Melodi Grand Prix 1995: "Til en stjerne." Elisabeth Ødegård Widmer.

Litt over 300 bidrag kom inn til Melodi Grand Prix 1995 og kjempet om 14 ledige plasser, Fire komponister var spesialinvitert inn, så hele konkurransen hadde med 18 bidrag. Finalistene ble plukket ut ved at bidragene møttes i dueller. En av sangene som kom med, var "Til en stjerne".  Melodien var komponert av Bjørn Werner Jørgensen. Han var med sine 41 år en av veteranene blant komponistene, selv om han ikke hadde forsøkt seg i Melodi Grand Prix tidligere. Han jobbet som prest og organist, og var flittig benyttet som kapellmester i NRK. Han var aktiv i flere orkesterprosjekter, bl. a hos Kjell Karlsen, og varen tid medlem av dansebandet Albatross. Han var aktiv studiomusiker også. Til å skrive teksten til sitt bidrag, fikk han hjelp av Kirsti Dahl Johansen. Han hadde skrevet tekster for det prisbelønte koret SKRUK, som var Norges fremste formidlere av kristen musikk både i poputgave og mer tradisjonell stil. Hun debuterte også i konkurransen, sammen med vokalist for "Til en stjerne", Elisabeth Ødegård Widmer.  Hun var født i 1969, og hadde debutert som profesjonell artist alt som 14 åring. Hun var en stjerne i gospelmiljøet, og hadde spilt inn plater både i Norge og i USA. Hun hadde hatt flere låter inne på Norsktoppen, og var fast medlem av Oslo Gospel Choir. Hun var ofte solist med koret. Hun fikk sitt nasjonale gjennombrudd med sitt andre studioalbum, "Svart på Hvitt" i 1986. Sangen "Ut i sola"ble en hit, og fikk flere uker på Norsktoppen og flittig radiospilling. I 1984 skulle hun ha debutert i Melodi Grand Prix. Kristian Lindeman hadde skrevet låten "Opus" med tanke på henne. men underholdningssjefen i NRK- Harald Tusberg, mente Elisabeth Ødegård ble for ung med sine 15 år. I stedet hoppet Ellen Nikolaysen inn. Elleve år senere, skulle altså Grand Prix debuten komme. I sin duell, møtte Elisabeth Ødegård Widmer en annen gjeng fra gospelmiljøet, nemlig Arnold B. Family. Etter at utvalgte husstander i Norge hadde ringt inn og stemt på sin favoritt, var det klart at "Til en stjerne" ble slått ut av konkurransen. Men håpet var ikke helt ute, for etter at ni låter hadde gått videre til finalen, skulle et plukkes ut et bidrag til. En fagjury valgte ut "Til en stjerne" så dermed ble det finaleplass på Elisabeth Ødegård Widmer likevel. Da både fagfolk og TV seere hadde sagt sitt, ble det en nest sisteplass i debuten. Det fristet ikke til gjentagelse for de to som hadde skrevet låta, ei heller for vokalisten, , så det ble med dette ene forsøket. Komponist og tekstforfatter fortsatte sitt virke på andre felt, mens Elisabeth Ødegård etterhvert skulle bli programleder i NRK, ved siden av sangkarrieren. Hennes foreløpig siste soloalbum kom ut i 2010.

                                            9.plass. 87 poeng.

Melodi Grand Prix 1994: "Duett". Elisabeth Andreassen & Jan Werner Danielsen.

