Melodi Grand Prix 1986: "Inkululeko." Jørn Hoel.

750 bidrag kom inn til NRK og Melodi Grand Prix 1987. De kjempet om de fem ledige finaleplassene. I alt ble det ti bidrag i finalen, fem komponister var "spesialbestilt" av NRK til å levere bidrag. Et av de innsendte bidragene var "Inkululeko", med tekst og melodi av David Chocron, født og oppvoskt i New York, men musikken bragte han til Tromsø ig  Norge der han etterhvert bosatte seg.  Han var aktiv som komponist inne  mange felt, popmusikk, musikk for film og teater, radio og reklame. Han spilte mange instrumenter og var aktiv som sanger. Han flyttet til Oslo og etablerte seg der. Til å fremføre "Inkululeko" hadde han fått Norges aller mest populære popstjerne, Jørn Hoel. Han ble født i Tromsø i 1957, og ble ganske tidlig en frontfigur i hjembyens musikkliv, sammen med barndomskameraten Steinar Albrigtsen. David Chocron ble kjent med disse to i Tromsø. Steinar Albrigtsen ble også med som en av backingsangerene under finalen. Etter en opptreden i "Halvsju" på NRK, ble Jørn Hoel tilbudt platekontrakt. "Halvsju" var springbrettet for unge artister i Norge på starten av åttitallet, sammen med "Lydbåndmix" i NRK Radio. Gjennom disse programmene ble grupper og artister som Drama og Dollie DeLuxe oppdaget. Jørn Hoels debut LP, "Ubarbert"  kom ut i 1982. Før dette hadde han turnert i Nord- Norge med sin selvskrevne barnemusikal, "Nøkkeldilla Sørensen." Denne kom ut på plate høsten 1982. Hoel flyttet til Oslo,der han ble fast inventar som artists på Oslo Cabaret. 1986 skulle bli hans store år. Han sang tittellåta til filmen "Drømmeslottet". Sangen het "Har en drøm" og ble en kjempehit og toppet salgslister og herjet på Norsktoppen. Jørn Hoel ble ikke bare popstjerne, men også moteikon. "Inkululeko" skolle etablere Jørn Hoel som Norges mest populære artist fra midten av 80-tallet. På scenen fikk han med seg bl.a. komponisten David Chocron, barndomskompisen Steinar Albrigtsen og sangeren Terry Heart. "Inkulukeko" var blitt utropt til forhåndsfavoritt i pressen, og spådd store vinnersjanser. Og det skulle vise seg å bli en jevn avstemming, i hvert fall i starten. Etter at tre juryer hadde avgitt sine stemmer, lå "Inkululeko" ett poeng bak Ketil Stokkan med "Romeo." Stokkan gikk i fra, og selv med 12 poeng fra siste jury, hadde ikke Jørn Hoel mulighet til å vinne, forspranget til førsteplassen ble for stor. Men "Inkululeko" var bare begynnelsen. Den ble årets moralske vinner, og Jørn Hoel var for alvor etablert i norsk musikkliv. Det ble bare en uke på Norsktoppen for "Inkululeko" og det var først etter at Hoel hadde slått igjennom med "Ei hand å holde i" fra albumet "Varme ut av is" i 1987, at "Inkululeko" ble hentet frem igjen, og sakte men sikkert ble en klassiker. Jørn Hoel er flere ganger senere blitt spurt om å delta i Melodi Grand Prix, men har holdt seg unna. Komponisten bak bidraget, David Chocron tok et års pause, før han var tilbake i Melodi Grand Prix 1988. 

                                                     2.plass   59 poeng.

Melodi Grand Prix 1984: "Jeanne D'Arc." Cathy Ryen.

