Melodi Grand Prix 1979: "Når vi er barn". Hanne Krogh.

I 1978 var interessen for Melodi Grand Prix formidabel med rekordmange innsendte bidrag. Jahn Teigens null poeng i den internasjonale finalen i Paris skremte bort mange, og i 1979 kom det inn bare 325 bidrag, en halvering fra toppåret 1978.Av disse 325 ble åtte bidrag plukket ut til finalen. Man kan trygt si at 1979 var en slags veteranenes aften- både blant artister og komponister. Av i alt ti komponister og tekstforfattere hadde sju deltatt tidligere. Det samme gjaldt for sju av åtte solister. Tre hadde vunnet Melodi Grand Prix tidligere. En av dem var Hanne Krogh, som vant Melodi Grand Prix i 1971 og sang "Lykken er..." i den internasjonale finalen i Dublin. I tillegg sang hun "Småting" frem til seier med det lille orkesteret i 1972. Hun hadde vært borte fra rampelyset en stund, og benyttet tiden til å ta script og produsentutdanning i NRK. I 1978 hadde hun gjort et comeback som sanger og gitt ut sin første LP-plate. Fra den hadde "Se det som det er ", komponert av Georg Keller og med tekst av Phillip Kruse, vært på Norsktoppen. I 1979 var Hanne Krogh blitt 23 år, og Melodi Grand Prix i beste sendetid en lørdagskveld brakte henne tilbake i folks bevissthet. Hun sang "Når vi er barn" og var på forhånd storfavoritt til seieren, sammen med Anita Skorgans "Oliver". "Når vi er barn" var skrevet av en annen Grand Prix vinner, Svein Hundsnes. Han vant Melodi Grand Prix i 1975 med "Det skulle ha vært sommer nå" som Ellen Nikolaysen sang i den internasjonale finalen i Stockholm. Svein Hundsnes var nå blitt 28 år gammel, og jobbet som musikklærer i Haugesund, ved siden av å skrive både popmusikk og klassiske verk. Hanne Krogh var oppvokst i Haugesund, så byen var godt representert, og nå så det ut til at et av to vinnerteam i finalen skulle lykkes igjen.  NRK valgte å sende Melodi Grand Prix som et TV-sendt radioprogram. All staffasje var borte, og de åtte solistene sto med noter og tekst foran seg. Melodiene skulle stå i sentrum. Det var et høyt nivå på bidragene i 1979, og konkurransen var hard. Dessverre for artistene fra "distriktene" la ikke NRK opp til  folkejuryer plassert rundt i Norge- dermed gikk man glipp av gode "lokalpatriotiske" poeng. NOPA, som er en organisasjon for norske popkomponister, valgte ut juryen. De besto av ni representanter for norsk musikkliv, og juryformann var Sigurd Jansen, en veteran i Grand Prix sammenheng. De delte ut poeng på skalaen fra fem og ned til ett. Tre bidrag ble "poengløse" i hver runde. Dessverre var ikke dommerne like begeistret for "Når vi er barn" som pressen hadde vært på forhånd. Dermed havnet de to favorittene i hver sin ende av skalaen. Det ble bare to poeng og en sisteplass på Hanne Krogh. Men det spilte ikke så stor rolle. Hun var tilbake igjen, og 1980 skulle by på hennes virkelige comeback med LP-en "Nærbilde" som ble en gigantisk suksess. I 1985 skulle hun ta tidenes saftigste revansje i Melodi Grand Prix og bli historisk. Svein Hundsnes ga seg i Melodi Grand Prix med dette bidraget. Senere skulle hans sønn, trompetist Stig Espen Hundsnes turnere med Hanne Krogh i flere av hennes store produksjoner. "Når vi er barn" ble ikke spilt inn på plate.

                                                    8. plass  2 poeng.

Melodi Grand Prix 2008: "Colliding." Nicholas Carlie.

