Melodi Grand Prix 2011: "Daisy." Use Me

Av de 700 sangene som kom inn til finalen i 2011, ble "Daisy" valgt ut til å konkurrere. Låta startet i den første semifinalen. Melodi og tekst er av Jim Andre Bergsted, som med sine 19 år var den yngste opphavsmannen i startfeltet. Han er fra Moss og er aktiv som låtskriver, vokalist og gitarist i Use Me. Bandet startet i 2005. De vant en demo konkurranse i 2009 og ble dermed lagt merke til i bransjen. I januar 2011 kom deres debutalbum "A Little Romantic" ut, etter at bandet hadde fått kontrakt med Universal. Dermed var Melodi Grand Prix et bra sted å få TV-tid og oppmerksomhet rundt debutalbumet. "Daisy" tok seg videre til andre sjansen. De kom seg videre til andre runde, men ble slått ut av dansebandet Sie Gubba. Dermed ble det ingen internasjonal eksponering for gutta fra Østfold i den omgangen. Jim Andre Bergsted og de andre gutta i Use Me spiller fortsatt sammen. Jim Andrè Bergstad debuterte som soloartist med singelen "Reality" i 2015. Han fulgte opp med singelen "Mental Lover". Han er også med i duoen Cars & Calories sammen med bandkompisen fra Use Me Michael Markussen. 

                                                   

Melodi Grand Prix 1971: "Fjell-låt". Jan Høiland

Tolv sanger var plukket ut til å være med i Melodi Grand Prix 1971. En av dem var "Fjell-låt" med tekst og melodi av Frode Færøyvik. Dette bidraget ble plukket ut til å være et av de seks som fikk plass  i finalen, utvalgt blant 140 innsendte bidrag. De seks øvrige bidragene var levert av komponister invitert av NRK. Jan Høiland deltok i sin sjette Melodi Grand Prix finale, og ble med det den artisten som hadde deltatt i flest finaler totalt. Den rekorden ble tangert av Kirsti Sparboe i 1974. (Mer om det i en senere blogg.) Opphavsmannen Frode Færøyvik jobbet som geolog, var fagjournalist og komponerte musikk på si. Hans arbeidsfelt var boring i fjell, kanskje det inspirerte den lyriske teksten?  "Fjell-låt" (med bindestrek av en eller annen uklar grunn) var en typisk Grand Prix ballade. Den startet spennende men ble svært kjedelig etterhvert. Det var Egil- Monn Iversens mesterlige orkesterarrangement og Jan Høilands store stemme og evne til formidling som løftet denne låta til å bli litt mer enn bare et gjesp. Og sangen fikk ikke det beste utgangspunktet heller, den startet etter en som var storfavoritt, og foran en annen som ble fremført av Anita Hegerland som var enormt populær akkurat da. (Les mer om hennes bidrag i en tidligere blogg, du finner den i menyen til høyre.) "Fjell-låt" ble fort glemt av de 14 jurymedlemmene som kunne gi hver melodi poeng fra ett til fem.  "Fjell-låt" fikk stort sett toere og treere. Låta ble fort glemt og heller aldri spilt inn på plate. For Frode Færøyvik ble det med dette ene forsøket i Melodi Grand Prix. Jan Høiland fikk heller ikke denne gangen representere Norge i den internasjonale finalen. Men han ga ikke opp så lett.

                                                           6. plass      38 poeng

Melodi Grand Prix 1962: "Våre skal dagene være" Anita Thallaug/Inger Jacobsen

1962 er den «eldste» finalen i Melodi Grand Prix historien, i hvert fall hvis du ser på alderen til opphavsmennene. (Ja, for det var bare menn som hadde lykkes i å få med bidrag fra 1960 og til og med denne finalen.) Halvparten av de ti var født i perioden mellom 1900 og 1905, ytterligere to var født i 1912 og en i 1917. Så snittalderen var høy blant dem. Gjennomsnittsalderen hos artistene var markert yngre. Inger Jacobsen var eldst med sine 39 år, Per Asplin var 34 ellers var de andre tre under 25 år.

En av sangene som ble plukket ut til å være med i Melodi Grand Prix i 1962 var «Våre skal dagene være.»  Melodien var skrevet av Kristian Hauger (født 1905) og melodien var skrevet av en som kalte seg Espen Lund. Han var totalt ukjent, og heller ikke tilstede under finalen – så ingen visste helt hvem denne ukjente tekstforfatteren var som samarbeidet med en så etablert slagerkomponist som Kristian Hauger. Noen år senere skulle vedkommende stå fram, det var ingen ringere enn lyrikeren Einar Skjæraasen som fusket i slagerfaget. Kristian Hauger debuterte tidlig og hadde skrevet hundrevis av slagere for Norges fremste artister på den tiden, og det var blitt massevis av plateinnspillinger. Han var virksom både som komponist av slagere med og uten tekst. Han var i tillegg kapellmester, orkesterleder og arrangør. Av hans mest kjente slagere var tre av Jens Book- Jenssens mest kjente innspillinger: «Når kastanjene blomstrer i Bygdøy Allé», «Gudskjelovkvelden» og «Blåklokker.»  Kristian Haugers foretrukne vokalister var Book- Jenssen og Inger Jacobsen. Sistnevnte fikk æren av å synge låta med Kringkastingsorkesteret, mens Anita Thallaug sang med den lille orkesterbesetningen som besto av Jørg. Petter Røeds kvartett. Anita Thallaug debuterte i melodi Grand Prix dette året, det samme gjorde Kristian Hauger og Einar Skjæraasen, mens Inger Jacobsen hadde deltatt i 1960. (Se tidligere blogginnlegg om «Voi-Voi».)

Programmet er ikke bevart i NRKs arkiver, så detaljene rundt poengfordelingen er ikke kjent. Men det var ti jurymedlemmer i alt som ga hver melodi poeng fra ett til ti. Kun en dommers poeng vet vi fordelingen av. Aftenpostens musikkjournalist Syver Reff ga «Våre skal dagene være» seks poeng. Og jurymedlemmene fikk ikke se melodiene fremført- de fikk bare høre på. (For øvrig var det både dansere og en hundevalp med på scenen som hadde tema norsk vinter og skisport, selv om ingen av sangene handlet om dette.)

«Våre skal dagene være» kom ut på singel som b-side til Inger Jacobsens vinnerbidrag "Kom sol, kom regn". Sangen er dessverre ikke publisert for nedlasting. 

