I 1961 var "S'il Vous Plait" et av fem bidrag som ble
plukket ut til å være med i den andre utgaven av Melodi Grand Prix. 389
innsendte bidrag var det å velge mellom, og entusiasmen var stor etter at Nora
Brockstedt hadde sikret NRK en solid fjerdeplass i debuten i den internasjonale
finalen året før. Variasjonen blant de fem bidragene som var plukket ut var
større enn året før. Blant dem var to melodier karakterisert som Fox-Trot, en
vals og en chachacha. (Flere av bidragene dette året kan du lese om i tidligere
blogginnlegg, velg i menyen til høyre.) «S’il Vous Plait» var en såkalt
beguine.
1961 var første året man valgte ordningen som svenskene hadde hatt
i sin uttaging året før, at melodiene ble fremført to ganger med to ulike
artister og orkesterbesetninger. Denne gangen var det Willy Andresens kvartett
som utgjorde det lille orkesteret som Per Asplin var vokalist med, mens den unge og talenfulle Svein
Nilsen sang med Kringkastingsorkesteret. Han var en talentfull revy og musikalskuespiller som nettopp hadde
debutert på Chat Noir i Oslo. Den langt mer rutinerte Per Asplin fikk sin
Melodi Grand Prix debut med Willy Andresens kvartett. Han sang «S’il Vous Plait»
med glimt i øyet og ga sangen det lille ekstra, slik bare Per Asplin kunne det. Det var nok også derfor han ble valgt da sangen skulle spilles inn på plate med stort orkester. Melodien var komponert av Sven Lange. Han
var mest kjent som en habil arrangør og kapellmester, og var etter hvert med i
nesten alt som rørte seg i NRKs Barne- TV. Hans kone, Rigmor Lange var
skuespiller og kjent som den norske stemmen til bjørnen Colargol. Sven Lange
arrangerte musikken til disse innspillingene, og oversatte tekster til norsk –
blant annet sangene i serien om «Postmann Pat». Teksten til bidraget var skrevet av skuespilleren
Per Lillo- Stenberg, som da var en svært ettertraktet skuespiller både i
lystspill, revyer, musikaler og på film. Han var gift med Mette Lange- Nielsen
og i 1962 fikk de sønnen Lars. Som vokalist i de Lillos skulle sønnen Lars, mange år
etter, plukke opp farens tekst og spille den inn på nytt, og dermed ble «S’ilVous Plait» et av norsk Grand Prix mest kjente bidrag, 26 år etter at den
deltok i finalen i 1961. Tilbake til dette året nå. Den internasjonale finalen
skulle gå av stablene i Cannes i Frankrike, så derfor tenkte nok Per Lillo-
Stenberg på at en fransk tittel på låta kunne være lurt. Juryen som skulle bestemme hvem som skulle
representere Norge der, besto av fem musikkjournalister som fagjury og fem «legfolk»
som skulle være folkejury. Hver av dem stemte separat, og kunne gi hver sang poeng
på skalaen fra en til ti. Hvordan avstemningen gikk er dessverre ikke
dokumentert, da hverken radio eller TV-sendingen er bevart for ettertiden.
Per Asplin fikk spille inn sin versjon av sangen med Kringkastingsorkesteret.
Den ble ingen stor slager da, men solgte greit nok. Det var først da DeLillos
tok opp igjen sangen at Per Asplins innspilling fikk en renessanse, og ble utgitt utallige ganger på forskjellige samleplater. Plutselig ble Per Asplin igjen popartist og han ble
trukket frem i rampelyset og gjorde flere intervjuer om sangen. Han spilte den
ikke inn på nytt. Hans originalversjon fra 1961 tålte tidens tann godt, så den
sto seg fremdeles.
«S’il vous plait» ble også spilt inn på svensk med Olle Bergman.
Her kan du høre Per Asplins innspilling.
3. plass 57 poeng
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar