mandag 28. januar 2019

Melodi Grand Prix 1962: Refusert bidrag. "Æille så nær som a' Ingebjørg". Alf Prøysen & Bjarne Amdahl.

Kun 121 bidrag kom inn til Melodi Grand Prix 1962, og mange mente at dette beviste at norsk populærmusikk ikke hadde noe i en internasjonal finale å gjøre. Men de tok heldigvis feil. Alf Prøysen hadde på kort tid blitt en av Norges aller kjæreste tekstforfattere, og i tospann med Bjarne Amdahl hadde han skapt flere slagere. En av dem var "Tango for to" som ble en internasjonal hit, først i instrumental versjon, senere med Nora Brockstedts vokal på norsk.  I 1957 ble sangen spilt på flere radiostasjoner rundt i Europa, og sangen ble oversatt til flere språk til stor suksess. Bjarne Amdahl og Alf Prøysen innledet sitt samarbeid alt i 1952 med barneplaten "Kveldssang for Laffen/Den første løvetann." Og i 1956 kom deres aller første store slager. "Sønnavindsvalsen" ble spilt inn av Nora Brocksedt  og ble en umiddelbar suksess, også den ble spilt inn på flere spårk og solgte godt. Senere ble også "Mari, du bedåre" en hit, som dett mellom Alf Prøysen og Gerd Røstad. I 1961 hadde Alf Prøysen debutert i Melodi Grand Prix med "Far Cha Cha" som Sølvi Wang og  Grynet Molvig sang i finalen med hver sin orkesterbesetning. Karl Weestby skrev melodien og sangen endte på fjerdeplass. Sammen med Bjarne Amdahl sendte Alf Prøysen inn sangen "Senor Manuel" som ble refusert. Den ble spilt inn på plate av Elisabeth Granneman og ble en stor suksess. i 1961. Nå ble et av Norges mest kjente låtskriverpar refusert i Melodi Grand Prix for andre gang. "Æille så nær som a' Ingebjørg" var en morsom tekst som beskriver sjalusi, en slags oppfølger til "Tango for To." Inger Jacobsen, som hadde innledet et nært samarbeid med Alf Prøysen, skulle synge i Melodi Grand Prix i 1962, og hun var selvsagt førstevalg. Men så ble sangen refusert. Kort tid etterpå ble sangen brukt i et Tv show Inger Jacobsen hadde på NRK, og der presenterte hun sangen.  Men det ble Nora Brocksedt som ble forbundet med sangen, fordi hun ble den som spilte den inn på plate. Den ble en  såpass stor slager og såpass nært forbundet med Nora Brockstedt at Inger Jacobsen dessverre aldri spilte den inn på plate. "Æille så nær som a' Ingebjørg" ble en stor slager og er i dag en evergreen og stadig å høre i radio og fra scenen og er spilt inn i flere versjoner. Alf Prøysen ga opp Melodi Grand Prix, mens Bjarne Amdahl fikk antatt bidraget "En Gylden Buddha" , med tekst av sønnen  Magne Amdahl. I 1963 satte Bjarne Amdahl punktum for sin Grand Prix karriere med "Drømmekjolen" som kom på fjerdeplass. Heldigvis fortsatte Alf Prøysen og Bjarne Amdahl samarbeidet, til tross for nederlag i Melodi Grand Prix.  I stedet for å delta igjen, nøyde de seg heller med å skrive ironiske nidviser om konkurransen.



søndag 27. januar 2019

Melodi Grand Prix 2011: "I'll be Yours". Pernille og Marius.

Litt over 700 bidrag kom inn til Melodi Grand Prix 2011. 21 av dem ble plukket ut til å konkurrere gjennom tre delfinaler., og det var en god blanding av etablerte og nykommere blant komponister og tekstforfattere. Blant artistene var det stort sett nykommere. "I'll be Yours" var skrevet av tre solide popveteraner. Trioen som sto for melodi og tekst til bidraget, var Ovi, Johanna Demker og Bjørn Djupström. Ovi Martin ble født i Romania i 1974. Han var aktiv som artist i hjemlandet, og reiste verden rundt som trubadur. Han bodde og jobbet i Japan da han fikk napp hos et norsk management. Han flyttet til Norge og etablerte seg raskt som artist og låtskriver her. Plateselskapet DaWorks satset på ham, og i 2006 kom debutsingelen "The Better Side of Me". Denne låta var også hans debut i Melodi Grand Prix. Han kom seg videre til andre sjansen, men det ble ingen finaleplass. I 2010 fikk han en tredjeplass i den internasjonale finalen. Da representerte han Romaia i duett med Paula Seling med sangen "Playing With Fire." Andre kåtskriver bak  "I'll be Yours," Johanna Demker,  ble født i Uppsala i Sverige i 1971 og flyttet til Norge for å ta musikkutdanning, og siden ble hun her. I 2001 ble hun nominert til Hit Awards for debutsingelen "True Love" fra debutalbumet som kom samme år. Den ble utgitt i Frankrike med fransk teks og med artisten Jenifer ble den til "J'attands l'amour" og klatret opp til andreplass på den franske hitlistene. Dermed ble hun etablert som ,åtskriver også internasjonalt, og vekslet mellom å skrive sanger til seg selv og for andre.  Nå skulle hun debutere i Melodi Grand Prix i Norge. Tredjemann i låtskrivertrioen bak  "I'll be Yours" var svensken Björn Djupström. Han var 29 år og etablert som låtskriver. For han var det også første gang i norsk Melodi Grand Prix. To debutanter ble valgt ut til å synge  "I'll be Yours" som skulle starte først i delfinale nummer to som ble arrangert i Florø. De to var 18 år gamle Pernille Øiestad Svensen og 24 år gamle Marius Barhaugen. Pernille hadde lang erfraing som artist, sin unge alder til tross. Hun hadde spilt i flere musikaloppsetninger, mens Marius fra Årnes hadde sunget i utalligge bryllup og vunnet et nasjonalt karaokemesterskap. Under delfinalen i Florø var det sju bidrag som ble presentert. To av dem gikk direkte til finalen i Oslo Spektrum, mens ytterligere to gikk videre til Siste Sjansen, basert på TV-seerenes stemmer.  "I'll be Yours" ble slått ut i første omgang, men ble plukket ut som wildcard til Siste Sjansen. To av tre låter som havnet på femteplass i de tre delfinalene, fikk en ny mulighet basert på høyest poengsum dem imellom.  Siste Sjansen ble arranget i Sarpsborg, og de åtte bidragene møtte hverandre to og to i dueller.  "I'll be Yours" startet først og kom i duell med gruppa Use Me og deres bidrag "Daisy."  Sistnevnte trakk lengste strå, og dermed var det over og ut for "I'll be Yours." Hverken Marius eller Pernille har vært å se i Melodi Grand Prix etter dette. Pernille Øiestad lever godt av å være sanger, og jobber bl. a. med Jon Niklas Rønning under hans sceneshow og revyer.  Ovi Martin har detlatt i flere Melodi Grand Prix finaler både som låtskriver og artist. Han fikk en ny sjanse i en internasjonal finale da han igjen representerte Romainia sammen med Paula Seling med sangen "Miracle". Det ble en 12. plass i finalen i deres andre forsøk, Johanna Demker fortsatte sin karriere som sanger og låtskriver. I 2015 kom hennes første svenskspråklige album ut. Bjørn Djupstrøm har bl.a. skrevet låter for Jennifer Lopez.
                                                           Uplassert. Siste Sjansen.

lørdag 26. januar 2019

Melodi Grand Prix 2001: "You've Got the Motion." Mocci Ryen.