Norge var ferdig med sin første "gullalder" i Eurovision Song Contest i 1988, i 1993 startet en ny. I årene mellom, hadde vi fått to 17. plasser, en 18.plass og et tap, og fulgte den vante tralten. 300 bidrag kom inn til NRKs åpne konkurranse, "Bølgedalen" hadde sørget for at interessen for Melodi Grand Prix var på et lavmål, men Silje Viges overraskende femteplass i den internasjonale finalen året før, inspirerte. Nå lot flere, etablerte komponister seg igjen lokke til å delta, og det var flere, kjente artister i startrekka enn på mange år. Hilde Lyrån debuterte i Grand Prix sammenheng i denne finalen, mens veteraner som Jahn Teigen, Tor Endresen og Elisabeth Andreassen også deltok. Blant opphavsmenn og kvinner var det flere kjente navn, og to tidligere vinnere. Eva Jansen, som deltok for sjette gang, hadde vunnet i 1992 med teksten for "Visjoner."  Den andre veteranen var Rolf Løvland. Han hadde gjort comeback i konkurransen året før med bidraget "Hva?" som kom på tredjeplass. Nå skulle han delta for åttende gang. Bidraget denne gangen var "Duett." Løvland skrev melodien, mens presten og visesangeren Hans Olav Mørk skrev teksten. Han var 38 år og jobbet som gateprest, visesanger og dikter. I 1974 dannet han visegruppa Kari Hansa & Gregers Hes, som sang viser med kristent budskap, og ga ut to LP-plater i løpet av de fire årene de var aktive. Nå skulle han for første gang være med i Melodi Grand Prix. Rolf Løvland hadde klart mesterstykket å ta Norges første seier i en internasjonal Grand Prix finale med Bobbysocks i 1985. Han samarbeidet med den ene halvdelen av duoen, Hanne Krogh, i 1987, da hun skrev tekst til "Mitt liv" som vant den norske finalen og fikk en hederlig niendeplass under den internasjonale finalen. Nå valgte Løvland å samarbeide med den andre halvparten av Bobbysocks, Elisabeth Andreassen, og hun hadde ikke deltatt i Melodi Grand Prix siden seieren med Bobbysocks. Dermed ble dette hennes andre, norske Grand Prix deltagelse. Men hun hadde ikke holdt seg helt borte fra konkurransen, hun hadde deltatt i den svenske Melodifestivalen i1990, ellers hennes fjerde forsøk der. Hun vant Melodifestivalen som duoen Chips i 1982, der makker var Kikki Danielsson. Nok en gang skulle Elisabeth Andreassen synge en duett i Grand Prix, men for første gang med en mannlig sanger. Eller, han var vel egentlig en ganske ung gutt. Debutanten Jan Werner Danielsen fra Nord- Odal var to uker unna sin 18 års dag da han deltok som duettpartner for veteranen Elisabeth Andreassen. Han begynte å synge som liten gutt, og det tok ikke lang tid før folk i hjembygda så at her hadde man en helt unik naturbegavelse. Han feide alle konkurrenter av banen og vant konkurransen "Talent-88" og fikk plateinnspilling i premie. I 1989 kom singelplaten "Min bønn/Jeg ser en dag."  To ringrever i platebransjen, Arve Sigvaldsen og Nick Borgen produserte singelen, og lot seg imponere. Sigvaldsen komponerte B-siden, og lagde norsk tekst til a-siden. Jan Werner fikk sin TV debut i "Midt i Smørøyet" på NRK i 1988, men han var ikke riktig klar for et nasjonalt gjennombrudd ennå. Han gikk på skolen og jobbet videre med sangteknikken, mens han innimellom var vokalist bl. a med Hamar Symfoniorkester. I 1994 var han klar for å trå inn i rampelyset igjen. Han fikk delta i et nytt talentshow, forskjellen fra sist var at dette ble sendt på TV i beste sendetid på NRK på lørdager. Jan Werner vant Talentiaden, og ble stjerne over natten. Det norske folk lot seg imponere over den unge guttens enorme stemmeprakt. Dette måtte resten av verden få høre, og en av veiene dit, var via Melodi Grand Prix og  å delta der, hadde vært en drøm for den unge gutten. Nå ble den virkelig, og for et team han fikk med seg, to tidligere vinnere støttet ham.   I finalen startet "Duett" sist, og dette var en kraftballade av den sjeldne sorten, slike ballader hadde ikke vunnet hverken Melodi Grand Prix på lang tid. Sangen ble øyeblikkelig en favoritt hos kritikerne og TV-seerne. Alle sangene ble nemlig vist på forhånd, slik at hvem som helst kunne stemme på dem via Norsk Tipping sine systemer. De øvrige deltagerne skal være galde for at dette ikke bare var eneste måte å gi poeng på, for her vant "Duett" tidenes største seier, med 77 % av stemmene, hele 70% foran neste på lista. Men disse poengene ble kunngjort til slutt. Først var det seks folkejuryer med 100 medlemmer i hver, som trykket på sine mentometerknapper som skulle avgi sine stemmer. "Duett" var på førsteplass hos samtlige juryer, og rekorden var 93 av 100 mulige poeng fra juryen som var plassert på Storefjell Høyfjellshotell. I Kristiansand, Rolf Løvlands hjemby, var det 92 av 100 som trykket på mentometerknappene etter at Bettan og Jan Werner hadde levert en duett med bravur. Fra juryen i Bergen ble det delt seier med Tor Endresen, som hanket inn lokalpatriotiske plusspoeng for "Aladdin." Ellers var det rent bord for Bettan og Jan Werner, og det var historisk, aldri før hadde et bidrag vært på førsteplass hos samtlige juryer i en norsk Grand Prix finale.. Det ble en paradeseier for "Duett" og for tredje gang skulle Rolf Løvland og Elisabeth Andreassen delta i en internasjonal finale. Det ble igjen en god plassering for Norge, detaljene får du her. For Jan Werner Danielsen ble Grand Prix seieren starten på en eventyrlig karriere, som dessverre fikk en altfor tidlig slutt. Han døde i 2006, tretti år gammel. I Melodi Grand Prix deltok han i finalen i 2000, og ble nummer to. Hans Olav Mørk lot det bli med dette ene bidraget, mens for Rolf Løvland og Elisabeth Andreassen skulle det bli nye triumfer i konkurransen. "Duett" ble en stor hit, og fikk hele 28 uker på Norsktoppen, med åtte førsteplasser som beste resultat. Stort sett var sangen blant de tre beste det meste av tiden den tilbrakte på lista. Den ble også årets nest beste låt på Norsktoppen i 1994.

