onsdag 31. oktober 2018

Melodi Grand Prix 2003: "So You Say". Erik Wenberg Jacobsen.

Blant 415 innsendte bidrag plukket NRK ut tolv som fikk delta i finalen i Melodi Grand Prix 2003. Og det var virkelig debutantenes kveld. Av 25 låtskrivere var 18 debutanter i konkurransen, og 11 av 12 artister og grupper var stort sett ukjente, så her skulle det fornyes i bokstavelig forstand etter et års fravær. Melodi Grand Prix 2002 ble avlyst da NRK,  pga dårlige plasseringer , ikke fikk være med i Eurovision Song Contest.  Nå var det tid for comeback. Tre opphavsmenn, alle Grand Prix debutanter, sto bak "So You Say". Jarl Ivar Andersen, Trond Hillestad og Eskil Pettersen hadde skrevet melodi og tekst. Jarl Ivar Andersen var mest kjent som gitarist og bosatt i Trondheim og jobbet som studiomusiker og var involvert i flere bandprosjekter. Trond Hillestad er også fra Trondheim, og jobbet ikke bare som utøvende musiker og produsent og låtskriver, men også som lydtekniker. Eskil Pettersen var siste trønder i låtskrivertrioen, Alle tre hadde startet sine musikalske karrierer i den tyngre delen av rockemusikken, så Melodi Grand Prix lå langt unna deres vanlige musikkstil. Til å synge "So You Say" fikk de med seg et bysbarn fra Trondheim. Erik Wenberg Jacobsen ble født i Trondheim i 1972. Han tok sangutdanning ved Musikkonservatoriet i Trondheim. og jobbet som skuespiller og hadde hatt flere store musikalroller. Han kombinerte dette med å synge pop på hobbybasis. I 1998 debuterte han i Melodi Grand Prix med Ulf Risnes "Bare du og jeg" som han sang i duett med Christin Hoff. Det ble ingen topplassering da. Nå håpet Erik Jacobsen på å kjempe i toppen i sitt andre forsøk. Men det forble med håpet. Tv seerne kunne stemme så mange ganger de ville på alle bidragene, så ble tallene bearbeidet og i første stemmerunde ga hver landsdel 1–8, 10 og 12 poeng ut fra hvor mange telefon- og SMS-stemmer de forskjellige bidragene fikk. Så gikk de fire beste videre til en gullfinale og kampen om seieren. "So You Say" vakte ingen særlig begeistring.  Fra hver jury fikk ti av tolv bidrag poeng, så i hver runde var to av sangene "poengløse." Erik Wenberg Jacobsen så lenge ut til å tape hele finalen, til de fikk tre lokalpatriotiske poeng fra Midt- Norge. Dermed rykket de opp fra sisteplassen. "So You Say" kom med et nødskrik inn blant de ti beste. Siden har ikke Melodi Grand Prix fristet for de fire trønderne. De har i stedet hatt solide musikkarrièrer på hver sin kant. På grunn av en konflikt rundt rettigheter, er ikke sangen lenger tilgjengelig for nedlasting. 
                                                            10.plass  5 poeng

mandag 29. oktober 2018

Melodi Grand Prix 1973: Diskvalifisert bidrag. "Solskinn på vår vei". Thom Berns.

Interessen for Melodi Grand Prix var laber og bare 191 bidrag kom inn til NRK. Fem bidrag ble plukket ut til finalen i 1973. Et av dem var "Solskinn på vår vei".  Melodien var skrevet av Thom Berns med tekst av Jan Karlsen. Bidraget var annonsert som start nummer en. Finalen skulle finne sted 17 februar. 30 januar skrev VG om "Solskinn på vår vei."  Komponist Thom Berns viste seg å være nederlandsk statsborger. Dermed kom diskusjonen opp, kunne han delta? Benny Borg hadde deltatt året før, og han var svensk statsborger. Men Benny Borg hadde deltatt som artist, og det gikk greit. I reglene sto det nemlig ingenting om artistenes nasjonalitet, så han kunne delta. For opphavsmenn og kvinner var regelen slik at de måtte ha gyldig norsk pass for å kunne delta. Det hadde ikke Thom Berns, selv om han hadde bodd i Norge og jobbet som musiker, sanger og låtskriver. Det hjalp heller ikke at tekstforfatteren var norsk. 2. februar ble "Solskinn på vår vei" diskvalifisert. Inn kom "Rett deg opp". Gro Anita Schønn skulle sunget "Solskinn på vår vei" med det lille orkesteret, mens Stein Ingebrigtsen skulle sunget med Kringkastingsorkesteret. I stedet fikk de bryne seg på et annet bidrag. Komponist Thom Berns debuterte på plate med gruppa Valhalla. De ga ut sin første singel "Rosetta/Barbent i Regnet" i 1971. Oppfølgeren "Kjære Ann/Verden ble som en drøm" fulgte tett på. "Kjære Ann" var komponert av Jan Bouwens, mens Thom Berns skrev norsk tekst. I 1973 kom "Solskinn på vår vei" ut på singel, med "Cha-la-la" på B-siden. Dette ble siste innspilling som er registret med Thom Berns og Valhalla. Det ble ingen flere Grand Prix forsøk. Første "utlending" som fikk levere bidrag til en norsk finale, ble Benny Borg i 1982. Fra da og ut  holdt det at minst en av låtskriverne måtte være norsk statsborger.
                                                          Diskvalifisert

torsdag 25. oktober 2018

Melodi Grand Prix 1993: "Comeback". New Jordal Swingers-

Melodi Grand Prix 1993 var veteranenes kveld. NRK hadde invitert Tor Endresen og Jahn Teigen til å levere bidrag. Blant de 400 bidragene som kom inn til den åpne konkurransen, ble seks plukket ut til finalen. Som opphavsmenn, for det var ingen kvinnelige låtskrivere i denne finalen, var folk som Rolf Løvland (som skrev Tor Endresens bidrag), Ove Thue og Tom Pettersen. Blant artistene var Rune Larsen og Helge Nilsen, Stein Hauge, Merethe Trøan og New Jordal Swingers. Tom Pettersen skrev tekst og melodi til sistnevntes "Comeback." Gruppa var Norges desidert mestselgene og mest kjente, norske popruppe på 70 - tallet, og leverte hits på rekke og rad. To av deres refuserte bidrag ble bestselgere, men eneste gang gruppa fikk delta i melodi Grand Prix var i finalen i 1978. Da ble "Spillemann" som de deltok med, en av dette årets største pophits i Norge. Vokalist Eigil Berg hadde deltatt som solist i to finaler i tillegg til 1978, så for han ble det fjerde gang i konkurransen. I 1981 deltok han med "Lorelei" og i 1982 skulle han ha deltatt med "Vi får, vi gir, vi går, vi blir".  Han hadde vunnet sin semifinaleduell og mens han ventet på å delta i finalen, skulle han på en miniturnè med New Jordal Swingers. 18.ferbuar var gruppa på vei i buss til spillejobb i Florø da de ble truffet at et steinras. To av gruppas fem medlemmer, og to teknikere som var med, ble drept momentant, mens de øvrige i bussen ble hardt skadet. Dermed hoppet Frank Aleksandersen inn for Eigil Berg i Melodi Grand Prix 1982. New Jordal Swingers tok en lengre pause, men fortsatte å spille konserter mens studiojobbingen ble trappet noe ned. Flere av medlemmene hadde andre prosjekter ved siden av, så New Jordal Swingers ble et hobbyband som levde sitt liv i perioder det passet for medlemmene. Nå var de klare for Melodi Grand Prix. Eigil Berg hadde vært gruppas fremste leverandør av sanger, men nå var det Tom Pettersen som komponerte. Han ble født i Drammen i 1958 og hadde lang fartstid som musiker, låtskriver og studioprodusent. Han var med i flere lokale band før han ble en ettertraktet studiomusiker og turnerte som gitarist med flere pop og rockegrupper. "Comeback" ble hans aller første Grand Prix bidrag. Sist New Jordal Swingers deltok, vant Jahn Teigen finalen. Nå skulle de igjen møtes til dyst, og hvem ville komme best ut denne gangen?   De ti folkejuryene rundt i landet så ut til å ha vansklelig for å bestemme seg. De kunne gi poeng fra ett opp til ti poeng.  Seks av åtte bidrag fikk minst en toppscore, så her sprikte det i alle retninger hos de ti folkejuryene som skulle avgi poeng. New Jordal Swingers var på førsteplass hos juryene i Fredrikstad og Karasjok. Etterhvert ble det klart at Silje Vige og "Alle mine tankar" kom til å vinne, mens mellom andre og sjetteplassen skilte det få poeng. Når Tromsø som siste folkejury skulle stemme, kunne fem bidrag komme på andreplass. New Jordal Swingers fikk bare to poeng men klarte å snike seg inn blant de fem beste. Bare seks poeng manglet for å havne på topp tre. Fjerde, femte og sjetteplassen lå tett i tett med bare ett poeng mellom hvert. Men New Jordal Swingers slo Jahn Teigen denne gangen. For New Jordal Swingers spilte ikke plasseringen så stor rolle,de skulle lansere sitt samlealbum med sine beste låter gjennom tidene, pluss noen nye. Og det ble noen flere spillejobber. Det er synd at ikke New Jordal Swingers fikk med sine refuserte låter der bl.a. "Rock Machine" var en av dem. Det ville vært spennende å sett om den ville hevdet seg. I stedet ble den gruppas mest kjente låt og en bestselger da den kom i 1979 etter å ha blitt refusert fra Melodi Grand Prix samme år. New Jordal Swingers, Tom Pettersen og Eigil Berg har fortsatt å skrive og spille inn låter, men satte punktum for Melodi Grand Prix med sitt "Comenack."
                                                        5.plass   47 poeng

onsdag 24. oktober 2018

Melodi Grand Prix 1983: "Music". Elisabeth Berg.

