lørdag 31. mars 2018

Melodi Grand Prix 1999: "I'll be your friend." Ingvild, Dag Arnold & Håvard Gryting.

I 1998 gjorde den Europeiske kringkastingsunionen -EBU- en regelendring som gjorde at hvert deltakerland fritt kunne velge hvilket språk deres artist skulle synge på i finalen. Siden da har NRK kun en gang sendt et bidrag på norsk til en internasjonal finale. Finalen i  1999 ble den første der samtlige bidrag hadde engelsk tekst. NRK valgte å spesialinviterte åtte låtskriverteam til å levere bidrag til finalen. Et av teamene besto av Anders Moberg og Håvard Gryting. De leverte bidraget «I’ll be your friend». Anders Moberg hadde, i likhet med trioen Gryting, sin musikalske bakgrunn fra den kristen musikken, og utdannet seg både innen teologi og musikk. Han jobbet som låtskriver, arrangør og kapellmester for sceneproduksjoner. Søskentrioen Ingvild, Dag Arnold og Håvard Gryting fra Alta hadde også sin musikalske oppvåkning innen den kristne musikken og opptrådte på store stevner der menighetene var samlet. Det fristet til å skaffe seg et bredere publikum som de håpet at en deltagelse i Melodi Grand Prix kunne hjelpe til med. De hadde sunget siden de var barn, og samarbeidet ofte som trio, senere fikk trioen navnet Mamas Garden. Håvard Gryting var medkomponist på bidraget, og den som frontet gruppen. Etter hvert skulle han bli en like legendarisk Grand Prix korist som Kari Gjærum. Hans blide åsyn og karakteristiske hatter var å se i korrekka i alle Melodi Grand Prix finaler i første halvdel av 00-tallet. Han ble etter hvert en merkevare for finalen, slik Kari Gjærum hadde vært det på åttitallet. Søsteren Ingvild Gryting skrev teksten til bidraget. «I’ll be your friend» var første bidrag ut under finalen, og var så vennlig og ufarlig at det nesten ble anonymt. Her handlet teksten om å ta deg i hånden og lede deg på den rette vei, og kritiske røster mente at dette ble litt for søtt. Det skulle vise seg at startnummer en ikke var spesielt gunstig for Trioen Gryting i denne finalen. Rett etter startet Mette Hartman som på denne tiden var et navn på den internasjonale pophimmelen og hun fikk stor oppmerksomhet før finalen og var en absolutt favoritt. Senere skulle også Stephen Ackles og Tor Endresen synge. Så nå var det opp til de som så på. De stemte via telefon og SMS, og stemmene ble fordelt og avgitt fra fem norske byer. Poengene ble bearbeidet slik at den som i regionen fikk flest stemmer, fikk 10 poeng, så var neste poengsum sju, så fem, tre,to og ett poeng. Seks bidrag fikk poeng fra hver jury, så risikoen for å få null poeng i finalen var så absolutt til stede. Den sjette juryen var en fagjury bestående av fem fagfolk innen popmusikk, ledet av Rolf Løvland. De fire andre var programleder Gunilla Holm fra TV2, musikkjournalisten Erik Nodland, artist Jorun Erdal og musiker, skuespiller og komponist Anders Rogg. Fagjuryens stemmer hadde dobbelt verdi, slik at bidraget de mente var best fikk 20 poeng, så var poengene doblet videre på skalaen. De ga stemmer til seks av åtte bidrag. «I’ll be your friend» ble ikke mottatt med rungende begeistring, og ble uten poeng fra juryen i Bergen og heller ikke fagjuryen ga dem poeng. Trøsten fikk være at kun tre av åtte bidrag i finalen fikk poeng fra samtlige juryer. De ble en delt nestsisteplass når fasiten skulle gjøres opp. Siden da er det bare Håvard Gryting – som nevnt tidligere- som har deltatt i Melodi Grand Prix, for broren Dag Arnold og søsteren Ingvild holdet det med dette ene forsøket. Komponist Anders Moberg skulle prøve lykke igjen i finalen alt året etter. Men samarbeidet mellom søsknene har forsatt inn i bandprosjektet Mamas Garden.  Kansje det frister å delta igjen?
                                                          6.plass   14 poeng





torsdag 29. mars 2018

Melodi Grand Prix 1988: «Åpne dører.» Sverre Kjelsberg, Tor Kjelsberg og Odd Arvid Eilertsen,


Til Melodi Grand Prix 1988 hadde NRK invitert åtte komponister til å levere bidrag, og plukket ut åtte andre bidrag blant 400 innsendte. Disse seksten melodiene møtte hverandre i åtte dueller, der vinneren gikk videre til finalen. I duellene møtte en av de inviterte komponistene et av de innsendte bidragene. Alle duellene ble sendt i NRKs «LørDan» fra januar 1988. I den femte duellen deltok en veteran, nemlig Sverre Kjelsberg.  Han var invitert av NRK til å sende inn bidrag. Han hadde tatt seieren i 1980 med «SamiidÆdnan» og blitt legendarisk i duett med Mattis Hætta. Nå var han tilbake, og hadde toppet laget med de beste han kunne finne blant sine samarbeidspartnere. Sangen «Åpne dører» var selvsagt en slags protestvise, og hadde et klart politisk budskap. Sverre Kjelsberg fikk sin tekstforfatter fra «Samiid Ædnan» - Ragnar Olsen- til å skrive teksten, mens musikerkollega Odd Arvid Eilertsen var med Kjelsberg som komponist. De to sang også, sammen med Sverres bror, Tor Kjelsberg. På scenen fikk de også med seg  tre musikere, blant dem fløytisten Hans Fredrik Jacobsen, som senere spilte med Secret Garden i "Nocturne". For å ta litt om hver av de fire foran og bak låta: Siden «Samiid Ædnan» hadde Sverre Kjelsberg blitt etablert nasjonalt som en av våre fremste visekunstnere, og ga ut solo LP-en «Sverre» i 1982. Før det hadde han gitt ut LP-en «Låla!» en LP med viser, rock og joik – sammen med Mattis Hætta. I tillegg ble det turné med et gjenforent Pussycats, der Sverre Kjelsberg hadde vært vokalist. Han skrev viser, spilte rundt omkring, og var aktiv i ensemblet på Hålogaland Teater i hjembyen Tromsø. Der jobbet han båre som huskomponist og skuespiller. I 1994 kom LP-en «Drømmen er fri» der bl.a. en nyinnspilling av hans mest kjente sang, «Ellinors vise» var å finne.Sverres bror, Tor Kjelsberg var også aktiv i Tromsøs musikkliv, som utøver og komponist. Tredjemann i trioen som fremførte «Åpne dører», Odd Arvid Eilertsen, startet sin musikerkarriere som 17 åring i 1973. Da var han med i originalbesetningen i Tromsbandet "Erter, Kjøtt og Flesk." Så ble han med i Nordnorsk Visegruppe i 1975 der han var bassist. Sammen med denne gruppa ga han ut to LP-er, og fikk Prøysenprisen i 1977. Han har en allsidig karriere bak seg som musiker og komponist også for teater. I tillegg har han skrevet musikk til film og TV og jobber som plateprodusent.  Han fikk Gammelengprisen i kategorien "Studiomusiker" i 1999. Gammelengprisen er en hederspris som årlig deles ut til utvalgte, norske musikere i ulike kategorier. Tekstforfatter Ragnar Olsen hadde skrevet teksten til «Samiid Ædnan» men også utallige andre sanger, dikt, noveller og skuespill. I tillegg gjendiktet han bl.a. musikalen «les Miserables» og «Sound of Music» i nord-norsk språkdrakt for Hålogaland Teater. Tilbake til Melodi Grand Prix 1988 og «Åpne dører.»  I duellen møtte trioen den unge og superpopulære Ola Fjellvikås med den friske poplåta «Hey Go-Go». Det ble en ganske håpløs match. Trioen fra Tromsø ble totalt ydmyket og tapte duellen med 12 % av stemmene, det laveste noen av de 16 bidragene fikk. En seirer med 88% av stemmene til Ola Fjellvikås var rett og slett en utklassing. Hadde duellene fungert som selve finalen, ville Ola Fjellvikås vunnet mens «Åpne dører» ville havnet helt sist på en 16.plass. Tiden hadde rett og slett løpt litt fra politiske tekster. Men gutta leverte og sto 100% for bidraget. «Åpne dører» ble ikke spilt inn på plate. "Åpne dører" fikk heller ikke wild-card til finalen. Ingen av artistene eller låtskrverne prøvde seg i Melodi Grand Prix igjen. Sverre Kjelsberg gikk bort i juni 2016.
                                        Duell 5: 12%, av stemmene, ikke videre til finale.