Antall innsendte bidrag til Melodi Grand Prix 1984 slo alle rekorder. 950 sanger kom inn og skulle konkurrere om ti finaleplasser. Forringe rekord i antall innsendte bidrag ble satt i 1978, med 625. Et av de ti bidragene som kom igjennom det trange nåløyet, var en sang om den franske hærføreren og martyren "Jeanne D*Arc.". Alf Emil Eik komponerte melodien. Han ble født i Arendal i 1953, og jobbet som komponist og plateprodusent. Han startet som lydtekniker, og jobbet på flere plateinnspillinger. Etterhvert slapp han til som låtskriver og sanger. Han hadde sin base i den kristne musikken, og da han startet plateselskap i Kristiansand, var det ten sing, gospel og dertil relatert musikk han konsentrerte seg om. Han spilte mange forskjellige instrumenter og bidro med vokal på Jahn Teigens album "Teigens Tovoli" i 1977. I 1979 kom hans eneste solo-LP, "Joy & Beathe & Eternity", et album der han hadde komponert all musikken, spilte de fleste instrumentene og var  produsent og vokalist. Musikken var eksperimentell rock med åndelige tekster, og var ingen kommersiell suksess. I 1984 skulle han erobre Norge som popkomponist, via Melodi Grand Prix. Teksten til "Jeanne D*Arc" ble skrevet av presten Gregers Lundh. Han var 31 år og jobbet som prest i fødebyen Oslo. Ved siden av prestegjerningen, jobbet han som dramatiker, salmedikter, komponist og tekstforfatter. Fra 1974 til 1978 var han en del av duoen Kari Hansa og Gregers Hes. de ga ut to LP-plater med Gregers Lundhs salmer. Privat var Kari Saastad og Gregers Lundh gift, og opptrådte som duo i kirkekonserter.  Gregers Lundh og Alf Emil Eik begynte sitt musikalske samarbeid da Eik var lydtekniker på duoens LP fra 1978. Nå hadde de for første gang fått antatt et bidrag til Melodi Grand Prix. Til å fremføre "Jeanne D'Arc" hadde de hyret Linda Hetlevik, som de kjente fra før. Hun var høygravid, og NRK mente det var for stor risiko for henne å delta. Komponist og tekstforfatter protesterte, det samme gjorde også Eirik Wangberg, som fungerte som juryformann og som også hadde et ord med i spillet når det gjaldt å finne rett artist til rett låt. NRK hadde allerede byttet ut en artist i startfeltet. Kristian Lindeman ønsket å ha den unge artisten Elisabeth Ødegård som vokalist på sitt bidrag "Opus." Hun var 15 år, og hadde slått igjennom med LP-en "Fylt av liv." På tross av sin unge alder, hadde hun opptrådt profesjonelt fra barnsben av. NRK mente hun var for ung og uerfaren, og Kristian Lindeman måtte se seg om etter en annen artist. Grand Prix veteranen Ellen Nicolaysen gjorde comeback i konkurransen etter ni års fravær og sang "Opus" i finalen. Reserven nsom steppet inn for å synge"Jeanne D'arc" , Cathy Ryen, var ingen novise. Hun var også fra Arendal, der Alf Emil Eik oppdaget henne og løftet henne frem. Hun var 19 år og hadde allerede vært vokalist i bandet  Fatal i flere år. Hun hadde debutert på plate med Lars Børke i 1982, og sang "Lengsel" i Melodi Grand Prix i 1983. Dermed ble hun kjent for et bredt publikum og LP-en "Cathy Ryen" kom våren 1983. Hun hadde også gitt ut to juleplater som solist, og flere kassetter med bandet Fatal. Hun holdt koken gjennom 1983 og fulgte opp Grand Prix debuten med hits som "La pulsen slå" og "Er det slik sommeren vil bli?" ved siden av Grand Prix bidraget "Lengsel.", som fikk to uker på Norsktoppen. "La pulsen slå" med tekst og melodi av Lars Børke ble en sommerslager, og fikk åtte uker på Norsktoppen, uten å gå helt til topps. "Er det slik sommeren vil bli?" var en coverversjon av en låt av Electric Light Orchestra og ble en sommerfavoritt i Reiseradioen dette året. Torstein Bieler hadde skrevet den norske teksten. Den kom ikke inn på Norsktoppen. Det gjorde derimot "Fantasi" som fikk en uke på lista på tampen av 1983. Cathy Ryen var et etablert navn da hun deltok i sin andre Grand Prix finale, og "Jeanne D'Arc" skulle starte nest sist, foran forhåndsfavorittene i Silhouette med "A-oa-oa-oa".  Selv om Cathy Ryen gjorde så godt hun kunne, falt "Jeanne D'Arc" igjennom. Den druknet helt i favoritten med startnummeret etter. Fem juryer, ordnet etter aldergrupper, var tilstede i salen i Chateau neuf, der finalen fant sted. Hver jurygruppe besto av sju personer som kunne gi hvert bidrag poeng fra fem og ned til ett. Disse ble så samlet og bearbeidet slik at de fulgte poengsystemet fra de internasjonale finalene, der vinneren får tolv poeng, andreplassen ti poeng, så går skalaen ned fra åtte til ett poeng. "Jeanne D'Arc" vakte ikke den store begeistringen og to av juryene hadde den på nederst på listen. Det ble en delt nest sisteplass, og  Cathy Ryen takket for seg i Melodi Grand Prix. Det samme gjorde låtskriverne Alf Emil Eik og Gregers Lundh. De syslet videre med musikk på hver sin kant. "Jeanne D'Arc" ble utgitt på singelplate, men kom ikke inn på Norsktoppen. Cathy Ryen ga ut LP-en "Blå drømmer" i 1986.Hun bor på Hisøy ved Arendal og jobber som sanger og pedagog.