                                                             4. plass   43 poeng

Melodi Grand Prix 1995: "Bli hos meg". Camilla Maria Myråas

I 1995 fulgte NRK oppskriften fra 1988 og hadde semifinaler utformet som dueller. Denne gangen var 18 melodier plukket ut blant 300 innsendte bidrag til å kjempe om de ti finaleplassene. Og det ble i alt 9 semifinaler der to melodier medvirket i hver av dem, som en del av PKnut Bjørnsens lørdags underholdningsprogram "Æres den som æres bør". (Fire av komponistene var spesialinviterte, men gikk merkelig nok ikke rett til en finale- men måtte også gå igjennom dueller for å kvalifisere seg. Mer om hvordann dette gikk i senere blogger.)  Blant de innsendte bidragene kom "Bli hos meg" med tekst og melodi av Kjell Reianes. Han var en låtskriver og trubadur fra Stavanger som jobbet som arkitekt med musikk på si. Han skrev låter, spilte gitar og sang - mest i helger. Kjell Reianes ble født i Stavanger i 1951, og først i en alder av 61 - etter å ha pensjonert seg fra sitt arkitektyrke, tok han skrittet fullt ut og ble musiker og låtskriver på fulltid. Hans debutplate "Aldri for seint" ble produsert av hans noe mer meritterte svigersønn Janove Ottesen. Hans tredje og til nå nyeste album "Arbeidsmann" kom ut i 2016. Men tilbake til 1995. Kjell Reianes hadde altså fått med en låt til en av semifinaleduellene til Melodi Grand Prix 1995. Vokalist på bidraget "Bli hos meg" var Camilla Maria Myrås. Hun er født i Fredrikstad i 1971 og er gift med låtskriveren. Hun kom til finalen i "Talentiaden" på NRK i 1994. I Melodi Grand Prix 1995 var det knapt nok med artister noen hadde hørt om før, så for mange var de fleste et nytt bekjentskap. Det var også Camilla Maria Myrås duellant Bente Bøe, som trakk lengste strå. (Mer om hennes bidrag i et senere blogg innlegg.) 300 husholdninger var plukket ut til å stemme, og "Bli his meg" tapte med 43 mot 57 prosent og ble dermed slått ut. Låta ble heller ikke plukket ut av fagjuryen til å få en plass som joker i finalen. Ekteparet Reianes/Myrås har ikke stilt opp i Melodi Grand Prix siden. Camilla Maria Myrås jobber som sangpedagog ved jazzlinja på Universitetet i Stavanger, ved siden av å være frilans låtskriver, sanger og skuespiller. Hun har gitt ut flere album, og i 2013 skrev hun musikk til Karin Boyes dikt til en forestilling hun spilte å Rogaland Teater.

                                                       Slått ut i semifinale

Melodi Grand Prix 1988: "Jeg vil elske deg". Lise Haavik

I 1988 arrangerte NRK for fjerde gang i historien en semifinale i Melodi Grand Prix. Litt over 400 bidrag var kommet inn, og av disse ble 16 valgt ut til å konkurrere i dueller. I alt åtte dueller ble det, for å avgjøre hvilke som fikk de ti plassene i finalen. Lise Haavik var født i Narvik i 1962 og hadde fått med sitt bidrag til en av semifinalene. Hun sto selv bak tekst og melodi til bidraget «Jeg vil elske deg.» Lise Haavik flyttet til Danmark som 20-åring for å studere økonomi. Hun hadde hatt sang som hobby i mange år vært med i flere band i hjembyen. I Danmark meldte hun seg på magasinet Se og Hørs sangkonkurranse der hun fikk en andreplass. Hun møtte den danske låtskriveren John Hatting som hun giftet seg med i 1983. Sammen dannet de duoen Trax, og på kort tid var Lise Haavik blitt en av Danmarks heteste popstjerner. John Hatting skrev hits på løpende bånd, ikke bare for sin kone og seg, men også for flere andre artister i Danmark. Og han hadde allerede vært med i Melodi Grand Prix. I 1982 representerte han Danmark i den internasjonale finalen i Harrogate som en del av gruppa Brixx."Video- Video" het sangen. I 1983 hadde han også med sitt eget bidrag, uten å vinne. Gjennombruddet kom i 1984 da han stilte opp med Lise Haavik som Trax med «Vi hører sammen» som på tross av en beskjeden sjette plass, ble en stor hit i Danmark, og til dels i Norge. Det var litt stas at en norsk artist kjempet for seieren i Danmark, derfor ble låta gitt ut i Nroge og fikk en del radiospilling. (John Hatting hadde fått med to melodier i den danske finalen dette året.) Suksessen med Trax ga dem begge blod på tann og året etter ble fremgangen desto større. Da ble det en tredjeplass med «Ved du hva du sku`». Så, på tredje forsøk lykkes endelig Lise Haavik å få representere Danmark i den internasjonale finalen, attpåtil i hjemlandet Norge. Hun sang «Du er fuld af løgn» opp til en sjetteplass i finalen. Denne gangen holdt John Hatting seg i bakgrunnen og sto for melodien sammen med Lise Haavik – som ble akkreditert for teksten.  I den danske finalen stilte de som Trax, mens Lise Haavik stilte som solist i Norge. Så en veteran var kommet hjem, hun hadde internasjonal erfaring og ville gjerne etablere seg som artist også i Norge. Hun fikk ikke fotfeste her på tross av sin suksess i Danmark, og dermed var norsk Melodi Grand Prix stedet for å rette opp i dette. Blant alle de 16 bidragene var hun eneste kvinne som hadde skrevet både tekst og melodi og fremførte sitt eget bidrag. I sin semifinale skulle hun møte Tore Hansen ex- Unit Five vokalist som nå ville satse på en solokarriere. (Mer om hans bidrag kan du lese i et senere blogginnlegg.)Tusen utvalgte lisensbetalende husstander var valgt ut til å ringe inn sine stemmer i løpet av programmet semifinalen ble sendt i, og resultatet ble kunngjort helt til slutt. Da hadde Lise Haavik tapt med 44 mot 56 prosent. Ikke heller ble hun plukket ut som en av to jokere til finalen. De ble plukket ut av en jury ledet av Ingrid Bjørnov. Av en eller annen grunn lot NRK en fagjury gjøre dette, de greide å velge to av låtene med lavest stemmetall blant seerne. Det naturlige hadde vært å la de to utslåtte med høyest stemmetall få være jokere og få de to siste plassene. Hadde det vært tilfelle ville det blitt finaleplass på Lise Haavik. Siden da har hun ikke deltatt i Melodi Grand Prix men ikke gitt seg med musikk av den grunn. Hun er svært aktiv hjemme i Danmark der hun bl.a. er i en sanggruppe med en annen, tidligere Grand Prix deltager for Danmark, Kirsten Siggaard. Hun og John Hatting skilte lag, og Lise Haavik giftet seg på nytt og har en datter. Hun måtte sette karrieren på hold da hun samtidig som hun fikk sin datter, måtte gjennomgå en kreftoperasjon hun så vidt overlevde. I 2007 spilte hun inne et album med amerikanske jazzlåter og har gradvis viet mer tid til denne sjangeren. I 2017 var hun nok en gang på operasjonsbordet, denne gangen vard et en godartet cyste i hjernen som skulle fjernes. Hun kom seg raskt på bena og er i full gang med sangjobber igjen. Tilbake til Melodi Grand Prix  1988 -  Da Lise Haavik gikk ikke videre til finalen i Dublin - lånte hun bort jakken sin til vinneren Celine Dion?