onsdag 28. mars 2018

Melodi Grand Prix 1966: "Intet er nytt under solen." Åse Kleveland/Grynet Molvig


325 bidrag kom inn til NRK og Melodi Grand Prix 1966. Fem melodier ble valgt ut, og alle fem ble fremført to ganger, av to forskjellige vokalister med to forskjellige orkesterbesetninger. Først litt om finalen 1966: Finalen ble for første gang arrangert utenfor NRK- på Centralteatret i Oslo. Denne finalen er den eneste gjennom tidene der alle artistene hadde vært med i Melodi Grand Prix tidligere, det samme gjaldt komponistene, bortsett fra en. Arne Bendiksen fikk med tre bidrag i finalen, og vinneren fra året før, komponisten Jolly Kramer- Johansen fikk med ett bidrag. Fire av de fem vokalistene i finalen hadde allerede blitt kjent utenfor Norges grenser. Wenche Myhre hadde nettopp slått igjennom i Tyskland, Grynet Molvig var velkjent i Sverige, Anita Thallaug hadde allerede representert Norge i en internasjonal finale- og vakt oppsikt i en britisk film og Åse Kleveland var, sin unge alder til tross, kjente ute i Europa. Kirsti Sparboe var den eneste som ikke hadde fått en lansering utenfor Norge ennå. Men den skulle komme.  Opphavsmannen bak bidraget, Arne Bendiksen, hadde fått med tre bidrag til finalen, og «Intet er nytt under solen» var det minst kommersielle av dem,. Men det skilte seg helt klart ut. Åse Kleveland sang bidraget mens hun spilte gitar til, akkompagnert av Kjell Karlsens orkester. Grynet Molvig fikk æren med Kringkastingsorkesteret. For første gang var det juryer plassert rundt i Norge som skulle utpeke en vinner. Det var fem medlemmer i hver jury. Tre i hver jury hadde en profesjonell tilknytning til bransjen, to hadde det ikke. Hver av dem hadde ett poeng hver de kunne gi til sin favorittmelodi. Dermed kunne en melodi hale inn alle femti poengene og la resten være uten. Slik gikk det heldigvis ikke. Detaljene rundt avstemningen er ikke bevart i NRKs arkiver, bortsett fra stemmene fra juryene i Ålesund og Hamar, som ga «Intet er nytt under solen» full pott og fem poeng. Alle var vel litt overrasket over at dette bidraget gikk til topps, ikke minst Arne Bendiksen selv. Spesielt også fordi bidraget fikk dobbelt så mange poeng som andreplassen, (som forøvrig også var skrevet av Arne Bendiksen og ble fremført av Åse Kleveland). Arne Bendiksen mente "Intet er nytt under solen" var det beste bidraget av de tre han fikk med, men hadde ingen tro på at det ville vinne. Nå skjedde det. Vanligvis var det sånn at vokalisten med Kringkastingsorkesteret var den som fikk representere Norge i den internasjonale finalen om bidraget vant. Slik ble det ikke denne gangen. NRK ønsket at Åse Kleveland skulle representere Norge, og opphavsmannen var enig- han mente at melodien kledde Åse Kleveland best. Hun ble for øvrig den første artisten i Melodi Grand Prix som spilte et instrument mens hun sang. Den internasjonale finalen i 1966 skulle finne sted i Luxemburg og 17 år gamle Åse Kleveland var lansert i de fransktalende delene av Europa og man håpet på litt ekstra poeng derfra. Hun hadde debutert i NRK radio og TV med sitt gitarspill og sang i ung alder. Så, i 1965 kom gjennombruddet. Det var en svenskprodusert LP med svenske og engelske tekster. Denne vakte oppsikt og fikk hele 45 uker på VG- lista med en andreplass som beste plassering. I tillegg ble det fire uker på Ti i skuddet i 1966, ikke for «Intet er nytt under solen» men for to andre sanger fra LP-en «Åse.» Hun spilte inn en singel med Malvina Reynolds «What have they done to the rain» på a- siden og Bob Dylans «A hard rain’s gonna fall» på b- siden. Singelen ble spilt inn og lansert via hennes svenske plateselskap og det var denne singelen som, med Åse Klevelands særegne stemme, gitarspill og unge alder, vakte oppsikt og åpnet dører i Europa. Det ble litt debatt i pressen når NRK bestemte at Åse Kleveland skulle synge i den internasjonale finalen, for flere mente at Åse Kleveland var for uerfaren og ville gi plassen til Grynet Molvig som de mente hadde mer erfaring med TV -mediet og ville slå bedre an ute i Europa. Men Grynet Molvig var engasjert på annet hold og hadde uansett ikke kunnet delta i den internasjonale finalen. Hun hadde nettopp fått sitt store gjennombrudd i Sverige der tilbudene strømmet på. Dermed fikk Åse Kleveland reise til Luxemburg, og det viste seg at det var et riktig valg av NRK, for resultatet i den internasjonale finalen ble historisk. Les mer om dette her. «Intet er nytt under solen» er for øvrig det korteste vinnerbidraget i norsk Melodi Grand Prix noensinne. Originalversjonen fra Melodi Grand Prix var på 1’36'' , til den internasjonale finalen ble det lagt inn et instrumentalparti som gjorde sangen omtrent et minutt lengre. For Arne Bendiksen ble dette bare starten på hans deltagelse i Melodi Grand Prix. For Grynet Molvig ble det hennes siste deltagelse. Åse Kleveland deltok heller ikke igjen som artist, men har siden vært jurymedlem, programleder og pauseartist. Hun sang også «Gi meg fri» i denne finalen. «Intet er nytt under solen» ble – på tross av knallgod plassering internasjonalt – ingen hit i Norge. Den ble spilt inn på singel av både Grynet Molvig og Åse Kleveland. Begge spilte inn sin norske versjon av den, hos Åse Kleveland var «Gi meg fri» på b- siden. Denne singelplaten ble spilt inn også i svensk og tysk språkdrakt av Åse Kleveland. Både den svenske og tyske versjonen hadde "Gi meg fri" på b-siden. 
                                                  1.plass   22 poeng