                                                         8.plass  15 poeng

Melodi Grand Prix 1983: "Do-Re-Mi." Jahn Teigen

Den norske oppturen i Melodi Grand Prix hadde startet og skjøt fart med Jahn Teigens Grand Prix combecak i den internadjonale finalen med "Adieu" i 1982. NRK var nå helt tydelige på at de statset på å vinne den internasjonale finalen, ikke bare lage en nasjonal finale som et underholdningsprogram som skulle treffe det brede lag av befolkningen. NRK  var i endring etter at kringkastingsmonopolet nylig var opphevet og forsto at det å satse på pomuiskk for yngre seere var viktig. Dette lot de avspeiles i Melodi Grand Prix, muligens ikke sjangermessig, men de fikk inn bidrag fra de aller beste låtskriverne i landet og våre mest kjente artister nølte ikke med å stille opp. Plater skulle lanseres også, så man hadde ikke så mye å tape på å være med, fikk du en hit, ville du selge plater uansett. Jahn Teigen stilte opp i sin sjuende Grand Prix finale, og tangerte Jan Høilands rekord med å være den mannlige vokalisten som hadde deltatt flest ganger. Jan Høiland deltok for sjuende og siste gang i 1975, da sang Jahn Teigen, ironisk nok, samme bidrag- "Kjærlighetens under" - med den lille orkesterbesetningen. Jahn Teigen deltok for tredje gang som komponist, og som året før, i tospann med Herodes Falsk. De hadde fått med seg Anita Skorgan som komponist. Jahn teigen var en av fem spesilainviterte komponister som NRK ønsket skulle levere bidrag til finalen. De fem øvrige sangene ble plukket ut blant 480 innsendte bidrag, det nest høyeste tallet i noen norsk finale til da. Jahn teigen skrev "Do-Re-Mi" med tanke på Wenche Myhre og han hadde ikke tenkt å fremføre bidraget selv. Den internasjonale finalen dette året skulle finne sted i München i daværende Vest- Tyskland, etter at de endelig vant finalen i 1982 på sitt 27. forsøk. Wenche Myhre hadde det tysktalende Mellomeuropa som sitt store marked, og Teigen var sikker på at toppnoteringene ville renne inn fra land som Vest- Tyskland, Sveits og Østerrike. Wenche Myhre  hadde vært borte fra det norske platemarkedet og konsertscenen en lang stund, og ikke vært i rampelyset her hjemme siden showet "I all Wenchehet" som ble spilt som sommershow og på turné i 1978-1979. I 1982 begynte hun å spille inn en ny, norskspråklig popplate, og det ble planlagt en omfattende comebackturné sommeren 1983. Nå skulle hjemmebannen på ny erobres, og da ville det passe fint med litt ekstra blest med å delta i Melodi Grand Prix. Wenche Myhres foreløpig siste deltagelse i Melodi Grand Prix var i finalen i 1966, der hun sang "Vims" og "Lørdagstripp."  Hun sang Tysklands bidrag i den internasjonale finalen i Royal Albert Hall i 1968. "Ein Hoch der Liebe" skulle være hennes springbrett mot en karriere i Storbritannia, uten at det lykkes- selv med toppscore fra juryen i BBC. Tilbake til 1983: Alt så ut til å gå på skinner, og norsk media "gikk av skaftet" over at Wenche Myhre skulle delta, og håpet at vår mest kjente, internasjonale popstjerne endelig skulle få delta for hjemlandet, og hvis noen skulle kunne ta Norges første seier , så var et vel henne? Som vanlig fikk Jahn Teigen rettet alt fokus mot sin sang, akkurat som før. Men plutselig så det hele ganske mørkt ut. For- Wenche Myhre hadde o, mer eller mindre motvillig, sagt ja til å delta i den tyske Grand Prix uttagningen. Det kunne virke rart at hun takket ja til dette, men hun var opprinnelig ikke tiltenkt sangen hun skulle synge der. "Wir Beide Gegen Den Wind" var skrevet av Achim Oppermann og Christoph Busse. De hadde skrevet sangen med vokalisten Veronika Fisher i tankene. Hun hadde vært Øst- Tysklands mest populære popstjerne, og nå skulle hun lanseres i vest. Hun var på samme plateselskap som Wenche Myhre, og sjefene der tok føringen. De bestemte at Veronike Fisher slett ikke skulle synge "Wir Beide Gegen Den