NRK inviterte flere låtskrivere til å levere bidrag til Melodi Grand Prix 2001.Til slut ble 12 bidrag valgt ut. Et av dem var "You've Got the Motion." Melodien var skrevet av musikkomikerduoen Stein-Jo og Erlend. Stein Johan Grieg -Halvorsen og Erlend Klarholm Nilsen hadde tatt NRK med storm med sine musikkbaserte humorprogram på TV. Nå skulle gutta debutere i Melodi Grand Prix, og fikk med seg Mocci Ryen til å skrive teksten til bidraget. Hun skulle også synge. Gutta selv dukket opp på scenen i løpet av fremføringen. Stein Johan Grieg Halvorsen har musikkutdanning fra Barratt- Dues musikkinstitutt i Oslo og L.I.P.A skolen i Liverpool. Han fikk innpass i NRK, der han og barndomsvennen  Erlend Klarholm Nilsen ble makkere i underholdningsserien "Slå på ring." Mocci Ryen fra Hamar ble hentet inn som artist. Hun var utdannet som musikalartist og sanger og var blitt 33 år. Hun jobbet mye med musikk som uttrykk, noe som brakte henne mye rundt i verden. Hun hadde bodd lengre perioder i Los Angeles der hun skrev musikk, for det meste innen elektronikasjangeren. Hun imponerte stort med sin stemmeprakt, og begeistringen var stor hos både kritikere og blant publikum på finalen i Oslo Spektrum, og mange mente Mocci Ryen kunne vinne finalen. Det var seks jurygrupper som skulle avgi stemmer, en fagjury, og fem regionale juryer. Dit ble TV-seernes stemmer fordelt, og tallene bearbeidet, så skulle det stemmes i to omganger. Først skulle de fire beste velges ut, så skulle de fremføres igjen, og deretter ble det ny runde med poeng. I første omgang var Mocci Ryen på tredjeplass hos alle de seks jurygruppene. "You've Got the Motion" fikk plass i Gullfinalen, og det skulle stemmes på nytt. Hos de fem regionale juryene var Mocci Ryen på fjerdeplass, mens fagjuryen hadde "You've Got the Motion" på andreplass. Hun kom sist i Gullfinalen, men Mocci Ryen fikk et gjennombrudd, og kunne utvikle seg videre som artist. Hun var ikke ferdig med Melodi Grand Prix heller, hun deltok igjen i 2006. For Stein-Jo og Erlend holdt det med denne ene deltagelsen, så langt. De fortsatte å skrive musikk både sammen og hver for seg, både for TV, film og scene. Mocci Ryen begynte å jobbe som produsent og flyttet hjem til Hamar. der jobber hun som produsent i flere store kultureveneter, og har jobb på Hamar Kulturhus.
                                                      4.plass    64 poeng

fredag 25. januar 2019

Melodi Grand Prix 1991- alternativ finale: "Æ skal aldri gå i fra dæ." Anita Bogen.

NRK avlyste Melodi Grand Prix 1991 fordi de mente at de innsendte låtene ikke holdt mål. Norsk pops nestor og Grand Prix- konge, Arne Bendiksen nektet å godta at det sto så dårlig til med norsk popmusikk, så han rasket sammen åtte av de refuserte låtene i en alternativ finale som ble samsendt i Norge og Sverige på TV3. Det skjedde i Robert Aschbergs legendariske TV show "I kv'äll"  den gangen TV 3 fremdeles hadde seertall nok til å gjøre seg viktige. Robert Aschberg satte sammen en norsk/svensk fagjury og TV sendingen bar preg av å være ganske dårlig planlagt. Den ble laget på tre dagers varsel, og man kan vel trygt si at denne finalen egentlig bare beviste at NRK hadde rett. Et av de refuserte bidragene var signert komponist Rolf Graf. Han skrev tekst og melodi til "Æ skal aldri gå i fra dæ." Anita Bogen bearbeidet teksten slik at den passet hennes trønderdialekt. Anita Bogen var vokalist i Four Jets og hadde debutert på TV i Talentiaden i Dan Børge Akerøs Tv show i 1990. Der vant hun fagjuryens pris. Komponist for "Æ skal aldri gå i fra dæ," Rolf Graf hadde vært med i Grand Prix tre ganger tidligere, med en andreplass som beste resultat. Den plasseringen kom i  Grand Prix debuten med "Samme Charmeur" , som Ketil Stokkan sang i Melodi Grand Prix 1983. De to jurygruppene i studio ga sine poeng, og Anita Bogen fikk fire av åtte mulige poeng fra den norske juryen og fem av åtte mulige fra den svenske. Det holdt til en femteplass. Anita Bogen fortvilte ikke, hun hadde nok å gjøre som sanger i bl.a. Four Jets og andre band. Hun var ofte å se på scener rundt om i landet, og i 1992 ga hun ut solo Ep-en "Natta lang". I tillegg samarbeidet hun med Tore Johansen på to plateprosjekter ved siden av innsillinger med Four Jets. Men det ble ingen flere Grand Prix deltagelser på henne. For opphavsmann Rolf Graf skulle det derimot bli flere.
5. plass   9 poeng

Du kan høre Anita Bogens bidrag fra 17'20"

torsdag 24. januar 2019

Melodi Grand Prix 1981: "Rock'n Roll." Berit Nyheim & Ivar Gafseth

NRK gjentok oppskriften fra Melodi Grand Prix året før og inviterte ti komponister til å levere bidrag til finalen i 1981. Det var et bredt, musikalsk spekter i finalen, men likevel fikk to låter omtrent samme tittel. På startnummer en var Alex med "Rock 'n' roller" og på start nummer fire var "Rock 'n' Roll". Dette bidraget var signert Ivar Gafseth og Jon Peder Westerlund. Ivar Gafseth ble født i Melhus i Trøndelag i 1950 og han ble tidlig opptatt av musikk. Som 17 åring ble han medlem av gruppa Difference, som banet vei for trønderrocken. Han spilte orgel i gruppa. De sang på engelsk og hadde internasjonal lansering i tankene.  Bandet spilte i all hovedsak psykedelisk rock, og deres første singelplate kom ut i 1967, etter at NRK mannen Svein Erik Børja hadde hørt dem spille og ga dem en mulighet til å opptre på et ungdomsprogram på NRK.  Gruppa ble oppløst i 1969, men kom sammen igjen i 1974. Samme år kom gruppas debut-LP ut. Gruppa var ofte i platestudio som backingband for flere artister.  Ivar Gafseth skrev de aller fleste av gruppas låter, til han ble ansatt som musikalsk leder ved Trøndelag Teater i 1980, og frlot Difference. Han fortsatte å skrive låter og etter hvert startet han musikkshowtrioen Travellin' Strawberries som fikk kultstatus etter TV-serien "The Julekalender" på TV2. Sangene fra denne TV-serien er fortsatt ofte å høre, spesielt "The Støveldance."  De andre to medlemmene av gruppa var Erling Mylius og Tore Johansen. Sistnevnte hadde deltatt i Melodi Grand Prix 1981, så da forespørselen kom, kunne ikke bandkopis Gafseth takke nei, og han valgte Jon Peder Westerlund som tekstforfatter. Wetserlund hadde vært vokalist i Difference og skrev låter for bandet sammen med Ivar Gafseth. Som vokalist  for bidraget fikk de med seg Berit Nyheim. Hun var 22 år og hadde blitt oppdaget av Terje Tysland. Hun hadde spilt inn noen coverlåter på kassett, og var flittig brukt som vokalist i trønderske danseband. Nå skulle hun debutere i Melodi Grand Prix. På scenen fikk hun selskap av Ivar Gafsteh på tangenter, og han koret på refrenget, men å kalle seg en duo var kanskje å ta litt hardt i. Berit Nyheim kom godt fra debuten. NRK hadde valgt en fagjury bestående av ni bransjefolk til å plukke ut en vinner. De skulle gi poeng på skalaen fra ti ned til et poeng. "Rock'n' Roll" slo ikke an hos fagjuryen, og fikk stort sett poeng helt nederst på skalaen. Det ble et klart nederlag, det var hele 16 poeng opp til neste på lista. "Rock'n Roll" kom ut å singel, uten at noen la spesielt merke til det. I 1983 ga Berit Nyheim ut plata "Folkeie"  sammen med Kjell Bjørklund der de tolket norske folkeviser. Berit Nyheim har siden dette hatt musikken som hobby og ikke prøvd seg flere ganger i Melodi Grand Prix. Det har heller ikke Ivar Gafseth. Tekstforfatter Jon Peder Westlund tok artistnavnet J.P West og fikk en kjempehit over hele Skandinavia med "Jimmy (don't need me anymore") som kom inn på Ti i skuddet- lista, og ble hit både i Sverige og Danmark. Den ble lansert stort med en påkostet musikkvideo som stadig var å se på Sky Channel og i ulike TV kanaler ute i Europa. Han bosatte seg i Danmark, der han deltok i den danske Grand Prix uttagningen i 1985 og 1986, uten at det gikk særlig bedre der. I 1985 kom han nest sist med "En tropisk drøm" og i 1986 ble han uplassert og poengløs med "Si' d' er mig". 
                                                   10. plass   19 poeng

