Melodi Grand Prix 1978: "Mil etter mil." Jahn Teigen.

"ABBA effekten" hadde slått ut for fullt. Fire år etter seieren i den internasjonale finalen i Brighton, var den svenske kvartetten blitt verdensstjerner. Nå øynet norske komponister håpet om internasjonal lansering, og det ble satt ny rekord i antall innsendte bidrag til NRKs Grand Prix finale i 1978. 625 bidrag kom inn fra norske komponister. Forrige rekord var på 418 bidrag, og den ble satt i 1969. De internasjonale finalene var på sitt aller mest populære fra 1971 og frem til ca.1980. Britene deltok med kjente artister og samlet mange seere, Brotherhood of Man satte salgsrekord med sin vinnerlåt fra 1976 og flere sanger fra finalene ble internasjonale hits. Her i Norge ble flere av sangene oversatt til norsk og spilt inn av våre mest kjente artister. Inger Lise & Stein, Four Jets, Kirsti Sparboe, Jorun Høiland og Bendik Singers var et utvalg av artistene som gjorde versjoner av sanger fra de internasjonale finalene. I 1978 skulle dessuten den internasjonale finalen arrangeres i Paris, og flere land hadde allerede annonsert at de ville stille med kjente stjerner. Dette var en av årsakene til rekorden i innsendte bidrag. En annen faktor var at NRK hadde gått bort fra det gamle systemet med å ta ut fem sanger som ble fremført to ganger med to forskjellige orkesterbesetninger, og så åpnet de opp for at popgrupper kunne delta. Tidligere var det bare vokalgrupper som hadde fått stille opp. (Bortsett fra The Canons i 1964 og Popol Ace, som begge fungerte som "det lille orkesteret." og akkompagnerte en eller flere bidrag.) Det var en ny bølge med gode popgrupper i Norge, og nå fikk de mulighet til å være med i Melodi Grand Prix. NRKs uttaksjury besto av norsk pops nye «Wonderboy», Svein Gundersen. Fred Nøddelund var også internasjonalt orientert og godt forankret i popmusikken. Sistemann var NRKs dirigent og arrangør Carsten Kloumann. Det at også uttaksjuryen skulle stå for fornyelse, var den tredje faktoren som inspirerte rekordmange komponister til å sende inn sanger til finalen i 1978. Åtte bidrag ble plukket ut, og bak dem sto både etablerte og ferske komponister. Alle var menn. Den åttende, og siste låta ut i finalen, var "Mil etter mil", med tekst og melodi av Kai Eide. Han var 22 år og født i Hammerfest. Han vokste opp på Filtvet i Hurum i Buskerud. Han ble oppdaget og fikk platekontrakt. I 1976 kom hans debutalbum "Det finnes blomster under snø." Det ble ingen stor salgssuksess. Men Kai Eide fikk bevist at han kunne skrive låter nok til å fylle et helt album. LP-en kom ut på det lille plateselskapet Nett Records, og de hadde svært begrensede ressurser for markedsføring. Kai Eide tok strøjobber mens han stadig skrev nye sanger og håpet å slå igjennom. Han jobbet bl. a på kontoret og platelageret til CBS- Norge. Der var Grand Prix veteranen Kristian Lindeman sjef. Kai Eide tok mot til seg, og lurte på om Lindeman ville høre på en sang han hadde laget. Det var en sang med engelsk tekst av David Cooper som het "Mile after Mile". Kai Eide visste at Kristian Lindeman så etter gode låter til den nye LP-en Maj Britt Andersen skulle i gang med, og som skulle gis ut i 1978. Kristian Lindeman likte låten, og fikk Kai Eide til å skrive norsk tekst til den. Maj Britt Andersen skulle spille inn låta, men LP-en skulle ikke gis ut før lenge etter Grand Prix finalen i 1978, så Lindeman oppfordret Kai Eide til å sende inn sangen til Melodi Grand Prix. Men Kai Eide kunne ikke noter, så Kristian Lindeman skrev ned et pianoarrangement som ble sendt til uttaksjuryen. Den ble antatt,  men Maj Britt Andersen sang den ikke i finalen. Kristian Lindeman hadde også fått antatt en låt til finalen, og han hadde allerede tinget Maj Britt Andersen til å synge "Hør hva andre har fått til." Dermed måtte Kai Eide finne en ny vokalist til "Mil etter mil."  