                                                  1.plass 576 poeng

Melodi Grand Prix 1992: "Som en bro." Carl Robert Henie.

NRK inviterte fire artister til å levere bidrag til Melodi Grand Prix 1992. 400 bidrag konkurrerte om seks øvrige finaleplassene. For Per kristian Indrehus og Geir Olav Bøkestad ble det ett av hvert. Wenche Myhre var en av fire inviterte artister, og hun hadde fått sitt bidrag, "Du skal få din dag imorgen" levert av de to gutta bak Drama og Creation. I tillegg fikk de med et bidrag blant de innsendte. De skrev melodien, mens skuespiller Trond Brænne skrev teksten til "Som en bro." Trond Brænne deltok for andre gang som tekstforfatter. Han debuterte i konkurransen med å skrive tekst til bidraget "Café Jupiter" i 1982.  Trond Brænne var ikke bare en av Norges mest kjente skuespillere, han var også en flittig tekstforfatter, og han leverte brorpartene av teksten til Maj Britt Andersen barneplater på 80-tallet. I tillegg var han svært ofte å se i film, TV- serier og han medvirket ofte i Radioteatret. Han skrev bøker og jobbet på teater. Komponistene bak bidraget, Geir Olav Bøkestad og Per Kristian Indrehus hadde slått igjennom med et brak med gruppa Drama tidlig på åttitallet, og de var Norges mestselgende popstjerner noen år fremover. Da de brøt med gruppa, dannet de duoen Creation, der britiske Wham var klare forbilder. De debuterte i Mleodi Grand Prix som Creation i 1986. En periode virket det som om alt de tok i, ble til gull. Popstjernelivet fristet ikke i lengden, så gutta trakk seg tilbake og begynte som produsenter og låtskrivere for andre artister, også det med stor suksess. Til å synge "Som en bro" hentet Larviksgutta Bøkestad og Indrehus en sanger "hjemmefra", Carl Robert Henie. Han startet som rockesanger, og ble oppdaget da han spilte musical i Sandefjord. Det brakte han videre til musikalscenen i Oslo, der han spilte i flere musikaler på Det Norske Teatret. Han hadde flere TV opptrender bak seg. Han deltok i den radiosendte konkurransen "Talent-76." Han sang "When a man Loves a Woman" og den kom ut på et samlealbum med alle sangene fra konkurransen. Carl Robert Henie Olsen ble for langt og tungvint, så han droppet Olsen etter dette. Han var i vinden, og nå skulle hele Norge bli oppmerksomme på ham gjennom Melodi Grand Prix. Kraftballaden startet sist, etter storfavoritten Wenche Myhre. Dessverre så det ikke ut til at folkejuryene fulgte særlig med etter at Wenche Myhre hadde laget fest på scenen i Oslo Spektrum. I ti norske byer satt det 100 medlemmer og trykket på sine mentometerknapper etter hvert bidrag var fremført. "Som en bro" var på sisteplass hos sju av ti juryer. Det ble jumboplass i Grand Prix debuten for Carl Robert Henie. Og det ble med denne ene deltagelsen. Tekstforfatter Trond Brænne deltok igjen i 1995, mens Indrehus og Bøkestad også skulle forsøke seg igjen. De tok ikke nederlaget så tungt, for det ble en tredjeplass for deres andre bidrag i finalen. Carl Robert Henie hadde nok å gjøre, og er fortsatt aktiv på scenen. "Som en bro" kom ut på singeplate, og fikk en uke på Norkstoppen. 

                                                10. plass.  180 poeng.

Melodi Grand Prix 1989: "Min Mona Lisa". Ola Fjellvikås.

Norske plateselskaper ble invitert til å sende inn bidrag til NRK og Melodi Grand Prix 1989. Ca. 30 bidrag kom inn, og ti ble plukket ut til finalen. Et av disse var signert Rolf Graf. Han hadde debutert i Melodi Grand Prix med "Melodi", som Olav Stedje sang. Han sang sitt eget bidrag To +To" i 1985. Nå hadde han signert tekst og melodi, men skulle ikke synge selv. "Min Mona Lisa" var inspirert av Stevie Wonders "Isn't SheLovely?" og fikk nytt, friskt orkesterarrangement av Pete Knutsen. Til å synge bidraget, hentet Rolf Graf unge Ola Fjellvikås. Han hadde fått sitt endelige gjennombrudd som "voksen" popartist i Melodi Grand Prix året før. Da ble det en tredjeplass for "Hey, Go-Go", et fattig poeng bak Jahn Teigen og "Glasnost." Rolf Graf var blitt 29 år, og godt etablert både som sanger, musiker, låtskriver og plateprodusent. Han drev eget plateselskap og var redaktør for fagavisa Musikkpraksis. Hans store gjennombrudd både nasjonalt og internasjonalt, kom med "Take Your Time" som han komponerte for Lava, og som kom ut på LP-en "Cruisin'" i 1982. Sangen vant Europatoppen, et radioprogram der flere av Europas radiostasjoner sendte to sanger, og der publikum i studio avgjorde med mentometerknapper. Rolf Graf var bassist og låtskriver i Lava. Tor Vister var vokalist på "Take Your Time" og Ivar Dyrhaug hadde skrevet teksten. Rolf Grafs første soloalbum, "The Boy next Door" kom ut i 1985, og ble utgitt i tretten europeiske land, og han var å se på TV både i Danmark og Storbritannia. I 1985 kom også hans definitivt største hit gjennom karrieren  ut, låta "Shine." Den skrev han melodi til, mens Steinar Fjeld skrev teksten. Graf var også vokalist på plateinnspillingen, sammen med Egil Eldøen og den svenske gospelsangeren Frank Ådahl. Siden ble dette en verdenshit da den amerikanske sangeren Randy Crawfordspilte den inn og tok den med på sitt konsertrepertoar.  Siden er den gjort i flere verjoner av ulike artister. Rolf Graf spilte den inn siste gang i 2001. Rolf Graf var i det hele tatt en komponist med stor, internasjonal erfaring og rennommé i 1989 og nå skulle han vinne Melodi Grand Prix, i sitt tredje forsøk. Låta var skrevet spesielt for vokalist Ola Fjellvikås, og skulle være første steget på veien mot hans debut-LP. Han hadde kontrakt med Mariann records, så det var garantert lansering i hele Skandinavia, og da måtte det skikkelige låtskrivere til. Finalen gikk av stabelen i Stavanger Forum, for andre gang. Scenen var gigantisk, og NRKs sjef for det hele, producer Pål Veiglum var overbegeistret over all plassen. Simen Sand, som skulle sørge for at artistene klarte å fylle hele denne digre scenen, lagde trinn og bevegelser og plasserte folk så det så bra ut i bildet. Det ble mye bevegelse for scenen var stor. Ola Fjellvikås var ikke alene på scenen, han hadde selskap av en ung dame som mimet på synth, og tre korister, og i tillegg hadde NRK spandert tur på samtlige artister og komponister til Gran Canaria, der de spilte inn musikkvideoer som ble klippet inn i sceneinnslagene. Ola Fjellvikås hadde, siden forrige deltagelse et år tidligere, vært med i flere underholdningsprogram i NRK TV, og spilte jevnt og trutt i musikaloppsetninger. Han var en av favorittene før finalen, så overraskelsen var stor da han ikke var blant de tre som ikke gikk videre til gullfinalen. "Min Mona Lisa" ble spilt inn på singelplate, men før finalen, hadde en annen singleplate "No Money, No Fame/Shot in the Dark" kommet ut, ganske sikkert med internasjonal lansering av en kommende LP i sikte. Det ville en deltagelse i en internasjonal finale hjelpe til med. Nå ble det ingen seier, og heller ingen LP i kjølvannet. "Shot in The Dark" ble prøvd på Norsktoppen rett etter finalen, men kom ikke inn blant de ti sangene på lista.  «Min Mona Lisa" ble også forsøkt på Norsktoppen, uten å klatre helt inn på lista dren heller. Opphavsmann Rolf Graf fikk en lang karriere som ledende låtskriver, musiker og artist i norsk og internasjonal popbransje, og holdt det gående helt frem til han døde i 2013. Han rakk også et par deltagelser til i Melodi Grand Prix, men opplevde aldri å gå helt til topps. Ola Fjellvikås takket for seg i konkurransen etter dette, og konsentrerte seg om skuespillerkarrieren. Siden spilte han inn flere sanger, bl. a i duett med Nora Brockstedt, han spilte inn et jazzalbum, og har spilt inn flere programserier for NRK P1 + i tillegg til å være skuespiller. 

                                                    Uplassert i finalen.

              

Melodi Grand Prix 1988: "Lengt." Tor Endresen & Iselin Alme.