tirsdag 22. januar 2019

Melodi Grand Prix 1971: "Optimisten." Odd Børre

Det var tolv bidrag som deltok i Melodi Grand Prix 1971. Seks av bidragene ble levert av forhåndsinviterte komponister, mens de seks øvrige ble plukket ut blant 196 innsendte bidrag. Interessen var på bunn, dette var det nest laveste antall innsendte bidrag til da i konkurransens historie. Norge hadde stått over Eurovision Song Contest i 1970, og derfor ble det heller ikke arrangert noen finale i Melodi Grand Prix her hjemme.Mange mente at NRK kunne la være å delta igjen, Danmarks Radio deltok ikke lengre, og enkelte mente at de fire nordiske landene som deltok, aldri ville ha en sjanse. De internasjonale Grand Prix finalene de femten første årene var fullstendig dominert av de fransktalende nasjonene og Storbritannia.  Men Eurovision Song Contest ble fornyet og Norge og flere andre land bestemte seg for å komme tilbake. Der var bebudet at den største, internasjonale finalen noensinne skulle finne sted i Dublin, med artister fra 18 nasjoner. Det fristet tydeligvis ikke norske låtskrivere. Blant de seks bidragene som ble plukket ut blant de innsendte, var "Optimisten". Sangen var skrevet av ekteparet Jan og Sonja Berger. Han var komponist og hun var tekstforfatter. De hadde debutert i Melodi Grand Prix i 1969, da ble deres bidrag "B.M. Fordomsfri", fremført av Elisabeth Granneman, belønnet med en tredjeplass. Jan Berger var yngste komponist i startfeltet med sine 28 år. Han var en flittig benyttet gitarist, og var aller mest kjent for gitarspillingen sin til Inger Lise Rypdals "Fru Johnsen". Ellers jobbet han i studio og på turne med mange artister og band, i tillegg til å skrive poplåter.  Jan Bergers kone, Sonja skrev tekstene , slik hun pleide de gangene Jan Berger skrev popmusikk. Jan Berger hadde også eget band som Odd Børre brukte som sitt faste på plateinnspillinger og turneer, og dermed ble det naturlig å velge Odd Børre som vokalist. Han fremførte også "Ironside" i duett med Jan- Erik Berntsen i finalen. I "optimisten" sto Odd Børre for vokalen alene, men fikk selskap på scenen av komponisten selv, Jan Berger som spilte gitar. "Optimisten" startet nest sist i finalen, så ble det opp til juryene å bestemme resultatet. I den internasjonale finalen dette året skulle det innføres nytt poengsystem. Hvert bidrag kunne få fra to til ti poeng. To dommere fra hver nasjon skulle stemme, en person under 25 år og en over og man kunne velge om en av dem skulle være en fagdommer med tilknytning til musikkbransjen. Disse to kunne gi fra ett til fem poeng til hver sang, som ble lagt sammen til en sum. NRK ville prøve ut samme system, og fløy inn fjorten dommere til Oslo som satt i studio i NRK og fulgte finalen. Disse kom fra sju byer i Norge, med to representanter fra hver by. To av dem var fagdommere, Rune Larsen var på den tiden musikkjournalist i Bergen, det samme var Andreas Lunnan i Trondheim. De fjorten dommerne ga ganske jevnt med stemmer så det var få poeng som skilte mellom topp og bunn på resultatlista. "Optimisten" fikk ingen toppscore fra noen av dommerne, men fikk jevnt med poeng på midten av skalaen. Til slutt ble det en sjetteplass, med bare sju poeng opp til en plass på pallen. "Optimisten" ble ikke gitt ut på plate. Jan Berger sluttet etter hvert med musikk på fulltid og ble i stedet gründer i den da nye og raskt voksende databransjen og fikk sin yrkeskarriere der. Musikken forble en hobby. Hans kone Sonja jobbet sammen med ham.i hans nystartede firma så det ble ikke tid til flere Grand Prix deltagelser på låtskriverparet. Odd Børre hadde også sluttet å være artist på heltid, og hadde begynt å jobbe innen forsikringsbransjen. Men han skulle la seg lokke til Melodi Grand Prix en gang til, etter en lang pause. Han deltok for siste gang i Melodi Grand Prix i 1977. Han hadde debutert  i melodi Grand Prix alt i 1964, og vært med i flere finaler som korist og musiker med det lille orkesteret. I 1968 vant han Melodi Grand Prix første gang med "Jeg haraldri vært så glad i noen som deg" som senere ble trukket av komponisten Kari Nergaard. Han fikk representere Norge i den internasjonale finalen i London i 1968 med "Stress". Det endte med en trettendeplass med to poeng. I 1969 deltok han med Kjell Karlsens "Lena" som fikk en andreplass og som ble Odd Børres største hit i hans karriere som popsanger. 
                                                              6.plass   38 poeng

torsdag 17. januar 2019

Melodi Grand Prix 2010: "Don't Stop". Hanne Hausand.