                                                       2. plass i semifinale.

Melodi Grand Prix 1976: "Du fikk meg glad". Gudny Aspaas/Hans Petter Hansen

Magne Amdahl hadde debutert med bidrag i Melodi Grand Prix alt som 19 åring i 1962. Da skrev han teksten til sin far Bjarne Amdahls bidrag "En gylden Buddha". Denne gangen skulle han klare seg uten faren. Magne Amdahl var en av fem komponister som var invitert av NRK til å levere bidrag. Han kunne selv velge hovedartist (Gudny Aspaas og Jahn Teigen sang alle låtene med Popol Ace, som var det lille orkesteret.) Han kunne også velge tekstforfatter. Til å skrive teksten, valgte han lyrikeren Kjell Erik Vindtorn, som han het den gangen. Senere skulle denne eksentriske dikteren bytte navn flere ganger, og han het Triztán Gyldenløwe Vindtorn da han døde i 2009. Han debuterte i 1970 med diktsamlingen "Sentrifuge" og var en svært anerkjent poet og oppleser. han brøt med diktformen, var internasjonalt anerkjent for sine stuntpoetopptredener og ga ut plate med egne dikt i Tyskland. Og ved siden av dette skrev han altså sangtekster for å spe på inntektene. Han ville være anonym så navnet hans ble ikke presentert under TV-sendingen. Så en deltagelse i Melodi Grand Prix var nok ikke helt stuerent i samtidslyrikkens kretser på den tiden. Først mange år senere fortalte Vindtorn at det var han som hadde skrevet teksten. (Dette var blitt gjort tidligere av både Arne Paasche- Aasen og Einar Skjæråsen som begge hadde skrevet tekster til bidrag i Melodi Grand Prix, på sekstitallet – mer om dette i senere blogginnlegg.) Magne Amdahl hadde studert både direksjon og klaver ved flere utdanningsinstitusjoner, og debuterte som konsertpianist i 1964. Han var pianist i både Operaorkesteret og i Oslo Filharmoniske Orkester til han ble fast tilknyttet som kapellmester, komponist og arrangør for Oslo Nye Teater. 

Hans Petter Hansen var norsk pops mest populære vokalist på denne tiden. Han jobbet som platearbeider på Rosendal verft i hjembyen Stavanger og hadde sang som hobby. Han ble oppdaget av Jan Høiland og Benny Borg da han sang under et arrangement på et hotell i Stavanger i 1973. Og han slo igjennom med et brak da debutsingelen «Jeg kommer snart igjen» kom ut i 1974. Hans norske versjon av grekeren Demis Roussos verdenshit "Goodbye my Love" slo godt an og solgte i over 200.000 eksemplarer. Noe slikt hadde aldri skjedd med en popplatedebutant i Norge noen sinne. Hans Petter Hansens plater solgte masse, ble spilt i radio og han var ofte å se i TV – og kunne ta seg klekkelig betalt for en opptreden. Hans Petter Hansen var på denne tiden Norges desidert best betalte popartist og den mest populære. Dermed var det selvsagt at han skulle være med i selveste Melodi Grand Prix.

I finalen ble alle sangene først presentert med Popol Ace, Gudny Aspaas var vokalist. Dette året var ikke Kringkastingsorkesteret involvert, i stedet brukte NRK sitt radiostorband under ledelse av Helge Hurum. Det var ti regionale juryer som avgjorde det hele, der satt det 150 medlemmer i hver jury som kunne gi ett poeng til sin favorittlåt. Så i realiteten kunne en sang få alle 150 poengene fra en jury. Det var langt fra å skje med Hans Petter Hansen. Til og med fra hjembyen Stavanger var det ingen trøst å hente. Lokalpatriotismen var ikke så stor der, bare sju små poeng ble det derfra. Og fra Trondheim var det enda verre, kun fem stemmer ble det derfra. Det hjalp tydeligvis ikke å være Norges heteste popstjerne i denne finalen. Høyeste poengsum kom fra juryen i Kristiansand der 33 av 150 jurymedlemmer likte sangen.  Ingen av opphavsmennene leverte noen bidrag til senere finaler. Hans Petter Hansen var på tale som vokalist i finalen i 1977, og sang to av semifinalebidragene fra Sørlandet. (Se tidligere blogginnlegg om finalen i 1977.)  Det ene vant han i semifinalen med. Men han trakk seg som vokalist da det ble tale om å synge i finalen i 1977, for en ny sisteplass ville ikke være særlig godt for hverken karrieren eller markedsverdien. Så dermed ble det bare denne ene finalen på Hans Petter Hansen.

                                                           5.plass    131 poeng

Melodi Grand Prix 2004: "High" Knut Anders Sørum

530 låter konkurrerte om å bli plukket ut til finalen i Melodi Grand Prix 2004. Det var åpnet for at utenlandske låtskrivere kunne delta, så omtrent halvparten av låtene kom fra disse, med hovedvekt på svenske låtskrivere. NRK hadde innsendingsfrist etter den svenske, så flere refuserte bidrag fra deres finale kom inn. Og et av disse gikk videre. Som en av tre levert av svenske låtskrivere. Totalt var det tolv bidrag som fikk være med. Melodi Grand Prix hadde siden midten av nittitallet - med noen få unntak - slitt med å få etablerte artister og låtskrivere til å stille opp. Dette preget nivået og interessen for konkurransen helt til det ble tatt nye grep rundt finalen i 2008. NRK måtte lete vidt og bredt for å finne artister, og endte opp med 10 debutanter i finalen. En av dem ble Knut Anders Sørum. Han hadde sin bakgrunn fra kristenrocken, og ryktet hadde gått i bransjen om hans enorme stemmekapasitet. Derfor var det rart at han ble tildelt en såpass anonym låt som "High" som langt fra fikk vist hans fulle potensiale. Men som den begavede artisten Knut Anders Sørum er, tilførte han denne ganske håpløse låta det lille ekstra og sto fjellstøtt som debutant i Oslo Spektrum. Bak låta sto tre svensker, som altså sendte den til NRK etter at den var blitt refusert fra den svenske uttagingen.  Komponistene var Thomas Thörnholm og Lars Andersson, mens Danne Attlerud sto bak teksten. Til sammen hadde de solid Melodi Grand Prix erfaring fra Sverige. Lars Andersson sto bak Pernilla Wahlgrens legendariske bidrag "Piccadilly Circus" som ble en monsterhit etter at den tok en fjerdeplass i den svenske finalen i 1985. Danne Attlerud hadde fått med to bidrag i den svenske Melodifestivalen i 2004, i tillegg hadde han hatt med sanger i 2000 og 2002 uten å gå til topps. Hans bidrag fra 2000 "Se meg" med dansebandet Barbados endte opp på andreplass og ble en stor hit i Sverige. Dette bidraget skrev han sammen med Thomas Thörnholm, og de sto også sammen om Jan Johansens bidrag i Melodifestivalen i 2002. De hadde fremdeles til gode å vinne, og nå var det på tide å gjøre dette - i Norge. 