NRK satset stort på melodi Grand Prix 1988. Året før hadde Kate Guldbrandsen hentet hjem en hederlig plassering med "Mitt liv" under den internasjonale finalen i Brüssel. Melodi Grand Prix var inne i en "gullalder" og det var ikke vanskelig å få med hverken komponister eller artister fra øverste hylle. NRK satset på semifinaler, lik ordningen fra 1982.16 melodier ble plukket ut til å være med, av dem ble valgt ut blant 400 innsendte bidrag. Til å levere de resterende åtte bidragene, inviterte NRK inn åtte komponister. Men de var ikke garantert finaleplass. Alle måtte igjennom dueller, der vinneren gikk videre til finalen i Chateau Neuf i Oslo. Finalen skulle finne sted lærdag 26. mars 1988, mens låtduellene ble sendt hver lørdag fra 30. januar. Helge Iberg var en av de inviterte komponistene. Han ble født i Skien i 1954, og var stort sett kjent for sine verker inne samtidsmusikk og moderne jazz, og flere av hans komposisjoner ble bestilt og fremført av kjente, internasjonale orkestre. Men når NRK inviterte, ville han vise at han også behersket popmusikk. Til å skrive teksten, fikk han den anerkjente visesanger og låtskriveren Tove Karoline Knutsen. Hun ble født i Torsken kommune i Troms i 1951, men var bosatt i Tromsø, der hun tidlig ble en av frontfigurene i byens visemiljø, sammen med bl. a Ragnar Olsen og Sverre Kjeldsberg. I 1984 ble hun belønnet med sin andre Spellemannpris for beste viseplate med "Veintetid." Hun fikk den første for albumet "Blå Kveill" fra 1981. Hennes nasjonale gjennombrudd skjedde med sangen "Kom sommarvijn" fra albumet Her hadde hun satt melodi til dikteren Arvid Hansens tekster. "Kom sommarvijn" ble mye spilt på radio og kom inn på Norsktoppen. Tove Karoline Knutsen var gjest i flere TV program, og hadde mange spillejobber rundt om i hele landet. Hun skrev også tekster og melodier for andre. Nå var det Helge Iberg som fikk levert tekst. "Lengt" var nok inspirert av Lloyd Webbers musikaler, og Iselin Alme var brålik Sarah Brightman, som herjet hitlistene akkurat da med duetten "The Music of the Night" fra "The Phantom of the Opera". Hennes duettpartner var Michael Crawford, og denne duetten ble den mest kjente fra musikalen, og en stor, kommersiell hit etter premièren i 1986. Iselin Almes duettpartner i Melodi Grand Prix- debuten ble Tor Endresen. Det er ikke helt riktig å kalle dette debut i konkurransen for Iselin Alme, for hun hadde deltatt flere ganger som korist. Nå skulle hun selv få tre frem på podiet. Hun var blitt 31 år, og var aktiv musikalskuespiller og sanger med flere meritter bak seg. Hun hadde gitt ut tre LP-plater med norske folketoner, og spilt store roller i musikaler som West Side Story, Godspell, A Chorus Line og Cats, for å nevne noen. Tor Endresen hadde debutert i Melodi Grand Prix i 1987, med å komme nest sist. Nå var den 29 år gamle bergenseren klar for en revansje. Han var på vei til å bli en av Norges mest populære og allsidige artister, og en deltagelse i Melodi Grand Prix var nyttig. "Lengt" stilte i duell nummer seks, der utfordreren var Karina (Åse Karin) Hjelen  med "Du skalleve." Etter at begge låtene var fremført, fikk tusen norske husstander ringe inn og avgi et poeng til sangen de likte best. "Lengt" vant med 53% av stemmene, og var dermed klar for finalen i Chateau Neuf. Der var to wildcard fra duellene også trukket ut, så i alt vard et ti bidrag som konkurrerte. "Lengt" er en monumental ballade, der Tor Endresen og Iselin Almes store stemmer kom til sin fulle rett. Utfordringen var at det var i to ganske store ballader til i startfeltet, en av de sågar også en duett. "Lengt" var siste bidrag ut i finalen, og satte et overveldende punktum. Så ble det opp til de sju folkejuryene rundt i Norge å kåre en vinner. Poengene ble samlet sammen og delt ut etter mønster fra de internasjonale finalene, der juryens førsteplass fikk tolv poeng, så gikk det videre ned til ti poeng for andreplassen, og videre ned fra åtte til ett poeng. Alle bidragene fikk poeng i hver runde, minste oppnåelige poengsum var sju, mens maksimal sum var 84.  Tor Endresen regnet nok med noen lokalpatriotiske ekstrapoeng fra juryen i Bergen, men derfra vard et tre andre artister fra byen å konkurrere med, så slike poeng uteble helt. Men, to juryer hadde "Lengt" på førsteplass. Etter at andre folkejury, fra Bodø, hadde avgitt sine poeng, ledet Iselin Alme og Tor Endresen sammen med Tore Hansen. Det skulle ikke holde lenge, for det ble for lave poengsummer fra de øvrige juryene, helt til Oslo slo til med en topplassering. Da ble det plutselig et ørlite håp. Det var plutselig fire bidrag som kunne nå til topps, men det vars seks poeng frem til førsteplassen. Av de fire som lå an til å vinne, fikk "lengt" lavest poengsum, og kom seg ikke inn blant de tre beste. For Helge Iberg, Tove Karoline Knutsen og Iselin Alme ble det med dette en bidraget, mens Tor Endresen knapt nok hadde begynt. Helge Iberg fortsatte med sine komposisjoner og er nå en av Norges mest anerkjente innen samtidsmusikk. Tove Karoline Knutsen viet seg til poltikken og satt flere perioder på Stortinget, innvalgt for Arbeiderpartiet i Troms. Iselin Alme bosatte seg i Stavern, der hun er frilans kulturarbeider. "Lengt" ble gitt ut på singleplate. Sangen ble også forsøkt på Norsktoppen, men lykkes ikke emd å komme inn blant de ti på lista, og røk ut på første forsøk.