For første gang i Melodi Grand Prix historien kom det inn over 1000 bidrag, og det var kanskje ikke så rart, den internasjonale finalen skulle gå av stabelen på Telenor Arena i Bærum etter Alexander Rybaks barkseier med "Fairytale" året før. Nå var Melodi Grand Prix plutselig i vinden som aldri før, og bidragene strømmet inn og endelig ble rekorden fra 1984 slått. Den rekorden lød på 950 innsendte bidrag. Flere av Norges fremste låtskrivere deltok i finalen i 2010, og i startrekka blant komponister og tekstforfattere var Grand Prix- veteraner som Rolf Løvland, Hanne Sørvaag, Fredrik Kempe, Mira Craig og Christian Ingebrigtsen. Flere kjente artister stilte også opp, blant dem to tidligere vinnere av Melodi Grand Prix. Den ene var Maria Haukaas Mittet og den andre var Hanne Haugsand. Hun hadde vunnet Melodi Grand Prix i 2000 som en del av vokaltrioen Charmed med låta "My Heart Goes Boom". Der hadde hun kommet med da Marit Strømøy valgte å hoppe av prosjektet før Melodi Grand Prix finalen. Chramed fikk en solid 11. plass med 57 poeng under den internasjonale finalen i Globen i Stockholm., forøvrig akkurat samme plass og poengsum Anita Skorgan fikk 21 år tidligere da hun sang "Oliver" i den internasjonale finalen i Jerusalem. Hanne Haugsand hadde etter gjennombruddet med Charmed, jobbet som artist i eventer, show og musikaler. Charmed var satt sammen spesielt for Melodi Grand Prix 2000, etter det sang bare sammen sporadisk. Hanne Haugsand prøvde seg som solist i  Melodi Grand Prix i 2006. Da sang hun "Heavens's in Your Eyes"  men gikk ikke videre fra delfinalen. Nå var hun klar for et nytt forsøk. Låta denne gangen het "Don't Stop" og var komponert av Mariann Thomassen, kjent som frontfigur i Surferosa, og Lars- Erik Westby. Teksten hadde Mariann Thomassen skrevet selv. Dette var hennes andre forsøk i Melodi Grand Prix. Året før deltok hun som vokalist med Surferosa i bidraget "U Look Good" som tok seg til Siste Sjansen. Der ble de slått ut. også dette bidraget hadde Mariann Thomassen skrevet sammen med Lars-Erik Westby. Han var låtskriver og produsent og hadde skrevet for bandprosjekter som SPHERE og One People. Nå skulle de forhåpentligvis nå finalen i sitt andre forsøk. "Don't stop" startet som nummer fire i den andre av tre delfinaler. Denne delfinalen fant sted i Bodø, og på starnummeret etter kom storfavoritten Maria Arredondo med en låt skrevet av dobbelt Eurovision Song Contest vinner Rolf Løvland. Motstanden ble for sterk, alle de tre låtene som startet etter "Don't Stop" gikk videre , enten til finale eller Siste Sjansen. Dermed druknet "Don't Stop" helt selv om det var en energisk poplåt og Hanne Haugsand fikk hjelp av fem dansere på scenen. Det ble ingen finale eller ny sjanse på Hanne Haugsand. Siden da har hun holdt seg unna Melodi Grand Prix. Hun jobber nå som bedriftsrådgiver, med sangen som hobby. Hun  har blant annet et bandprosjekt sammen med tidligere kollega fra Charmed, Odrun Valestrand. For Mariann Thomassen og Karl Erik Westby holdt det med Grand Prix deltagelser inntil videre.
                                                   Utslått. Andre delfinale.

mandag 14. januar 2019

Melodi Grand Prix 2000: "I never Stopped Lovin' You." Astrid Tveitan.

NRK inviterte inn låtskrivere til å levere sanger til Melodi Grand Prix 2000, ti bidrag, i alt, noen fra debutanter og noen fra etablerte navn. Hos artistene var det mest ferske fjes. Et låtskriverteam som fikk antatt sin sang, besto av Jimmy Ekgren og Sigurd Røsnes.  Begge var produsenter og låtskrivere. Sistnevnte hadde bl.a. skrevet for Bertine Zetlitz. I tillegg hadde han fått med ytterligere et bidrag til i finalen i 2000. Han var med i temaet som skrev "Let's go all the way" for Sha-Boom. Jimmy Ekgren debuterte på plate i 1990 som vokalist i gruppa Snikksnakk og ble rapper i gruppa Devotion. Hele tiden produserte han musikk og beats og komponerte sanger for andre. De to låtskriverne hadde plukket ut den 26 år gamle vokalisten Astrid Tveitan til å fremføre sitt bidrag. Hun kalte seg Astri for anledningen, og fikk med seg to dansere på scenen. Astrid Tveitan hadde utdannet seg til lektor ved universitet i Oslo, med hovedfag i kristendom fra det teologiske fakultetet. Hun hadde sin musikalske bakgrunn for gospelkor og hadde sin base i dette miljøet. Hun bodde i Tønsberg og var aktiv i musikkmiljøet i hele Vestfold. Hun debuterte på plate i 1999, og nå skulle hun lanseres i resten av Norge gjennom Melodi Grand Prix. Sangen hun fremførte het "I never Stopped Lovin' You."  Av de ti låtene som var i finalen, skulle fire gå videre til Gullfinalen og få kjempe om seieren. Alle jurygruppene skulle derfor dele ut poeng i to omganger, først for å finne de fire Gullfinalistene, så for å kåre en vinner. Folkets stemmer ble ringt inn og fordelt i fem regioner, deretter ble stemmetallet bearbeidet slik at da stemmene ble avgitt, var det etter poengsystemet i den internasjonale finalen. 12 poeng til førsteplassen, 10 poeng til andre, så fra åtte poeng og ned til ett for sisteplassen. Fagjuryen doblet summene, og de ga sine poeng først. "I never Stopped Lovin' You" var nest nederst på deres liste og fikk bare fire poeng. Det ble ikke så stort bedre da regionjuryene fordelte sine seerstemmer, og totalt ble det bare 29 poeng og Astrid Tveitan havnet 19 poeng fra en plass i gullfinalen. Sigurd Rønsen fikk heller ikke med sitt andre bidrag i finalen. For både han, Jimmy Ekgren og Astrid Tveitan holdt det med dette ene forsøket i Melodi Grand Prix. Låtskriverne skulle fortsette hver for seg. Sigurd Rønsnes fikk skrive låt for selveste Cher året etter, og har siden da levert sanger for flere internasjonalt kjente artister. Astrid Tveitan jobber som lektor, bor i Tønsberg og er aktiv i det lokale musikkmiljøet.
                                                       7.plass  29 poeng

onsdag 9. januar 2019

Melodi Grand Prix 1990: "Østenfor sol." Damer & Herrer. (Lars Klevstrand, Paul Åge Johannessen, Ingeborg Hungnes og Kjersti Berge.)