tirsdag 27. mars 2018

Melodi Grand Prix 2004: "Mr. Brown." Ja-Da


For første gnag siden 1986 kom det inn mer enn 500 bidrag til Melodi Grand Prix. Veksten i antallet s skyldes suksessen til Jostein Hasselgård i den internasjonale finalen året før. Til finalen i 2004 ble det plukket ut 12 bidrag, som alle ble lansert uken før finalen skulle finne sted i Oslo Spektrum, og det ble åpnet opp for å stemme allerede da via SMS og telefon. Et av bidragene som ble plukket ut, var et norsk/russisk samarbeid. Ivan Jonas fra Alta skrev låta i samarbeid med Ivan Popov fra Murmansk. Sammen utgjorde de duoen Ja-Da, ja å norsk og ja på russisk. Ivan Jonas var en nestor i musikklivet i Alta og jobbet både som bandmusiker, låtskriver og reiste rundt som trubadur og spilte på både store og små konsertsteder. Maxim Popov ble han kjent med gjennom en felles norsk/russisk konsert noen år tidligere. Maxim Popov var frilanser og jobbet både i Murmansk og Finnmark.  «Mr. Brown» ble ganske raskt en mediafavoritt. Låta skilte seg ut og ble årets partylåt i startfeltet. De tolv låtene i finalen ble presentert, dermed gikk avstemningen i to runder. Alle forhåndsstemmene ble fordelt til de lokale juryene, så ble tallene omarbeidet til det poengsystemet som i den internasjonale finalen. Hver jury ga førsteplassen tolv poeng, så ti poeng til nummer to, så gikk det fra åtte til ett poeng. Da det var tolv deltagere i startfeltet, var det to bidrag som ble uten poeng i hver runde. Fem regionale juryer ga sine poeng, og de fire beste ville gå videre til Gullfinalen og kjempe om muligheten for å representere Norge i den internasjonale finalen i Istanbul. Og det ble en pangstart for duoen Ja-Da. De fikk den aller første tolveren, fra juryen i Nord- Norge. De fire andre, regionale juryene var langt fra like begeistret, men det så ut til å kunne bli en plass i Gullfinalen likevel. Før siste regionaljury skulle avgi sine stemmer, lå «Mr. Brown» på en fjerdeplass, to poeng foran WigWam. Men Østlandet var WigWam-land og når de fikk åtte poeng mens Ja-Da fikk tre, ble duoen henvist til den sure femteplassen, og gikk glipp av gullfinalen med tre poeng. Ja-Da holdt det gående som partyduo et års tid, og spilte på mange eventer rundt om. For Ivan Jonas betød dette et nasjonalt gjennombrudd som kostet ham dyrt. Han turnerte alt for mye og måtte sykemelde seg en periode, og trappet ned på det nasjonale og konsentrerte seg igjen om å spille lokalt, i Alta der han bodde. Ivan Jonas døde i 2017 etter lengre tids sykdom.
                                                  5.plass    31 poeng

mandag 26. mars 2018

Melodi Grand Prix 1993: "Alle mine tankar." Silje Vige.


Litt over 400 bidrag kom inn til Melodi Grand Prix 1993, seks melodier ble plukket ut til finalen, mens to bidrag ble levert av komponister spesialinvitert av NRK. Disse to var Grand Prix veteranene Jahn Teigen og Tor Endresen. Startfeltet var ganske så stjernespekket, gruppa New Jordal Swingers gjorde comeback, det samme gjorde bergensartisten Rune Larsen etter 15 års pause, denne gangen i duett med Helge Nilsen, og Merethe Trøan ville forsøke igjen, etter å ha vunnet Melodi Grand Prix året før- De andre artistene i startfeltet var ganske ukjente. Den aller yngste blant dem var Silje Vige. Hun var 16 år da finalen gikk av stabelen. Hennes far, Bjørn Erik Vige sto bak tekst og melodi til «Alle mine tankar.» Bjørn Erik Vige var sentral i Rogalands profesjonelle musikkliv, bl.a. som medlem av og låtskriver for Ryfylke Visegruppe. I gruppa spilte han mandolin, gitar og sang. Til gruppas andre album, «Forlis», som ble nominert til Spellemannprisen i 1983, hadde han skrevet de fleste av sangene. Han var med å vinne Prøysenprisen sammen med gruppa for deres debutalbum som kom ut i 1981. Gruppa spilte siden inn flere plater, laget en egen serie for NRKs skolefjernsyn og turnerte i USA i 1988. I 1990 bestemte de seg for å gå skilte veier. De gjorde et comeback i 2011 og spilte inn to plater- til gruppa igjen ble et hobbyprosjekt. Til Melodi Grand Prix 1993 hadde Bjørn Erik Vige samlet gode musikere for å backe hans unge, urutinerte datter, Silje på scenen. Hilde Kjeldsen var hyet inn som korist, mens den verdenskjente, greske musikeren og komponisten Lakis Karnezis var hyret inn til å spille bouzouki. Han var blitt internasjonalt kjent for sitt samarbeid med landsmannen Mikis Theodorakis som han turnerte med over hele verden. I tillegg spile han fast på plater med hans musikk. Og det han var blitt verdenskjent for- var å spille bouzouki på tema fra Hollywoodfilmen «Zorba,The Greek» med Anthony Quinn. Han møtte en sufflør på det Norske Teatret under en forestilling han gjestet Oslo med, sammen med Theodorakis, og flyttet til Norge på 80- tallet, giftet seg med suffløren og bosatte seg på Nesodden. I finalen startet «Alle mine tankar» som nummer fire. Teksten var skrevet for å bli fremført på dialekten fra Jørpeland, der både Bjørn Erik og Silje Vige er fra. Bidraget vakte oppsikt, og slo knock-out på de etablerte artistene. Den sanket jevnt med toppoeng fra de ti folkejuryene rundt i landet, og havnet på en solid førsteplass nesten 20 poeng foran andreplassen. Og da begynte bråket. Det viste seg at et utdrag av en instrumentalversjon av «Alle min tankar» var blitt spilt under et innslag på NRK Rogaland høsten 1992. Reglene sa at ingen sanger kunne publiseres før en gitt dato før finalen. Det kom inn protester fra Are Selheim som hadde komponert bidraget som havnet på andreplass. NRK vurderte situasjonen, tok det opp med EBU, som er arrangøren for Eurovision Song Contest, og fikk til råd derfra at de kanskje skulle vurdere å trekke bidraget for å unngå unødig oppmerksomhet. NRK vurderte det annerledes og valgte å ikke diskvalifisere «Alle mine tankar». Og det skulle vise seg å være lurt. For det skulle gå riktig så bra med bidraget i den internasjonale finalen. Dette kan du lese mer om her. For øvrig ble det 16 uker på Norsktoppen for «Alle mine tankar», hvorav sju var på førsteplass. Hverken Bjørn Erik Vige eller datteren Silje har prøvd seg i Melodi Grand Prix siden. Silje Vige var ikke noe særlig opptatt av å ha en artistkarriere og valgte en helt annen yrkesveg, Hun bor på Jørpeland der hun jobber som lærer og driver med musikk som hobby. 
                                                       1.plass    75 poeng