                                                  4.plass   52 poeng

Melodi Grand Prix 1986: "Boulevard." Nina Askeland.

750 bidrag kom inn til NRKs åpne konkurranse, fem ble plukket ut til å konkurrere i Grand Prix finalen, mens fem komponister var forhåndsinvitert.  Tallet på innsendte bidrag var det høyeste til da. naturlig nok kom det av at Norge endelig hadde klart å vinne den internasjonale finalen i 1985, og finalen skulle arrangeres på hjemmebane. Svein Dag Hauge var en av fem komponister som var spesialinvitert av NRK til å delta. "Boulevard" var hans første forsøk i Melodi Grand Prix, men han var på ingen måte noen novise i norsk og internasjonal popmusikk. Svein Dag hauge ble født i Årdal i 1956 og var en etablert musiker, låtskriver og en av våre fremste plateprodusenter på denne tida. Han var blitt kjent gjennom bandet Lava, som ble det første, norske bandet med større internasjonal suksess før A-ha entret scenen. Lavas største hit til da, var "Take Your Time" med Tor Vister på vokal. Svein Dag Hauge hadde skrevet tittelsporet på Lavas andre LP "Cruisin'" som kom ut i 1982. Der var Terje Bakke vokalist. Nå skulle Svein Dag Hauge debutere i Melodi Grand Prix. Til å skrive teksten til sitt bidrag, fikk han med seg Jan Eggum. Han var en etablert artist og låtskriver på egenhånd, men leverte også tekster og melodier til andre artister. Jan Eggum var ingen nykommer i konkurransen. Han debuterte alt i 1977, da skrev han teksten til Kristian Lindemans bidrag "Det er hans land." Sangen ble fremført av Kirsti Sparboe i en av semifinalene, men tok seg ikke videre til hovedfinalen dette året. I 1980 var han tilbake med låta "Rudi" som Nina Askeland debuterte med i Melodi Grand Prix. Det ble en hederlig tredjeplass på de to, bare noen få poeng fra seier. Jan Eggum hadde med to bidrag i dette årets finale. Igjen samarbeidet han med Kristian Lindeman og skrev teksten til bidraget "Tilbake."  Han hadde altså to sjanser til å gå helt til topps. Nina Askeland fra Stavanger startet sist i sitt andre Grand Prix forsøk. Siden forrige deltagelse, i 1980, hadde hun vært frilans sanger og skuespiller. I 1983 kom hennes første, og hittil eneste, soloalbum ut. LP-en fikk tittelen "Start from Scratch" og inneholdt bare engelskspråklige låter. Selv om hennes første Grand Prix deltagelse kom inn blant de tre beste, ble ikke sangen spilt inn på plate. Nina Askeland startet sist i finalen, etter en annen Stavangerartist, Mia Gundersen, som ble legendarisk med sitt antrekk. Nina Askeland leverte bra, og sangens latinoinspirerte rytmer gikk godt hjem hos folkejuryene. Og at finalen ble sendt fra Stavanger Forum, gjorde jubelen om enn enda mer rungende. To bysbarn på rad gjorde at salen kokte og stemningen var på topp. Det var mange, gode og fengende låter blant de ti i startfeltet, så det var ganske åpent hvordan dette kom til å gå, og etter at låta var fremført, tippet enkelte at dette kunne være vinneren. Nina Askeland hadde vært nære på i 1980, og til og med vært i tetstriden, ville hun lykkes nå, på hjemmebane?  Det fikk det være opp til de sju jurygruppene å avgjøre. Juryene besto av seks folkejuryer, spredt rundt i landet. En av gruppene satt i salen i Stavanger Forum. den sjuende jurygruppen var en fagjury, bestående av musikkjournalister fra ulike aviser landet rundt. Hver jury besto av 11 personer. De delte ut sine poeng, som ble regnet sammen og bearbeidet, og deretter delt ut slik poengsystemet id e internasjonale finalene var. 12 poeng gikk til juryens førsteplass, så fulgte skalaen slik: 10 poeng til andreplassen, så gikk det fra åtte og ned til et poeng. Minimum poengsum var 7 poeng, mens maksimum var 84. For Nina Askeland fløy poengsummene litt i alle retninger, men det ble for lavt totalt. selv med ti poeng fra juryen på Lillehammer og maks uttelling fra juryen på Statfjord -A plattformen i Nordsjøen, ble det for langt frem til Ketil Stokkans "Romeo" som tidlig tok en klar ledelse og beholdt den. I stedet ble det en kamp om å bli best på hjemmebane mellom Mia Gundersen og Nina Askeland. Til slutt kunne sistnevnte klokke inn nok en topp tre plasseringer, to poeng foran Mia Gundersen. Denne gangen ble sangen gitt ut på plate. "Boulevard" kom på singel, med instrumentalversjon på b-siden. Det ble tre uker på Norsktoppen for Nina Askeland, som med dette ga seg i Melodi Grand Prix, men ikke som sanger og skuespiller. Jan Eggum skrev flere Grand Prix bidrag, og skulle debutere i finalen som artist et par år senere. Hans andre bidrag i finalen havent sist, For Svein Dag Hauge ble det med dette ene bidraget. Han hadde nok å gjøre av andre musikalske prosjekter. 