Norge hadde gjort et byks på resultatlistene i 2003 med Jostein Hasselgård så forventningene var høye. Dessverre skulle 2004 finalen vise seg å ha få høydepunkter. "High" var imidlertid et av to. Knut Anders Sørum startet som nummer ti av tolv, og juryene skulle stemme i to omganger. Først for å finne de fire låtene som skulle gå videre til gullfinalen, så stemme på nytt i den. Norge var delt i fem regioner dit seerne kunne sende sine stemmer. Deretter ble poengene omgjort slik at førsteplassen fikk 12 poeng, andreplassen 10, så gikk poengskalaen fra åtte til ett poeng. Tolverne fløy i alle retninger, trønderne ga poeng til sin artist, sørlendingene til sin, og to av tolverne gikk til "High", som forøvrig ikke var noen favoritt hos de andre juryene. Men de to tolverne holdt til en svært knepen seier med to poeng i første runde og dermed var billett til Gullfinalen sikret. "High" ble fremført på nytt som startnummer tre av fire, og poengene fra første stemmerunde ble nullet. Da ga det uttelling. Fire av fem juryer hadde "High" på førsteplass og dermed ble det for første gang seier i Melodi Grand Prix til en låt som ikke var skrevet av norske opphavsmenn. (Selv om det gikk ganske dårlig i den internasjonale finalen, skulle man tro at NRK hadde lært at refuserte, svenske bidrag ikke var noe å ha med i en norsk finale. Men den gang ei, det skal blir riktig mange av dem. Les mer om dette i senere blogginnlegg. ) "High" floppet helt på salgslistene og ble knapt nok spilt på radio. Uansett så ble deltagelsen i Melodi Grand Prix et gjennombrudd for Knut Anders Sørum. Hans karriere fikk fart. Han har valgt å gå sin egen modige musikalske vei, og etter seieren i Stjernekamp ble han folkefavoritt og fikk vist sitt helt unike sangtalent. Tør vi håpe på at han nå er klar for å delta i Melodi Grand Prix igjen? Han er i hvert fall blant de artistene som kommer høyest i ulike spørreundersøkelser der folk blir bedt om å nevne den artisten de gjerne ser i en finale. 

                                                      1.plass    82427 poeng

Melodi Grand Prix 1961: "S'il Vous Plait" Svein Nilsen/Per Asplin.

I 1961 var "S'il Vous Plait" et av fem bidrag som ble plukket ut til å være med i den andre utgaven av Melodi Grand Prix. 389 innsendte bidrag var det å velge mellom, og entusiasmen var stor etter at Nora Brockstedt hadde sikret NRK en solid fjerdeplass i debuten i den internasjonale finalen året før. Variasjonen blant de fem bidragene som var plukket ut var større enn året før. Blant dem var to melodier karakterisert som Fox-Trot, en vals og en chachacha. (Flere av bidragene dette året kan du lese om i tidligere blogginnlegg, velg i menyen til høyre.) «S’il Vous Plait» var en såkalt beguine.

1961 var første året man valgte ordningen som svenskene hadde hatt i sin uttaging året før, at melodiene ble fremført to ganger med to ulike artister og orkesterbesetninger. Denne gangen var det Willy Andresens kvartett som utgjorde det lille orkesteret som Per Asplin var vokalist med, mens den unge og talenfulle Svein Nilsen sang med Kringkastingsorkesteret. Han var en talentfull revy og musikalskuespiller som nettopp hadde debutert på Chat Noir i Oslo. Den langt mer rutinerte Per Asplin fikk sin Melodi Grand Prix debut med Willy Andresens kvartett. Han sang «S’il Vous Plait» med glimt i øyet og ga sangen det lille ekstra, slik bare Per Asplin kunne det. Det var nok også derfor han ble valgt da sangen skulle spilles inn på plate med stort orkester. Melodien var komponert av Sven Lange. Han var mest kjent som en habil arrangør og kapellmester, og var etter hvert med i nesten alt som rørte seg i NRKs Barne- TV. Hans kone, Rigmor Lange var skuespiller og kjent som den norske stemmen til bjørnen Colargol. Sven Lange arrangerte musikken til disse innspillingene, og oversatte tekster til norsk – blant annet sangene i serien om «Postmann Pat». Teksten til bidraget var skrevet av skuespilleren Per Lillo- Stenberg, som da var en svært ettertraktet skuespiller både i lystspill, revyer, musikaler og på film. Han var gift med Mette Lange- Nielsen og i 1962 fikk de sønnen Lars. Som vokalist i de Lillos skulle sønnen Lars, mange år etter, plukke opp farens tekst og spille den inn på nytt, og dermed ble «S’ilVous Plait» et av norsk Grand Prix mest kjente bidrag, 26 år etter at den deltok i finalen i 1961. Tilbake til dette året nå. Den internasjonale finalen skulle gå av stablene i Cannes i Frankrike, så derfor tenkte nok Per Lillo- Stenberg på at en fransk tittel på låta kunne være lurt.  Juryen som skulle bestemme hvem som skulle representere Norge der, besto av fem musikkjournalister som fagjury og fem «legfolk» som skulle være folkejury. Hver av dem stemte separat, og kunne gi hver sang poeng på skalaen fra en til ti. Hvordan avstemningen gikk er dessverre ikke dokumentert, da hverken radio eller TV-sendingen er bevart for ettertiden.

Per Asplin fikk spille inn sin versjon av sangen med Kringkastingsorkesteret. Den ble ingen stor slager da, men solgte greit nok. Det var først da DeLillos tok opp igjen sangen at Per Asplins innspilling fikk en renessanse, og ble utgitt utallige ganger på forskjellige samleplater. Plutselig ble Per Asplin igjen popartist og han ble trukket frem i rampelyset og gjorde flere intervjuer om sangen. Han spilte den ikke inn på nytt. Hans originalversjon fra 1961 tålte tidens tann godt, så den sto seg fremdeles.

«S’il vous plait» ble også spilt inn på svensk med Olle Bergman.

                                             Her kan du høre Per Asplins innspilling.