søndag 25. mars 2018

Melodi Grand Prix 1982: "Vi får, vi gir, vi går, vi blir." Frank Aleksandersen


«Vi får, vi gir, vi går, vi blir» var Benny Borgs første bidrag i Melodi Grand Prix som opphavsmann. Han hadde stått bak norsk pops største hits på 70-tallet, for Inger Lise Rypdal, Hanne Krogh, Bjøro Håland-  flere for seg selv og sin daværende kone, Kirsti Sparboe og bidratt for en lang rekke andre artister. «Balladen om MorganKane», «Nyforelsket 70 år», «En spennende dag for Josefine», «Solen på Kreta», «Livets karusell» og «Den store dagen» var noen av låtene han toppet salgslister og Norsktoppen med. Merkelig nok hadde han aldri levert bidrag til Melodi Grand Prix, før nå. Grunnen kan være at NRK hadde som regel at låtskriverne i Melodi Grand Prix måtte være norske statsborgere, men en slik regel ikke fantes for artistene. Benny Borg har svensk pass, og ble kanskje derfor forhindret fra å delta. Ellers så hadde han ikke interesse av å sende inn sine sanger dit, men heller delta som artist. Det står ingen steder hvorfor Benny Borg fikk unntak for regelen om norsk statsborgerskap, NRK åpnet ikke Melodi Grand Prix for utenlandske låtskrivere før på 2000-tallet, og hadde disket Thom Berns i 1974 fordi han hadde nederlandsk statsborgerskap. For Benny Borg ble det den femte finalen han deltok i, men altså debut som låtskriver.  Han hadde alt representert Norge i en internasjonal finale, i duett med Grethe Kausland sang han «Småting» i 1972. «Vi får, vi gir, vi går, vi blir» var blant de 10 utplukkede låtene som komponistforeningen Forum for ord og toners medlemmer hadde sendt inn etter innbydelse fra NRK. Disse ti bidragene skulle bli til fem, og ble plukket ut gjennom dueller, der seerne kåret sin favoritt. «Vi får, vi gir, vi går vi blir» vant sin duell, og vokalist var Eigil Berg, best kjent som frontmann og låtskriver for New Jordal Swingers. Ved siden av å være forontfigur i Norges mestselgende rockeband, ville han også forsøke seg på en solokarriere, og han hadde debutert som soloartist i Melodi Grand Prix året før med låta «Lorelei». «Vi får, vi gir, vi går, vi blir» ble vant sin duell i oktober 1981. På nyåret 1982 skulle New Jordal Swingers ut på en omfattende Norgesturné, og i februar rammet ulykken dem. Turnébussen ble tatt av et steinras og to av bandmedlemmer og to teknikere omkom. Eigil Berg ble alvorlig skadet. Det måtte finnes en erstatter da Grand Prix finalen skulle finne sted en måned senere. Benny Borg var fullt engasjert med jobber og hadde ikke anledning til å synge selv. Da falt valget på Frank Aleksandersen, som hadde tapt duellen mot Eigil Berg med sitt bidrag «Åi!» Nå fikk han likevel delta i finalen. Han hadde sluppet sitt første soloalbum i 1979, og en Grand Prix deltagelse ville hjelpe hans solokarriere. Og «Vi får, vi gir, vi går, vi blir» gjorde nettopp det. Medlemmene av de elleve folkejuryene rundt i landet likte sangen, og belønnet den rikelig med poeng. Hos tre av juryene var Frank Aleksandersen på en andreplass. Hos juryen i Kristiansand var han favoritt. Ellers sanket han jevnt med poeng men det holdt ikke helt til seier, men en topp tre plasseringer ble det. Det ble åtte uker på Norsktoppen og «Vi får, vi gir, vi går, vi blir» fikk mye radiospilling og singelen solgte godt. Benny Borg fikk «blod på tann» og deltok som både komponist og opphavsmann allerede året etter. Frank Aleksandersen skulle også delta i flere finaler. Eigil Berg ble heldigvis fullt restituert etter ulykken med bandbussen, og kom tilbake i Grand Prix med New Jordal Swingers.
                                                         3.plass   80 poeng
 I linken under kan du høre Eigil Bergs versjon av bidraget som han fremførte i den tredje semifinalen




fredag 23. mars 2018

Melodi Grand Prix 1971: "Hør litt på meg." Anne- Karine Strøm


I 1971 valgte NRK samme oppskrift som for finalen i 1969, en kombinasjon av innsendte bidrag og bidrag levert av spesialinviterte låtskrivere. NRK hadde boikottet Eurovision Song Contest i 1970, nå skulle det gjøres comeback og da måtte de ta i litt. Nå var det 12 bidrag i finalen. En av de seks inviterte låtskriverne var Grand Prix veteranen Tor Hultin. Han hadde allerede hatt med to bidrag i internasjonale finaler, han vant Melodi Grand Prix i 1967 med «Dukkemann» og fikk med «Stress» i 1968 da vinnermelodien ble trukket og andreplassen rykket opp. Det var i tillegg vinnerkomponister fra finalene i 1962, 1964, 1966 og 1969 i startfeltet. I tillegg til en rad av toppklasse artister, både veteraner og de nye pophåpene i Norge. Et av dem var Anne- Karine Strøm som skulle fremføre Tor Hultins «Hør litt på meg.»  Tor Hultin sto fritt til å velge artist, men også tekstforfatter. Hans «faste makker» i hans tidligere fem bidrag i Melodi Grand Prix, Ola B. Johannessen valgte å stå over, så inn kom Marit Trulsrud. Hun er født i 1945, jobbet som forfatter og oversetter. Hun oversatte bøker og slagertekster, skrev originaltekster for andre komponister. Hun fikk en stor hit i 1969 med sin norske tekst «Trollmannen Lurifiks» for Anita Hegerland, oversatt fra en tysk original og komponert an Hans Blum. Hun oversatte de fleste av sine tekster for Anita Hegerland, og skrev enkelte originalt for henne også.  Komponisten bak "Hør litt på meg", Tor Hultin, var egentlig ikke popkomponist, men tilhørte den lettere jazzsjangeren, og jobbet stort sett som kapellmester på teatre, radio og i TV. Han var 46 år og en veteran i norsk musikkliv. Anne- Karine Strøm hadde var 19 år da finalen fant sted (hun fylte 20 år i oktober 1971), og var allerede en veteran. Hun debuterte på plate alt i 1963, hennes andre singelplate var på italiensk med «Sancta Lucia». Så kom en singel på svensk i 1964, før den første singelplata på norsk kom i 1967. Singelplatene kom ut som et resultat av at hun vant en sangkonkurranse på Rondo i Oslo i 1963, rett før hun fylte 12 år. Hun vekslet på å være vokalist for dansebandet Beefeaters, som hun fikk sin fjernsynsdebut med i NRK i 1970, i programserien «Musikalsk mellomspill» som var viet unge, nye talenter. Da hadde hun nettopp fått sitt nasjonale gjennombrudd med den norske versjonen av «Raindrops keep fallin’ on my head» som ble en stor suksess. Den ble mye spilt i radio og singelplaten solgte godt. Nå skulle hun lanseres nasjonalt i NRKs eneste lanseringskanal for popartister, Melodi Grand Prix. En LP-plate var på trappene og den måtte selges. «Hør litt på meg» startet som nummer åtte. Så var det opp til det fjorten jurymedlemmene. De var fra sju norske byer, som hver sendte to representanter til Oslo, en av dem var under 25 år, den andre over. Ingen hadde profesjonell tilknytning til musikkbransjen. De kunne gi hver melodi fra ett til fem poeng. «Enkle ord» fikk ikke mer enn tre poeng fra noen av jurymedlemmene, og det ble ingen stor debut for Anne-Karine Strøm. Men hun skulle til de grader komme tilbake og prege 70-tallets Grand Prix finaler totalt. Tor Hultin skulle forsøke seg igjen i 1976, uten å vinne. For Marit Trulsrud forble det med dette ene forsøket. «Hør litt på meg» fikk likevel forsøke seg i en internasjonal sammenheng. I «Øst- Europas Grand Prix, den polske Sopotfestivalen, ble Anne- Karine Strøm og «Hør litt på meg» Norges bidrag. Det ble ingen stor suksess – 22.plass av 26 var fasiten. I denne konkurransen var det sånn at fagdommerne fra hvert land kunne stemme på sitt eget lands melodi, så det ble selvsagt 12 poeng og toppscore til Norge fra den norske dommeren. Utenom det kom det inn noen få poeng fra dommerne som representerte Bahamas, Kuba, Canada, Østerrike og Tyrkia. 22 poeng totalt fikk «Hør lit på meg» i Sopotfestivalen. "Hør litt på meg" kom ut på singel med "Anne- Karine Strøms versjon av vinnerlåta "Lykke er" på b-siden.
                                                             10.plass   32 poeng.

torsdag 22. mars 2018

Melodi Grand Prix 1960: "Den dag du kommer hjem". Inger Jacobsen.


Høsten 1959 utlyste NRK sin aller første Melodi Grand Prix konkurranse. Inn kom det 303 bidrag. En jury bestående av Kringkastingsorkesterets faste dirigent Øyvind Bergh og de to programsekretærene i NRK, Otto Nielsen og Leif Rustad,  fikk en pianist til å spille igjennom alle innkomne noter og valgte ut 11 bidrag til en radiosendt semifinale. Denne ble spilt inn onsdag 3. februar 1960, og gikk på lufta dagen etter. Jens Book- Jenssen sang fire av bidragene, mens Inger Jacobsen sang de sju øvrige. Et av dem, med start nummer to i semifinalen, var «Den dag du kommer hjem». Det var et av bidragene Inger Jacobsen fremførte - akkompagnert av Willy Andresens kvarett. Bidraget var skrevet av Juul Hansen og Andreas Berg. Juul Hansen var Norges fremste slagerkomponist og sto bak over 400 slagere, noen skrevet under pseudonymet Jakob Hjelte og Harry Conn. Andreas Berg var hans foretrukne samarbeidspartner som tekstforfatter. Det var ti fagfolk som utgjorde juryen, alle menn. Disse kunne gi hver sang poeng fra ett til fem, med fem som høyeste sum.  «Den dag du kommer hjem» fikk 27 poeng, ett fattig poeng unna å bli et av seks bidrag i finalen. Dessverre er ikke semifinalen bevart i NRKs arkiver, derfor er ikke detaljene rundt poenggivingen kjent. Sangen ble heller ikke spilt inn på plate. At sangen ikke gikk til finalen, spilte ikke så stor rolle, for Juul Hansen og Andreas Berg fikk med to andre bidrag i finalen. 
                                                           7.plass  27 poeng


onsdag 21. mars 2018

Melodi Grand Prix 1991: Alternativ finale: "Mer enn en drøm." Harald Tønsager.


Da NRK avlyste den allerede planlagte Melodi Grand Prix finalen i 1991, ble Grand Prix veteran og platemogul Arne Bendiksen sint, og fikk på et par dagers varsel mobilisert noen av de som hadde fått sine bidrag refusert fra NRK til en alternativ finale hos Robert Aschberg i TV3. Dette ble en norsk/svensk samproduksjon. TV3 truet med å sende bidraget som vant, men da TV stasjonen ikke var medlem av EBU ville ikke det la seg gjøre, så det forble med trusselen. Et av bidragene som ble fremført i denne alternative finalen, «Mer enn en drøm», var skrevet av Harald Tønsager. Han ble født i Oslo i 1947 og som sjuåring flyttet han med familien til Tenerife der han vokste opp. I 1963 bar veien tilbake til Norge med familien, og de bosatte seg på Ottestad ved Hamar. Der startet Harald Tønsager sitt første band. Han flyttet til Kongsberg for å gå på gymnas og startet der bandet «The Shamrocks». Mens han studerte økonomi i Oslo startet han «Ødipus Complex». Hans økonomi-utdanning førte han inn i platebransjen, der han kombinerte utdanning og hobby. Han fikk være med  Tom Mathiesen og Erling Bonde i humorbandet «Snu». Dette ble en forløper til Prima Vera. Han ble ikke med på noen av deres plateinnspillinger. Senere ble musikken hobby og Harald Tønsager jobbet med mange ting, bl. a som taxisjåfør for Norges Taxi. I 2004 ga han ut albumet «18.10.04» som hadde tittel etter utgivelsesdatoen. Ingen av låtene ble noen store hits, og alle var komponert av ham selv. I 1991 var det en svensk og en norsk fagjury som delte ut poeng, og var ikke særlig begeistret. Harald Tønsager havnet sist med to poeng.
                                                             8.plass   2 poeng

I linken under kan du høre deler av hans bidrag, det er helt i starten av klippet.



mandag 19. mars 2018

Melodi Grand Prix 2009: "Butterflies." Tone Damli Aaberge.


Antall innsendte bidrag til Melodi Grand Prix 2009 var nesten halvert fra året før. Mye av dette skyldes at 50% av teamet som skrev bidraget måtte være norske. Dermed slapp NRK å få inn en masse bidrag som enkelte låtskriverteam sendte inn til mange nasjonale finaler. Kvaliteten gikk opp. Og inspirert av 5. plassen i Eurovision Song Contest året før, var det mange godt etablerte låtskrivere som leverte bidrag, og flere kjente artister våget seg på en deltagelse. Den nye ordningen med delfinaler nådde høyden dette året. Det ble arrangert tre stykker, med sju bidrag i hver. Det siste bidraget ut i den andre delfinalen -«Butterflies» - markerte låtskriveren og produsenten David Eriksens comeback i Melodi Grand Prix. Han vant Melodi Grand Prix i 1998, og fikk en hederlig åttendeplass under den internasjonale finalen i Birmingham. Etter dette hadde David Eriksen blitt en nestor i norsk musikkliv, han jobbet med store, internasjonale artister både som låtskriver og produsent og sto bak utallige hits for norske artister. Han var den komponisten med mest internasjonal erfaring av samtlige i startfeltet. Og det var ingen hvem som helst som hadde med som makker - selveste Billy Burnette. Han er født i Memphis i USA i 1953 og var en del av bandet Fleetwood Mac fra 1987 til 1995. Han debuterte på plate som sjuåring, med «Hey Daddy (I’m gonna tell Santa onYou.)» Han fortsatte som musiker i flere band og spilte inn plater sammen med andre og alene. Hele tiden skrev han låter for amerikanske toppartister. En av hans mest kjente hits er «All I can do is dream You» som han skrev for Roy Orbison. Han møtte David Eriksen i USA, og de bestemte seg for å samarbeide. Dermed havnet amerikaneren i det erkeeuropeiske Melodi Grand Prix sirkuset. Teksten til «Butterflies» var skrevet at Mats Lie Skåre, som debuterte i Melodi Grand Prix sammenheng med dette bidraget. Han var produsent og tekstforfatter og skrev mye for Tone Damli Aaberge. Hun er, foruten å være sanger for bidraget, også akkreditert som tekstforfatter. Tone Damli var ikke bare artist- men hadde klart å bli en nasjonal superkjendis med bevisst satsning gjennom TV, radio, reklame og sosiale medier. Hun var rett og slett Norges største kjendis da hun deltok i Melodi Grand Prix. Hun er født i Sogndal i 1988 og drev med teater, sang og dans fra ung alder. Hun gikk på musikk- dans- og dramalinja på Firda videregående skole. I 2005 meldte hun seg på «Idol» på TV2, og ble straks en sensasjon. Hun ble nummer to – men var den som klarte å gjøre en karriere av deltagelsen, i motsetning til vinneren Jorunn Stiansen. Tone Damli ga ut sitt første album «Bliss» etter Idolfinalen i 2005, et album som ble en bestselger. Så ble hun med i «Skal vi danse?» og var gjenganger i radio, TV og på store eventer. Fra hennes debutalbum ble «The Bliss Song» en giganthit og den mest spilte i norsk radio i over to måneder. Oppfølgeralbumet «Sweet Fever» ble ikke en like stor kommersiell suksess. Den nådde 8.plass på VG lista – der den lå i fem uker. Tone Damli droppet Aaberge navnet, og hadde det travelt. Hun var programleder i TV og gjenganger i de fleste ukeblader. Nå skulle hun konsentrere seg om musikken igjen, og trengte en stor hit. Melodi Grand Prix var en ypperlig lanseringskanal, og det skulle vise seg at "Butterflies" var rett låt å satse på. Den slo an umiddelbart og seilte opp som en favoritt i finalen, og enkelte mente at Alexander Rybaks «Fairytale» kanskje ikke var uovervinnelig likevel. «Butterflies» gikk selvsagt rett videre til finalen i Oslo Spektrum. Der møtte Tone Damli sju andre konkurrenter, deriblant Alexander Rybak. «Butterflies» var et av fire bidrag som gikk videre til Gullfinalen og kjempet om seieren. Hun startet sist, etter «Fairytale» som jo var den andre store favoritten i finalen. Men «Fairytale» ble for sterk. Tone Damli fikk en andreplass, men «Butterflies» ble omtrent like mye spilt i radio som vinneren. Låta har holdt seg, og er blitt hennes største hit til nå. «Butterflies» er jevnlig på spillelisten hos de fleste, norske radiostasjonene., og er et av de «ikke vinnende» Grand Prix bidragene med størst suksess gjennom tidene. Det ble 17 uker på VG lista etter finalen. David Eriksen prøvde seg i flere Grand Prix finaler senere. Tone Damli har til nå ikke deltatt i Melodi Grand Prix her hjemme, men var å se i den svenske Melodifestivalen i 2013. Hun sang «HelloGoodbye» i duett med Erik Segertedt. Bidraget ble slått ut i første delfinale.
                                                     2.plass   121 856 poeng

søndag 18. mars 2018

Melodi Grand Prix 1968: "Nordlys". Nora Brockstedt/Per Müller.

Da utvalgsjuryen som skulle finne hvilke fem bidrag som skulle få være med i finalen i Melodi Grand Prix 1968, fikk de seg en overraskelse. Fire av fem var komponert av Tor Hultin, med tekst av Ola B. Johannessen. Så mange bidrag i en finale fra et par opphavsmenn har aldri forekommet hverken før eller siden. Alle bidrag ble anonymisert og det var umulig for de tre i juryen å vite hvem som sendte inn noter og tekst, slik det var den gangen. 228 bidrag hadde visekunstneren Kåre Siem og poplåtmakerne og orkesterlederne Kjell Karlsen og Sigurd Jansen å velge i. Ingen opphavsmenn var kjent for hverken programledere eller deltagere før etter av poeng var avgitt, så overraskelsen må ha vært stor for programleder Jan Voigt da han skulle åpne konvoluttene med navnene i. Komponisten Tor Hultin hadde vunnet Melodi Grand Prix i 1987, med «Dukkemann». Skuespilleren Ola B. Johannessen ble hans faste tekstleverandør i Melodi Grand Prix, det gjaldt også 1967. «Nordlys» var bidrag nummer tre i finalen, og samtlige vokalister i finalen hadde deltatt i Melodi Grand Prix tidligere. En av dem var Nora Brockstedt- som hadde vunnet tre finaler og representert Norge to ganger internasjonalt. Nå sang hun to bidrag i finalen, «Nordlys» sang hun med den lille orkesterbesetningen. Slik var ordningen også dette året - samtlige bidrag ble fremført to ganger med to forskjellige vokalister og orkesterbesetninger. Det lille orkesteret var denne gangen Kjell Karlsens orkester. Dette var Nora Brockstedts femte finaledeltagelse, i alt hadde hun sunget ni bidrag inkludert «Nordlys.» (Det andre bidraget hun fremførte i finalen, var "Nysgjerrig- Per".) Vokalisten som var hentet inn til å synge med Kringkastingsorkesteret og dermed ville være den som forsvarte norske farger under den internasjonale finalen i London senere på vinteren 1968 – hvis bidraget gikk til topps, vel og merke- var Per Müller. Crooneren hadde deltatt i Melodi Grand Prix i 1960. Han var godt etablert som sanger, både som crooner, slagersanger og som klassisk sanger tilknyttet Den Norske Opera. (Les mer om Per Müllers karriere her.) NRK hadde pekt ut i alt femti jurymedlemmer, fem i hver av de ti juryene som var spredt rundt i norske byer. Ingen av jurymedlemmene hadde musikk som profesjon, alle juryene besto av både kvinner og menn av ulike alder. Hvert jurymedlem hadde ett eneste poeng å gi bort. Det var femti poeng til rådighet totalt og ti av de tilfalt «Nordlys», som var i ledelsen med fire poeng etter at andre jurygruppa hadde avgitt sine stemmer. Deretter dabbet det av helt til de tre siste juryene ga bidraget poeng. På Hamar  var det tre jurymedlemmer som likte «Nordlys» best, så dermed holdt det til en plass på pallen. «Nordlys» ble ikke spilt inn på plate, og finalen i 1968 er ikke bevart i NRKs arkiver. Tor Hultin skulle forsøke seg i Melodi Grand Prix flere ganger, men da med andre tekstforfattere. Ola B. Johannessen hoppet av Grand Prix og konsentrerte seg om sin skuespillerkarriere i stedet. Nora Brockstedt skulle vente i ni år til før hun gjorde det samme, mens Per Müller deltok for siste gang året etter. 
                                                                   3.plass  10 poeng



lørdag 17. mars 2018

Melodi Grand Prix 2008: "Would You Spend the Night With Me?" Cube.