Haakon Graf var blant fem spesialinviterte komponister i Melodi Grand Prix 1983. I alt kjempet 480 bidrag om de resterende fem plassene, men det slapp Haakon Graf. NRK inviterte han fordi han ikke hadde vært med i Melodi Grand Prix tidligere. De fire andre som også var invitert var også Grand Prix debutanter. NRK valgte denne løsningen for å unngå at finalen ble full av "gjengangere." Haakon Graf ble født i Oslo i 1955, han er multiinstrumentalist og låtskriver. Han var innom utallige norske band både som fast medlem og som studiomusiker, og hans allsidighet førte til at han jobbet konstant. Han skrev kjenningsmelodien til NRK programmet "Midt  smørøyet" som gikk på åttitallet. Han gjestespilte i flere band, mens i gruppa Ruphus var han fast og spilte flere instrumenter på samtlige av deres LP'er. Haakon Graf beveget seg for det meste i jazzrockens landskap, og hans Grand Prix debut var en sang i samme musikalske landskap. Haakon Graf valgte å la sin kjæreste skrive teksten og å fremføre den. "Music" ble tittelen, men norsk tekst forøvrig. I denne finalen var det ny rekord i kvinnerepresentasjonen blant låtskriverne. I seks av ti bidrag hadde en kvinne skrevet enten tekst eller melodi. Elisabeth Berg hadde ingen profesjonell erfaring før hun ble kastet ut i Grand Prix sirkuset. I en finale med svært høyt musikalsk nivå falt hun helt igjennom. Det var de aller beste blant norske låtskrivere og artister i starfeltet, den eneste debutanten var Elisabeth Berg. Hun sang med fynd og klem, og var ikke så nøye på om hun traff alle tonene i jazzrocklåta. Finalen i 1983 var preget av ballader og lette poplåter. "Music" ble for støyende og var plassert i startrekkefølgen mellom to ballader. Da hjalp det ikke at Haakon Graf ga alt han kunne på flygelet sitt. Elisabeth Bergs vokal ble for svak. Og folkejuryens dom var nesten unison. Sju av tolv juryer ga "Music" ett poeng, to juryer ga låta 2 poeng mens trønderne likte låta såpass at de hadde den på en fjerdeplass og belønnet den med sju poeng.  Det ble et ydmykende tap for Haakon Graf og Elisabeth Berg. Det var hele 17 poeng opp til neste bidrag på lista. Haakon Graf fortsatte sin musikalske karriere og bosatte seg etterhvert i Los Angeles, og jobber både der og i Norge. Elisabeth Berg har vi ikke hørt noe mer til. Flere Grand Prix deltagelser ble det ikke.
                                                      10.plass   20 poeng

tirsdag 23. oktober 2018

Melodi Grand Prix 1992: "Hjembygd." Torhild Nigar.

Torhild Nigar hadde håpet på en Grand Prix debut i 1991, menfinalen ble avlyst og bidraget hun skrev ble trukket tilbake, bearbeidet ytterligere og lansert noen år senere. I 1992 prøvde hun seg med et annet bidrag. 400 sanger kom inn til Melodi Grand Prix, en markant økning fra året før. Nå mobiliserte norske popkomponister slik at NRK ikke skulle velge å avlyse finalen igjen. Fire artister var invitert av NRK til å levere bidrag, mens de øvrige seks sangene ble plukket ut blant de innsendte.  Blant disse var Torhild Nigar , som fikk med sin egen tekst og melodi, "Hjembygd." Hun valgte å synge sangen selv. Hun var eneste kvinnelige komponist i startfeltet. Eva Jansen var også med, men som tekstforfatter. NRK slo på stortromma og arrangerte for første gang en finale i Oslo Spektrum med 7000 tilskuere i salen. Torhild Nigar var for de fleste et nytt bekjentskap i en finale med mange kjente artister. Men hun var ingen debutant. Hun ble født i Sandnes i 1957. Alt i 1971 debuterte hun som profesjonell sanger. Sammen med storesøster Helga dannet hun duoen Søstrene Nigar. De ble hyret som vokalister med et danseband og brukte all fritid på å reise rundt i Rogaland for å spille til dans. Jentenes unge alder begrenset spilleoppdragene, skolen måtte komme først. Torhild ble ferdig med skolen og flyttet til Oslo for å satse på musikken. Hun studerte klassisk sang mens hun tok ulike strøjobber for å finansiere studiene. Hun reiste til USA og fikk på ny smaken på popmusikk. Hele tiden skrev hun tekster og melodier. I 1990 flyttet hun tilbake til Oslo, og jobbet som låtskriver, sanger og sangpedagog ved siden av jobb i en helsekostbutikk. Nå skulle hele Norge få øynene opp for henne, håpet hun. "Hjembygd" var en ballade godt plassert i det etniske. Låta var et klart frempek til den "irske bølgen" som allerede preget mye av popmusikken på denne tiden og som kom til å dominere Eurovision Song Contest fullstendig de neste årene. Men i Norge var man ikke helt klare for dette ennå. Det skulle gå noen år før vi kastet oss på bølgen, med stor suksess. Torhild Nigar sang på dialekt og fikk følge av harpe, fløyte og to fioliner på scenen, i tillegg til Kringkastingsorkesteret. Rolf Graf arrangerte "Hjembygd" for orkester. Torhild Nigar ble nervøs, og dessverre ble sangen litt skingrete, noe hun ble straffet for av jurygruppene. I ti byer rundt i Norge satt det 100 jurymedlemmer med mentometerknapper de trykket på etter hver sang. Torhild Nigar fikk sine poeng for langt nede på skalaen til å kunne hevde seg, og hun havnet til slutt på en sjuendeplass. I 1994 spilte hun inn sitt første album, "Stille Vann". Den ble ingen salgssuksess. Singelen "Dangerous Game", kom inn på Norsktoppen. Den fikk bare en uke på lista.Torhild Nigar skulle for alvor sette spor etter seg to år senere, for under finalen i 1992 ble Torhild Nigar kjent med Elisabeth Andreassen som var programleder for finalen. Det første til et samarbeid som kulminerte i en av de beste resultatene Norge har hatt i Eurovision Song Contests historie. Men det skjedde først fire år senere.
                                                         7.plass  234 poeng.

fredag 19. oktober 2018

Melodi Grand Prix 1982: "Lady Di." Inger Lise Rypdal.