                                                                      3. plass   57 poeng

                                                   

Melodi Grand Prix 1990: "En dag vil friheten seire" Liv Ingund Nygård

Til Melodi Grand Prix 1990 vard et bare åpnet for at folk fra musikkbransjen kunne sende inn bidrag så de ulike bransjeorganisasjonene ba sine medlemmer sende inn, og 96 bidrag kom. Av disse ble ti plukket ut til finalen. Av dem var en debutant. Liv Ingund Nygård fra Østre Toten var det. Hun hadde som eneste kvinne i startfeltet skrevet både melodi og tekst og fremførte sitt eget bidrag i finalen. Hun hadde lenge jobbet lokalt med musikk og hatt det som hobby og var aktiv i gospelmiljøet der. Liv Ingund Nygård trakk start nummer sju i finalen, og var ikke blant forhåndsfavorittene. Ingen trodde hun kom til å nå særlig høyt. Overraskelsen var derfor stor da det viste seg at hennes bidrag var et av fem som gikk videre til gullfinalen. Med en hårfin margin, men poengmessig langt etter de fire andre hun skulle møte i finalen. Men for Liv Ingund Nygård var det en seier bare å komme med i sin debut som solist og låtskriver. Hennes ballade var nok litt for gammelmodig til å hevde seg i et svært sterkt finalefelt. Det var et tydelig skille i denne finalen, det var fire ganske solide låter og seks klart mindre solide. Og det var et toppteam av norske artister som stilte opp. Låta hennes med den ganske pompøse tittelen «En dag vil friheten seire», kom helt i skyggen av de fire topplåtene og artister som Jahn Teigen og Tor Endresen. Hos de sju jurygruppene – to fagjuryer og fem folkejuryer - lå hun stort sett sist. Og dessverre føret ikke deltagelsen i finalen til at hun fikk det gjennombruddet hun hadde håpet på. Hun ga ut en LP med stort sett kristne poplåter, og av en eller annen grunn ble «En dag skal friheten seire» bare å finne på denne LP-en og ikke utgitt som en egen singel.

Liv Ingund Nygård giftet seg og la til Ødegård til navnet og er stadig aktiv som deltager i og solist med gospelkoret Kor-90 på Gjøvik. Hun har medvirket på to av deres plateinnspillinger.

                                                   5. plass   257 poeng

Melodi Grand Prix 2003: "Don't Stop" Daddy Cool

Til Melodi Grand Prix 2003 var det kommet inn 450 bidrag, og 12 gikk til finalen etter en lukket audition der fire låter ble silt ut. Dessverre er det ikke oppgitt hvilke disse var. «Don’t Stop» var en riktig partylåt, sendt inn på fleip og fremført med glimt i øyet. Daddy Cool vars eks menn fra Fredrikstad som alle drev med musikk, noen av dem på heltid og noen bare for gøy. Og flere av dem hadde spilt sammen i det elleville partybandet «Tante Gørilds Hobbyorkester.» Og disse var også akkreditert som låtskrivere, sammen med Erlend Gjerde. Inge Ulrik Gundersen hadde skrevet teksten. Bandet Daddy Cool tok sitt navn etter den legendariske discohiten til Boney M, kanskje verdens mest kjente discohit. Og ikke uten grunn for «Don’t Stop» var en skikkelig glad discolåt, tro mot discoens glansperiode på 70-tallet. Vokalist og frontfigur i bandet var Marius Lien. De seks gutta i bandet startet som nummer to. Poengene ble fordelt, og de fire beste gikk videre til gullfinalen. Dessverre var ikke de seks folkejuryene så overvettes begeistret for Daddy Cool, så det ble ingen gullbillett for bandet fra Østfold. Selv ikke fra Østlandet- som inkluderte guttas hjemfylke – ble det noen lokalpatriotiske poeng å hente. Men at gutta var de gladeste i startfeltet og vant festen var det ingen tvil om.

                                                               5. plass         25 poeng

Melodi Grand Prix 1982: "Lisa" Trond Granlund

1982 -utgaven av Melodi Grand Prix var en slags hybrid. NRK kunne tydeligvis ikke bestemme seg for hva slags konkurranse de ville ha, så de spesialinviterte Jahn Teigen til å skrive et bidrag, og plukket ut fire andre bidrag direkte til finalen. I tillegg ble ytterligere ti låter plukket ut til å være med i fem semifinalerunder der to bidrag konkurrerte mot hverandre, og de fem vinnerne gikk videre. Et av disse var «Lisa» fremført av Trond Granlund. Han slo ut Stein Ingebrigtsens låt «Uflaks» i den andre semifinalerunden der opphavsmannen Kristian Lindeman konkurrerte mot seg selv. Han var den eneste som hadde fått med to bidrag i konkurransen dette året, og de ble hans femte og sjette bidrag. For tekstforfatter Phillip Kruse ble det også hans sjette bidrag i Melodi Grand Prix.  I alt 480 bidrag var kommet inn. 

Trond Granlund var debutant i Melodi Grand Prix, og med «Lisa» håpet Kristian Lindeman endelig å gå til topps, og dermed tangere Ivar Børsums rekord på antall forsøk på å vinne en norsk finale. Phillip A kruse hadde allerede vunnet Melodi Grand Prix fire ganger (som vokalist med Bendik Singers og tre ganger som tekstforfatter.)

Og det så ut til å gå veien. Trond Granlund var blitt ekstremt populær og hadde solgt vanvittig mange plater på svært kort tid. Han ble lansert internasjonalt og fikk en enorm kommersiell suksess. Tidlig på åttitallet vant han det som vinnes kunne av priser og kåringer i Norge og var å finne på samtlige lister, både popbarometre som "Ti i Skuddet" og rene salgslister. Han vant Europatoppen og Castelbar International Song Contest i Irland, sistnevnte med låta «Give me Time.» Han fikk sin tredje singel inn på VG-lista med «Girl 16» - den lå der i hele 13 uker. Og han fikk stadig mer internasjonal oppmerksomhet da han var det norske bidraget i Euromix med «Girl16». I Euromix ble to artister fra flere land i Europa plukket ut til å få vist sine musikkvideoer på TV i landene som deltok, og det var stort sett de fleste landene i Vest Europa. Strategien bak Trond Granlunds lansering på den internasjonale pophimmelen startet med hans første engelskspråklige album i 1978, så fulgte ytterligere tre med stadig større suksess - bl.a. klatret to av singlene fra albumene hans –  «Eloise» og «Give me Time» inn på VG-lista med gode plasseringer - helt til gjennombruddet kom albumet «Pleasant Surprise» i 198. Det  inneholdt monsterhiten «Girl 16» og temasangen fra Wam & Vennerød filmen «Julia, Julia.» Trond Granlund var overalt. Den internasjonale lanseringen trengte et puff og Melodi Grand Prix var fortsatt den viktigste arenaen for slikt for land med en liten popindustri. «Lisa» ble med en gang kåret til favoritt bare på grunn av Trond Granlunds store gjennombrudd med «Girl 16». Det skulle vise seg å bli en beinhard kamp. Nivået på bidragene var svært høyt, det høyeste til da, og Trond Granlund startet som nummer tre i feltet. De fem første låtene i startfeltet besatte de fem første plassene, så hvem vet – hadde «Lisa» startet i den markant svakere andre halvdelen kunne den kanskje nådd topp tre. De elleve folkejuryene rundt i landet kunne fråtse i gode bidrag. Da poengene fra jurymedlemmene ble regnet sammen, ga hver jury poeng slik det blir gjort i de internasjonale finalene, 12 poeng til førsteplassen, 10 poeng til andre, så fra åtte til ett poeng. Høyest sum fikk Trond Granlund fra juryen i Bergen med ti poeng, og var oppe og snuste på tredjeplassen. Men stort sett lå han på fjerde og femteplass hos de andre juryene. «Lisa» kom ut på singel men ble ingen stor salgssuksess. Det ble seks uker på Norsktoppen. Trond Granlund gikk snart videre med nye suksesser, men det store, internasjonale gjennombruddet uteble. Og det ble ingen seier for Kristian Lindeman. Han skulle prøve seg igjen, det samme skulle opphavsmann Phillip A Kruse, men for Trond Granlund holdt det med dette ene forsøket i Melodi Grand Prix.