Det kom inn over 600 bidrag til Melodi Grand Prix 2008. Og blant de 18 låtene som ble plukket ut til de tre delfinalene, var mange skrevet av musikere fra Østfold. To av dem var med i gruppa Wig Wam som vant finalen i 2005. Denne gangen skulle Trond Holther og Åge Sten Nilsen fra Wigwam ikke konkurrere sammen, men med hvert sitt bidrag. Der Trond Holthe satset ungdommelig og friskt med Crash, valgte Åge Sten Nilsen det mer etablerte med bandet Cube. Bandet var ferskt men musikerne erfarne. De fem medlemmene av bandet begynte å spille sammen i Cube i 2007, og hadde fra før lang erfaring fra musikklivet fra andre band. De var alle bosatt i Drammen, og møtte Åge Sten Nilsen da de var booket på samme spillejobb som Wigwam. Cube besto av vokalist Øystein Hellkås, bassist Jon- Einar Hagen, Keyboard Thomas Ustahaug, gitarist Jørgen Mandt Pedersen og trommelsager Ove Jansen. Cube startet i den andre delfinalen i Kongsvinger, og var andre bidrag ut. Åge Sten Nilsen tapte duellene mot bandkollega Holther. Hans bidrag gikk videre, mens Åge Sten Nilsens røk ut etter første runde. Dermed ble det ikke noe Grand Prix eventyr på Cube, og de ble raskt oppløst.  Åge Sten Nilsen skulle forsøke seg med større suksess i senere utgaver av Melodi Grand Prix.


                                                           Uplassert, delfinale 2.

fredag 16. mars 2018

Melodi Grand Prix 1962: "Kom sol, kom regn". Inger Jacobsen/Laila Dalseth

I 1962 kom det bare 121 bidrag inn til Melodi Grand Prix, det laveste frem til 1975. Og nesten alle komponister og tekstforfattere som fikk med bidrag, var tett på eller over 60 år, så fornyelse var ikke stikkordet. Programsekretær i NRK, Otto Nielsen, trekkspiller Alf Blyverket og kapellmester Willy Andresen plukket ut de fem bidragene til finalen. Kjell Karlsen var rene ungdommen i startfeltet med sine 31 år. For første gang fikk han med et bidrag til en Melodi Grand Prix finale. Kjell Karlsen ble født i Sarpsborg i 1931, og alt som 16 åring startet han sitt første orkester, inspirert av sitt idol- Nat King Cole og med samme besetning som Coles faste band. Kjell Karlsen begynte å studere musikk, flyttet til Oslo og ble med i Kampen Storband. I 1953 startet han sitt eget storband. Det ble en stor suksess og en utklekkingsanstalt for talenter – både de som ble instrumentalister, arrangører og senere orkesterledere – men også for vokalister. Fikk du synge med Kjell Karlsens orkester var du nærmest garantert et gjennombrudd som popsanger eller underholdningsartist. Av musikere som startet hos Kjell Karlsen var Frode Thingnæs og Finn Eriksen. Av vokalister som fikk sitt gjennombrudd med hans band var Grynet Molvig, Odd Børre og Karin Krog. Han  hjalp også flere band i gang og startet eget plateselskap. Hans orkester ble  fast innslag i NRK radio og etter hvert i TV. Han skrev også flere poplåter. «Kom sol, kom regn» hadde tekst av Ivar Andersen. Han ble etter hvert fast samarbeidspartner med Kjell Karlsen og leverte flere tekster til hans komposisjoner. Andersen var aktiv i musikkmiljøet i hjembyen Fredrikstad, skrev slagere og dirigerte korps. «Kom sol, kom regn» fikk ble fremførst to vokalister som sang med hver sin orkesterbesetning. En av Kjell Karlsens absolutte favorittsangere var allsidige Inger Jacobsen. Hun var ofte vokalist når hans orkester spilte opp til dans, eller spilte i radio, men på tross av dette sang hun ikke bidraget med Kringkastingsorkesteret. Hun fremførte «Kom sol, kom regn» med Jørg. Petter Røeds kvartett. Kjell Karlsens nyeste oppdagelse, den talentfulle, 22 år gamle sangerinnen Laila Dalseth fra Bergen skulle legge Norge for sine føtter, og da var det å synge med Kringkastingsorkesteret det riktige. Laila Dalseth ville egentlig bare synge jazz, men fant ut at hun måtte spille inn litt popplater for å nå et bredere publikum, så hun debuterte med en ren pop singel i 1962, der hun ga ut en norsk versjon av det svenske bidraget «Sol og vår.»  Tilbake til finalen i 1962: De ti dommerne lot seg imponere og ga «Kom sol, Kom regn» seieren. Men til Laila Dalseths store skuffelse fikk hun ikke reise til den internasjonale finalen i Luxemburg, man mente hun var for uerfaren og NRK sendte Inger Jacobsen i stedet. Begge sang også hvert sitt andre bidrag i finalen. Inger Jacobsen sang fjerdeplassen «Våre skal dagene være» med stort orkester, mens Laila Dalseth sang sisteplassen, «Mormors Spilledåse» med det lille orkesteret. Laila Dalseth ble den første som både vant og tapte i samme finale. Finalen i 1962 er dessverre ikke bevart i NRK arkivene, og derfor er ikke detaljene rundt poengfordelingen kjent. Men, de ti dommerne som besto av Oslobaserte musikkjournalister, og deres koner og ledsagere som folkejury, kunne gi hver sang poeng fra ett til ti poeng. En sang kunne få minimum ti og maksimum 100 poeng. Det ble en svært spennende avstemning der "Kom sol Kom regn" vant med bare to poeng foran nærmeste konkurrent. Kjell Karlsen skulle prøve seg i Melodi Grand Prix flere ganger, og være med i tetstriden-  men ikke klare å vinne igjen. Inger Jacobsen skulle også forsøke seg flere ganger. For Laila Dalseth ble det med dette forsøket. Ganske snart etter fikk hun sitt gjennombrudd som jazzsanger og etablerte raskt en internasjonal karriere. "Kom sol, kom regn" ble spilt inn på plate i flere versjoner, Laila Dalseth spilte inn en, men det var Inger Jacobsens versjon som ble den som ble populær. Den britiske vokalisten Lorne Lesley ga ut en versjon, på engelsk - "I Cried last Night" ment for det britiske markedet. Den ble ingen storselger. Lorne Lesley var gjestevokalist med Kjell Karlsens orkester på den tiden, og han brukte henne som vokalist på et par plateinnspillinger. Hun sang også et par sesonger med hans orkester på turneer i Norge og Sverige. I klippet kan du høre Inger Jacobsen fremføre "Kom sol, kom regn" under den internasjonale finalen i Luxemburg:
                                                       1.plass  65 poeng

Her kan du høre et utdrag av Laila Dalseths versjon, om du spoler deg frem til 19'21" i programmet.