I 1990 valgte NRK å ha en intern utvelgelse, og inviterte plateselskaper til å sende inn demoer. 96 bidrag ble lyttet igjennom før ti ble valgt ut til finalen. Ett av dem var "Østenfor sol". Det var komponert av Grand Prix veteranen Svein Gundersen. Han var blitt 41 år og debuterte i Melodi Grand Prix ti år tidligere med Alex og "Univers."   Sangen "Østenfor sol" var komponist Svein Gundersens femte bidrag i Melodi Grand Prix. Denne gangen hadde Stig Nilsson skrevet teksten. Han ble født i Kristiansund i 1952 og var en godt etablert forfatter. Han skrev både sangtekster og romaner, og jobbet som journalist og underviste på høgskole. Han debuterte på plate i 1976 og fikk Prøysenprisen. Han var en hyppig leverandør av manus og sangtekster til ulike musikkteaterproduksjoner, og skrev sangtekster for de fleste av Norges toppartister. Svein Gundersen hadde også fått et stadig videre musikalsk nedslagsfelt, og også han skrev musikkspill ved siden av rene pophits. Nå beveget de seg inn i musikallandskapet med sitt bidrag, og da var det naturlig å ha sterke musikalsangere som artister. Gruppa Damer & Herrer ble satt sammen for anledningen, og besto av Lars Klevstrand, Paul Åge Johannessen, Ingeborg Hungnes og Kjersti Berge. Lars Klevstrand var den virkelige veteranen blant dem. Han ble født i Drammen i 1949 og var mest kjent som en nestor i norsk visemiljø, han hadde utgitt flere viseplater, og opplevde stor suksess med plateinnspillinger, sceneshow og turneer som en del av visegruppa Ballade, med Åse Kleveland, Birgitte Grimstad og Lillebjørn Nilsen. Etter at gruppa ble oppløst i 1981, gikk han tilbake til visesangeren og fikk Spellemannsprisen i 1983 i klassen "Årets viseplate."  Men de musikalske kabaretene med Ballade hadde gitt mersmak, og Lars Klevstrand ble stadig oftere å se i kabareter og musikaler. Paul-Åge Johannessen var 35 år og var utdannet ved Statens Operahøgskole. Han var blitt kjent gjennom utallige musikalroller på Det Norske Teatret, der han var ansatt som skuespiller. Kjersti Berge var 28 år og fra Bergen.Hun var også utdannet inne klassisk sang og hadde flere musikkteaterroller bak seg, senere skulle hun bli landskjent som en av tre damer i humortrioen "Kvinner på randen." Ingeborg Hungnes ble født i Tønsberg i 1962 og vokste opp i Molde. Hun også hadde utdannet seg i klassisk sang, og fikk raskt musikalroller. Hun var den eneste i kvartetten som hadde deltatt i Melodi Grand Prix tidligere. Hun hadde blitt nummer tre i finalen i 1989 med sangen "Et lite lys», også den var skrevet av Svein Gundersen og Stig Nilsson.  "Østenfor sol" var selvsagt en ballade og med en tekst som handlet om forsoning og ønske om fred mellom øst og vest, noe ganske mange Grand Prix sanger handlet om i denne "perestrojka" tiden. "Østenfor sol" var en av få ballader i startfeltet, og med fire vokalister som var så sangsterke at det ble litt for mye av det gode. Så ble det opp til juryene. Det var sju jurygrupper. i alt.  Fem av dem var folkejuryer. Det ble flyet inn jurymedlemmer fra hele landet og de satt på plass i salen i atriet på Royal Christiania Hotel, der finalen ble arrangert. Juryene ble satt i fem grupper alt ettersom hvilken landsdel de kom fra.  I tillegg var det to fagjuryer på plass. Det skulle stemmes i to omganger, først for å avgjøre hvilke fem melodier som skulle gå videre til en Gullfinale, så hvilket av de fem bidragene der som skulle få finaleplassen. I første runde kunne hver jurygruppe gi ett poeng til så mange bidrag de ønsket, slik at sju poeng var best og null poeng dårligst.  For kvartetten som sang "Østenfor sol". ble det kun poeng fra de to fagjuryene. Dermed ble det en sjetteplass i første runde og det holdt ikke til finaleplass. De fire i Damer og Herrer hadde nok å gjøre på hver sin kant og det ble mange musikaler men ikke mer Grand Prix på noen av dem. Ei heller på tekstforfatter Stig Nilsson, mens komponist Svein Gundersen på langt nær var ferdig med sin tid i konkurransen.
                                                        6. plass. 2 poeng.

tirsdag 8. januar 2019

Melodi Grand Prix 1980: "Univers." Alex.

NRK opplevde en opptur i den internasjonale finalen i Melodi Grand Prix 1979, Anita Skorgan fikk en hederlig 11. plass for "Oliver". Nå skulle det gå enda bedre håpet man. NRK droppet den åpne konkurransen og inviterte i stedet ti komponister til å levere bidrag. De fikk selv velge tekstforfatter og artist. En av de inviterte var norsk pops «comming man» og store fornyer, komponisten og bassisten Svein Gundersen fra Fredrikstad. Han var 31 år og hadde etablert seg helt i toppen av norsk popmusikk, og med bandet Alex var han blitt lagt merke til også utenfor landets grenser. For bandet Alex var han låtelverandør, studiomusiker, arrangør og plateprodusent. Han startet sin profesjonelle karriere i bandet Aunt Mary som han kom med i etter å ha forsøkt seg i flere andre band som stort sett spilte coverlåter av store, internasjonale rockeband. Som 20-åring var han med å starte Aunt Mary i hjembyen Fredrikstad. De spilte hardrock, noe som var ganske ukjent i Norge på denne tiden. Bandet var aktive fra 1969 til 1973 og ga ut tre studioalbum i denne perioden. Og de fikk et brakgjennombrudd med debutsingelen "Jimi, Janis & Brian" som var en hyllest til tre avdøde rockestjerner. Singelen fikk mye blest da BBC svartelistet den fordi de mente plata hyllet rockestjerner sterkt assosiert med narkotika og utsvevende livstil. I Danmark og Frankrike solgte singelen godt, og fikk radiospilling. Aunt Mary skiftet stadig stil, og på deres siste studioalbum "Janus" fra 1973 hadde de beveget seg inn i progrocken. De la ut på en avskjedsturné, og oppløste gruppa i 1973. Svein Gundersen byttet musikalsk retning igjen og nærmet seg den kommersielle popen i Georg Keller Band.  Etter hvert begynte han å skrive filmmusikk, og ble "huskomponist" hos produsent og regissørteamet Wam og Vennerød. Han debuterte som filmkomponist med å skrive for deres film "Lasse og Geir." Frem til 1977 var man med på tre LP innspillinger med Georg Keller Band. Så startet han opp bandet Alex, og nok en gang skiftet han retning musikalsk, Nå komponerte Svein Gundersen glohet funkmusikk, som var av internasjonal klasse. Bandet var skapt for å backe vokalisten Alex utrolige stemme som nådde over nesten fem oktaver, og platene vakte internasjonal oppmerksomhet. Alex hadde gitt ut tre studioalbum og et fjerde var under arbeid. Og Alex var godt etablert. Derfor var det naturlig at Svein Gundersen valgte Alex som vokalist for sitt aller første Grand Prix bidrag, "Univers."  Alex var artistnavnet til Aleksandra Sandøy. Hun ble født 12 august 1949 i Vilnius i Litauen. Hun tilbragte seks år av barndommen sammen med sin landsforviste familie i en GULAG fangeleir i Sibir. Etterhvert ble familien satt fri og fikk flytte til foreldrenes hjemland Polen. Hun begynte i sangkor som 12 åring, og to år senere var hun vokalist i et rockeband i hjembyen Kluczbork. Bandet fikk spille i radio, og Aleksandra vant en talentkonkurranse som igjen førte til hennes platedebut på et samlealbum med nye, polske band i 1966. Hun fortsatte å synge og vant en internasjonal sangkonkurranse i 1967 og medviket på nok en plateinnspilling.  Hun begynte på kunstutdanning ved siden av musikken, og under studietiden møtte hun den norske filmstudenten Håkon Sandøy. Hun hadde planer om internasjonal lansering, og spilte inn singelen "Hideaway", men planene ble skrinlagt da Aleksandra ble gravid og hun og hennes norske ektemann flyttet til hans hjemby Stavanger. Etter hvert bosatte de seg i Oslo der hun jobbet på fabrikk ved siden av å være assistent på sin manns filminnspillinger. I tillegg tok hun sangtimer og finslipte sin vokalteknikk. Hun ble snart en del av miljøet rundt Club 7 i Oslo og derfra var veien kort inn i norsk musikkbransje. Der ble man fort oppmerksomme på Alex unike stemme og ga henne sjansen. Hun var inspirert av den amerikanske funkrocken, som var en ganske ny sjanger i Norge på midten av syttitallet. Hun begynte som korist i studio og fikk snart sitt eget band. Hun ga ut sitt debutalbum "Alex" i 1977, og plata ble en braksuksess. Og Alex varemerke ble hennes lange, blonde kreppjernformede hår. Hun vakte oppsikt i USA og fikk platekontrakt der i 1978, og Alex fikk stor suksess i Tyskland. Hun spilte på TV i Sverige og Danmark og platene hennes ble lansert bredt i hele Europa og solgte godt. Melodi Grand Prix skulle brukes bevisst på å lansere Alex internasjonalt, og låta "Univers" var knallsterk og det til da mest kommersielle bidraget noen sinne i norsk Melodi Grand Prix. "Univers" lå litt unna Alex sedvanlige funkrock, men var i stedet en tvers i gjennom kommersiell poplåt av internasjonalt format. Låta vakte umiddelbart oppsikt, og norske musikkjournalister var entydig begeistret og mente at med "Univers" hadde Norge endelig sjansen til å vinne sin første, internasjonale Grand Prix finale. Det var bare journalister som fikk høre låtene før finalen, TV seere og radiolyttere måtte pent vente til finalen ble kringkastet. Startfeltet i finalen var variert og hadde flere sterke melodier, levert av Norges fremste komponister og sangere og det var stor, musikalsk spennvidde. For tredje året på rad valgte NRK fagjury, noe de mest kommersielle blant poplåtene i startfeltet fikk lide under. De ni fagfolkene i juryen ga poeng i hytt og pine. "Univers" gikk rett opp i ledelsen med toppscore og ti poeng fra første dommer, musikkjournalist i Adresseavisen, Ulf Dalheim. Så fikk Alex merkelig nok bunnotering og ett poeng fra de to i juryen som kanskje var mest forbundet med kommersiell pop, Kari Diesen d. y og Ivar Dyrhaug, og ingen forsto noen ting av deres poenggivning. Dermed holdt det ikke helt inn for Alex, selv om det ble flere poeng helt øverst på skalaen. Da siste dommer gjensto, var det 1elleve poeng frem til "Samiid Ædnan" som ledet. "Univers" fikk ti pieng og havnet til slutt fattige fire poeng fra seieren. Det ble til slutt en delt tredjeplass, og NRKs yngre seere raste og kalte Grand Prix gubbete og gammeldags. "Univers" ble utgitt på singelplate og solgte godt. Sangen fikk åtte uker på Norsktoppen og ble Alex første plassering på lista. På den tiden fikk kun låter med norsk tekst plass på Norsktoppen, og "Univers" var Alex første plateinnspilling på norsk. Til Norsktoppen fikk NRKs radiolyttere selv stemme, så hvis man tar dette som et barometer på hvordan en folkejury ville stemt, hadde "Univers" kjempet helt i toppen sammen med Anita Skorgans "Stjerneskudd», som kom på sjetteplass, og Jahn Teigens"Ja" ,som tapte finalen.  Alex fortsatte sin karriere og Melodi Grand Prix fristet tydeligvis både henne og komponist og tekstforfatter bak "Univers", Svein Gundersen. De var tilbake allerede året etter, da også invitert av NRK. 
                                                    3. plass   58 poeng