                                                        3. plass  47 poeng.

Melodi Grand Prix 1985: "Nattergal." Mia Gundersen & OlavStedje.

En jury plukket ut ti komponister som ble invitert av NRK til å levere bidrag til Melodi Grand Prix 1985. En av komponistene som takket ja til å delta, var Jonas Fjeld. At rockeren fra Drammen sa ja til dette, overrasket nok noen. men han var en allsidig komponist, og hadde fått stor suksess med rene poplåter i flere år. I 1983 fikk han en kjempehit med "Vi deler alt" i duett med Hilde Heltberg. Jonas Fjeld komponerte melodien, mens Astor Andersen skrev teksten. Det gjorde han også til "Nattergal."  Balladen var i slekt med "Vi deler alt" og krevde to svært gode sangere. Mange trodde at han kom til å velge Hilde Heltberg som duettpartner, sett i lyset av kjempesuksessen med "Vi deler alt." Hilde Heltberg var allerede opptatt, hun hadde også blitt invitert inn som komponist, og ville synge sitt eget bidrag. Jonas Fjeld fant i stedet fram til Olav Stedje, som på dette tidspunktet var Norges aller mest populære popsanger. Platene hans solgte godt, og han var en gjenganger på Norsktoppen. Han hadde deltatt i Grand Prix med "Melodi" i 1983.Til å matche han, fant Jonas Fjeld frem til Mia Gundersen. Hun ble født i Stavanger i 1961, og debuterte som åtteåring på Rogaland Teaters scene. Som tenåring var hun med i band, og fikk sitt nasjonale gjennombrudd som frontfigur i Stavangerbandet Asfalt. Der erstattet hun Magne Høyland som vokalist i 1983, og med sin karakteristiske og store rockestemme, ble hun fort et varemerke for gruppas nye sound. Hun var vokalist på gruppas tredje LP "Få det ud", som ble lansert i 1983. Gruppas låtskriver var Tor Salomonsen, og sangen "Onna en større vinga" lå flere uker på Norsktoppen. Der var det mange som fikk ørene opp for Mia Gundersens glitrende vokalprestasjon. Asfalt ble oppløst da plateselskapet de var tilknyttet, gikk konkurs senere i 1983. Da lå veien åpen for Mia Gundersen, og hun satset på en solokarriere. da var Melodi Grand Prix en kjærkommen anledning til å etablere karrieren. Olav Stedje og Mia Gundersen ble en perfekt match, og "Nattergal" er en inderlig og vakker ballade. I 1985 vard et beinhard konkurranse. dette er kanskje den aller beste finalen gjennom MGPs historie, og det som kunne krype og gå av toppartister og komponister deltok. "Nattergal" ble regnet som en farlig outsider, og enkelte spådde den helt til topps. men det var mange favoritter, og mange ballader. "Nattergal" fikk det litt utakknemlige startnummeret etter en av favorittene, "La det swinge." Juryen besto av fem folkejuryer spredt rundt i Norge, i tillegg til fire fagfolk fra UK, Frankrike og Sverige. Disse var tidligere Anne- Marie David, som vant den internasjonale finalen for Luxemburg i 1983, og ble nummer tre for Frankrike i 1979. "Mannen bak ABBA", Stikkan Andersson var med, det var også de to britiske låtskriverne Tony Visconti og Ronnie Hazelhurst. "Nattergal" snaket jevnt med poeng midt på skalaen, mens folkejuryen i Porsgrunn klinket til med en topplassering og elleve poeng. Det holdt til en plassering blant de fem beste. "Nattergal" ble gitt ut på singelplate, med "Kick it out" på b-siden. Der sang Mia Gundersen solo.  Både komponist, tekstforfatter og begge vokalistene skulle prøve seg i flere Grand Prix finaler.