Jahn Teigen takket ja. Han var Norges rockerebell og viktigste trendsetter, Nå var han klar for å være soloartist og ville ta en annen musikalsk retning. Han ville jobbe i brytningen mellom kommersiell pop og rock. Dermed passet "Mil etter mil" perfekt. Jahn Teigen hadde allerede deltatt i Melodi Grand Prix tre ganger, både i 1974, 1975 og 1976. Hver gang vakte det oppsikt. Og i 1978 fikk Teigen blomstre som showmann og gjøgler, og blitslampene ble snudd hans vei. I finalen i 1974 var det sensasjon nok at rockeren Teigen stilte i Melodi Grand Prix. I 1976 ble skjelettdrakten han stilte opp i, legendarisk. Nå var han klar igjen, og sirkuset var et faktum. "Mil etter mil" startet sist i finalen. Både Jahn Teigen og opphavsmann Kai Eide ønsket et rocka arrangement, og ville helst ha droppet hele orkesteret. En bandbesetning ville passet bedre. Carsten Kloumann pakket låta inn i et svært moderat og nøytralt jazzarrangement, for å dempe rockesounden. Det var "fy fy" med rock og elgitarer i et program som skulle tilfredsstille det brede lag av folket og først og fremst være et underholdningsprogram for hele familien. Kai Eide prøvde å protestere, men det nyttet ikke. Jahn Teigen tilpasset vokalen så godt han kunne. (I plateversjonen kan du høre arrangementet slik Teigen egentlig ville ha det, med sterkere fokus på elgitarene og et dempet orkester.)  I 1977 hadde folket vært enerådende som jury, nå ble det igjen en fagjury. NRK hadde fått det for seg at den sangen som fikk lavest poengsum, skulle vinne. Juryen ga derfor ett poeng til sin favoritt, og åtte poeng til sangen de likte dårligst. De ni jurymedlemmene besto av sangere, komponister og musikkjournalister. Av tidligere Grand Prix vinnere, var Ellen Nikolaysen, Laila Dalseth, Kjell Karlsen og Odd Børre representert i juryen. Det skulle vise seg å stå mellom "Mil etter mil" og balladen "Min sang", som ble fremført av Anne Lise Gjøstøl. Etter at andre jurymedlem hadde avgitt sine stemmer, lå de likt. Etter at dommer nummer fem hadde gitt "Min sang" fem poeng var de likt igjen. Når så Anne Lise Gjøstøl seks poeng fra neste dommer, tok "Mil etter mil" ledelsen og holdt den helt ut. Jahn Teigen vant med fem poengs margin, og var klar for å delta i den internasjonale finalen i Paris sammen med artister som Baccara, Bjørn Skifts og Ricchi e Poveri- som alle hadde hatt internasjonale hits. Hvordan det gikk, vet vel alle. Det ble null poeng og Jahn Teigen ble for alvor etablert som norsk pops superstjerne, og han ble for evig internasjonal kultfigur.Hans null poeng blir stadig vist i ulike kavalkader når den internasjonale finalen skal sendes og BBC har en egen tradisjon for å vise Teigens splitthopp i sine tilbakeblikk før finalen. Spekulasjonene på hvorfor "Mil etter mil" fikk null poeng, har vært mange. Teigen selv mente det var orkesterarrangementet som ødela mye. I plateversjonen som kom etterpå, kan du høre hvordan Teigen og låtskriver Kai Eide hadde ønsket at soundet skulle være; lang mer gitarbasert og med mer rocka sound, et arrangement som nok hadde passet sangen og understreket Jahn Teigens formidling bedre. Historien om Teigen i den internasjonale finalen i Paris, kan du lese mer om her. Maj- Britt Andersen spilte inn "Mil etter mil" på sin LP "Det svinger i meg" Der er sangen i Freddy Lindquists arrangement, med han selv og New Jordals Swingers vokalist, Eigil Berg som bakgrunnskor. Kai Eide fortsatte som både artist og låtskriver. Han forsøkte seg en engelskspråklig singel i 1978, i håp om at "Mil etter mil" skulle være drahjelp, "Don't push me/Happiness is like a Rainbow." I 1979 kom hans andre LP-plate ut. "Down in my Street" hadde også bare engelske tekster. Kai Eide hadde skrevet alt låtmaterialet selv. I 1981 flyttet han til Danmark, der han jobbet både som musiker, låtskriver og kunstmaler og han hadde flere separatutstillinger i sitt nye hjemland. Han deltok i Melodi Grand Prix i 1985 med "Love, Amour & Kjærlighet" som han valgte å fremføre selv. det ble på nytt jumboplass. Han flyttet tilbake til Norge i 1991 og jobber som musikklærer i Hurum. Han kombinerer jobben med å skrive låter og å male, men Grand Prix har han holdt seg unna. For Jahn Teigen, derimot, var dette bare begynnelsen på en av Norges gjennom tidenes største popkarrierer. Det ble også spilt inn en musikkvideo av "Mil etter mil" med Elisabeth Granneman som løpende dame.

                                                    1.plass  15 poeng.

Melodi Grand Prix 1997: "Venter på deg". Geir Rønning.

For fjerde år på rad deltok Geir Rønning i Melodi Grand Prix. Nå var han godt etablert både som sanger og låtskriver her hjemme. Geir Rønning bodde til dagligi Finland, og var godt etablert som sanger og låtskriver der. I 1996 hadde han havnet på delt andreplass i Melodi Grand Prix med låta "Uten de`", og nå var artisten fra Ålesund klar for seier. I finalen i 1997 skulle Geir Rønning for første gang fremføre en låt han ikke hadde skrevet tekst og melodi til selv. Den sto Grand Prix veteranen Are Selheim for. Det hadde kommet inn omlag 350 bidrag til NRKs åpne konkurranse, og et av dem var "Venter på deg" som Selheim hadde skrevet tekst og melodi til. Are Selheim ble født i Bergen i 1960, og var med i flere band i hjembyen. Han jobbet som frilans musiker for flere band og artister, både i studio og på konserter. I tillegg skrev han låter for andre. Hans Grand Prix debut kom i 1990 med låta "Sarah" fremført av Stein Hauge & Twilight.  Det holdt til en fjerdeplass for teamet fra Bergen. I 1992 fikk han igjen med seg Stein Hauge, denne gangen i duett med en annen artist fra Bergen, Kim Fairchild i "Foruten vind." Det ble en andreplass. En kort stund så det ut til å kunne være en sjanse for at "Foruten vind" skulle bli NRKs bidrag til den internasjonale Finalen i Irland, da vinnerlåta ble anklaget for regelbrudd. Det førte ikke frem, og sølvplassen var et faktum. I 1994 fulgte Selheim opp med "Gi meg et tegn", fremført av Morten Eriksen og Laila Nordhaug. Da ble det en tredjeplass på låtskriver Are Selheim. Nå gjaldt det seier på fjerde forsøk. Finalen i 1997 er en av de kjedeligste gjennom tidene, og blir sammenlignet med den anonyme finalen i 1963. Få, kjente artister var med, det var ikke noen av låtene som ble hits etterpå, og interessen blant norske toppkomponister var totalt fraværende. Det virket som om NRK ville skynde seg å få unna sendingen, for poengsummene ble presentert samlet, så spenningen var helt borte. NRK hadde satt sammen en fagjury som skulle stemme, og juryens sammenlagte poengsum skulle telle 40%. Resten bla avgjort av TV seernes innringerstemmer. Bare 70.000 gadd å ringe inn. Poengene ble omgjort til prosent. Det skulle vise seg å bli nederlag for Geir Rønning og Are Selheim. De havnet nest sist av de åtte deltagerne. Det tok ni år før Geir Rønning igjen deltok i Melodi Grand Prix. I 2006 sang han "Lost & Found" i duett med Jorun Erdal, og det ble nok en andreplass. Han vant konkurransen i Finland i 2005, og representerte dem med låta "Why?" i den internasjonale finalen. Han røk ut i semifinalen. Siden da har Geir Rønning fordelt karrieren mellom Norge og Finland, og jobber som sanger og låtskriver i begge land. Han har også spilt i musikaler i Finland. Are Selhiem ga ikke opp Melodi Grand Prix han heller, og i 2005 var han igjen klar, også da som låtskriver. "Venter på deg" ble ikke gitt spilt inn og gitt ut.

                                                        7.plass  7,0%

Melodi Grand Prix 1996: "Uten de`" Geir Rønning.

Geir Rønning deltok i Melodi Grand Prix for tredje gang på rad. 365 sanger kom inn til NRKs åpne Grand Prix konkurranse i 1996. Åtte sanger ble plukket ut til finalen, og NRK måtte spare litt penger fordi de skulle være vertskap for den internasjonale finalen. Derfor ble finalen avviklet i NRKs studio to med bare noen få publikummere til stede. Geir Rønning var blitt kjent i Norge gjennom Melodi Grand Prix, og ble regnet som en av de etablerte artistene i finalen. Første gang han deltok, var i 1994. Da skrev han "Gi alt vi har" til Jahn Teigen, og fikk en femteplass som belønning. Ifinalen i 1996 var Jahn Teigen en av konkurrentene han møtte i finalen. I 1995 debuterte Geir Rønning som vokalist i Melodi Grand Prix med sin egen sang "Uten lyst, uten tro". da ble det en beskjeden sjuendeplass. Nå var Geir Rønning klar for å vinne. Han var allerede godt etablert som sanger og låtskriver i Finland, der han var bosatt. Han jobbet også mye i Sverige, og Melodi Grand Prix skulle hjelpe ham til å etablere seg i det norske popmusikkmarkedet.  Geir Rønning hadde skrevet tekst og melodi til "Uten de``" som han fremførte på sin Ålesundsdialekt. Han trakk startnummer sju av åtte, og fikk den utakknemlige oppgaven å starte foran Jahn Teigen. Hver gang han deltok, gikk presse og publikum av skaftet, og alt fokus ble rettet mot Teigen. Men det skulle vise seg at Geir Rønnings ballade sto sterkt. I alt skulle 150 jurymedlemmer avgjøre det hele. Det var ti juryer plassert rundt i Norge, med 15 medlemmer i hver jury. Poengene fra hver gruppe ble omarbeidet, og sju av åtte sanger fikk poeng i hver runde, så  det å ende opp med null poeng var en absolutt mulighet. Ti poeng var toppscore,  åtte poeng nest beste sum, så gikk poengene fra seks og ned til ett poeng. I denne finalen var det et overskudd av artister fra Vestlandet, og tilsvarende mangel på jurygrupper fra samme distrikt. Med artister fra Sykkylven, Ålesund, Stavanger, Fosnavåg og Ålesund ble det en stor oppgave for juryen i Stavanger som eneste vestlandsjury, skulle de "heie frem sine egne?" Lokalfavoritten Mia Gundersen fikk åtte poeng fra Stavangerjuryen, og kveldens første toppscore gikk til Geir Rønning. Deretter ble det gitt to poeng fra juryen i Fredrikstad, før juryen i Vadsø også klinket til med toppscore. Geir Rønning ledet konkurransen for en stakket stund. med det ble for stor variasjon i poengene fra de neste jurygruppene. Da juryen i Kristiansand også slo til med ti poeng, var det for sent, Elisabeth Andreassens forsprang ble for stort. Hun fikk toppscore fra sju av ti juryer, mens Geir Rønning kunne trøste seg med å være den eneste av de andre i startfeltet som fikk toppscore, tre i alt. "Uten de*" etablerte Geir Rønning som artist i Norge. Han ble med i Melodi Grand Prix  i 1997. I 2006 sang han "Lost & Found" i duett med Jorun Erdal, og det ble nok en andreplass.  Han representerte Finland i den internasjonale finalen i 2005 med låta "Why?" Han røk ut i semifinalen. Siden da har han fordelt karrieren mellom Norge og Finland, og jobber som sanger og låtskriver i begge land. Han har også spilt i musikaler i Finland. "Uten de`" ble spilt inn på plate og fikk to uker på Norsktoppen.

                                                       2. plass  56 poeng.

test

Melodi Grand Prix 1995: "Ham og meg." Fem damer med mannskor.