Etter to år med inviterte komponister, åpnet NRK opp for innsendte bidrag i tillegg, og interessen var på vei opp. Over 400 bidrag kjempet om fire finaleplasser. I tillegg var Jahn Teigen spesialinvitert. Gjennom organisasjonen "Forum for Ord og Toner" ble ti av medlemmene invitert til å sende inn bidrag. Fem av disse skulle få finaleplass, og disse fem ble plukket ut gjennom dueller. Nissa Nyberget var en av komponistene som fikk sjansen her. Han debuterte i Melodi Grand Prix med "Lady Di." Nils Otto Nyberget ble født i Oslo i 1954, og var involvert i flere band før han tok mellomfag i musikk. Han var aktiv som musiker, sanger, korist og låtskriver. Han var aktiv som kapellmester ved ulike teatre og i NRK. I 1978 fikk han sin platedebut på Hanne Kroghs LP fra 1978. Dette var hennes comeback som plateartist og til LP-en hadde Nissa, som Nils Otto ble kalt, skrevet to låter, "Trøstemelodi" til Hanne Kroghs tekst, og "Se tilbake" - som han skrev sammen med Anita Skorgan, Hanne Krogh og Magnus Nilsen. Deretter ble det mange plateinnspillinger som musiker og korist. I  Melodi Grand Prix 1982 kunne han velge hvem han ville samarbeide med, og tekstforfatter ble Lars Mjøen. De hadde jobbet sammen på flere av komikertrioen KLM's plater og TV innspillinger. Lars Mjøen ble født inn i en teaterfamilie i Oslo i 1945. Han jobbet i plateselskap ved siden av å skrive sine egne sanger, ofte med humoristisk vri og med skarp samfunnsatire. Han debuterte på plate med solo LP-en "Singin' in the rain" i 1974. Den hadde slett ingen ting med musikalen ved samme navn å gjøre. Han ble sammen med Knut Lystad og Trond Kirkvaag Norges ledende komikere fra midten av 70-tallet. I kjølvannet av denne suksessen ble LP-en utgitt med ny tittel - "Nest siste nytt" i 1979.  Han var allerede erfaren tekstforfatter og leverte norske versjoner av engelske poptekster til diverse plateserier. Innimellom fikk han også med originaltekster. Lars Mjøen var på høyden av sin komikerkarriere i 1982, og fikk nesten mer publisitet for sin Grand Prix debut enn de fleste andre som deltok- artister inkludert. Til å synge hadde de to Grand Prix debutantene fått med seg en veteran i konkurransen. Inger Lise Rypdal deltok i Melodi Grand Prix for niende gang, og det var ny rekord i antall deltagelser fra en artist. Inger Lise Rypdal hadde likevel bare vunnet en finale og aldri fått representere Norge i en internasjonal finale, selv om hun hadde vært  Norges desidert mest populære, kvinnelige artist i over et tiår. (I 1973 sang hun "Åh for et spill"  sammen med Ola, Stein og Gro- Anita, men Bendik Singers ble sendt for å synge bidraget i den internasjonale finalen.)  Hun hadde også to andreplasser og en tredjeplass å se tilbake på Nå håpet hun på sin første seier. "Lady Di" var med i den første duellen, der Inger Lise Rypdal møtte gruppa Brannvesenet med "Løp". TV-seerne sendte inn postkort der de anga sin favoritt blant de to låtene og "Lady Di" tok en klar seier. Nå var Inger Lise klar for finale. Der var "Lady Di"  favoritt og den eneste av de ti bidragene i finalen som hadde en reel sjanse til å utfordre Jahn Teigen med "Adieu." Elleve jurygrupper med et representativt utdrag av "folk flest" var plassert rundt i norske byer. De avga poeng slik som i den internasjonale finalen- der de ga 12 poeng til låta som var favoritt, 10 poeng til andreplassen, så videre nedover på skalaen fra åtte til ett poeng. Inger Lise Rypdal fikk stort sett poeng i øverste del av skalen- men det ble ikke nok selv om tre juryer hadde henne på topp. "Adieu" ble for overlegen- den vant og karret til seg hele 116 av 132 mulige poeng. Inger Lise Rypdal ble nummer to, 28 poeng bak. "Lady Di" kom ut på singel og på LP-en "Kontakt" i 1982. Den solgte godt og flere av sangene på plata kom på Norsktoppen. Nissa Nyberget og Inger Lise Rypdal deltok igjen allerede året etter, da med hvert sitt bidrag. For Lars Mjøen ble det for travelt til å skrive flere  tekster til Melodi Grand Prix.
                                                   2. plass   88 poeng.

torsdag 18. oktober 2018

Melodi Grand Prix 1972: "Håp". Ellen Nikolaysen/Anne-Karine Strøm.

NRK hadde tatt en pause fra Melodi Grand Prix i 1970, og det virket som om noe av begeistringen var borte. Det var en stor nedgang i antallet innsendte bidrag i 1971, og en enda større nedgang i 1972. NRK hadde startet med flere gode plasseringer i den internasjonale finalene, men så gikk det tråere. Ikke siden 1966 hadde Norge fått en plassering blant de ti beste. Når sum skulle gjøres opp etter elleve deltagelser i 1971, satt Norge igjen med to tap og tre nestsisteplasser.  Popmusikken endret seg, nye norske artister og popkomponister fikk knapt spilletid på NRK- der var  detfortsatt "forrige generasjon" rådende. Mange mente det va meningsløst å delta, for de kom ikke til å nå frem likevel, selv om både Benny Borg og Terje Rypdal satt i utvalgsjuryen. I 1972 kom det bare 175 bidrag inn til Melodi Grand Prix, det nest laveste antallet gjennom konkurransens historie. Året før hadde NRK forsøkt å modernisere konkurransen uten at det førte til annet enn en nest sisteplass i den internasjonale finalen. Derfor gikk de tilbake til den gode, gamle oppskriften som var brukt alle år siden 1961- med unntak av 1969 og 1971. Den gikk ut på at fem bidrag ble plukket ut og sangene ble fremført to ganger med to forskjellige orkesterbesetninger og vokalister. Selv om komponistene sviktet Melodi Grand Prix, var artistene glade for å være med. I 1972 var det en god blanding av etablerte popartister og nye stjerneskudd. Tekst og melodi til bidraget "Håp" var ved Hans M. Borchgrevink. Han ble født i Oslo i 1949 og tok musikk mellomfag  i Oslo da han sendte inn "Håp" til Melodi Grand Prix. Hans musikalske karriere gikk lengre tilbake i tid. Som 8-åring begynte han å synge i Sølvguttene. Han utviklet stemmen og ble solist som kontratenor. Mens han fortsatt studerte musikk startet han og noen medstudenter visegruppa "Loelvens Stiftelse". Han skrev sanger, var vokalist og spilte flere instrumenter i gruppa. 19. februar 1972 fulgte han spent med fra tribuneplass i NRKs studio 1 mens Grand Prix bidraget hans ble fremført to ganger. Og det var ikke hvilke som helst han hadde fått til å fremføre sangen. Det var to svært sangsikre damer, begge med stort register og allsidig repertoar. Ellen Nikolaysen var 21 år og debuterte som solist i Melodi Grand Prix. Hun hadde vært med som korist i 1971. Hun sang "Håp" med Kjell Halvorsens kvintett. Ellen Nikolaysen vant den TV sendte sangkonkurransen "Talent -70" og debuterte på plate med gruppa "Three Hits". i 1971. De spilte inn singelen "Nå kan hele verden synger med" med "Bær meg hjem" på side 2. (Ellen Nikolaysen sang bare denne ene sangen på platen med Three Hits, på de andre platene sang Kari Negaard. Men hun var høygravid og måtte trappe ned plateinnspillinger og turnè, så Ellen Nikolaysen hoppet inn som vikar.) Ellens debut- LP "Stans, jeg vil gi deg en sang" var under innspilling. Nå skulle hun bli kjent for norske platekjøpere gjennom deltagelsen i Melodi Grand Prix. Anne-Karine Strøm fikk synge "Håp" med Kringkastingsorkesteret, og det var hun som kom til å få reise til finalen i Edinburgh hvis melodien vant. Hun hadde vært med i både Melodi Grand Prix og Rostockfestivalen året før med snagen "Hør litt på meg." Alt som 12 åring debuterte hun på plate etter å ha vunnet en talentkonkurranse og ble lansert i Sverige. Hun hadde spilt inn sju singelplater og en LP siden debuten som 12 åring i 1963. Hun ble for alvor kjent for norske TV-seere da hun hadde sitt eget TV-show på NRK vinteren 1970. Nå skulle hun prøve seg i Melodi Grand Prix for andre gang. Som året før, valgte NRK den samme juryordningen som gjaldt for den internasjonale finalen: Sju dommerpar satt i hver sin by og kunne dele ut poeng fra skalaen fem til den låta de likte best og ett til den de likte dårligst. Maksimal poengsum var 70 poeng, mens misntesummen var 14. I hvert av dommerparene - som ga poeng hver for seg- var en under 25 år, og ingen skulle ha musikk som yrke. Dommerne var strenge og poengsummene befant seg stort sett i nedre del av skalaen. Totalt ble det kun delt ut fem toppnoteringer. En av dem gikk til "Håp", men den poengsummen hjalp ikke særlig på. Det ble for lite poeng fra de øvrige 13 dommerne, så det ble en skuffende plassering. Låtskriver Hans M. Borchgrevink lot det bli med dette ene forsøket i Melodi Grand Prix. Han kastet seg over medisinstudiene men fortsatte musikkarrièren ved siden av. I 1974 fikk han Spellemannprisen sammen med de andre i gruppa "Loelevens Stiftelse"- som nå hadde byttet navn til "Stiftelsen"- for beste viseplate i 1974. Gruppa byttet navn at flere arrangører ikke fikk det med seg. Misforståelsen oppstod da LOs ungdomsorganisasjon trodde de het "LO-elevens Stiftelse" og trodde at de sang protestviser. Hans M. Borchgrevink fortsatte vekselvirkningen mellom musikk og medisin hele sitt yrkesaktive liv. han var kordirigent og brukte musikk i sin forskning på hørsel og rytmikk. Ellen Nikolaysen skulle komme sterkt tilbake i Melodi Grand Prix i 1973, da sammen med Anne- Karine Strøm som medlemmer av  Bendik Singers. "Håp" ble ikke spilt inn på plate og TV-sendingen er ikke bevart, derfor er det ikke lagt ut noen link til melodien.

                                                                4.plass  33 poeng.

onsdag 17. oktober 2018

Melodi Grand Prix 1962: Refusert bidrag. "Benjamino Piccolino". Sigurd Jansen og Elisabeth Granneman.