                                                 4. plass  56 poeng.

Melodi Grand Prix 1983: "Elegi". Inger Lise Rypdal & Freddy Dahl.

Jon Eberson var en komponist de fleste ikke ventet skulle delta i noe slikt som Melodi Grand Prix. Hans musikalske landskap var forbundet med jazz og jazzrock, og gruppa hans, Jon Eberson Group, med Sidsel Endresens karakteristiske vokal, var blitt store både her hjemme og internasjonalt. Gruppa fikk sitt gjennombrudd med den nyskapende "Jive Talking" i 1981. Tittellåten fra LP-en ble en megahit både her hjemme og i deler av Europa. De fikk Spellemannspris og var overalt, i radio, på TV og på spillejobber landet rundt. Jon Eberson ble født i Oslo i 1953, og faren hans var anerkjent jazzmusiker og inspirasjon fra tidlig alder. Han starte sitt første band i 1971, og fra da av levde han av musikken. han spilte med de ypperste i norsk og skandinavisk jazz, på turneer her hjemme og internasjonalt. Nå var han klar for Melodi Grand Prix, og for å få han til å være med, ble han spesialinvitert av NRK, sammen med fire andre komponister. De øvrige fem bidragene ble plukket ut blant 480 innsendte. Jon Ebersons "Jive Talking" hadde gjort jazzen mer stueren men mange slet med å kategorisere musikken, noen kalte det pop, andre jazz og noen jazzrock. Bidraget han skrev til Melodi Grand Prix var nok mer over i jazzens verden. Mange hadde nok ventet den softe sounden fra "Jive Talking" og en ganske mye mer rendyrket poplåt enn den de fikk servert fra Studio 1 i NRK. 

"Elegi" var spennende rytmisk og vokalt og løftet frem av to solide vokalister. Siden Jon Eberson var blant de inviterte komponistene i finalen, fikk han bestemme hvem han ønsket å samarbeide med. Til å synge, hentet han inn Inger Lise Rypdal og Freddy Dahl. Teksten til bidraget ble skrevet av Sidsel Endresen. Jon Eberson debuterte i konkurransen, mens Endresen deltok for andre gang. Hun skrev teksten til "Født å ny" i 1981, og sang bidraget som en del av vokalkvartetten Darlings. De tre andre var Radka Toneff, Gudny Aspaas og Inger Lise Rypdal. Sistnevnte sang altså "Elegi" og var med i sin tiende Grand Prix finale. Hun hadde plassert seg godt i alle hun var med i, men hadde fremdeles til gode å representere Norge i Eurovision Song Contest. "Ti gangers" jubileet feiret hun i duett med Freddy Dahl. Den tidligere vokalisten i Ruphus hadde deltatt i sin første Grand Prix finale året før, med "Café Jupiter", som havnet på sjetteplass.   

Duettpartner Inger Lise Rypdal ble nummer to i den finalen med "LadyDi". "Elegi" fikk den utakknemlige oppgaven å starte etter storfavoritten Jahn Teigen med "Do-Re-Mi". Kontrasten ble nok for voldsom for de fleste. "Elegi" var monumental i formen og var en total kontrast til Teigens lettbente slager. "Elegi" har et slektskap med "Voodoo" som Inger Lise Rypdal sang i duett med selvsamme Teigen i 1976. Som "Voodoo", hadde også "Elegi" kommet mer til sin rett i en finale av stort format, ikke i et trangt TV studio. 

Tolv folkejuryer satt spredt rundt i Norge og ga sine poeng, og de var ganske samstemte i sin dom over "Elegi". Bidraget hentet poeng i nedre del av skalaen hos elleve av tolv juryer. Unntaket var juryen i Trøndelag, som klinket til med 12 poeng og dermed hadde sangen på førsteplass.  

Dessverre hjalp ikke dette veldig på resultatet. Låta havnet nest sist i konkurransen, og heler ikke på tiende forsøk ble det til en deltagelse i ESC for Inger Lise Rypdal.  Jon Eberson og Freddy Dahl takket for seg i Melodi Grand Prix etter dette, mens Inger Lise Rypdal og Sidsel Endresen skulle samarbeide om et bidrag alt året etter. Da ble det et langt bedre resultat. "Elegi" ble forsøkt på Norsktoppen, men kom ikke med blant de ti beste som havnet på lista. 

                                                  9.plass   37 poeng.