                                               5. plass    67 poeng

Melodi Grand Prix 1962: "En gylden Buddha" Per Asplin/Jan Høiland

121 melodier ble sendt inn til Melodi Grand Prix 1962, og en av de fem antatte melodiene til finalen var «En gylden Buddha». Det var kun medlemmer av NOPA, en organisasjon for norske populærmusikkomponister som fikk sende inn bidrag, og i den organisasjonen må det ha vært en høy gjennomsnittsalder, for 1962 var ikke akkurat fornyelsens finale, halvparten av de ti opphavsmennene var født før 1917, sågar var fem av dem født før 1910. Så her var det saktmodige slagere med sound fra 1930 tallet som fikk blomstre. «En gylden Buddha» var skrevet av 59 åringen Bjarne Amdahl, som var blitt mest kjent for sine melodier til Alf Prøysens tekster. Hans sønn, Magne Amdahl skrev teksten og var finalens «ungdomsalibi»- han var bare 20 år. «En gyden Buddha» ble fremført to ganger av to ulike komponister. Med den lille orkesterbesetningen sang Per Asplin, akkompagnert av Jørg Petter Røeds kvartett. Jan Høiland fikk æren av å synge med Kringkastings-orkesteret. Per Asplin deltok i sin andre finale, mens for Jan Høiland ble det debut. Han skulle delta mange ganger senere.

I juryen satt ti personer. Fem av dem var musikkjournalister, og de fem andre var deres koner – de skulle sørge for «folkets røst.» Hvordan det ble stemt er ikke klart. Dessverre er ikke programmet bevart for ettertiden, og «En gylden Buddha» ikke spilt inn på plate. Ingen av sangene fra 1962 ble noen store suksesser. En for Bjarne Amdahl skulle ikke det få så mye å si – for han hadde sendt inn et annet bidrag som ikke kom med til finalen. «Æille så nær som a Ingebjørg» skulle fremføres av Inger Jacobsen i finalen. Senere ble den spilt inn på plate av Nora Brockstedt og er til dags dato en evergreen og historiens mest kjente, refuserte bidrag.  Dermed spilte det ikke så stor rolle for Bjarne Amdahl at han havnet på en tredjeplass.

                                                            3. plass    50 poeng

Melodi Grand Prix 1974: "Hvor er du?" Jahn Teigen/Anne- Karine Strøm

Til Melodi Grand Prix 1974 kom det inn 272 bidrag, så det var ingen overveldende respons i norsk musikkliv til konkurransen. Til 1973 hadde Norge seks plasseringer blant de to dårligste, av i alt 14 deltagelser. Et lyspunkt var Bendik Singers sjuendeplass i den internasjonale finalen året før. Anne Karine Strøm var et av medlemmene i gruppa, og tre av fire medlemmer stilte opp igjen i dette årets finale. Ellen Nikolaysen som vokalist i et annet bidrag, Phillip Kruse som tekstforfatter og Anne- Karine Strøm som vokalist for «Hvor er du?»  Frode Thingnæs debuterte som popkomponist i denne Grand Prix finalen. Han var til da mest kjent som en svært dyktig studiomusiker, bandleder, dirigent og arrangør og jobbet mye innen popmusikkfeltet. Han var gift med Anne- Karine Strøm og ville skrive en sang for henne. Til å skrive teksten fikk han Phillip A Kruse, som sang med Bendik Singers året før. Han er en av Norges aller mest produktive tekstforfattere og var «overalt» på denne tiden – både med originaltekster og norske versjoner av andres låter. Dette var hans debut som opphavsmann i Melodi Grand Prix, og det skulle bli starten på en solid rekke låter til Melodi Grand Prix. Han ble den nye «Grand Prix- kongen» en tiårs periode fra 1974. Den store kritikken mot Melodi Grand Prix var at det var lettbente og banale tekster om kjærlighet og sødme. «Hvor er du?» var forbausende politisk, uten at det gjorde særlig inntrykk på de som kritiserte. Anne- Karine Strøm deltok for fjerde gang i Melodi Grand Prix og sang låta med Kringkastingsorkesteret. Med det lille orkesteret ble ledet av Terje Fjærn, og det vakte oppsikt da den mest stuerene rockeren i Norge på denne tiden, Jahn Teigen deltok. For han var det innholdet i teksten som var medvirkende årsak til at han sa ja. Han hadde lenge villet delta, men «under dekke av en politisk tekst» var det lettere å rettferdiggjøre det store sjangerbyttet. Dette markerte starten på Jahn teigens solokarriere og slutten for hans band Popol Ace.

Fem melodier var plukket ut til årets finale, og det KUNNE blitt tidenes mest spennende avstemning, hadde ikke NRK gjort det merkelige grepet at alle jurymedlemmene ga sine poeng til en sang av gangen. For da det gjensto et jurymedlem, kunne tre låter vinne. Men det fikk aldri noen med seg, for «Hvor er du?» startet først og fikk sine poeng fra alle jurymedlemmene først og ledet konkurransen derfra og ut. Jurymedlemmene var 14 stykker fra sju byer i Norge, en av dem under 25 år og en av dem eldre enn det. Ingen av dem hadde noen tilknytning til musikkbransjen men var plukket ut etter å ha blitt oppfordret til å vise interesse for å være med. Hver dommer ga hver sang poeng på en skala fra fem til ett poeng – der fem var det beste. «Hvor er du?» fikk tre femmere.

Dermed vant Anne- Karine Strøm for andre året på rad, og skulle bli den første etter Nora Brockstedt som fikk representere Norge i en internasjonal finale to år etter hverandre. «Hvor er du?» kom ut på singel, solgte greit og fikk hele sju uker på Norsktoppen, med en andreplass som beste resultat. Den kom ikke inn på VG- lista. Du kan lese om hvordan det gikk med Anne- Karine Strøm i den internasjonale finalen her.