I 1962 var det mye som tydet på at Melodi Grand Prix bare skulle bli et kort blaff i NRKs historie, for bare 121 bidrag kom inn til  den tredje konkurransen i rekken.( Dette tallet er fortsatt det laveste i Meldi Grand Prix historie.) Året før hadde 349 sanger blitt sendt inn. Men dette var ikke et blaff, det var tilsiktet, for NRK lot bare medlemmer av opphavsorganisasjonen TONO sende inn bidrag så man kunne ta det med r, året etter ble konkurransen åpen igjen, så Melodi Grand Prix kommet for å bli. Fem bidrag ble plukket ut til finalen i 1962, og  alle var skrevet av menn- de fleste over 45 år. Elisabeth Grannman hadde fått sitt gjennombrudd med slageren "Alle venter på sommer" i 1960, og hadde debutert i Melodi Grand Prix samme år. Hun ble et husholdningsnavn i radioens underholdnings-programmer og var ofte å se i TV. Hun spilte inn en rad med singelplater, medvirket i filmer og debuterte på revyscenen. Hun var blitt 32 år, og ble kalt "den syngende husmor fra Lørenskog." Nå fikk mann og barn klare seg selv mens mor gjorde karriere. I 1962 prøvde Granneman å bli den aller første kvinnelige låtskriver som fikk med en sang i Melodi Grand Prix. Dessvere lyktes hun ikke med det. (Den æren fikk kriminalforfatteren Edith Ranum med teksten til "Drømmekjolen" i Melodi Grand Prix 1963.) Elisabeth Granneman hadde spilt inn Alf Prøysen og Bjarne Amdahls refuserte bidrag "Senor Manuel" året før. Nå sto hun selv bak teksten, mens Sigurd Jansen komponerte melodien. Sigurd Jansen ble født i 1932 og vokste opp i Horten. Han ble tidlig interessert i musikk og tok utdanning som pianist og klaverpedagog. Ganske raskt viet han seg til den nye popmusikken som banet seg vei på slutten 50- tallet. Han jobbet som orkesterleder, arrangør og komponist. Han spilte i og ledet bandet for bl.a. Rocke-Pelle, og skrev og arrangerte musikk for de fleste, unge popstjernene i Norge som Wenche Myhre, Per Elvis Granberg og Elisabeth Granneman. "Benjamino Piccolino" var en hei dundrende gladlåt og det var nok grunnen til at den ikke kom igjennom det siste, trange nåløyet og ble blant fem Grand Prix finalister. Sangene som fikk finaleplass var alle typiske slagere og ballader godt plantet i 40- og 50- tallets jazzbaserte slagertradisjon. En låt som skulle fremføres med glimt i øyet ble nok for sterkt for de tre som skulle velge ut finalistene. Elisabeth Granneman og Sigurd Jansen lot ikke nederlaget gå inn på seg. I stedet spilte de inn "Benjamino Piccolino" på plate som b- side til revyviseparodien "En torsdagskveld i Drøbak." Det kom tre singelplater fra Granneman i 1962, en av dem var "Omatt og Omatt" som gjorde henne landskjent. Sangen er fortsatt å høre i norsk radio. I 1964 skulle hun delta igjen, da som artist. Samme år fikk låtskrivemakker Sigurd Jansen sin debut i Melodi Grand Prix. Han vant med "Spiral" som Granneman sang med det lille orkesteret. (På den tiden ble alle bidrag fremført to ganger med forskjellige artister og orkesterbesetning.)  Elisabeth Granneman var en produktiv komponist og tekstforfatter men fikk aldri med noe Grand Prix bidrag som låtskriver.
                                                              Refusert bidrag

                                              

tirsdag 16. oktober 2018

Melodi Grand Pix 2001: "Looking for Love". Rasmus Høgset.

I 2001 var det elleve totalt ukjente artister blant de tolv i startfeltet i Melodi Grand Prix. Men blant låtskriverne var det flere kjente navn. En av dem var Jan Johansen. Han var godt etablert som låtskriver og artist i Sverige, men var ofte i sin fars hjemland, Norge. Jan Johansen var sønn av jazzmusikeren Egil Johansen som hadde giftet seg og bodde i Sverige da Jan Johansen ble født i 1966. Jan Johansen ble for alvor kjent da han deltok for Sverige i Eurovision Song Contest i 1995 med "Se på mig" som lenge kjempet om seieren med Rolf Løvlands "Nocturne" . "Se på mig" havnet til slutt  på tredjeplass. Nå ville Jan Johansen delta for Norge som låtskriver. Teksten til "Looking for Love" hadde han skrevet sammen med norsk/finske Thomas Heinonen (som ble født i Oslo i 1973) og Brad Johnson- britisk produsent bosatt i Sverige. Jan Johansen hadde blitt nummer fire i Melodifestivalen med "Ingenmansland" kvelden før finalen i Oslo. Nå håpet han å vinne for Norge. Til å synge, fikk han  Angelo Rasmus Høgset. Han ble født i Oslo i 1975 og begynte å studere sang alt som liten gutt hos sin far, den kjente kordirigenten og pedagogen Carl Høgset. Rasmus debuterte som skuespiller 10 år gammel som Gavroche Les Miserables på Det Norske Teatret. Som voksen skolerte han seg i klassisk sang ved Royal Academy of Music i London. Han hadde sunget oratorier, klassisk opera og musikalroller, nå skulle han debutere som popartist i Melodi Grand Prix. Det gikk sånn passe. "Looking for Love" var en lett poplåt som ikke krevde noe særlig stemmeprakt. Rasmus fikk med seg fire mannlige korister som satt på hver sin barkrakk, for å gi det hele et lite hint av "Boyband." Det passet ikke Rasmus Høgset så godt, og i store Oslo Spektrum ble det hele for smått. Tv seerne kunne stemme to ganger, og i første runde skulle fire låter velges ut til en Gullfinale. Seerstemmene ble fordelt til fem regioner - der ble poengene bearbeidet slik at det ble delt ut 14 poeng til førsteplassen, 12 poeng til andreplassen, så videre på skalaen fra 10 ned til 1 poeng.  Fagjuryen hadde dobbelt sum de kunne dele ut. Det ble ikke noen høye poengsummer fra noen juryer til "Looking for Love", den lå jevnt på en fjerde eller femteplass hos juryene. Det holdt ikke helt inn så da alle poeng var talt opp var han tre små poeng fra å ta seg til Gullfinalen, og ett poeng fra å havne blant de fem beste. "Looking for Love" ble ingen hit, og Rasmus Høgset gikk tilbake til den klassiske sanger. Han har holdt seg der siden. Komponist Jan Johansen leverte ikke flere bidrag til norsk Melodi Grand Prix men ble en gjenganger i Melodifestivalen i Sverige. Tekstforfatter Thomas Heinonen forsøkte seg i den finske uttagningen året etter der Susann Sonntag sang hans låt "Welcome to the World" inn til en sjetteplass. Siden har han forsøkt seg i den ukrainske Grand Prix uttagningen uten å gå til topps.
                                                     6.plass   52 poeng

mandag 15. oktober 2018

Melodi Grand Prix 1991- alternativ finale: "Ett liv." Heidi Halvorsen.

Heidi Halvorsen hadde debutert i Melodi Grand Prix-sammenheng i 1989 med låta "Beat for Beat." Den var skrevet av Harald Græsdahl og Tore Holm. Samme team ble med da Arne Bendiksen arrangerte alternativ Melodi Grand Prix finale i 1991 fordi han var sint på NRK som avlyste sin. Underholdningssjef i NRK på den tiden, Totto Osvold avlyste med begrunnelsen "at nivået var for lavt og at uttaksjuryen ikke fant verdige kandidater." (Litt rart da en av de refuserte skulle klatre helt opp til en andreplass i den internasjonale finalen i 1996.) Arne Bendiksen nektet for at det sto så dårlig til med norsk popmusikk, fikk fatt i åtte opphavsmenn som ville "ståfrem som refuserte" og fikk med seg Robert Aschberg og TV3 til å arrangere en finale. Arne Bendiksens intensjon var god, han ville vise at NRK tok feil. Men det slo ilbake på ham selv av to grunner:  Flere av "de refuserte" sparte heller sine bidrag til senere finaler eller ga dem ut - uten å ville ha stempelet "refusert fra Melodi Grand Prix" heftende ved låta. Den andre grunnen var at TV3 lage en ganske slett TV-produksjon og at alt ble stablet på bena på en knapp uke. Når ser man denne finalen kan man trygt si at Totto Osvold nok hadde rett- med ett unntak. Det var "Ett Liv" som var en klassisk popballade skrevet av teamet Græsdahl/Holm som hadde flere solide pophits på merittlista. Heidi Halvorsen var kveldens klart beste vokalist. Hun hadde allerede en karriere både i Norge og Sverige og ble en tydelig favoritt hos de to fagjuryene - som besto av svenske og norske musikkbransjefolk. De var helt samstemte og ga Heidi Halvorsen full pott. Dvs det var to låter som havnet likt, men "Ett liv" trakk lengste strå i omkampen. Arne Bendiksen mente at "Ett Liv" burde være Norges representant til den internasjonale finalen i Roma. TV3 var ikke medlem av EBU- som er en forutsetning for å kunne være med i Melodi Grand Prix. Dessuten har NRK eneretten til de internasjonale finalen så ingen andre  norske TV selskaper med EBU medlemskap kan sende finalister dit, med mindre NRK velger å si fra seg sin deltagelse. Likevel mente Arne Bendiksen at NRK hadde et moralsk ansvar ved å gi norske komponister og artister plass. Han tapte argumentasjonen, og det ble ingen reise til Roma for Heidi Halvorsen. Låta ble spilt inn på plate uten at den ble en stor hit. Tore Holm og Harald Græsdahl hadde i tillegg til "Beat for Beat" i 1989, skrevet "Go-Go" for Kjersti Bergesen i 1987, som etter en svært spennende avstemning havnet på en tredje plass. Etter 1991 tok Tore Holm en Grand Prix pause som varte til han forsøkte seg for siste gang i 1998. Heidi Halvorsen valgte musikkteatret som levevei og har ikke deltatt i Melodi Grand Prix siden.
                                                         1. plass      14 poeng
I klippet under kan du se "Ett liv" fremført, spol deg frem til ca 13'30"

søndag 14. oktober 2018

Melodi Grand Prix 1981: "1984." Dollie.