Litt over 600 innsendte bidrag kjempet om å få bli en av atten låter i årets startfelt. Det var i alt tre delfinaler med seks bidrag i hver. Et av bidragene var  "Colliding" med melodi av produsentteamet Nate Company og med tekst av Per Kristian Ottestad. Sistnevnte hadde vært med å skrive "Come undone" for selveste Robbie Williams i 2003, og skrev låter for både nasjonale og internasjonale storheter i popmusikken. Han startet selv som musiker og flyttet til London som 18 åring for å satse med bandene 2Brave og The Getaway People. Han var ingen debutant i Melodi Grand Prix, han hadde allerede vunnet en gang og fått en hederlig 8.plass i den internasjonale finalen i 1998 med "Alltid sommer." Finalen i 2008 hadde flere, norske komponister i startfeltet som hadde gjort suksess internasjonalt, bl.a. Fred Ball, Laila Samuelsen, Avalanche og Christian Ingebrigtsen. Nivået på  var høyt og kvaliteten på finalen steg betraktelig fra året før. Til å synge "Colliding" fikk Ottestad og co. Nicholas Carlie. Han var et nytt bekjentskap i Melodi Grand Prix. For mange var han også et nytt bekjentskap som popsanger. Nicholas Carlie var 31 år gammel og klar til å satse på noe nytt etter en lang karriere som profilert programleder for NRK. Han deltok i Sangstjerner på TV3 i 2007, der norske kjendiser som ikke var profilerte popstjerner, fikk prøve seg. Programmet floppet totalt, og knapt nok noen fikk med seg at Carlie var med. Da nådde han langt bredere ut med å delta i Melodi Grand Prix. I delfinalene hadde TV-seerne all makt og stemte i vei. To av seks bidrag gikk rett til finalen i Oslo Spektrum, to gikk videre til andre sjansen, mens to bidrag ble slått ut av den videre kampen om finaleplass. Det ble dessverre skjebnen for Carlie og "Colliding": Det kræsjet bokstavelig talt, og kom ikke videre. Nicholas Carlie gikk tilbake til TV bransjen og befinner seg der fremdeles, men nå bak kamera.

                                                 1. delfianle, uplassert.

Melodi Grand Prix 1998: "Always will." G'Sten. (Åge Sten Nilsen.)

Åtte komponister ble invitert av NRK til å levere hvert sitt bidrag til Melodi Grand Prix 1998. En av dem var Kyrre Fritzner. Han var 30 år og sentral i Østfolds musikkscene. Han var låtskriver for og medlem av "The Rambelins" og gitarist i flere band både live og i studio. Hans mest kjente låt- DeLillos "Neste sommer" skrev han sammen med Lars Lillo Stenberg. Den ble utgitt i 1993 og ble en evig sommerslager. Nå skulle han debutere i Melodi Grand Prix. Han sto fritt i å velge hvilke artister han ville samarbeide med og valgte Åge Sten Nilsen. Han hjalp til med å skrive tekst og fremførte låta "Always will" under sitt artistnavn G'Sten. Han var også en sentral figur i Østfolds musikkliv, som vokalist og låtskriver og medvirkende i musikalske sceneshow. Nå skulle hele Norge få se hans talent. Rockeren G'Sten skulle synge en straight poplåt, noe han løste fint, men litt kjedelig. En mer rocka versjon med Åge Sten Nilsen i full fart ville kanskje ha hevet opptredenen noen hakk. G'Sten spilte gitar på scenen og hadde med seg musikere og korister, men det et lille ekstra manglet for å imponere TV-seerne. Men , uansett førte Grand Prix deltagelsen til et dytt i riktig retning, TV- serrne ringte inn sine poeng og telefonstemmene ble fordelt rundt i fem regionale juryer, bearbeidet og fordelt. I tillegg var en ekspertjury på plass. Fem av åtte låter fikk poeng i hver runde, 7 poeng for førsteplassen, så videre: 5, 3,2, og 1 poeng. Ekspertjuryen hadde 20 poeng til førsteplassen så var poengskalaen 14, 10, 6, 4 og 2  "Alwyas will" fikk fire toere og en treer og lå dårlig an før Ekspertjuryen kom inn i bildet. De hadde "Alwyas will" på en førsteplass og klinket til med 20 poeng. G'Sten gikk fra sjuende til tredjeplass takket være denne poengsummen..G'Sten spilte inn sangen på singel. Det ble flere plater, og snart skulle han bli vokalist i WigWam og ta Melodi Grand Prix med storm. Kyrre Fritzner skulle også komme sterkere tilbake.