                                                              1.plass   48 poeng

Melodi Grand Prix 1980: "Parken". Radka Toneff

Radka Toneff var en av to kvinnelige komponister NRK inviterte til å levere bidrag til Melodi Grand Prix 1980. Den andre var Anita Skorgan, i tillegg var åtte menn invitert. At Radka Toneff før det første ble invitert var i seg selv en liten sensasjon, at hun takket ja var en enda større. Hun kunne selv velge hvem hun ville samarbeide med. Hun ville fremføre sitt eget bidrag, og fikk Ole Paus til å skrive teksten. For øvrig han eneste Grand Prix bidrag gjennom tidene. Radka Toneff var halvt bulgarsk, men født og oppvokst i Norge. Hennes far var den bulgarske folkemusikeren Toni Toneff. Radka var bare 28 år da hun deltok, men allerede en veteran i norsk musikkliv, og hun hadde nylig også fått et gjennombrudd i den internasjonale jazzverdenen. Hun startet Radka Toneff Quintet i 1975, og fikk sitt store gjennombrudd med albumet «Winter Poem» i 1977. Hun fikk Spellemannsprisen for albumet som vakte internasjonal oppsikt. Hun hadde skrevet de fleste melodiene og tekstene på platen selv, og fikk tonefølge av sin kvintett. Og hennes plater ble produsert av Ole Paus og kom ut på hans plateselskap Zarepta. I1980 var det en fagjury bestående av ni bransjefolk med ulikt musikalsk ståsted som skulle kåre Norges bidrag til den internasjonale finalen i Haag. Blant dem var en ung Ivar Dyrhaug, som jurymedlem nummer tre ga han Radka Toneff og «Parken» toppscore med ti poeng. Dermed var hun oppe på en tredjeplass, og spenningen var stor – skulle Radka Toneff vinne Melodi Grand Prix, få synge foran et internasjonalt TV publikum og få sitt høyst fortjente internasjonale gjennombrudd? Dessverre ble det ikke slik. Resten av jurymedlemmene plasserte henne i bunnsjiktet og selv om kollega og jazzsanger Magni Wentzel tro til og belønnet Radka Toneff med nest høyeste score, hjalp det ikke. Det ble ingen seier og internasjonalt gjennombrudd for Radka Toneff da. Det skulle komme noen år senere uten at hun selv skulle få oppleve dette. Hun ga ut ytterligere to album, det siste inneholdt den legendariske låta «The Moon Is a Harsh Mistress» som er blitt en internasjonalt anerkjent standard låt i jazzrepertoiret og blir spilt ofte og brukt av andre jazzvokalister over hele verden. Dessverre skulle ikke Radka Toneff få oppleve dette. Hun tok sitt liv rett etter innspillingen av LP-en «Fairytales» og ble funnet livløs i et skogholt på Bygdøy. Hun hadde tatt en overdose med sovemedisin, bare noen dager etter at plateinnspillingen ble avsluttet.  Radka Toneff forsøkte seg i Melodi Grand Prix igjen året etter, da som en del av vokalkvartetten Darlings. (Les mer om dette i et tidligere blogginnlegg du finner om du søker i menyen til høyre.) «Parken» ble gitt ut på singelplate, uten noen særlig suksess. Hun ga ut ytterligere to album, det siste inneholdt den legendariske låta «The Moon Is a Harsh Mistress» som er blitt en internasjonalt anerkjent standard låt i jazzrepertoiret og blir spilt ofte og brukt av andre jazzvokalister over hele verden. Dessverre skulle ikke Radka Toneff få oppleve dette. Hun tok sitt liv rett etter innspillingen av LP-en «Fairytales» og ble funnet livløs i et skogholt på Bygdøy. Hun hadde tatt en overdose med sovemedisin, bare noen dager etter at plateinnspillingen ble avsluttet.

                                                              8.plass   43 poeng

Melodi Grand Prix 2000: "My Heart Goes Boom" Charmed.