Wind", men heller få synge et langt svakere bidrag. Plateselskapet så nemmlig vinnerpotensial i"Wir Beide Gegen Den Wind"  og da måtte det en mer kjent artist til, så de nærmest beordret Wenche til å synge. (Veronika Fisher fikk i stedet synge "Underlich Welt", også den skrevet av Oppermann & Bosse. Den havnet nest sist i finalen. Veronika Fisher fikk aldri den store karrieren man håpet på.) Wenche Myhre fikk også forespørselen om å synge "Do-Re-Mi" og takket ja, uvitende om at Tyskland hadde som regel at ingen av artistene i deres nasjonale finale kunne synge i et annet lands finale. Plateselkapet bestemte, hun måtte dermed stille opp i den tyske finalen. Hun tok med seg sin sønn Dani. på scenen og de sang duett. Den tyske finalen gikk av satbelen en måned etter den norske, og hun havnet på femteplass. Da det var klart at , forsøkte NRK en siste gang å få løst Wenche Myhre fra den reigide kontrakten, hun hadde jo ikke vunnet den tyske finalen, og dermed mente NRK at hun kunne stille opp som vokalist for "Do-Re-Mi" i München. Den hadde vunnet Melodi Gramd prix en måned tidligere. Men reglene sto fast,  dessuten godtok ikke den europeiske kringkastingsunionen noen endring i siste liten, for Jahn Teigen var allrede meldt på som vokalist, og dermed var toget gått. I den internasjonale finalen tok Anita Skorgan plass i korrekka. Slik hadde det seg at Wenche Myhre "bare" var korist bak Jahn Teigen i den norske finalen, bak Jahn Teigen, selv om hun var i front i lydbildet og sang flere av setingene i tekstene alene. Onde tunger hevdet at dette var nok et PR stunt fra Teigen for å vinne finalen, men slik var det ikke. 1983 utgaven av Melodi Grand Prix ble arrangert  i Chateau Neuf, i Oslo 26.februar  og nivået var høyere enn noen sinne. Jahn Teigen fikk med seg  Kari-Mette Aamodt, Siri Lenning Frøymyhr og Nina Bayer som dansende korister, i tillegg til Wenche Myhre. Hun stilte som korsit i håp om at hun skulle få delta i den internasjonale finalen.  "Do-Re-Mi" var blant favorittene, men ingen selvskreven vinner. Ketil Stokkan og Olav Stedje var spådd topplasseringer, og Teigen fikk uventet konkurranse fra veteranene i Dizzie Tunes. Men til slutt hadde folkejuryene rundt i Norge bestemt at "Do-Re-Mi" var best. Jahn Teigen vant for andre året på rad. Denne gangen var marginen 13 poeng ned til andreplassen. "Do-Re-Mi" fikk 120 poeng av 144 oppnåelige. Anita Skorgan vant sin andre seier som kopmonist, det samme gjorde Jahn teigen, mens Herodes  Falsk vant for andre gang som tekstforfatter. "Do-Re-Mi" fikk åtte uker på Norsktoppen, derav tre uker på topp, og det ble samme antall uker på VG-lista. Wenche Myhre spilte inn versjonen av "Do-Re-Mi" slik den opprinnelig var tenkt med henne som vokalist, og sangen kom ut på LP-en "Vi lever" i 1983. For Wenche Myhre ble denne LP-en et formidabelt comeback på den norske popscenen. Tittellåta toppet det som var av spille og salgslister. Det samme gjaldt "66 år" med melodi og original, tysk tekst av tildigere Eurovisionsvinner Udo Jürgens. (Østerrike 1966.) Den norske teksten skrev Ole Paus. Begge sangene er blitt Wenche Myjres signaturmelodier og hennes største hits gjennom karrieren, i hvert fall i Norge. Hennes Nogresturné sommeren 1983 ble en triumfferd, med tuswnvis av folk på hver konsert. Hennes publikumsrekord for denne turnèen ble stående i mange år. Wenche var igjen etablert som vår fremste popstjerne og entertainer, og da var det ikke så farlig om hun ikke fikk synge i den internasjonale Grand Prix finalen. Hun skulle prøve seg igjen, ni år senere. Herodes Falsk hadde fått nok av sirkuset og skrev ikke flere tekster til Melodi Grand Prix. For Jahn teigen og Anita Skorgan var dette bare et av mange forsøk, begge skulle delta flere ganger senere. Det tre unge jentene som koret for Jahn Teigen, tok navnet Silhouette og ble stjerner da de deltok i Melodi Grand Prix i 1984.