Fire komponister var spesialinvitert av NRK til å sende inn bidrag til Melodi Grand Prix 1995. De 14 øvrige bidragene ble plukket ut blant 300 innsendte demotaper. De 18 sangene møtte hverandre i ni semifinaledueller. Alle duellene var en del av lørdagsunderholdningsprogrammet "Æres den som æres bør" med Knut Bjørnsen som programleder. Bidraget "Ham og meg" ble fremført i den fjerde semifinaleduellen. Teksten var skrevet av skuespiller og forfatter Trond Brænne. Han skrev bl a tekster for Maj- Britt Andersens barneplater og fikk flere Spellemannspriser og nominasjoner. Alt dette holdt han på med ved siden av sitt virke som skuespiller på teater, radio, TV og film.Han hadde deltatt i Melodi Grand Prix som to ganger tidligere. I 1982 skrev han teksten til "Cafè Jupiter" som Freddy Dahl fremførte.  I 1992 skrev han teksten til "Som en bro" som ble sunget av Karl Robert Henie. Geir Rebbestad skrev melodien til "Ham og meg." Sangen begynner som et  A-Capella nummer, noe som ikke var prøvd før i Melodi Grand Prix.Etter hvert kommer bandet inn. Gruppen som fremførte låta, var satt sammen for anledningen. Den het Fem Damer med Mannskor, selv om det i TV ruta var  tre damer og tre menn, mens de to resterende damene sang fra kulissene. Dette skyldes at det bare er lov med seks aktører på scenen i Melodi Grand Prix. Alle sangerne hadde bakgrunn fra "Det Norske Kammerkor" og alle kom fra Sunnmøre. Solist var Guro Håvik. Hun var lokalt kjent både som korist og solist. Komponist Geir Rebbestad sto også for vokalarrangementet. Gruppa var glade amatører med musikken som hobby eller deltidsjobb. Geir Rebbestad debuterte i Melodi Grand Prix,. Han skulle opprinnelig vært med i koret bak Karoline Krüger i 1988, men måtte takke nei da han som nyutdannet fra Musikkhøgskolen fikk jobb i "Les Miserables" på Det Norske Teatret. Men siden fikk han tid, og var med som korist i flere Melodi Grand Prix finaler. Han var frilanser, innen musikkteater, han var korist, solist, dubbet filmer og spilte gitar. Han komponerte og arrangerte og var travelt opptatt.   I semifinale-duellen møtte Fem Damer med Mannskor Marianne Elstad Olsen med "Kan ikke du?" Til å avgjøre hvilken av de to låtene som skule gå videre til finalen, hadde NRK plukket ut 300 husstander som fikk oppgitt to telefonnummer de kunne ringe. De måtte velge å ringe inn sin stemme til det telefonnummeret som tilhørte den sangen de ønsket å stemme på. "Ham og meg" ble slått ut, og tapte med 31% av stemmene. Trøsten får være at VGs musikkjournalist mente at feil låt vant.  Tekstforfatter til "Ham og meg", Trond Brænne deltok i sin siste Grand Prix finale. Han døde i 2013. Geir Rebbestad deltok bare denne ene gangen, men hadde levert bidrag til den avlyste finalen i 1991. Guro Håvik, som var hovedvokalist med gruppa Fem Damer med Mannskor; kom tilbake i Melodi Grand Prix i 1997, da med sangen "Consensus." "Ham og meg" ble ikke gitt ut på plate. Geir Rebbestad er i dag direktør for Kristiansands symfoniorkester.

Ikke til finale.

                             For å se og høre bidraget, klikk HER, og spol deg frem til 48`25"

Melodi Grand Prix 1985: "Si det, si det." Silje Nergaard.