Til Melodi Grand Prix 1981 inviterte NRK inn låtskrivere til å levere bidrag. To av de som skulle få den ære, var Ingrid Bjørnov og Benedicte Adrian. De to 17 åringene er fremdeles de yngste, kvinnelige komponistene som har deltatt i Melodi Grand Prix. (Ingrid Bjørnov fylte 17 år i desember 1980, mens Benedicte Adrian fylte 17 år i oktober. Finalen ble arrangert 7.mars 1981.)  I Melodi Grand Prix 1981 møtte de unge jentene en haug av profilerte veteraner i norsk popmusikk. Svein Gundersen, Terje Rydal, Eigil Berg og Finn Kalvik var blant konkurrentene. Benedicte Adrian og Ingrid Bjørnov var likevel ikke noviser. De skrev sanger og sang sammen i duoen Dollie og hadde på rekordtid etablert seg helt i toppen i norsk pop. De to Oslojentene hadde vokst opp sammen og drevet med musikk stort sett hele tiden. De sendte inn en demotape til et ungdomsprogram i NRK Radio og fikk sin debut der i 1979. Raskt ble det klart at Dollie hadde potensiale. Nå hadde ikke lenger Arne Bendiksen "monopol" i norsk platebransje, han hadde trappet ned og gitt yngre krefter rom til å blomstre. Den unge produsenten Ole A. Sørlie hadde startet plateselskap og lette etter gode talenter. Han signerte Dollie. De var innom "Halvsju" på NRK som var den fremste lanseringskanalen for unge artister som ville opp og frem å den tiden. De spilte inn to singler, "Under snø" og "Hypnotisert". Begge ble store hits og spilt ofte på radio. Dollie ble hyppige gjester også i NRKs underholdningsprogram i TV, og debut LP-en "Første Akt" ble en suksess både hos kritikere og platekjøpere. "Under snø" er rett og slett er et lite popmusikalks mesterverk og kanskje Dollies aller beste låt. Den kom inn på Norsktoppen i juni 1980 og fikk fire uker på lista. En annen hit ble også "Smil" - som var hentet fra debut LP-en. Denne avløste "Under snø" på Norsktoppen og ble der i sju uker. Tredje låt på Norsktoppen i 1980 ble "Hypnotisert" som lå på lista i tre uker. Debut LP-en kom også ut i en engelskspråklig versjon - for Ole A. Sørlie tenkte stort. Det skulle riktignok gå noen år før den internasjonale karrieren ble noe av, og da var det med et helt annet musikalsk uttrykk. Debut  LP-en "Første Akt" solgte til gullplate og nådde en tredjeplass på VG- lista, og ble belønnet med en Spellemannpris. I 1981 var LP nummer to planlagt. Håper var å vinne Melodi Grand Prix finalen slik at en høyst fortjent internasjonal lansering kunne skje. Ingrid Bjørnov og Benedicte Adrian skrev tekst og melodi. Ole A Sørlie og Barry Corbett var også med som tekstforfattere til "1984." Som vanlig når Dollie skrev tekster, var det  ikke "hodeløst" om likegyldige ting. "Smil" var et spark til de som mente noe om hvordan unge jenter skulle se ut. "Under snø" har en mørk undertone og en dypere mening. "Hypnotisert" handler om hvordan en ukritisk lar seg lede av andre. "1984" var en politisk tekst inspirert av George Orwells dystopiske fremtidsvisjon i romanen med samme navn. I finalen var det ikke bare kjente navn blant komponistene- det var det også blant artistene. NRK hadde sørget for bredde i det musikalske uttrykket. Her var det rock, viser, jazz og ren pur pop. Dollie hadde den sterkeste og mest rendyrkede poplåta i startfeltet, og var selvsagt øyeblikkelige favoritter hos det yngre segmentet av TV-seerne. Også pressen likte låten og hadde store forventninger. I startfeltet møtte Dollie veteraner som Inger Lise Rypdal og Unit Five - for å nevne noen. Unit Five og Dollie var blant de aller mest populære popartistene i Norge akkurat da og alle trodde det ville stå om seieren mellom disse to. Og det hadde det muligens gjort om TV-seerne hadde fått velge, Men NRK hadde bestemt seg for å ha en fagjury til å avgjøre det hele. Juryen besto av ni personer med ulik tilknytning til norsk musikkliv, og i ulik alder. De kunne gi poeng på en skala fra 10 poeng til bidraget de likte best, ned til ett poeng for det de likte minst. "1984" fikk poeng fra tre og opp til ni poeng. Det hele ble for sprikende og Dollie endte til slutt i nedre halvdel av resultatlista til TV-seerne og pressens store fortørnelse. Såpass negativ ble kritikken at NRK etter dette aldri lot en fagjury alene avgjøre resultatet i Melodi Grand Prix. Folk ville være med å bestemme, og slik ble det fra 1982 av. "1984" fikk fire uker på Norsktoppen, og ble gitt ut både som singel og på LP-en "Dollies dagbok". Den solgte i 23.000 eksemplarer og ble nok en suksess for jentene fra Oslo. Allerede året etter skulle de forsøke seg i Melodi Grand Prix, mens vinnerlykken lot vente på seg til Dollie kom i "deLuxe" versjon i 1984.
                                                   6. plass   49 poeng

lørdag 13. oktober 2018

Melodi Grand Prix 1971: "Maxi-Midi-Mini". Gro Anita Schønn

Det var i alt tolv finalebidrag med i Melodi Grand Prix 1971, seks av dem var signert komponister NRK hadde spesilainvitert.  196 innsendte bidrag kjempet om de seks ledige finaleplasseene. Et av dem var "Maxi- Midi- Mini". Komponist og teksforfatter for bidraget var den kjente arkitekten Paul Cappelen. Han ble født i New York i 1928, men vokste opp i Norge og sammen med Torbjøn Rodahl startet han opp et av de første arkitektfirmaene i Norge som fikk internasjonalt rennomè. De vant flere arktiktkonkurranser både sammen og hver for seg og har tegnet flere signalbygg i mange byer. På hobbybasis skrev han musikk og var spesielt begeistret for popsjangeren. Han hadde et stort nettverk også innen musikken og hentet stadig impulser fra internasjonale fora, derfor var ingen  overrasket over at han leverte finalens klart mest tidstypiske poplåt. Til å synge fikk en av Norges mest fremadstormende talenter, Gro Anita Schønn. Hun ble født i Drammen i 1950 og vokste opp i Røyken. Som 16 åring ble hun hyret inn som  vokalist da vennene startet bandet "Sandie & The Shakeman" i 1966. De ga ut singelen "That's My Desire/ Put Yourself in My Place" samme år. De spilte rock og blues og det passet Gro Anitas kraftige røst utmerket. Hun ble fort lagt merke til og før året var omme, hadde hun tatt farvel med bandet og fått platekontrakt som soloartist. Hun debuterte på Odeon med singelen "Jublende glad/ Du skal ikke gi meg roser". Flere singler fulgte og hun byttet plateselskap til RCA Victor. Der så de raskt at Gro Anita hadde "stjernekvalitet" og at stemmen hennes kunne være til forveksling lik Dusty Springfields. Dermed kom gjennombruddet med en coverversjon av en av Springfields største hits. "Son of a Preacherman" som i norsk språkdrakt ble til "Lutfattig læregutt" ble mektig populær, solgte til gull og Gro Anita var for alvor plassert helt i toppsjiktet blant de nye, norske popartistene som sto kalre til å overta etter at slagersangerepoken så definitivt var over. I 1970 trakk NRK seg fra Eurovision Song Contest, dermed ble det ingen finaledebut på Gro Anita Schønn for NRK bestemte seg for å delta igjen i 1971. I en alder av 21 år var hun allerede godt etablert i folks bevissthet - både gjennom plateinnspillinger, turnèer, og opptredener i TV og radio. Spesielt etter at oppfølgeren til "Lutfattig læregutt" - "En enkel sang om frihet"- rett og slett ble det man kaller en monsterhit og føk til topps på VG-lista. Bobby Darins countrylåt fikk norsk tekst av Finn Sidselrud. I 1970 kom Gro Anitas første LP plate ut, og nummer to var på vei  i 1971. Gro Anita Schønn var den største stjerna i et allerede svært stjernespekket startfelt i finalen i 1971. NRK hadde modenisert finalen, fikk inn topp artister og låtskrivere, og et bakrgunnskor. Det besto av Randi Jansson, Ellen Nikolaysen og Eli Thorsen. "Maxi- Midi- Mini" var en moderne poplåt og ble raskt en favoritt. Pressen fikk høre sangene noen dager før finalen, og komponistenes navn ble for første gang kunngjort før finalen. "Maxi- Midi- Mini" var en av favorittene, skulle en dømme etter omtalene. NRK hadde for første gang en folkejury til stede i studio. Den fulgte det nye systemet som skulle innføres i den internasjonale finalen i 1971. Det gikk ut på at hvert land skulle sende to dommere til finalen, et av medlemmene skulle være under 25 år, og bare et av medelemmene kunne være tilknyttet musikkbransjen. Til stede i studio var sju dommerpar fra sju norske byer. Blant dem var daværende musikkjournalist i Bergens Tidene- Rune Larsen og musikkmedarbeider i NRK Trøndelag, Andreas Lunnan. Hver dommer kunne gi hvert bidrag poeng på skalaen fra fem til den de mente var best, ned til ett poeng for den de likte minst. "Maxi- Midi-Mini" fikk høye poengsummer av de unge jurymedlemmene og lave fra de eldre. Til sammen holdt det ikke til seier og pressen og de yngre seerne  lurte på hva som foregikk- "Maxi- Midi- Mini" kom ikke en gang inn blant de fem beste. Sangen blelikevel en vinner, singelplata solgte godt og fikk mye radiospilling. Den ble også en del av Gro Anitas faste repertoar når hun var ute på spillejobber. "Maxi- Midi- Mini" fikk god drahjelp av Gro Anitas fjerde hitsingel på rad "Er det underlig man lengter bort i blant?" som også kom på VG lista. Der ble den i femten uker og klatret opp til en andreplass. Gro Anita skulle ikke gi seg med Melodi Grand Prix, hun skulle delta i fem finaler til - på rad. Paul Cappelen fikk "blod på tann" og leverte flere bidrag til Melodi Grand Prix i årene som fulgte.
                                                            8.plass    37 poeng