                                                         1. plass 120 poeng

Melodi Grand Prix 1982: "Ung og fri." Marius Müller.

I Melodi Grand Prix 1982 var i alt 15 bidrag med å kjempe om ti plasser i finalen. Ett av dem var spesialinvitert, (Jahn Teigen med "Adieu"),  fire bidrag ble plukket ut blant 480 innsendte og de fem siste kom med gjennom dueller. Sangene i disse duellene kom fra medlemmer av komponistorganisasjonen "Forum for ord og toner". Gjennom fem lørdager på høsten 1981 ble disse duellene presentert. Vinneren av hver av dem gikk videre til finalen i Studio 2 i NRK 20.mars. Den siste av de fem duellene gikk på lufta 5. desember 1981 som en del avunderholdningsprogrammet "Kom inn!" Aller sist ute var rockeren Marius Müller, som overrasket mange ved å stille opp som solist i Melodi Grand Prix. Sangen het "Ung og fri" og hadde tekst og melodi av Finn Kalvik og selv om han hadde innkassert null poeng i den internasjonale finalen året før med "Aldri i livet", hadde ikke det tatt fra ham lysten på å delta. Han ønsket ikke å bli eksponert som vokalist, derfor spurte han sin gode venn, Marius Müller om å synge. Oslogutten var blitt 24 år og allerede Norges ledende studio og livemusiker som gitarist. Han hadde også turt å satse på egen karriere og spilt inn sin første solo-LP, "Den du veit" i 1981. Derfra ble tittellåta en kjempehit, og Marius Müller var plutselig den hippeste popstjerna i landet. Singelplata med sangen solgte i bøtter og spann, LP-en like så. "Den du veit" fikk ni uker på Norsktoppen, hvor av fem uker helt på topp. Det ble også elleve uker på singellista i VG, mens debut LP-en lå 14 uker på samme liste med fjerdeplass som beste resultat. Alt tydet på stang inn i duellen og "Ung og fri" rett til finalen. Han lå på Norsktoppen med "Frigjorte damer"  og LP nummer to var straks på vei. I duellen møtte Marius Müller en opplagt og rocka Alex med "Perfekte engel." Alex hadde forlatt funken til fordel for rock, og hun var hakket råere enn Müller, så da postkortstemmene, innsendt av NRKs TV-seere var talt opp, trakk hun lengste strå. Marius Müller lykkes ikke i sitt første og eneste forsøk i Melodi Grand Prix. NRK inviterte ham flere ganger senere til å levere bidrag, men Grand Prix var ikke noe for ham så han takket nei hver gang. Han fikk nok å gjøre og var på topp både som artist, låtskriver og musiker helt til han brått døde 14. mars 1999, bare 40 år gammel. Låtskriver Finn Kalvik tok en Grand Prix pause, neste bidrag fra hans hånd kom i 1985. "Ung og fri" kom ut som et av sporene på Marius Müllers andre LP-plate " Er'e så nøye a'" i 1982. NB! Orkesterarrangør var svenske Rudger Gunnarson, som var ABBAs faste arrangør og studiomusiker. Det var Finn Kalviks samarbeid med ABBA som sørget for dette.