                                                      3.plass   31 poeng

Melodi Grand Prix 1988: "Je ne sais pas." Anita Kanstad.

Blant 400 innsendte bidrag, plukket NRK ut 15 bidrag som skulle konkurrere to og to i dueller. Jahn Teigen var nok en gang spesialinvitert av NRK til å sende inn bidrag. Men i motsetning til i 1982, måtte han denne gangen være med i duell.  Det ble det åtte "par" i hver duell. Disse fant sted i LørDan fra januar 1988, og tusen husholdninger var plukket ut til å stemme på sin favoritt. I duell nummer to var Anita Kanstad først ute, og ville hun klare det sensasjonelle å slå ut spesialinviterte Jahn Teigen og hans bidrag "Glasnost" fra finalen?  Det tvilte de fleste på. Anita Kanstad fra Skedsmo hadde vært vokalist i flere danseband, og likte show. Det  prøvde hun å lage med sin ene danser på scenen. Det skulle nok mer til enn som så, mente seerne og dømte bidraget nord og ned. Anita Kanstad hadde selv komponert melodien til bidraget "Je ne sais pas" mens Bjørn Terje Bråthen sto for teksten. Han var også manager og aktiv musiker i flere band og spilte på flere plateinnspillinger. Anita Kanstad hadde vært med i trioen Silhouette en kort stund. Nå skulle hun vises frem for hele Norge, i duell mot Jahn Teigen. "Je ne sais pas" ble fullstendig knust av "Glasnost." Bare 26,4 % av stemmene tilfalt Anita Kanstad. Hadde alle de seksten låtene vært i en finale, hadde "Je ne sais pas" havnet på en 14.plass. Men håpet var ikke ute. Men i stedet for å la de to bidragene som kom nærmest, få finaleplass. lot  NRK en fagjury ledet av Ingrid Bjørnov plukke ut to av sangene som kulle få plass i finalen,  Det viste seg at denne juryen var totalt uten teft og valgte ut to av bidragene som fikk minst stemmer totalt blant alle duellantene. Je ne sais pas" fikk en ny sjanse, og en revansjesugen og ganske nervøs Anita Kanstad ga alt hun hadde og mere til fra scenen i Chateau Neuf.  Det gikk i alle retninger. Hun fikk startnummeret etter den stillferdige balladen "For vår jord" som også var en av favorittene. sunget av  Karoline Krüger. Anita Kanstad var en av to debutanter i finalen. Den andre var nettopp Karoline Krüger, som overbeviste med sin ro der Anita Kanstad var tydelig nervøs, stresset med koreografien hun ikke fikk til og stadig var i utakt med, i tillegg til å synge ganske surt. Det ble rett og slett for dårlig. Det var sju folkejuryer plassert rundt i Norge som skulle avgi sine stemmer, og fulgte systemet fra de internasjonale finalene der favoritten får tolv poeng, neste får ti poeng, så bærer det nedover fra åtte til ett poeng. Første jury i Vadsø lot seg smitte av Anita Kanstads energi, og klinket til med ti poeng. Men de var også de eneste. Tre juryer ga "Je ne sais pas" ett poeng, og de øvrige juryene var ikke noe særlig rausere. De to "Wild card" melodiene havnet til slutt på henholdvis åttende og siste plass, (Det andre bidraget var Jan Eggums med "Deilige drøm" ) Finalefeltet forøvrig er et av de sterkeste i MGP, så det sier vel kanskje sitt. Anita Kanstad fortsatte som sanger i diverse band og har gitt ut et par CD-er. "Je ne sais pas"ble ført gitt ut i 2017. Det ble med denne ene finalen for Anita Kanstads del. Bjørn Terje Bråthen skulle komme sterkere tilbake i Melodi Grand Prix i 1995.

                                                      8.plass  25 poeng

Melodi Grand Prix 1978: "Den danseglade fruen." Ingrid Elisabeth Johansen.