torsdag 11. oktober 2018

Melodi Grand Prix 1961: Refusert bidrag: "Senor Manuel". Elisabeth Granneman.

349 bidrag kom inn til  NRK og den andre utgaven av Melodi Grand Prix. Alf Prøysen hadde sendt inn to bidrag. Han fikk med "Far Cha Cha" mens det andre bidraget han sendte inn, "Senor Manuel" ikke kom med blant de fem finalemelodiene. Representanter fra opphavsrettsorganisasjonen TONO valgte ut finalebidragene og juryformann var Ragnar Kierulf. Bjarne Amdahl komponerte melodien til Prøysens tekst. Sammen hadde de stått bak Norges aller største, internasjonale slager til da, "Tango for To" der instrumentalversjonen gikk som en farsott på Radio Luxemburg i 1957. Alle bidrag ble sendt inn anonymt, så internasjonale meritter holdt ikke for uttakingskomiteen. De ante ikke hvem som sto bak låtene, det fikk ingen vite det før etter at alle poeng var delt ut og resultatene i finalen kunngjort. Hadde "Senor Manuel" kommet til finalen, ville den ha blitt fremført av enten Nora Brockstedt, Sølvi Wang eller Grynet Molvig. Låtskriverne Prøysen og Amdahl behøvde ikke å ta hensyn til dette nå og kunne velge fritt da  "Senor Manuel" skulle gis ut på plate. Elisabeth Grannemann hadde fått sitt gjennombrudd som slagersangerinne gjennom Melodi Grand Prix året før, og ikke minst igjennom Slagerparaden i NRK TV der hun sang "Alle Venter på Sommer". Den ble spilt inn på singel og ble en stor hit og sørget for Grannemanns endelige gjennombrudd. I 1961 skulle hun følge opp suksessen med en serie singelplater, og trengte en B-side til  sangen "Dilligensen". Og da var Alf Prøysen frempå og tilbød henne "Senor Manuel" som hun spilte inn. "Dilligensen" ble en moderat hit for Grannemann og "Senor Manuel" fikk oppmerksomhet på kjøpet og ble spilt i NRK Radio. Du kan høre "Senor Manuel" her.  Alf Prøysen fikk ikke med flere bidrag i Melodi Grand Prix, men sendte inn og ble refusert i 1962, da med en sang som senere ble en klassiker. Også Elisabeth Grannemann skulle få en hit med et annet refusert bidrag i 1962, mens Bjarne Amdahl ble den eneste av de tre som "gikk videre" året etter med en sang om "En gylden Buddha".  Til trøst for Alf Prøysen ble "Senor Manuel" mer kjent enn bidraget han fikk med i finalen.

onsdag 10. oktober 2018

Melodi Grand Prix 2010: "Life is here Today". Skanksters.

"Rybakeffekten" satte inn for fullt og for første gang i Melodi Grand Prix historie kom det inn over 1000 bidrag som ville kjempe om å bli Norges representant i Eurovision Song Contest på hjemmebane. 21 bidrag ble plukket ut til å konkurrere i tre delfinaler. Den andre av disse finalene ble arrangert i Bodø og der var Ska- bandet Skanksters plukket ut til å delta med sitt bidrag "Life is Here Today." Komponist og tekstforfatter for bidraget var Arne Hovda. Han ble født i 1972 og vokste opp i Stavanger og jobbet som keyboardist og musikkprodusent ved siden av å skrive låter. Han fikk sitt musikalske gjennombrudd med bandet "The Getaway people" , et band som var spådd en stor internasjonal karriere. Med bandet tilbrakte han mye tid i USA i forsøket på å få det til. Deres mest kjente låt ble "There she goes." De turnerte USA på kryss og tvers, og fikk mye radiospilling og sang i to filmer. I den ene gjorde de en coverlåt av  Earth, Wind & Fires  "Getaway" i Muppetshowfilmen "Muppets in Space." Til komiserien "Malcolm i midten" ble The Gateaway Peoples låt "Good Life" benyttet i en av episodene. Men det løsnet ikke for bandet, så deres amerikanske plateselskap løste dem fra kontrakten når LP nummer to ikke oppnådde den suksessen alle håpet på. Arne Hovda  hadde likevel nok å gjøre både som band og studiomusiker, produsent og låtskriver. Han deltok i Melodi Grand Prix for andre gang. Debuten i konkurransen kom i 2004. I tillegg hadde han fått med ytterligere en låt i 2010 som Heine Totland fremførte. Men "Life is Here Today" var viet bandet Skanksters. Ska-bandet var et slags "hobbyprosjekt" og  hadde oppnådd kultstatus i Stavanger. Det var ledende musikere fra byen som kom sammen og spilte når de kunne og de kalte seg Skanksters. Det gikk i punk, ska og reggae- og noen ganger en blanding av disse tre og mere til. De byttet stadig besetning og hadde gitt ut tre EP-er. Nå ble de kjent for et publikum utenfor Rogaland i sin Grand Prix debut. Her stilte de med en glad ska-låt i beste Madnesstradisjon. Og publikum lot seg begeistre såpass at bandet gikk videre og fikk en sjanse til. Andre sjansen ble avviklet i Sarpsborghallen, og de åtte låtene i delfinalen møtte hverandre i dueller. Der ble Bjørn Johan Muri med "Yes Man" for sterk og Skanksters Grand Prix eventyr var over. For låtskriver Arne Hovda ble det bråstopp også for det andre bidraget som heller ikke tok seg til finalen i Oslo Spektrum. Men han ga ikke opp så lett. Han skulle delta igjen i 2012. Hør hele bidraget fra Skanksters her.
                                                 Andre sjansen. Uplassert.

søndag 7. oktober 2018

Melodi Grand Prix 2000: "If." Leif Anders Wentzel.