søndag 6. januar 2019

Melodi Grand Prix 1960: "Ny smart hatt." Inger Jacobsen/Torhild Lindal.

Høsten 1959 kunngjorde NRK at de skulle delta i Melodi Grand Prix for første gang, og debuten skulle skje i den femte, internasjonale finalen som skulle arrangeres i  London i 1960. 303 bidrag ble sendt inn til NRK i form av tekst og noter, og en firemannsjury plukket ut elleve bidrag som fikk være med i en semifinale. Fra denne skulle fem bidrag plukkes ut til den store finalen og konkurrere om hvilket bidrag som skulle få bli NRKs aller første i en internasjonal Grand Prix finale. Alt foregikk med full anonymitet. Først etter finalen ble det kunngjort hvem som sto bak hvilke bidrag. Et av de elleve bidragene som ble plukket ut, var "Ny smart hatt." Melodien var av Andreas Berg med tekst av Juul Hansen. Det skulle vise seg at disse to "slagerkongene" hadde fått med hele tre bidrag blant de elleve melodiene som var plukket ut. "Hver for seg var de kanskje de mest produktive opphavsmenn i norsk popmusikk fra 1930-tallet. "Ny smart hatt" ble først fremført i den radiosendte semifinalen, der Inger Jacobsen sang med Willy Andresens kvartett. Fagjuryen, bestående av ti menn, ga sine poeng. "Ny smart hatt" kom på en andreplass, og tok seg greit videre til finalen. Startfeltet ble utvidet fra fem til seks melodier, fordi tre av bidragene delte fjerdeplassen i semifinalen. Det skulle vise seg at Andreas Berg og Juul Hansen fikk med to sanger i finalen. Foruten "Ny smart hatt" fikk de også med "Lille Lilli-Ann Fra Lillesand" mens deres tredje bidrag, "Den dag du kommer hjem" var et skarve poeng fra å komme med. Sangen endte på en sjuendeplass. Semifinalen ble sendt i radio torsdag 4. februar 1960. Finalen gikk av stabelen i Store Studio 20. februar. Da hadde de seks bidragene fått hver sin nye vokalist som fremførte sangen med Kringkastingsorkesteret, ledet av legendariske Øyvind Bergh. Torhild Lindal ble plukket ut til å synge "Ny smart hatt". Hun ble født i Fredrikstad i 1931 og begynte tidlig med sang og debuterte på plate i 1955 med "El Baion/Den skyldige er vel du?"  Den siste hadde Juul Hansen skrevet teksten til, under pseudonymet Jakob Hjelte. Dette kunstnernavnet brukte han når han oversatte utenlandske slagertekster til norsk. Skrev han originaltekster, brukte han sitt egentlige navn. Torhild Lindal spilte inn i alt 15 plater for Phillips. Hun spilte bl.a. inn fire duetter med Alf Prøysen, og deres versjon av "Tango for to" ble en slager. Hun fikk også stor suksess med innspillingen av Hartvig Kirans sanger, "I Lover's Lane/Vide med vind". Men hennes aller største slager ble "Det er vår vår i år" av Christian Hartmann og Gunnar Kaspersen. I 1958 ble Torhild Lindal gift med sangeren og komponisten Kurt Foss, Hun debuterte på revyscenen hos Leif Juster på Edderkoppen, og ble en trofast bidragsyter både der og på Chat Noir. Hennes mest kjente bidrag derfra er sketsjen "Ticketen" der hun spiller flyvertinne mot en noe forfjamset turist,spilt av Arve Opsahl. Denne revyperlen er stadig å høre i radio. I 1956 spilte hun hovedrollen i "Annie, Get Your Gun" på Det Norske Teatret. Hun spilte i flere revyer og musikaler, og hadde mange filmroller, bl.a. som Søster Agnethe i filmsuksessen "Toya" i 1956. Hun var ofte å se i TV og platene hennes ble spilt i radio. Der var hun også hyppig gjest i ulike underholdningsprogram. "Ny smart hatt" åpnet finalen i 1960. Juryen her var den samme som i semifinalen, men ble supplert av to representanter for publikum som skulle sikre "folkets røst". De tolv jurymedlemmene kunne gi poeng fra ett til ti til hver sang, slik at den høyest oppnålige poengsummen et bidrag kunne få, var 120 poeng, den laveste var 12. Da status var gjort opp, delte Torhild Lindal andreplassen med Siss Hartmann som sang" En drøm er alt."  For første og eneste gang i Melodi Grand Prix historien ble det stemt på nytt om andreplassen. Til slutt trakk "Ny smart hatt" lengste strå og fikk andreplassen alene. Sangen ble spilt inn på plate av flere artister, men det var Torhild Lindals versjon som ble mest kjent. På b-siden på singelplaten sang hun Juul Hansen og Andreas Bergs andre finalebidrag, "Frøken Alfabet". I finalen ble denne sangen fremørt av Per Müller, og havnet sist. "Ny smart hatt" ble Torhild Lindals eneste Grand Prix bidrag. Andreas Berg deltok ikke i flere konkurranser, mens Juul Hansen gjorde comeback i Melodi Grand Prix med to bidrag i finalen i 1965. 
                                                         2.plass   69 poeng
                                       
                                  I linken under kan du høre et udrag av "Ny, smart hatt", den hører du de                                                 første 25 sekundene i klippet.


lørdag 5. januar 2019

Melodi Grand Prix 2009: "Party." KeSera med Anita Hegerland.