I 1978 ble det satt en utrolig rekord i antall innsendte bidrag til Melodi Grand Prix. Det kom inn 625 sanger, over 200 flere enn 1969 som var toppåret til da. Det var flere grunner til den store økningen i interessen for Melodi Grand Prix: NRK hadde fornyet konkurransen året før, og internasjonalt hadde ABBA begynt å få full effekt av seieren i den internasjonale finalen i 1974. I tillegg hadde alle vinnerne fra 1971 og fremover blitt hits og solgt godt. Showet hadde også høye seertall og nådde bredere enn noensinne da flere asiatiske TV-stasjoner sendte konkurransen. Dermed var sjansen for å nå ut veldig stor, og for norske artister var en Grand Prix deltaglese eneste mulige måte å nå et bredt internasjonalt publikum på. Åtte bidrag passerte juryens nåløye og ble plukket ut til finalen. Utvalgsjuryen besto av det nye komponiststjerneskuddet Svein Gundersen, og  den unge og hotte orkesterlederen og arrangøren Fred Nøddelund, supplert med dirigentveteran Carsten Kloumann. Bidragene som ble plukket ut var skrevet av både veteraner og nykommere, og artistene var kjente ansikter, bortsett fra en. Debutanten var Ingrid Elisabeth Johansen fra Hammerfest. Hun hadde vunnet den sangkonkurransen "Stjerne 75" som fant sted på Momarkedet, og som NRK overførte i radio. Før hun vant "Talent 75" hadde hun vært fast vokalist i dansebandet Albatross i to år, og fortsatte med det en stund til, ved siden av å synge med Ole Ivars. Nå var hun blitt 24 år og hadde spilt inn en singelplate som soloartist og en singelpalte med Ole Ivars. Nå skulle hun satses på, og en LP-plate var under innspilling hos Arne Bendiksen A/S. Da var det greit å få litt "lanseringstid" på TV, og dermed ble det Grand Prix deltagelse. Ingrid Elisabeth ble tildelt sangen "Den danseglade fruen" som var skrevet av en annen Grand Prix debutant, Dag Kolsrud. Han ble født i Voss i 1957 og vokste opp på Gjøvik der han startet sin musikalske løpebane. I 1978 var han klar for sin debut i Melodi Grand Prix. "Den danseglade fruen" skulle synges som bidrag nummer seks. NRK lot en fagjury bestemme, og denne gangen skulle den sangen som fikk minst poeng, vinne. Dermed var ett poeng toppscore, og åtte poeng sisteplass hos de ni dommerne. De var nennsomt utvalgt og besto av sangere, musikkjournalister og komponister. De tilhørte ulike musikksjangere og det var en god aldersspredning. Det var fire tidligere Melodi Grand Prix deltagere i juryen, Ellen Nikolaysen, Laila Dalseth, Kjell Karlsen og Odd Børre. De ni dommerne var ikke veldig begeistret for "Den danseglade fruen," og melodien havnet nest sist. For Dag Kolsrud skulle det gå noen år før han for alvor slo igjennom, da med gruppa "One 2 Many" og de fikk en internasjonal hit med hans "Downtown."
I 1991skulle han skrive Norges bidrag til Eurovision Song Contest på bestilling. For Ingrid Elisabeth Johansen skulle Grand Prix deltagelsen ha stor, positiv effekt på karrieren, dårlig resultat til tross. Hun spilte ikke inn "Den danseglade fruen" selv om hun var i gang med sin første LP-plate. Ingrid Elisabeth spilte i stedet inn en norsk versjon av Bonnie Tylers super hit  "It's a Heartache". På norsk ble den til "Du er ensom" og gikk rett inn på en andreplass på Norsktoppen 5.mai 1978.Så fulgte fem uker på topp, før det dabbet av. "Er du ensom" fikk sine åtte uker på lista. Det var så lenge en sang etter reglene kunne ligge på lista. I 1979 var Ingrid Elisabeth igjen å se i Melodi Grand Prix, da sang hun om "Boogie Bill".

                                                           7.plass  52 poeng

Melodi Grand Prix 2007: "Hooked on You." Infinity.