"Gammel punker vant Grand Prix" var overskriften i VG etter "My Heart Goes Boom" gikk til topps i Melodi Grand Prix 2000. Årene fra 1997 til 2005 var ganske blasse i Melodi Grand Prix sammnheng, og resultatene i de internasjonale finalen var - med to unntak -deretter. Interessen hadde dalt, ingen etablerte artister og knapt nok komponsier ville delta og finalen i 2000 nådde bunnen da den ble flyttet fra Oslo Spektrum til NRKs studio på Marienlyst pga svitende billettsalg årene før. I det hele tatt rådet pessismisen. Desto større ble gleden da "My heart Goes Boom" feide inn i startfeltet som et friskt pust. En skikkelig energibombe av en poplåt skrevet av en punker fra Moss. Morten Henriksen kjent fra grupper som bl a De Siste Dagers Helvete var initiativtager til flere av punk og nyveivbandene på Østlandet på 70- og 80- tallet. Med variabel suksess. Selv var han mest kjent som en svært habil studiogitarist og er med i flere backingband. Hans mest kjente prosjekt er "The Jahn Teigen Experience" som spiller Grand Prix i rocka versjoner. Han fikk sin punkbandkompis fra Fredrikstad , Trygve Madsen til å skrive teksten. Hans mest kjente bandprosjekt var Dollsquad. Han deltok også som tensktforfatter året før. De to eksunkerne spilte sterkt på sin fortid og ble straks mediefavoritter og skaffet mye publisiet rundt låta. De hadde sendt inn birdaget for å vise at også gamle punkere kunne skrive kommerisell popmusikk. Det skulle vise seg at "My heart Goes Boom" var startfeltest desidert beste låt, en sjarmbombe som umiddelbart seilte opp som favoritt foran starfeltets eneste veteran, Jan Werner - som selvsagt satset på ballde og stemmeprakt.
Morten Henriksen og Trygve Madsen satset på rocka energi, og det fant de til de grader i jentetrioen Charmed. Gruppa var satt sammen for anledningen og jentenes energi skulle være litt rocka, glad og uhøytidelig. Og de levde opp til gruppenavnet, de sjarmerte alle.
Opprinnelsen til gruppa var "Sparkling Divas" en duo som besto av Marit Strømøy (som har deltatt i flere Grand Prix finaler, sjekke tidligere blogginnelgg) og Lise Monica Nygård. De hadde platekontrakt og skulle i studio for å spille inn en singel, men trengte et medlem til. Da de skulle holde audition, ringte Lise Monica sin klassevenninne fra Romerike Folkehøgskole, Oddrun Valestrand, og kjemien stemte.Oddrun Valestrand hadde allerede solid internasjonal erfaring. Hun er utdannet skuespiller og sanger fra England og hadde spilt i flere show og musicalproduskjsoner både der og i Tyskland der hun hadde bodd de fire siste årene til hun fikk jobben i Charmed i 1999. Hun takket nei til ny kontrakt i Tyskland og satset alt. Lage Fosheim som var deres manager og sjef i plateselskapet fikk ideen om det nye navnet Charmed og mente Melodi Grand Prix ville passe perfekt. Marit og Oddrun var skreptiske, Melodi Grand Prix på denne tiden var ikke noe noen higet spesielt etter å være med på. Oddrun Valestrand var mest skeptisk, hun ville ha popgruppa mest som en bijobb, hun var skuespiller og var redd en deltagelse ville gi feil fokus.Lise Monica ville, Oddrun tvilte seg frem til et ja, mens Marit Strømøy ikke ville og valgte å forlate gruppa. Inn kom Hanne Haugsand. Oddrun hadde spilt sammen med henne i en musical og anbefalte henne på det varmeste. Når så Hanne Haugsand smeltet alle med sin versjon av "My funny Valentine" på prøvesangen, ble hun det nye medlemmet i Charmed. Dermed var de klare for Melodi Grand Prix. Under finalen trakk Charmed det best tenkelige startnummeret. de fikk åpne showet. Og som den definitivt beste og gladeste låta, ble de andre bidragene heller til kjedelige gjesp og ingen klarte å måle seg med energien jentene utviste. Det var to runder med avstemning i finalen. Først fikk de fem jurygruppene rundt i landet pluss fagjuryen gi sine poeng. Distriktsjuryene fordelte telefonstemmer. Charmed vant første runde med klar margin, og var favoritter hos fire av seks juryer. Hos de to øvrige var de på andreplass. Dermed bar det videre til en gullfinale, der de fire beste gikk videre. og resultatet ble helt likt der, så spesilt spennende var ikke poenggivningen. Men Charmed klarte noe bare ett bidrag hadde greid før dem, nemlig å få toppscore hos samtlige juryer. (Hvilket det andre er får du vite om du følger med på denne bloggen.) Dermed sjarmerte jentene seg hele veien til Stockholm der alle trodde på seier, men de internajsonale juryene viste seg vanskeligere å sjarmere. Men de fikk mye oppmerksomhet likevel, fikk resie mye og opptrådte blant annet i Kina. Lise Monica Nygård ville gjøre soloprosjekter og forlot gruppa og Marit Strømøy kom tilbake igjen. Charmed melket suksessen akkurat passe lenge, ga ut et album, fikk noen TV jobber men så ble det med det på fulltid. Hanne Haugsand har siden deltatt i flere Melodi Grand Prix finaler, er frilans sanger og skuespiller og opptrer sammen med Oddrun Valestrand i prosjektet "Tundra Mode", Lise Monica Nygård jobber som lærer, regissør, sanger og låtsrkiver og var med i "The Hit" på NRK i 2014. Oddrun Valestrand er frilans skuespiller og sanger og er stadig å se i teateroppsetninger landet rundt. Charmed består fremdeles i litt vekslende konstellasjoner mellom de fire og oddrun Valestrands syngende tvillingsøster Ingunn og senest i 2016 var de og opptrådte på et show i Thailand.

                                                           1. plass   84 poeng

Melodi Grand Prix 1965: "Med lokk og lur" Nora Brockstedt/Grynet Molvig

338 bidrag var kommet inn til dette årets Melodi Grand Prix finale, og det var en markant økning fra året før. Trolig hadde både "La meg være ung" som Wenche Myhre sang i finalen året før og som ble en monsterhit etter datidens mål- inspirert låtskrivere. Arne Bendiksens åttendeplass i den internasjonale finalen 1964 sørget også for nytt håp om internasjonal anerkjennelse til opphavsmenn og artister. Fem låter ble plukket ut, og blant dem var "Med lokk og lur". Og det var ingen hvem som helst som hadde komponert låta. Den sto nemlig den internasjonalt kjente trekkspillvirtuosen fra Fredrikstad, Toralf Tollefsen bak. Han var født i 1914, og allerede som 21 åring var han vel etablert i London, der han spilte inn plater, gjestet BBC radio flere ganger og var plakatnavn ved store show og varitèer på West Ends teatre. Han dro på verdensturnè og solgte lassevis av plater i land som Frankrike, Australia, New Zealand og England for å nevne noen få. Han opptrådte med Royal Philarmonic Orchestra i Royal Albert Hall og fylte digre Wigmore Hall i London flere ganger som headliner på plakaten..Han spilte en blanding av datidens standard hits og egne komposisjoner. Han flyttet på sine eldre dager tilbake til Norge men fortsatte sitt komponistvirke, ga mesterklasser for studenter og utøvere fra hele verden,  spilte på radio og TV og spilte inn plater som fortsatt fikk stor internasjonal anerkjennelse. Han vant Spellemannsprisens Hederspris i 1977.

Juul Hansen hadde skrevet teksten til bidraget -hans fjerde i Melodi Grand Prix, han hadde til alt overmål fått med to bidrag dette året. (Mer om det i en senere blogg.)  Juul Hansen var "Kongen av Grand Prix" den første halvdelen av 1960-tallet og ble den første opphavsmannen som fikk med fem bidrag i konkurransen.

"Med lokk og lur" ble fremført to ganger. Først av Nora Brockstedt med den lille orkester-besetningen, som besto av Egil Kapstads trio. Kanskje man håpet hun ville bringe lykke, for i alle de tre tidligere finalene hun hadde deltatt i, vant hun. Grynet Molvig ble valgt til å synge med det store orkesteret (Kringkastingsorkesteret under ledelse av Øyvind Bergh), og ville være den som ble valgt til å synge i den internasjonale finalen i Napoli om låta vant. Grynet Molvig var på høyden av sin karriere som popsanger, filmdiva og teaterskuespiller i Norge og var ekstremt populær, så mange forventet at "Med lokk og lur" skulle gjøre rent bord. Hun var vakker, sang godt og hadde internasjonal appell og var på vei til et internasjonalt gjennombrudd med plateinnspillinger, filmer og TV- opptredener i både Sverige,Danmark og Tyskland. Men så var det dette med juryen da. For første og eneste gang i historien ble avstemningen avgjort ved at seere og lyttere til finalen sendte inn sine stemmer via postkort, så man måtte vente en uke på avgjørelsen. Dermed ble dette den korteste finalen i historien, TV-sendingen var unnagjort på 35 minutter. Litt over 18.000 postkort kom inn til NRK, og "Med lokk og lur" havnet på andreplass med over dobbelt så mange stemmer som låta som havnet på tredjeplass..For Toralf Tollefsen ble det med dette ene forsøket i Melodi Grand Prix. Men både Grynet Molvig, Nora Brocksedt og Juul Hansen ikke ga opp så lett. "Med lokk og lur" ble spilt inn på singelplate av både Grynet Molvig og Kirsti Sparboe