Melodi Grand Prix hadde så definitivt funnet formen etter et tiår i en bølgedal. Maria Haukaas Mittets femteplass fra den internasjonale finalen året før inspirerte mange til å delta igjen, og det var flere kjente artister og Grand Prix- veteraner i starfeltet, også blant komponister og tekstforfattere. Melodi Grand Prix 2009 ble et løft, selv om det bare kom inn 350 bidrag til NRK. Det var nesten en halvering fra året før, og det kom av en regelendring. Nå måtte minst 50% av låtskriverteamet bak et bidrag være norske statsborgere .NRK  slapp å få inn refuserte bidrag fra andre lands konkurranser og unngikk å få inn bidrag fra komponister som sendte dusinvis av sanger rundt til alle TVstasjonene i Europa som skulle ha nasjonale finaler. Et av de 21 bidragene som ble valgt ut til Melodi Grand Prix i 2009, var låta "Party."  De 21 sangene ble plassert i tre delfinaler og kjempet om åtte finaleplasser. "Party" skulle delta i den første delfinalen og låta var skrevet av Robin Nordahl. Han ble født i 1973 og vokste opp i Stavern i Vestfold, og jobber som låtskriver, produsent, musiker og manager, og var i 2009 leverandør av sanger på oppdrag fra Universal Muisc og SONY BMG i Norge. Han deltok i Melodi Grand Prix for andre gang.  I 2008 hadde han skrevet "I'm in Love" for Sven Garås, som ble slått ut allerede i første runde. Denne gangen hadde Robin Nordahl fått hjelp til så skrive melodien av en hobbymusiker fra Nevlunghavn i Kragerø - Thomas Ewel. Til å skrive teksten fikk de rapduuoen KeSera, som besto av Raymond David Henriksen på 20 år og Nahom Feshatzion på 22. Begge gutta kom fra Ellingsrud i Oslo og startet med rap på den lokale ungdomsklubben. De ble etterhvert spurt om å lage russelåter, og var nå klare for å erbobre et nytt musikkmarked. KeSera ble de første rapperne i Melodi Grand Prix. Men de to gutta var ikke helt alene på scenen, med seg fikk de en veteran, Anita Hegerland. Hun var nå blitt 48 år gammel og hadde en lang og allsisig internasjonal karriere å se tilbake på, fra debuten som barnestjerne i 1968, via perioden som internasjonal popdiva i samarbeid med eksmannen Mike Oldfiled, til godt etablert voksen artist på egne ben. Anita Hegerland ble aldri noen typisk Grand Prix artist, selv om hun flere ganger ble spurt om å delta, både i norske og tyske finaler. Hun debuterte i Melodi Grand Prix to uker før sin tiårsdag i 1971. Da sang hun "Gi meg en sebra".  I 1972 sang hun "Happy Hippie" før hun tok en lang pause fra Melodi Grand Prix. I  1983 deltok hun for tredje gang, med "Nå er jeg alene." Nå var hun klar igjen som gjestediva for de unge gutta i KeSera. Det hadde gått 26 år siden forrige Grand Prix deltagelse, dermed tangerte hun Wenche Myhres rekord i "lengst mellomrom mellom to deltagelser". Wenche Myhre deltok også i Grand Prix i 2009. KeSera og "Diva Anita" lagde virkelig "Party" under delfinalen i Kongsvinger. Om det var party i salen, ble det ikke helt samme stemning hjemme i stua. KeSera kom ikke videre etter delfinalen, men håpet var ikke over. To sanger fra hver delfinale gikk rett videre til finalen i Oslo Spektrum, ytterligere to fikk en sjanse til, så i hver av de tre delfinalene gikk fire av sju låter videre. Men så skulle det velges ut to "wildcards" blant de som var nærmest å komme med.Et av disse bidragene var "Party", som dermed fikk prøve seg igjen. Andre Sjansen ble arrangert i Sunnmørshallen i Ålesund, og Grand Prix' første rappere og "Diva Anita" ga alt. Stemningen i salen var "party" men det holdt ikke til finaleplass. Selv om de ikke gikk videre, ble de to gutta i KeSera medieyndlinger, og Anita Hegerland beviste at hun var en artist av det kaliberet som er med for å ha det moro og ikke være opptatt av image. For første gang fikk hun jobbe med en rapduo, og var ikke fremmed for å gi av sin erfaring til nye, unge artister. Ingen av opphavsmennene eller gutta i KeSera har deltatt i Melodi Grand Prix siden. Anita Hegerland har også satt et foreløpig punktum i Melodi Grand Prix.
                                                       Uplassert . Andre Sjansen.

torsdag 3. januar 2019

Melodi Grand Prix 1999: "Lost Again." Stephen Ackles.

Det var igjen åpent for alle  å sende inn bidrag til Melodi Grand Prix og åtte melodier gikk til finalen. NRK hadde hatt svært gode plasseringer i de internasjonale finalene siden 1993, (med unntak av tap i 1997), så de etablerte artistene og komponistene våget seg sakte men sikkert tilbake til Melodi Grand Prix, etter å ha skydd det som pesten en lang stund. Blant låtskriverne var veteraner som Anita Skorgan, Freddy Dahl, Mikkel Storleer Eriksen og Kyrre Fritzner. Tor Endresen var en av to veteraner blant vokalistene i startfeltet. Den andre var Stephen Ackles. Han deltok i Melodi Grand Prix for tredje gang. Han debuterte i 1992 med "Det er lørdag og rock'n roll"  og kom på fjerdeplass. I hans andre forsøk i 1996 ble det en plass ned med sangen om "Jennina."  Bidraget Ackles fremførte i Melodi GRand Prix 1999 het "Lost Again," Han hadde komponert musikken til bidraget sammen med Kyrre Mosleth, som også skrev teksten. Han var musiker, tekstforfatter, skuespiller og entertainer med eget innspillingsstudio på Manglerud i Oslo. Han spilte biroller i filmer og TV-serier ved siden av musikkjobben. "Lost Again" var hans Grand Prix debut. Balladen  ga Stephen Ackles store stemme god plass. Men for juryen ble sangen litt for gammeldags og pompøs, i en finale preget av friske, fengende låter og unge artister. Å være 33 år i dette selskapet var nesten gammelt, fikk Ackles erfare. Han startet rett før favorittene i boybandet Midnight Sons som var knallsterke favoritter med sin friske poplåt "Stay. "  Finalen ble avviklet i NRKs studio på Marienlyst i Oslo, og der satt en fagjury klar. TV.seerne ringte inn sine stemmer som ble fordelt rundt i fem regioner. Her ble poengsummene bearbeidet med 10 poeng til førsteplass, så var rangeringen videre sju poeng til andreplassen, så fem, tre to og ett poeng. Seks av åtte bidrag fikk poeng i hver runde, så sjansen for å gå poengløs igjennom avstemningen var så absolutt tilstede. Det så mørkt ut for Stephen Ackles  i starten, han var poengløs etter første runde, så kom det småsummer på to og tre poeng fra de øvrige regionene. Til slutt skulle fagjuryen gi sine poeng, og summene var doblet, med 20 poeng til favoritten. Fagjuryen hadde "Lost Again" på en tredjeplass. Stephen Ackles lå langt bak i feltet, men med ti poeng fra fagjuryen, smatt han inn blant de fem beste. "Lost Again" ble ingen hit. Først i 2013 spilte han inn en nedtonet versjon av låta. 1999 ble forøvrig Ackles foreløpig siste Grand Prix deltagelse, og siden han han vist et allsidig talent i flere musikalske sjangere og samarbeidet med mange artister. Han opptrer hyppig på festivaler og turnerer Norge rundt med flere prosjekter, ved siden av å jobbe mye i studio. Stephen Ackles fornyer seg stadig og vinner nye fans. Hans medkomponist på "Lost Again" , Kyrre Mosleth viet stadig mer tid til skuespilleryrket og var lenge å se i "Hotel Cæsar" på TV 2. Han har ikke fått med flere bidrag i Melodi Grand Prix etter "Lost Again."
                                                        5.plass 19 poeng

onsdag 2. januar 2019

Melodi Grand Prix 1989: "Venners nærhet." Britt Synnøve Johansen.