Selv om det var åpnet for at komponister fra hele Europa kunne sende inn bidrag, kom det bare inn 464 bidrag til Melodi Grand Prix 2007. Det var en markant nedgang fra året før. Det ble en langt mer variabel runde med delfinaler enn i årene før, og det var ikke så mange bidrag som skapte bred begeistring og ble store hits. Til det var kvaliteten jevnt over for dårlig. Men noen lyspunkt fantes blant de 18 låtene som ble valgt ut til å konkurrere i tre delfinaler rundt om i Norge. Den første delfinalen, som ble arrangert i Alta, var den klart sterkeste. Og sist blant de seks bidragene i startfeltet fant vi "Hooked on You" med Infinity. De lagde fest både i Finnmarkshallen og hos TV-seerne. Infinity besto av Birgitte Moe og Kjell Gabriel Henriksen. Gruppa startet som et dance music prosjekt, med Bærum som baseog besto i starten av  Egil Storstein og Kjell Gabriel Henriksen. De tok navnet "Barbie-Q". I 1998 ble de en trio da Birgitte Moe ble med, og de byttet navn til Infinity. Debutsingelen "Happy" kom ut i 1999 og ble en umiddelbar suksess. De to neste låtene fra gruppa, "Feeling Good" og "Makin' Out" klatret begge høyt på VG lista. Det ble flere singler og mange opptredener rundt i landet, til det hele ble satt på pause etter singel nummer ni, "Pink Panther", kom ut i 2003. Egil Storstein hoppet av prosjektet i 2000, så Infinity fortsatte som duo.  I 2007 ville de gjøre comeback, og Melodi Grand Prix skulle være arenaen for dette. Rune Minde skrev "Hooked on You" sammen med Birgitte Moe. Rune Minde jobber som produsent, lydtekniker og låtskriver i Oslo, og er aktiv i å få ungdom i Oslo til å bli opptatt av musikk. "Hooked on You" var en skikkelig partylåt og ble pakket inn i et sceneshow med dansere og stilig grafikk. TV-seerne ble begeistret og Infinity gikk rett videre til finalen i Oslo Spektrum. Og der fikk de æren av å åpne showet og å sette stemningen, og det gjorde Infinity til de grader. I finalen var det åtte bidrag, og Infinity var tippet å kjempe helt i toppen. Men konkurransen i finalen ble for stor, Kvaliteten på låtene i delfinalene var veldig opp og ned, men de åtte låtene i finalen var de absolutt sterkeste,  så dermed ble konkurransen for hard for Infinity. Da første runde med seerpoeng var talt opp, kom ikke Infinty videre til gullfinalen. Men de hadde uansett brakt ny energi inn i finalen og gjorde seg bemerket. Det ble ingen flere Grand Prix deltagelser på Infinity, men de opptrer fortsatt og siste singel "Rainbow Sky" om ut i 2016, Nå er duoen et hobbyprosjekt som Kjell Gabriel Henriksen og Birgitte Moe gjør innimellom andre prosjekter.

                                                   Finale. Uplassert.

Melodi Grand Prix 1997: "Consensus." Guro Håvik.

350 bidrag kom inn til NRK og Melodi Grand Prix 1997. Åtte av dem ble plukket ut til finalen. Interressen var laber, og selv om en del av komponistene var kjente navn, var det motsatte tilfellet med artistene. Tor Endresen var eneste kjente navn. Blant de ukjente komponistene var Gunnar Lorentzen. Han bor på Valderøy på Sunnmøre, der han komponerer, arrangerer musikk og korverk og har innspillingsstudio. Han skrev tekst og melodi til "Consensus". Til å synge fikk han Guro Håvik fra Volda. Hun jobbet fulltid som korist for de mest kjente artistene i Norge, både på plate og på konserter. Hun hadde debutert i Melodi Grand Prix i 1995, som hovedvokalist i gruppa "Fem damer med mannskor" i acapellalåta "Ham og meg". Denne ble slått ut i fjerde semifinaleduell og nådde ikke finalen. Gunnar Lorentzen benyttet henne ofte som korist, men nå mente han Guro Håvik var klar for å stå på egne ben som solist. Hun trakk startnummer tre i en ganske kjedelig finale. Blant alle debutantene var ikke "Consensus" spesiell nok til å skille  seg ut, så det var ikke særlig begeistring å spore hos hverken fagjuryen eller TV-seerne som ringte inn sine stemmer. Det ble ingen runde med utdeling av poeng. Fagjuryen og TV-seernes stemmer ble regnet sammen og delt ut samlet. De ble omregnet til prosent der fagjuryens stemmer talte 40 % og seerstemmene talte 60%. Ingen av bidragene fikk store stemmetall, det hele var ganske jevnt. Marginene var ikke på Guro Håviks side, så hun tok seg ikke inn blant de fem beste. Hverken Gunnar Lorentzen eller Guro Håvik deltok i Melodi Grand Prix igjen, men begge har fortsatt musikken som fulltidsjobb. Guro Håviks første soloalbum "Godt å vere to" kom ut i 2015. "consensus" ble ikke spilt inn på plate. NRK har ikke rettighetene til å vise Melodi Grand Prix 1997, så opptaket av sangen er ikke tilgjengelig.

