Robert Aschbergs daværende makker i hans show på TV3, Elisabeth Granneman, og andre Grand Prix veteraner som Arne Bendiksen, Grynet Molvig og Bettan i den norske juryen, og Bert Karlsson og medlemmer av The Herreys var noen av medlemmene i den svenske. Av de åtte bidragene som Arne Bendiksen og Phillip Kruse hadde plukket ut, var "Du kan godt få lov" var komponert av Atle Bakken. Han debuterte som Melodi Grand Prix komponist i 1982 og hadde også levert bidrag i 1986, uten å gå til topps. Nå var han refusert, men plukket ut til å være med i den alternative finalen. Atle Bakken var en svært ettertraktet keyboardist i ulike band, samtidig som han komponerte poplåter. Som 19 åring, i 1980 ble Sandefjordgutten lagt merke til etter å ha deltatt på et jazzsymposium i Søgne i Vest- Agder der norsk jazzelite deltok. Fra da av var musikken hans levebrød. Han startet tidlig sitt samarbeid med artisten Alex og skrev to av hennes Melodi Grand Prix bidrag. (Mer om dette i senere blogger.) Tekstforfatteren til "Du kan godt få lov" var skuespilleren Trond Brænne. Han skrev sangtekster ved siden av skuespillerjobben. Han skrev tekster til både barnesanger og poplåter, og hadde nettopp startet sitt samarbeid med Maj- Britt Andersen. Han debuterte i Melodi Grand Prix i 1982, da også som tekstforfatter for Atle Bakkens bidrag.
Skuespilleren Mari Maurstad fusket litt i popfaget innimellom skuespillerjobbene. Hun var 34 år i 1991 og allerede etablert som en av våre fremste scenekunstnere. Hun hadde også spilt i flere musikaler. Nå stilte hun opp i den alternative Melodi Grand Prix finalen som dets sterkeste og mest etablerte artistnavn. Men det hjalp ikke stort. De to fagjuryene delte ut hver sine poeng fra ett til åtte poeng. Mari Maurstad fikk tre poeng fra begge juryene. Komponist Atle Bakken gjorde seg ferdig med Melodi Grand Prix etter dette, mens Trond Brænne skulle delta flere ganger som tekstforfatter. Mari Maurstad har ikke dukket opp i Melodi Grand Prix siden.
Du ser bidraget ved å spole deg frem til 1'55. 