For andre gang ble Melodi Grand Prix arrangert utenfor Oslo. Stavanger Forum hadde også huset finalen i 1986 og nå skulle det slås på stortromma igjen. "Forvår jord" hadde kommet topp 5 i den internasjonale finalen året før, og Norge var i en god steam. Nå skulle man sikre seg nok en topplassering i den internasjonale finalen, og da måtte det spisskompetanse til. Plateselskaper med virksomhet i Norge ble invitert til å levere demoer til Melodi Grand Prix 1989. 30 bidrag kom inn og en fagjury bestående av utvalgte representanter for platebransjen pluss kapellmesteren for Grand Prix 1989, Pete Knutsen, plukket ut ni låter som passerte det endelige nåløyet og fikk plass i finalen. NRK toppet laget med en hel rad stjerneartister og Grand Prix-veteraner. Jahn Teigen, Kari Gjærum, Ola Fjellvikås, Tor Endresen, Rune Rudberg, Kate Gulbrandsen, Svein Gundersen, Rolf Løvland, Rolf Graf og Arve Sigvaldsen var blant de startende, enten som komponister, artister eller begge deler. Men for tredje året på rad vant en debutant, og som i 1987 og 1988 sang hun en solid popballade. Dette året het den unge debutanten Britt- Synnøve Johansen og sangen hun fremførte var "Venners nærhet». Låta ble knapt nok nevnt i forhåndsomtalene i pressen. De konsentrerte seg stort sett om Jahn Teigen, som sedvanlig tok alt fokus og var den store favoritten. "Venners nærhet" er en ganske pompøs ballade, komponert av Inge Enoksen med melodi av Leiv Grøtte, begge kjente skikkelser i Stavangers musikkmiljø. Inge Enoksen var 29 år i 1989 og hadde drevet med musikk nesten hele tiden. Han var pianist og låtskriver og var med der det skjedde i Stavanger på den tiden. Kompisen Leiv Grøtte skrev teksten til "Venners nærhet". Han leverte tekstbidrag for mange artister i tillegg til å skrive bøker og jobbe som journalist. Han var 35 år og godt etablert i Stavangers musikkliv. Nå skulle de ha fordelen av å konkurrere på hjemmebane. De fleste fra Rogaland trodde de kom til å satse på en etablert artist fra hjembyen og så for seg Mia Gundersen, Sigvart Dagsland eller Rita Eriksen som vokalist. I stedet valgte låtskriverne å satse på en 18-åring fra Haugesund, og fulgte dermed vinneroppskriften fra de to foregående årene i Melodi Grand Prix. I 1987 slo debutanten Kate Gulbrandsen knock-out på konkurrenter både hjemme og ute og tok Norge inn blant de ti beste i den internasjonale finalen med balladen "Mitt liv". Det samme gjentok seg i 1988, da totalt ukjente Karoline Krüger vant Melodi Grand Prix her hjemme og kjempet helt i toppen ute, også hun med en ballade. Hun havnet på en femteplass i den internasjonale finalen med "For vår jord." Alle gode ting er tre, tenkte låtskriverparet bak "Venners nærhet" og håpet at samme oppskrift skulle fungere nok en gang - vinnerformelen «ung kvinne + debutant + ballade». De løftet den 18 år gamle Britt- Synnøve Johansen frem i rampelyset og lot henne synge «Venners nærhet." Britt Synnøve Johansen startet i kor i hjembyen Haugesund som sjuåring, og ble etterhvert solist. I 1987 vant hun "Talent-87" arrangert av ukebladet Det Nye. Låtskriverduoen Enoksen/Grøtte så potensialet i den unge jenta og ga henne flere oppdrag. Rett før hun fylte 19 år skulle hun få sitt gjennombrudd i Melodi Grand Prix med "Venners nærhet." Men ingen hadde tro på hverken henne eller sangen. I stedet var det Jahn Teigen og Kari Gjærum alle flokket seg om. Derfor var det stor overraskelse og på grensen til skandale da ingen av dem kom med blant de tre bidragene i gullfinalen. Storfavoritten Jahn Teigen med "Optimist" ble slått ut i første runde, og dermed var rabalderet i gang. TV seerne raste, Teigen demonterte ved å løpe ut i salen til åublikums elleville jubel. Rikspressen skrek opp om lokalpatriotisme og stemmejuks siden folkejuryene besto av utvalgte. Lokale publikummere som satt i Stavanger Forum og fulgte sendingen. Men ingenting hjalp, det var tre låter i gullfinalen, og en av dem var «Venners Nærhet" med Britt-Synnøve Johansen. Juryen var ikke så lokalpatriotiske som man skulle ha det til, for de tre folkejuryene med fem medlemmer i hver, stemte slett ikke frem "Venners nærhet» til ledelse. Den hadde Tor Endresen med "Til det gryr av dag" før de to fagjuryene skulle avgi sine stemmer. Pressejuryen var bare høvelig begeistret hadde Tor Endresen sist, med Britt- Synnøve ett poeng foran. Seks poeng skilte de to før den siste fagjuryen, bestående av artister og komponister, skulle stemme. Tor Endresen fikk knapt med poeng fra denne juryen også, mens Britt- Synnøve Johansen fikk kveldens høyeste poengsum og smatt opp på førsteplassen, fem poeng foran Tor Endresen. Når ikke folkes favoritter, Jahn Teigen og Kari Gjærum var gått til gullfinalen, og ei heller folkejuryens favoritt Tor Endresen vant, var skandalen fullkommen i Stavanger Forum. Nå ble det buet høylytt fra salen, det hjalp ikke at både artisten som fremførte og de to som skrev "Venners nærhet" var på hjemmebane. Lokalpatriotismen trumfet ikke Jahn Teigens popularitet. Når Inger Lise Rypdal skulle avgi fagjuryens stemmer, ble hun buet av scenen. "Venners nærhet" ble dømt nord og ned av pressen, og fikk dessverre en lunken mottagelse i den internasjonale finalen. Der ble det en 17. plass, og de fleste trodde at Britt Synnøve Johansens karriere dermed var over, "Venners nærhet" ble knapt nok spilt på radio og kom ikke inn på noen salgslister. Men Britt Synnøve Johansen lot seg ikke knekke. Hun holdt det gående og har spilt flere store musikalroller på bl.a. Rogaland Teater og ble igjen landskjent for sine Edith Piaf tolkninger i teater, på TV og i plateversjon. Hun har spilt store roller i kjente musikaler mens hun hele tiden har laget egne musikkteaterforestillinger, både for scene og studio blant annet "På reis, På reis" en konsertforestilling med sigøynermusikk fra Ungarn. Melodi Grand Prix har hun klokt nok holdt seg langt unna. De to opphavsmennene bak "Venners nærhet», Inge Enoksen og Leiv Grøtte tok en lang pause før de deltok igjen i 1996.
                                                   1. plass  62 poeng