7.plass  10,9% av stemmene.          

Melodi Grand Prix 2006: "Misled". Kirsti Carr

586 bidrag kom inn til NRK. 18 av dem ble valgt ut til å konkurrere i tre delfinaler, med seks sanger i hver. Den første delfinalen fant sted i Finnmarkshallen i Alta, og der var "Misled"  tildelt start nummer tre. Kirsti Carrr skrev melodien og skulle synge bidraget, mens hun fikk hjelp av Snorre Rønning på tekst. Han var fra Bærum og jobbet som musikklærer, produsent og låtskriver. Kirsti Carr hadde platedebutert i 2005 med albumet «Like a Tiger». Allerede som 13 åring reiste Porsgrunnsjenta rundt som artist og var en av oppvarmingsartistene for Bobbysocks på deres store Norgesturné i 1985. Siden da har Kirsti Carr skrevet musikk og vært vokalist og korist. Hun har utdannet seg til revisor, og jobber også som dette. I delfinalene var det slik at seerne hadde den fulle og hele makten over hvilke bidrag som gikk videre. I første runde skulle det stemmes over hvilke fire av seks bidrag som gikk videre. De to som fikk flest stemmer, gikk rett videre til finalen i Oslo Spektrum, mens to bidrag fikk en sjanse til. Kirsti Carr og "Misled" gikk til andre sjansen. Den ble arrangert i Oslo Spektrum kvelden før hovedfinalen. I "Andre Sjansen" var det seks bidrag som skulle kjempe om de to ledige finaleplassene. Seerne bestemte alt også her. Kirsti Carr sanket ikke nok poeng til å gå videre. Det ble aldri kunngjort noen endelig rekkefølge hverken i delfinalene eller i andre sjansen, så bidragene fikk ingen plassering. "Misled" ble ikke spilt inn. Sondre Rønning lot det bli med dette ene Grand Prix forsøket. Kirsti Carr var tilbake allerede året etter, men da hadde hun overlatt vokalistjobben til Marianne Solberg. 

                                                 Andre sjansen. Uplassert.

Melodi Grand Prix 1996: "I evighet." Elisabeth Andreassen.