NRK valgte å invitere ti komponister til å levere bidrag til Melodi Grand Prix 2000. Interessen for Melodi Grand Prix var på et bunnivå, knapt nok noen etablerte artister valgte å delta og de siste års finaler var rene debutantkvelder både hva gjaldt artister og komponister. Ved å spesialinvitere kunne NRK nå bredere ut og i hvert fall få noen kjente navn på blokka. To kjente navn  sto bak bidraget "If."  Komponist Hilde Heltberg var en veteran i både norsk musikkliv og i Melodi Grand Prix-  sammenheng. Hun debuterte i Melodi Grand Prix som vokalist med bidraget "Maestro" i 1980, deretter deltok hun i 1984 og 1985. For første gang skulle hun ikke synge selv. Som tekstforfatter fikk hun med seg en annen Grand Prix veteran, Kari Iveland. Hun hadde medvirket som korist i flere finaler og nå skulle hun debutere som låtskriver. Som vokalist fikk de to med seg Leif Anders Wentzel. Han er født og oppvokst på Raufoss, der hans far, Geir Wentzel jobbet som organist og senere ble en ledende kraft i norsk blues med bandet Wentzel. I 1971 deltok pappa Geir i Melodi Grand Prix og havnet på tredjeplass med "Vi vil tro det vi synger."  Leif Anders Wentzel er også i slekt med Åse og Magni Wentzel, så her er det musikalske gener i stort monn. Leif Anders er frilans musiker med Gjøvik og Raufoss som base. Opp mot Grand Prix debuten hadde han hatt nok å gjøre som låtskriver og artist i både egne og andres band og  han jobbet mye i studio og som trubadur. Han var blitt 30 år, og håpet at en deltagelse i Melodi Grand Prix 2000 ville gjøre han kjent for et bredere, nasjonalt publikum, og "If" skulle sørge for det. Hilde Heltberg var eneste kvinne  blant ti komponister som var invitert av NRK til å skrive låt, og det ble det gjort et poeng av. Samtlige komponister kunne velge om de ville ha med seg tekstforfattere og i tilfelle hvem. I alt var det 14 låtskrivere bak de ti bidragene, bare to av dem var kvinner. Tekstforfatteren til "If" -  Kari Iveland, hadde også skrevet teksten til et annet bidrag i samme finale, "Another You" som Jorun Erdal fremførte. Men nå gjaldt det "If." Det skulle stemmes i to omganger, først en runde for å velge ut de fire bidragene som skulle gå til gullfinalen, så en ny runde der man valgte en vinner. I seks av sju juryer var det seerne som bestemte. Stemmer ble ringt inn til NRK, bearbeidet og delt ut via seks regioner. Fagjuryen var på plass i et lokale ved siden av NRKstudioet der finalen ble avviklet. For Leif Anders Wentzel startet det bra, han fikk toppscore fra fagjuryen, som var de som avla stemmer først. Han klarte å holde ledelsen etter at jury nummer to hadde avlevert sine poeng, så fikk han samme poengsum fra alle de seks folkejuryene. Etter første runde var "If" nummer tre, fem poeng bak andreplassen og hele elleve poeng foran fjerdeplassen. Låta ble fremført på nytt og juryene stemte igjen.  "If" var nummer to hos fagjuryene, og fikk samme poengsum og var på tredjeplass hos samtlige av de seks regionjuryene. Det ble en tredjeplass til slutt. Leif Anders Wentzel jobber fortsatt med musikk på fulltid, er bosatt på Gjøvik der han kombinerer familieliv med studiojobbing og livespilling. Han er en av drivkreftene i showet "Sommerslagere" som i mange år har spilt for tusenvis av publikummere på Gjøvik. Senere har vi også sett han i "The Voice" å TV2.  Noen ny Melodi Grand Prix deltagelse har det ikke blitt på Wentzel. Hilde Heltberg deltok for siste gang i Melodi Grand Prix. Hun døde i 2011, bare noen uker før sin 52 årsdag. Kari Iveland har til nå heller ikke levert flere bidrag. Hun er fortsatt en svært aktiv tekstforfatter og låtskriver og har et utall norske artister på "kundelista." Hun er aktiv korist både i studio og live, og i 2002 kom hennes debutalbum "Vektløs" ut.
                                                     3. plass    60 poeng

lørdag 6. oktober 2018

Melodi Grand Prix 1990: "Ciao amore". Bente Lind.

Til en intern utvelgelse kom det inn 96 bidrag til NRK. Ti av dem ble plukket ut til finalen i Melodi Grand Prix 1990. Et av bidragene som ble plukket ut var "Ciao Amore." Tekst og melodi var skrevet av Nick Borgen. Dette var hans fjerde bidrag. Han hadde hatt sitt hovedvirke i Sverige i flere år, og var bosatt i Gøteborg men etablerte seg i norsk musikkliv igjen da han fikk med to sanger i Melodi Grand Prix i 1984. Til å synge hadde han fått Bente Lind. Hun var Norges første kvinnelige rockesanger og fikk sitt gjennombrudd i 1964. Hun ble født i Arendal i 1948. Hun tilbrakte deler av barne og ungdomsårene i Finland og lærte seg språket. Familien flyttet tilbake til Norge og bosatte seg i Moss, der Bente Lind ble oppdaget da hun vant en talentkonkurranse i 1964. Hun ble vokalist med bandet The Lunicks, og de fikk platekontrakt med Manu Records i Oslo, der Per Gunnar Jensen var sjef. Han var Arne Bendiksens største konkurrent på platemarkedet, og de knivet om å få de nyeste talentene. Wenche Myhre hadde nettopp fått sitt gjennombrudd hos Bendiksen, og i Storbitannia hadde Helen Shapiro, Sandie Shaw, Lulu og Kathy Kirby blitt lansert som "rockejenter" og denne trenden ville Per Gunnar Jensen henge seg på. Bente Lind skulle bli Norges første rockejente. Og hun skulle lanseres internajsonalt. Hennes debutsingle, "Goodbye Jimmy, Goodbye" var en hyllest til den amerikanske countrysangeren Jim Reeves som hadde omkommet i en flyulykke i 1964. Singelen kom i to versjoner, med samme a- side. På B- siden i Norge og Sverige var låta "You can not hurt me". I Finland var b- siden finskspråklig. Singelen ble også lansert i USA. I 1965 ble hun første, norske artist på "Ti i Skuddet" på NRK. Vidar Lønn- Arnesens program gikk på lufta første gang 23. april 1965. Bente Linds første låt på lista var "He is my boy". Hun fikk flere låter inn på lista i årene som fulgte. Det kom ut fire singler i alt frem til 1969, og hun var med på samle LP-en "Girls in Garage Bands" som skulle profilere norske rockejenter i USA. Hun fikk god omtale i det bredt publiserte musikkmagasinet "Ugly- Things",  men det ble ikke noe gjennombrudd i USA. Etterhvet krevde familielivet sitt og hun trakk seg tilbake fra livet som sanger. Hun ble husmor i Moss og tok utdanning som hjelpepleier og sangen ble en hobby i flere år. I 1981 gjorde hun comeback, ble fast vokalist for flere danseband og reiste  ut på spillejobber igjen. Singelen med norsk tekst til "9 to 5" kom i 1981, og ble etterfulgt av LP-en "Da lyser en sol." Tittelsporet ble en stor hit, og Bente Lind var plutselig igjen en av Norges mest populære artister. Det kom en rekke store hits, platene hennes solgte godt,  og hun ble en gjenganger på Norsktoppen. Til tross for at hun var en av Norges bestselgende og mest spilte popsangere gjennom hele åttitallet, hadde hun ikke deltatt i Melodi Grand Prix. Først i 1990 kom debuten. I finalen skulle det gis poeng i to omganger. Først skulle de sju juryene stemme over hvilke fem låter som skulle gå til finalen. Det var to fagjuryer og fem folkejuryer. I første omgang ga hver jurygruppe ett poeng til den sangen de ønsket å ha med videre. "Ciao Amore" fikk bare poeng fra en jurygruppe og gikk dermed ikke videre til gullfinalen. Bente Lind firtsatte turneringen en stund til, men har nå trappet ned og synger på hobbybasis.  Det ble ingen flere Grand Prix deltagelser på henne, mens Nick Borgen skulle forsøke igjen, både i Melodi Grand Prix og i den svenske Melodifestivalen.
                                           

                                                   7.plass    1 poeng

torsdag 4. oktober 2018

Melodi Grand Prix 1980: "Auståvind." Henning Sommerro.