                                                    Semifinale 5, utslått.

Melodi Grand Prix 1981: "Liv laga." Halvdan Sivertsen.

Som i 1980, hadde NRK spesialinvitert ti komponister til å levere bidrag til Melodi Grand Prix. Også i 1981 gikk de bredt ut for å få så bredt sjangermessig felt som mulig, og igjen fikk de med komponister som til da høylydt hadde erklært at Melodi Grand Prix var fy og fælt. Men, når det gjaldt å få TV tid og fart på eget platesalg, ble prinsipper raskt lagt til side. En av de som absolutt IKKE skulle delta, var Halvdan Sivertsen. Han ble født i Tromsø i 1950, men vokste opp i Bodø, der han fortsatt bor. Der ble han tidlig en kraft i det lokale visemiljøet. Han utdannet seg til lærer, og fikk utøvet musikken i skolen. Han var rektor ved Bodø Musikkskole. Ved siden av musikklærerjobb og studier, ga han ut egen musikk. Hans debut LP, "Halvdan 23 1/2 år" kom ut i 1973. Det ble en lokal suksess, og det samme skjedde med LP nummer to i 1975.Halvdan Sivertsen la plateinnspillingene på hylla i fire år, og konsentrerte seg om jobben som musikklærer, mens han hele tiden opptrådte lokalt og skrev musikk. I 1979 skulle han gi ut sin tredje LP-plate. Endelig lykkes han, og slo igjennom nasjonalt med sanger som "Nordaførr- Vårvisa" og ikke minst, hans mest kjente sang "Kjærlighetsvisa." LP-en solgte i 20.000 eksemplarer, og Halvdan Siversten ble med i underholdningsprogram i TV og sangene hans ble spilt i radio. Det ble tre uker på norsktoppen for "Kjærlighetsvisa" , den ble en suksess på plate. Da den også ble tatt med i snagbøkene som ble brukt i skolen, så ble den sakte men sikkert den klassikeren den er i dag, et folkeie på tvers av alder og musikksmak, og regnes nesten som "Nord-Norges nasjonalsang."  Han lå også noen uker på Norsktoppen i 1980 med "Nordaførr Vårvisa." Samme år sluttet han i jobben som rektor på musikkskole, og tok skrittet ut som artist og låtskriver på heltid. Hans tredje LP var under planlegging og innspilling, så lanseringesmessig var det viktig å delta i Melodi Grand Prix. LP-platen skulle hete "Liv laga" og det var også tittelen på Grand Prix- bidraget han hadde skrevet og skulle fremføre i finalen i 1981. Etter at alle bidragene var fremført, ble det opp til de ni i fagjuryen å avgjøre resultatet. Juryen besto av kvinner og menn med ulik tilknytning til norsk populærmusikk og blant tidligere Grand Prix deltagere, var bl.a. Bjørn Kruse, Anita Skorgan og Ellen Nikolaysen.  Hvert jurymedlem ga poeng på skalaen fra ti og ned til ett poeng. "Liv laga" fikk poeng stort sett i den nedre delen av skalaen. Turid Pedersen, musikerkollega fra Harstad. ga "Liv laga " åtte poeng, som var den høyeste summen bidraget ble tilgodesett med. Hallvar Kausland ga sangen bare ett poeng, som ble den dårligste poengsummen.
Det ble en plassering på nederste halvdel av resultatlistene. Men Halvdan Sivertsen oppnådde ønsket effekt, han ble endelig kjent for et nasjonalt publikum, og hans fjerde LP solgte bra. Siden har hans lange karriere gjort han til en av Norges mest kjente låtskrivere og sangere innen visetradisjonen. Halvdan Sivertsen har ikke deltatt i flere Grand Prix finaler.