For første gang på flere år valgte NRK en helt åpen konkurranse for å plukke ut de åtte finalistene til Melodi Grand Prix 1996. Ingen artister eller låtskrivere var forhåndsinvitert og 365 bidrag kom inn totalt. Blant de åtte sangene som ble valgt ut til finalen, var "I evighet". Torhild Nigar skrev tekst og melodi. Hun hadde opprinnelig sendt inn bidraget til finalen i 1991. Denne finalen ble avlyst og NRK valgte i stedet å velge ut sitt bidrag til den internasjonale finalen internt. Arne Bendiksen arrangerte en alternativ finale der åtte bidrag ble fremført. Torhld Nigar fikk tilbud om å stille opp med "I evighet" der, men var klok nok til å takke nei. Dermed kunne hun spare bidraget til senere, og i 1996 - da den internasjonal Grand Prix finalen skulle arrangeres i Oslo, sendte Torhild Nigar inn bidraget igjen, og passerte nåløyet. Torhild Nigar deltok for første gang i Melodi Grand Prix 1992, da sang hun sitt eget bidrag, "Hjembygd", uten særlig suksess. I denne finalen var Elisabeth Andreassen programleder, og de to fant tonen. Dermed var Elisabeth Andreassen ønsket som vokalist for "I evighet."  Bettan stilte opp i sin tredje, norske Grand Prix finale, og hadde unnet to ganger før. I tillegg hadde hun deltatt i den svenske Melodifestivalen fire ganger, og vant den sammen med Kikki Danielsson med "Dag efter Dag" i 1982. Bettan vant den internasjonale finalen med "La det swinge" i duett med  Hanne Krogh i 1985. I 1994 vant hun igjen Melodi Grand Prix, denne gangen  sammen med Jan Werner Danielsen i Rolf Løvlands "Duett" som fikk en sjetteplass i den internasjonale finalen i Dublin. Ville Bettan ta sin tredje Melodi Grand Prix seier med "I evighet"? Pressen var samstemte, det ville hun i følge dem og fansen. "I evighet" var rett og slett den beste låta i et ganske variabelt startfelt. Sangen skrev Torhild Nigar på åttitallet. Da oppholdt hun seg i USA og spilte inn sangen som demotape og sendte den rundt til forskjellige plateselskaper i håp om å få napp. Det fikk hun ikke, og heldigvis sparte hun sangen til Bettan og Melodi Grand Prix. Sangen passet Bettans stemme perfekt, og med Roar Engelberg på panfløyte i Rolf Grafs vakre orkesterarrangement ble "I evighet" løftet til det maksimale av sitt potensial. Sangen  er rett og slett en helt fantastisk ballade, og den traff tidsånden perfekt. Bettan sto rett opp og ned og leverte, ekstra fakter behøvdes ikke, og det samme mente medlemmene av folkejuryene. Denne gangen var det ti juryer med femten medlemmer i hver plassert rundt i Norge. De kunne gi ti poeng til sin favorittlåt, så rangerte de dem videre med åtte poeng til neste beste låt, så nedover til ett poeng for sangen de likte minst. Sju av åtte bidrag fikk poeng i hver runde.  Avstemningen ble rett og slett en seiersmarsj for Elisabeth Andreassen og Torhild Nigar. "I evighet" fikk toppscore og ti poeng fra sju av ti juryer, etter en litt treg start og bare fire poeng fra den aller første jurygruppa som befant seg i Stavanger. Det ble til slutt en totalt overlegen seier. "I evighet" vant med hele 32 poeng foran neste konkurrent, og fikk 88 av 100 mulige poeng. Elisabeth Andreassen var klar for sin fjerde, internasjonale finale og vant Melodi Grand Prix for tredje gang. Tre ganger tidligere hadde hun sunget i internasjonale finaler som duettpartner, nå skulle hun endelig få skinne på scenen i Oslo Spektrum alene. Men så fant noen ut at Torhild Nigar hadde spilt inn låta på kassett, og ville at NRK skulle vurdere om " I evighet" skulle diskvalifiseres. Det er ikke lov å delta med en låt som er utgitt før den skal delta i Melodi Grand Prix. NRK måtte ha eksperthjelp fra EBU (Den Europeiske Kringkastingsunionen) til å vurdere dette. "I evighet" oppfylte kriteriene, fordi kassettene aldri var lagt ut for kommersielt salg eller radiospilling, de var bare ment som demotaper til platestudioer. Mange andre deltagerland i Eurovision Song Contest hadde hatt med låter som var spilt inn på lignende måte tidligere. Spesielt vanlig var dette i de franske, interne utvelgelsene der både Monaco og Luxemburg fikk plukke sanger som skulle representere dem. Flere komponister sendte sine demotaper til både plateselskaper og andre lands nasjonale Grand Prix finaler uten at dette fikk konsekvenser hvis de fikk med et bidrag på et senere tidspunkt , så lenge sangen ikke var utgitt for salg eller spilt offentlig. Dermed ble "I evighet" godkjent, og Bettan leverte glitrende i Oslo Spektrum, og innkasserte en andreplass på hjemmebane i den internasjonale finalen. "I evighet" ble en internasjonal suksess, den ble selvsagt spilt inn på svensk, men også tysk og engelsk. Singelen kom inn på VG-lista, og fikk sju uker på Norsktoppen. I tillegg ble sangen plukket ut til å være tittellåt i et gedigent, internasjonalt idrettsstevne i Tyskland, så den fikk ekstra mye spilling i forbindelse med dette i både fjernsyn og radio rundt i Europa. Torhild Nigar satte punktum for sin Melodi Grand Prix karriere med "I evighet" mens Elisabeth Andreassen skulle forsøke seg igjen - i både norske og svenske finaler.

                                                     1. plass   88 poeng.