I 1980 valgte NRK for første gang å ha bare forshåndsinviterte komponister på startlisten i Melodi Grand Prix. Den første konkurransen der komponister ble spesialinvitert, var i 1969, men da fylte man opp resten av plassene med innsendte bidrag. Det samme skjedde i 1971. Siden da hadde alle bidrag vært basert på at komponister sendte inn bidrag,  og noen fikk sikkert mer eller mindre skjulte oppfordringer om å gjøre det. NRK ville ha et bredt spekter av musikksjangere representert, dette er tross alt en låtkrivekonkurranse der komponist og tekstforfatter får alle prispengene, artistene får heder, ære og glemsel mens kringkastingsselskapene får en haug av utgifter i "premie." Også måtte det, som NRKs monopolmandat tilsa, være musikk fra alle kanter av landet, både kvinner og menn skulle være representert, det skulle være litt for de unge og litt for de gamle, litt for de midt på, i det hele tatt noe for de fleste i alle målføre. Og Henning Sommerro sørget for at nynorskprosenten ble holdt på et forsvarlig nivå. Det var usedvanlig mange "anti Grand Prix" komponister i startfeltet. En av dem var Henning Sommerro. Han ble som de andre som "skiftet side", innhentet av den beinharde realiteten at for å nå ut med sin musikk måtte de på TV, eneste mulighet var NRK. Drev du med noe som helst som lignet populærmusikk, var Melodi Grand Prix stedet der du nådde et bredest publikum og flest potensielt nye platekjøpere. Slik var realitetene, men det var helt greit for "anti Grand Prix" folka å late som om platesalg selvsagt ikke hadde noe med dette å gjøre. En liten løgn norske TV-seere kunne leve godt med. Også Henning Sommerro. Han ble født i Surnadal i 1952, og var odelsgutt på hjemgården Sommerro i Skei i Surnadal. Han ble tidlig musikkinteressert og som 16- åring begynte han å ta timer i orgel og piano ved Musikkonservatoriet i Bergen. Han ble heltidsstudent samme sted fra 1970 og fire år senere var han ferdig utdannet og fikk jobb som organist. I 1976 tok han et års pause og tok fordypningsstudier i komposisjon ved Musikkakademiet i Basel i Sveits. Han startet som ung med rock i bandet The Tramps, siden gikk de mer over i visepop og ble til Mad Movies, til de byttet navn til Vårsøg. Han var vokalist, komponist og tekstforfatter, og gruppa sang bare norske tekster. de platedebuterte med LP-en "Vårsøg" der tittellåta umiddelbart ble populær. Den ble stadig spilt i NRK Radio og solgte godt. De plasserte seg musikalsk i visetradisjonen Stanley Jacobsen hadde blitt populær med, melankolske viser på dialekt, godt plassert i folkemusikktradisjonen. "Vårsøg" lå fire uker på Norsktoppen på nedre halvdel av lista. I 1978 ble de for alvor plassert i folks bevissthet da de vant Spellemannprisen for i viseklassen for LP-en "Sola e komma". Det ble ny LP sammen med SKRUK (Sunnmøre Kristelege Ungdomskor) der Sommeros salmer ble fremført. Vårsøg ble oppløst i 1980. Henning Sommerros hovedprosjekt var å komponere og å være musikalsk leder for Teatret Vårt i Molde, der han var ansatt til 1982. I 1980 jobbet han med sin første solo LP, som kom ut på nyåret1981. Den inneholdt Grand Prix bidraget "Auståvind." Henning Sommerro komponerte melodien og sang selv, mens Jørgen Gravvold skrev teksten. Han var fra Bøverdalen i Surnadal der han ble født i 1930. Jørgen Gravvold var en anerkjent dikter. Ved siden av lyrikken var han en kjent kulturpersonlighet og en ivrig tekstleverandør til hjembygdas lokalrevyer. Flere ganger skrev han sangtekster, og mange av hans dikt ble tonesatt. Nå skulle den 52 år gamle dikteren være med i Grand Prix, noe han så svært muntert på. Henning Sommerro hadde komponert en dramatisk ballade som skilte seg klart ut. Fagjuryen, som besto av ni fagfolk med bakgrunn som artister, komponister og musikkjournalister, hadde omtrent like allsidig bakgrunn som de ti inviterte komponistene, så her var alt helt åpent. Hvert jurymedlem kunne gi poeng fra skalaen ti og ned til ett poeng. Henning Sommerro sanket poeng stort sett fra nederste del av poengskalaen, med to unntak. Han fikk ni av ti poeng fra pianist og kapellmester Kari Stokke og åtte av ti poeng fra artist Rune Larsen. "Auståvind" ga Henning Sommerro god eksponering som soloartist, men sangen ble fort glemt. Det ble heller ingen flere Grand Prix forsøk på hverken han eller tekstforfatter Jørgen Gravvold. Henning Sommerro ble ansatt som musikalsk leder på Trøndelag Teater, senere jobbet han i NRK før han gikk helt over itil å være komponist. Han har laget episke verk ofte i det religiøse feltet, musikkspill, operaer og viser for andre artister. "Vårsøg" ble for alvor kjent da munnspiller Sigmund Groven ga ut sin instrumentalversjon av låta og den ble kjenningsmelodi for NRK Nattradioen. Tekstforfatter Jørgen Gravvold døde i 2005 og etterlot seg en stor samling av dikt, visetekster og revysanger.
                                                             7.plass    45 poeng.

onsdag 3. oktober 2018

Melodi Grand Prix 1960: "En aften igjen". Inger Jacobsen.

Blant de 303 bidragene som kom inne til NRK høsten 1959, ble 11 stykker plukket ut til å være med i den aller første Melodi Grand Prix finalen i februar 1960. Av disse skulle de fem beste gå videre til den store finalen. 3. februar 1960 ble alle de elleve bidragene sendt i NRK Radio med Willy Andresens kvartett som spilte til. To vokalister fordelte de 11 bidragene ganske ujevnt mellom seg, Jens Book- Jenssen sang fire av dem og Inger Jacobsen var vokalist på de resterende sju bidragene. Et av dem var "En aften igjen." Inger Jacobsen fremførte sangen, og de ti mannlige medlemmene i fagjuryen ga sine poeng. Juryen besto av musikkjournalister, NRK ansatte og musikkutøvere, de fleste mellom 40 og 60 år gamle. Ingen kvinner ble betrodd å sitte i juryen. Poengene ble lest opp samlet, dermed er ikke detaljene rundt hvert jurymedlems poengfordeling kjent. "En aften igjen" fikk 25 poeng, og var kun tre poeng fra en finaleplass. Tre sanger havnet på delt fjerdeplass, dermed ble det seks sanger i finalen i stedet for fem.I og med at ingen opphavsmenn,(for det var ingen kvinner bak de elleve bidragene i semifinalen) skulle bekjentgjøres før etter finalen, fikk hverken radiolytterne, juryen eller noen av utøverne vite hvem som sto bak de forskjellige sangene, og det ble heller ikke annonsert i etterkant.  Selv ikke i programstatistikken er navnene oppgitt, så hemmelig skulle det være. Det var bare til finalen at programleder i etterkant leste opp navn på komponist og tekstforfatter. "En aften igjen" ble ikke spilt inn på plate, og hos TONO er dette det eneste av de elleve bidragene som ikke er registrert. Derfor vet man ikke hvem som står bak bidraget. Sannsynligheten for at det er en av Norges etablerte slagerkomponister er stor, det viste seg at de aller mest kjente hadde skrevet de fleste av bidragene som kom igjennom nåløyet. Inger Jacobsen sang seks andre bidrag i semifinalen, fem av dem gikk videre til den finalen. Der fikk hvert av dem ny vokalist. Inger Jacobsen skulle igjen få prøve seg i finalen i 1962, som endte med at hun fikk representere Norge i den internasjonale finalen i Luxemburg.
                                                      8.plass   25 poeng.

tirsdag 2. oktober 2018

Melodi Grand Prix 2009:"Men, Men, Men!" Chicas del Coro.

Til Melodi Grand Prix var antallet innsendte bidrag til NRK halvert fra året før. Litt over 350 bidrag kom inn, på tross av at Norge hadde hatt en solid plassering i den internasjonale finalen året. før. Men mesteparten av nedgangen skyldtes en regelendring som førte til at det ikke var "frikort" for alle til å sende inn bidrag - minst en av låtskriverne måtte være norsk statsborger. Kvaliteten gikk ikke ned selv om antall innsendte bidrag ble færre. Snarere tvert i mot, 2009 ble et høydepunkt. med mange gode låter og ledende norske artister var igjen å se i finalen. 21 sanger ble plukket ut til å konkurrere i tre delfinaler. I den første kom bidraget "Men, Men, Men!" med. Tekstforfatter og komponist var Hilde Marstrander og dette var hennes første Grand Prix bidrag. Hilde Marstrander fra Oslo var da 41 år og godt etablert som en allsidig kulturarbeider. Hun var journalist, kunstner og illustratør og syslet med låtskriving ved siden av. Hun tok først utdanning som klesdesigner før hun tok en omfattende kunstutdanning. Hun var programleder på ZTV og TV3, moteredaktør i det norske motemagasinet ELLE og skrev i flere fagblader om klær og design. I 1998 startet hun duoen Chicas del Coro, et hobbyprosjekt hun hadde sammen med venninnen Hege Austheim. De debuterte med firespors EP-en "Greatest Hits" i 2002, fulgt opp av albumet "Seven Days on the Road" i 2003. Hennes egentlige platedebut kom som designer for et platecover for Vidar Busk i 1997, siden da designet hun de fleste av hans CD og plateomslag. Siden slapp hun til som låtskriver og skrev bl.a. låta "Drive on" som ble en radiohit for Vidar Busk i 2001. Hilde Marstranders duett partner, Hege Autheim drev barnehage på Nordstrand i Oslo da de to skulle være med i Melodi Grand Prix. De hadde vært venninner siden skoledagene, og sammen startet de flere bandprosjekter sammen: The Rebellettes, Honey LuLu's og 5 56. I duen Chicos del Coro hadde de rendyrket førtitallsstilen både i musikk, kostymer og koreografi. Referansene til forbildene The Andrew Sisters var tydelige, og de to damene fikk selskap av fire dansere på scenen. Det var høy showfaktor som likevel ikke kunne dekke over mangelen på artist rutine hos de to damene, i delfinalen møtte de svært erfarne konkurrenter som Surferosa, Anita Hegerland, Thomas Brødbo og Espen Hana. Konkurransen ble for tøff, og Chicas del Coro røk ut som et av to bidrag i første delfinale. Noen ny Grand Prix deltagelse har tydeligvis ikke fristet noen av dem.
                                                                 Uplassert