                                                              7.plass  39 poeng

test

Melodi Grand Prix 1990: "Varme overalt." Rune Rudberg.

Rune Rudberg var på høyden av sin karriere og var "overalt" i TV, radio og på spillejobber rundt i hele Norge. Det kom nye sanger på løpende bånd, og han herjet på Norsktoppen. I 1989 debuterte han i Melodi Grand Prix med "Vinger over Europa", Den ble en hit og fikk ni uker på Norsktoppen. Han kom ikke blant de tre beste som ble valgt til Gullfinalen og fikk kjempe om seier. Nå skulle det revansjeres. NRK ba plateselskapene i Norge sende inn sine bidrag til en lukket konkurranse. 96 bidrag ble levert, og en fagjury plukket ut ti av dem til finalen, Det var fem menn i juryen, alle ansatt i NRKs underholdningsavdeling, blant dem var programlederen for finalen og kommentator for de internasjonale finalene, Leif Erik Forberg. NRK arrangerte finalen i atriet på Hotell Royal Christiania, foran gjester som satt og spiste middag og pratet mens finalistene sang. Innimellom kom det ivrige servitører i veien for kameraene. NRK fulgte ordingen fra året før, der låtene først kjempet om en plass i Gullfinalen, der fem av de ti sangene skulle få plass. Kom du så langt, kunne seieren være innen rekkevidde.  Startfeltet var proppfullt av etablerte artister og Grand Prix veteraner. Jahn Teigen hadde fått en ny raptus og deltok for tredje år på rad etter en lengre pause, Tor Endresen var i vinden i sin fjerde finale på rappen, Ketil Stokkan gjorde comeback i Melodi Grand Prix, mens veteranen Bente Lind debuterte i konkurransen. Rune Rudberg sang låta "Varme overalt". Han hadde skrevet teksten selv, mens Nick Borgen for fjerde gang deltok som komponist. Dette var Rune Rudbergs første forsøk som opphavsmann. Nick Borgen hadde også skrevet låta Rudberg sang i finalen i 1989. Rune Rudberg ble sendt på scenen som start nummer åtte, med to av storfavorittene på de neste posisjonene. Jahn Teigen var en av forhåndsfavorittene med låta "Smil" og flere regnet med at han skulle vinne etter at han ble snytt for finaleplass og satte salen i fullt kok med "Optimist" året før. Aller sist startet Tor Endresen, også som storfavoritt, med "Cafè le Swing." I første runde fikk de fem medlemmene i hver av de sju jurygruppene gi ett poeng til den snagen de ønsket i finalen, og de fem med flest stemmer, gikk videre til Gullfinalen. Det var to fagjuryer og fem folkejuryer som avgjorde det hele. Rune Rudberg havnet helt sist med null poeng. Det var ikke mulig for TV-seerene å ringe inn sine stemmer. Rune Rudberg gikk glipp av finaleplass for andre året på rad. Men, han fikk sin revansje. Norsktoppen ble "folkeviljens barometer" de årene ikke TV-seerne fikk være med å bestemme. "Varme overalt" gikk rett inn på førsteplassen på Norsktopplista to uker etter finalen, og detble fem uker på lista totalt.  Rune Rudberg og Nick Borgen skulle begge forsøke i Melodi Grand Prix senere, men da hver for seg.

                                                      10.plass 0 poeng