Melodi Grand Prix 1962: "En gylden Buddha" Per Asplin/Jan Høiland

121 melodier ble sendt inn til Melodi Grand Prix 1962, og en av de fem antatte melodiene til finalen var «En gylden Buddha». Det var kun medlemmer av NOPA, en organisasjon for norske populærmusikkomponister som fikk sende inn bidrag, og i den organisasjonen må det ha vært en høy gjennomsnittsalder, for 1962 var ikke akkurat fornyelsens finale, halvparten av de ti opphavsmennene var født før 1917, sågar var fem av dem født før 1910. Så her var det saktmodige slagere med sound fra 1930 tallet som fikk blomstre. «En gylden Buddha» var skrevet av 59 åringen Bjarne Amdahl, som var blitt mest kjent for sine melodier til Alf Prøysens tekster. Hans sønn, Magne Amdahl skrev teksten og var finalens «ungdomsalibi»- han var bare 20 år. «En gyden Buddha» ble fremført to ganger av to ulike komponister. Med den lille orkesterbesetningen sang Per Asplin, akkompagnert av Jørg Petter Røeds kvartett. Jan Høiland fikk æren av å synge med Kringkastings-orkesteret. Per Asplin deltok i sin andre finale, mens for Jan Høiland ble det debut. Han skulle delta mange ganger senere.

I juryen satt ti personer. Fem av dem var musikkjournalister, og de fem andre var deres koner – de skulle sørge for «folkets røst.» Hvordan det ble stemt er ikke klart. Dessverre er ikke programmet bevart for ettertiden, og «En gylden Buddha» ikke spilt inn på plate. Ingen av sangene fra 1962 ble noen store suksesser. En for Bjarne Amdahl skulle ikke det få så mye å si – for han hadde sendt inn et annet bidrag som ikke kom med til finalen. «Æille så nær som a Ingebjørg» skulle fremføres av Inger Jacobsen i finalen. Senere ble den spilt inn på plate av Nora Brockstedt og er til dags dato en evergreen og historiens mest kjente, refuserte bidrag.  Dermed spilte det ikke så stor rolle for Bjarne Amdahl at han havnet på en tredjeplass.

                                                            3. plass    50 poeng