En egen komite bestående av fem fagfolk i norsk musikkliv plukket ut ti komponister som de inviterte til å levere bidrag til Melodi Grand Prix 1985. For å si det forenklet: Utvelgelsen foregikk slik at de fem foreslo et visst antall navn- uavhengig av hverandre. Disse ble samlet, og de som fikk flest "stemmer" fikk levere bidrag. Nå er det sikkert avveininger og nyanser her, for det er langt fra sikkert at alle som ble spurt, ville levere bidrag. Hvordan prosessen så foregikk, er ikke kjent. Men ti komponister ble tatt ut. De kunne samarbeide med hvem de ville. Silje Nergaard var en av åtte komponister i finalen som valgte å fremføre sitt eget bidrag. Hun hadde skrevet tekst og melodi til "Si det, si det." Silje Nergaard ble født i Steinkjer i 1966, men vokste opp på Hamar. Hun ble tidlig interessert i musikk, og fikk en spesiell kjærlighet for jazzinspirert musikk, men lyttet like gjerne til ABBA som Stan Getz for å hente musikalsk inspirasjon. Hun spilte piano og sang i tensingkor. Der ble hun solist og som 16-åring deltok hun på et kurs i jazzsang. Der fant hun sitt musikalske utgangspunkt. Hun ble oppdaget da hun senere samme år gikk på scenen og sang under en jamsession etter jazzfestivalen i Molde. Hun var 16 år og tok presse og publikum med storm. Tidligere samme året, 1983, hadde hun vunnet en talentkonkurranse på Hamar. Premien var å få spille inn en singelplate, og i 1984 kom den. A- siden inneholdt jazzstandardlåta "My Funny Valentine", mens b-siden inneholdt "One of this mornings" som hun selv hadde skrevet. Silje Nergaard var 18 år og yngst blant komponistene da hun leverte "Si det, si det" til Melodi GRand Prix. Finalen i 1985 er av mange ansett som den aller beste gjennom tidene, og som debutant møtte Silje Nergaard eliten av popmusikk i Norge, både blant artister og låtskrivere. Ingen levnet henne særlige sjanser, og når hun attpåtil skulle starte sist, var mange spente på om nervene ville holde. Det gjorde de. Hun leverte godt, så bra at hun faktisk fikk toppscor og gikk rett opp i ledelsen atter at den første jurygruppa hadde gitt sine poeng. Folkejuryen i Tromsø var begeistret og tro til med 11 poeng. Juryene besto av fire fagfolk hentet fra internasjonalt musikkliv som hver ga sine poeng mens de øvrige fem juryene var folkejuryer, plassert rundt i landet. Mange tenkte nok "sensasjon" da Tromsøjuryen hadde klinket til, men det skulle vise seg å være en betydelig lavere begeistring hos de andre jurygruppene og hos de fire fagjurymedlemmene. Poengene fra disse lå helt nederst på skalaen, bortsett fra et slags lokalpatriotisk blaff fra juryen på Elverum, som tro til med sju poeng og hadde "Si det, Si det" på en tredjeplass. Selv om det ble en plassering nederst på lista, var ikke det et nederlag, snarere tvert i mot. Silje Nergaard ble for alvor lagt merke til, og deltagelsen i Melodi Grand Prix ga Silje Nergaard den nasjonale eksponeringen hun behøvde. Nå var det bare en vei å gå, opp. Silje Nergaard har latt det bli med denne ene deltagelsen,der hun var "vinner" i omtrent ett minutt.

                                                   8.plass 36 poeng

Melodi Grand Prix 1994: "Aladdin." Tor Endresen.

I 1994 var det ingen forhåndsinviterte komponister, så alle de ti bidragene til Melodi Grand Prix ble plukket ut via en åpen konkurranse. Det kom inn 300 bidrag. Tor Endresen hadde etablert seg som den nye "Grand Prix- kongen" etter Jahn Teigen. Nå skulle Endresen være med i sin sjuende Grand Prix finale på rad. Det hadde ingen annen artist gjort før han. Forrige rekord var seks på rad, som både Gro Anita Schønn, Anne-Karine Strøm og Inger Lise Rypdal innehadde. De to siste årene hadde Tor Endresen skrevet bidrag sammen med Rolf Løvland. Nå var det første gang han sto for musikk og tekst til et Grand Prix bidrag på egenhånd.  Han hadde fremdeles til gode å vinne, selv om han var Norges mest folkekjære og populære, mannlige popartist. Han ble nummer to og tre annen hver gang de siste fire årene, og bidrag som "Cafè le Swing" og "Radio Luxembourg" ble kjempehits. Nå stilte Tor Endresen med en skikkelig Grand Prix ballade, og håpet på sin første seier. Han hadde vært favoritt også året før, i 1993, da stilte han med låta "Hva" som han skrev sammen med Rolf Løvland. Da ble det tredjeplass. I startfeltet i 1994 møtte han bl.a.  Jahn Teigen, Elisabeth Andreassen og Hilde Lyrån, mens de fleste andre artistene var relativt ukjente. Igjen var Tor Endresen favoritt og ble spådd seier. Jahn Teigen hadde en altfor svak låt til å være blant favorittene denne gangen. Tor Endresens argeste konkurrent skulle vise seg å bli tidligere låtskriverpartner Rolf Løvland som leverte balladen "Duett" med Elisabeth Andreassen og debutanten Jan Werner Danielsen på vokal. Dermed ble det to powerballader mot hverandre, og spørsmålet ble hvilken av dem juryene ville foretrekke. Det var sju folkejuryer som skulle fordele sine stemmer. Norsk Tipping hadde registrert forhåndsstemmer, mens de seks andre juryene besto av 100 medlemmer som kunne stemme en gang på hver sang, om de ønsket det. De hadde mentometerknapper de trykket på umiddelbart etter at hver sang var fremført. Maks poeng fra hver jury var 100 poeng. Tor Endresen var på andreplass hos jurygruppene, bortsett fra en delt førsteplass fra Bergensjuryen og en førsteplass hos juryen i Oslo. Når han så bare fikk 7% av forhåndsstemmene, holdt det ikke til seier denne gangen heller. For tredje gang måtte Tor Endresen ta til takke med sølvplassen. "Aladdin" fikk fire uker på Norsktoppen med en andreplass som beste resultat. Det er vel ikke vanskelig å gjette hvem av konkurrentene fra Grand Prix som snek seg inn på førsteplassen da heller. Tor Endresen tok en lengre pause fra Melodi Grand Prix, og deltok igjen først i 1997.