                                                     6.plass      6 poeng                                             


fredag 6. oktober 2017

Melodi Grand Prix 1982: "Kom heim." Bo

I 1982 debuterte Rolf Løvland i Melodi Grand Prix. Hans bidrag ble plukket ut blant 403 innsendte bidrag, som ett av fire. (De øvrige bidragene kom inn via invitasjon fra NRK.)  Rolf Løvland var forholdsvis ukjent i norsk popmusikkliv men hadde klare ambisjoner om å slå igjennom internasjonalt som låtskriver. Og det skulle han lykkes med noen år senere. Men i 1982 hadde han ikke nådd helt dit ennå. Han hadde sett hvordan bl.a. Bjørn Ulvæus og Benny Andersson hadde lykkes som popkomponister, og han ønsket å nå like langt. Fremdeles var den internasjonale Melodi Grand Prix finalen veien å gå for et internasjonalt gjennombrudd som låtskriver. Og i 1982 tok han første forsiktige steg på veien. Rolf Løvland var 27 år og nettopp ferdig med musikkstudiene i Kristiansand og i Oslo. Hans interesse for musikk ble vakt da han var en del av gospelmiljøet i hjembyen Kristiansand. Mens han studerte, ga han ut LP-platen "En dag" sammen med en kollega fra Gospelmiljøet, Kjell Fjalsett. Plata inneholdt Løvlands komposisjoner med Fjalsett på vokal. Videre samarbeidet han med Terje Formoe - som også bodde i Kristiansand og også debuterte i Melodi Grand Prix -  som tekstforfatter for "Kom Heim". "Kom Heim" var den første teksten på nynorsk i konkurransen på flere år, og dermed måtte de finne en vokalist som kunne beherske det uanstrengt. Valget falt på sangerinnen Bodil Norunn Nilsen fra Haramsøy på Sunnmøre hadde de rette kvalitetene. Det skulle vise seg å stemme. Hun sang denne jazzinspirerte balladen med gode fraseringer, i tillegg til å beherske den nynorske teksten uanstrengt. Bo markerte seg ved å vinne konkurransen Talent 81, og var i Melodi Grand Prix eneste debutant i et startfelt preget av Norges ypperste artistelite. Bos stillferdige, «West Coast Jazz» inspirerte ballade vakte oppsikt i fagmiljøene. Bo var sikker og avslappet og sangen fløt fint av gårde. I fagmiljøene var denne sangen holdt som en av favorittene og var en ganske utypisk Melodi Grand Prix sang. Pål Thowsen forsterket Kringlastingsorkesteret som perkusjonist i dette bidraget, nettopp fordi hans erfaring fra akkurat denne typen musikksjanger var verdifull for sounden på låta. Og man tenkte internasjonalt og Pål Thowsen var et kjent navn ute i den internasjonale musikkindustrien. Rolf Løvland valgte selv å arrangere melodien, og arrangementet smøg seg nydelig rundt Bos kraftfulle stemme. Dessverre for Bo og Løvland var det ingen fagjury dette året. De 11 jurygruppene rundt om i Norge hadde ikke låta på topp. Den fikk bunnplassering av to juryer, og det beste resultatet var fra juryen i Bergen som hadde «Kom heim» på en tredjeplass. Ikke en gang fra Kristiansand, hjembyen til de to opphavsmennene, vanket det mer enn to poeng.  Bo startet helt sist i feltet, og juryen var kanskje blitt litt mette. Sett med dagens øyne er nok «Kom heim» en poplåt som hadde kledd å delta senere på åttitallet da West Coast popen for alvor etablerte seg som sjanger i Norden med grupper som Mezzoforte og Lava. «Kom heim» traff ikke tidsånden – men er en liten perle av en melodi som er ganske tidløs og har holdt seg godt. For Rolf Løvland skulle dette bare være starten på en lang rekke deltagelser i Melodi Grand Prix. og en stor, internasjonal karriere. Terje Formoe skulle også levere flere bidrag. Men for Bo er det blitt med dette ene. «Kom Heim» kom ut på singel med Bos vokal på A-siden mens det på B-siden var en instrumentalversjon med Fred Nøddelund på flygelhorn og Halldor Krogh på fløyte. I 1983 kom Bo med LP-en «Songar om kjærleik» der Norges fremste låtskrivere leverte bidrag. Siden dukket hun opp i Forente Artister og «Sammen for livet». Siden ble det stille. Bo har senere syslet med musikk på hobbybasis hjemme på Haramsøy. 

                                                   8.plass   46 poeng

søndag 1. oktober 2017

GP 2011

Melodi Grand Prix 2007: "Love on the Dancefloor". Torhild Sivertsen & The Funky Family

Av 464 innsendte bidrag kom 18 låter med til Melodi Grand Prix 2007. Det var tre delfinaler, og i den aller første var det "Love on the Dancefloor" som åpnet ballet. Torhild Sivertsen hadde vært ønsket til Melodi Grand Prix gjennom hele åttitallet da hun slo igjennom med et brak med bandet "Tomboy". De var rene hitmaskiner og preget norsk popmusikk med god kvalitetspop fra 1983 til 1991. Men Tomboy svarte bastant nei, de ville ikke på noe vis assosieres med Melodi Grand Prix. Etter en intens periode med et stort antall konserter, ble Tomboy opplest i 1991. Da hadde de solgt masse plater og fått internasjonal anerkjennelse. Gjennombruddslåta "People Get Moving" ble mye spilt på MTVs internasjonale TV kanaler og debutalbumet "Back to the Beat" solgte i over 40.000 eksemplarer. Torhild Sivertsen ble i 1992 vokalist med Notodden Blues Band, så tok hun seg en lang pause fra musikken. Det vil si, hun syslet med musikk hele tiden, men tok en pause fra media.Men så gjorde hun comeback som soloartist ble programleder på TV og gjorde musikalske show på Edderkoppen Teater i Oslo. Og endelig fikk NRK henne med i Melodi Grand Prix. Hun stilte som vokalist med backingbandet The Funky Family. Låta  "Love on the Dancefloor" er skrevet av brødrene Toiwo og Kehinde Karlsen fra Vevelstad i Nordland. De er to svært allsidige musikere låtskrivere og produsenter av musikk for andre og stilte som backingartister for Torhild Sivertsen på scenen under finalen.
"Love on the Dancefloor" var en vitaminbombe av en poplåt og slo an umiddelbart. Låta fikk nok seerstemmer til å gå rett til finalen i Oslo Spektrum. Der fikk den startnummer fem, midt i. Dessverre fikk ikke låta nok stemmer til å gå videre til Gullfinalen, men låta ble en moderat hit og markerte et comeback for Torhild Sivertsen.
Her kan du høre låta