                                                            2.plass  435 poeng.

Melodi Grand Prix 1984: "Ditt smil." Hilde Heltberg.

Hele 950 bidrag ble sendt inn til NRK og kjempet om fem finaleplasser i Melodi Grand Prix 1984, mens  fem komponister var forehåndsinvitert. 950 innsendte bidrag var en formidabel rekord som skulle bli stående helt til 2010. En av de inviterte komponistene var Anne Grete Preus. Hun skrev tekst og melodi til "Ditt smil." Flere av Norges "anti- Grand Prix" komponister og artister hadde deltatt siden 1980, så nå var det stuerent å ha vært progressiv rocker og likevel delta i Grand Prix. Anne Grete Preus ble født i Haugesund i 1957 men vokste opp i Oslo. Der ble hun tidlig en ledende skikkelse i Oslos musikkliv. Hun var vokalist i bandene Veslefrikk og CanCan og ble Norges mest kjente, kvinnelige rockevokalist og låtskriver. Hun gikk etterhvert over til å skrive for andre artister, og ville jobbe med sin egen musikk. I 1984 hadde filmen "Snart 17" premiere. Anne Grete Preus hadde skrevet musikk til filmen, og sangen "Sultne hjerte" ble hennes første hit som soloartist. Hilde Heltberg hadde raskt blitt populær og var en av Norges mestselgende popartister. Hun fikk sin Grand Prix debut med sangen "Maestro" i 1980. Selv om det ble delt sisteplass i finalen, ble hun lagt merke til. I løpet av de kommende årene, fikk hun stadig nye sanger inn på Norsktoppen og var ofte å høre i radio og medvirket i flere TVprogram. Hun var ofte på turné, både med eget band og som korist og duettpartner for andre. I februar 1984 hadde hun to låter inne på Norsktopplista samtidig, den ene var "Når vi deler alt" en kraftballade hun sang i duett med Jonas Fjeld. Sangen med en kjempehit og ble Hilde Heltbergs definitive gjennombrudd. Den andre sangen hun hadde på lista var også en duett. Det var tittellåta fra filmen "Hockeyfeber" der duettpartner var Henning Kvitnes. I fire uker var begge låtene inne på Norsktoppen samtidig. Senere i 1984 gikk hun til topps med "Jeg prøver igjen."  Men før det sto Grand Prix for døren. "Ditt smil" startet etter Ellen Nikolaysens vakre ballade "Opus." Sangen fikk mye omtale fordi Ellen Nikolaysen hoppet inn som vokalist på kort varsel, og fordi hun gjorde comeback i Grand Prix, etter ni års opphold. Hilde Heltberg sang et friskt bidrag og leverte bra.  Så ble det opp til juryen. Som året før skulle det være juryer rundt i landet som skulle stemme. Men det ble streik og NRK måtte finne på noe annet. I stedet ble det satt sammen fem juryer med sju medlemmer i hver som alle satt i salen under sendingen fra Chateau Neuf i Oslo. De fem juryene var ordnet etter aldersgrupper. "Ditt smil" slo best an hos juryen med medlemmer under 20 år. De hadde sangen på en tredjeplass. Deretter ble det poeng helt nederst på skalaen fra de andre juryene. Det ble en skuffende plassering i Anne Grete Preus Grand Prix debut, og hun lot det bli med dette ene forsøket. Hilde Heltberg lot seg ikke stoppe og var tilbake alt året etter. "Ditt smil" ble spilt inn på plate, men ikke gitt ut som egen singel. Den var et av sporene på Hilde Heltbergs tredje LP- "Du & Jeg."

                                                      7.plass    17 poeng