                                               Bilde av Laila Dalseth etter finalen i 1962.

onsdag 14. mars 2018

Melodi Grand Prix 1972: "Et hus på landet" . Eli Tanja/ Jan Erik Berntsen


Til Melodi Grand Prix 1972 kom det inn rekordlave 175 bidrag til NRKs åpne konkurranse. Fem av bidragene ble plukket ut til finalen og ble der fremført to ganger med forskjellige vokalister og orkesterbesetninger. En av låtene som kom med, var «Et hus på landet» med melodi og tekst av Tor Arne Johnsen fra Haugesund. Låta skrev han basert på egen barndomsminner fra sommerferiene i Ålfjorden. Tor Arne Johnsen var en ekstremt produktiv, sin unge alder til tross. Han startet alt som barn med å spille på munnspill og sin tantes gitar. Han skrev en visesyklus ,«Alveland», som ble utgitt i 1969. Han startet flere visegrupper i Haugesund der han skrev mye av musikken og tekstene de fremførte, ofte på dialekt. En av gruppene het «Three Bells» men byttet til det mer politiske navnet «Sinn Fein» slik trenden var på slutten av 1960- tallet. For uten Tor Arne Johnsen selv, besto gruppa av Knut Gundersen og Hanne Knutsen. Så reiste Tor Arne Johnsen til Kristiansand for å begynne på folkehøgskole, og da forlot han gruppa. Da han senere flyttet til Bergen for å studere, ble han raskt aktiv i byens visemiljø. Og det var i studietiden han skrev og fikk antatt «Et hus på landet» til Melodi Grand Prix, plukket ut av en jury bestående av komponist og orkesterleder Sigurd Jansen, gitaristen Terje Rypdal og artist og låtskriver Benny Borg. Det lille orkesteret til denne utgaven av Melodi Grand Prix var en kvintett ledet av Chat Noirs kapellmester Kjell Halvorsen. Og med denne besetningen sang Eli Tanja Paulsen fra Fredrikstad. Eli Tanja debuterte i melodi Grand Prix sammenheng og hun droppet etternavnet til finalen. Hun var 26 år og hadde vært popvokalist siden hun var 12. Da ble hun med i en trio som turnerte rundt på militærforlegninger og messer. Som 16-åring turnerte hun rundt i Norge sammen med duoen Kurt Foss & Reidar Bøe og med skøytestjernen Hjallis som konferansier. I 1966, som tjueåring, debuterte hun på plate med en singel som vel er Norges lengste platetittel: «Den person som tok med seg en koffert i grønt fra bussholdeplassen i går» med «Jeg har elsket deg så lenge jeg kan minnes.» på b-siden. I tillegg hadde hun tre andre singelutgivelser bak seg før hun deltok i Melodi Grand Prix. Gjennom hele 60-tallet var hun på sommerturneer med kjente artister som Leif Juster og Elisabeth Granneman. I 1970 ble hun kjent for hele Norge da hun som en av seks unge, norske vokalister var med i fire sommerprogrammer på NRK i TV- serien «Nye ansikter.» I den serien møtte vi også Jan ErikBerntsen, som sang «Et hus på landet.» Han deltok i Melodi Grand Prix for andre gang. I finalen i 1971 sang han to bidrag, og var bare noen få poeng unna seieren med ett av dem. (Mer om dette i et senere blogginnlegg.) Jan Erik Berntsen var en etablert skuespiller, spesielt innen musikkteateret, og hadde debutert på Trøndelag teater som tjueåring i 1964 og hans allsidige talent ble stadig å høre på radio og se på TV. Han debuterte som plateartist i 1965 ned to singelplater,  Den tredje kom i 1967. Han spilte hovedrollen i TV-filmen «Nattmagasinet» som gikk i NRK 1970. Så fulgte serien «Nye Fjes» i 1970, og Melodi Grand Prix i 1971. Han hadde også eget program i NRK i 1970.
Juryen i Melodi Grand Prix 1972 besto av 14 medlemmer fra sju forskjellige norske byer. Et av medlemmene var under 25 år, og det andre var over 25 år. Ingen hadde noen profesjonell tilknytning til musikk. De kunne gi hvert sang poeng fra skalaen ett til fem, med fem som høyeste poengsum. «Et hus på landet» bergtok ikke akkurat juryen og fikk poeng nederst på skalaen, hos fire av dommerne fikk de ett poeng.  Det holdt bare til en femte og sisteplass. Tor Arne Johnsen sendte inn bidrag til Melodi Grand Prix året etter, men fikk det ikke med i finalen. Deretter ga han opp, og konsentrerte seg om å komponere i andre sammenhenger. Han ble svært produktiv og var i mange år fast leverandør av satiriske viser til Nitimen og Reiseradioen i NRK. Eli Tanja deltok hellere ikke i flere finaler. Hun reiste på turne med et italiensk band og ga ut en engelskspråklig LP med disse i 1974. Hun turnerte i Sverige, Danmark, Tyskland og Italia, der hun også sang i TV show etter hvert ble hun fast vokalist på cruisebåter og spilte i den norsk/italienske filmen «Henrys bakværelse». Hun flyttet tilbake til Norge i 1986, og det ble mange sangoppdrag og plateinnspillinger her, samt medvirkning på «Da Capo» og TV show i Tyskland. I 1996 ble hun portrettert i NRK i programmet «Eli Tanja - Havets Dronning.» Hun er fremdeles aktiv som sanger. Jan Erik Berntsen har spilt i over 130 oppsetninger på Trøndelag Teater, har sunget på radio og TV og har vært å se i bl.a. krimserien «Mammon" på NRK. Jan Erik Berntsen deltok ikke i flere Grand Prix finaler. «Et hus på landet» ble ikke spilt inn på plate i sin helhet, men instrumentalt som en del av et medley over låtene fra Grand Prix 1972. Dessverre er ikke opptaket fra finalen i 1972 bevart hverken i radio eller TV.
                                                          5.plass  30 poeng




mandag 12. mars 2018

Melodi Grand Prix 1975: "Kjærlighetens under". Jahn Teigen/Jan Høiland.


Til Melodi Grand Prix 1975 kom det inn bare 120 låter, det laveste tallet noen gang. Mye av grunnen var nok at NRK tviholdt på det gamle systemet med å ha bare fem låter i finalen, som ble fremført to ganger av to forskjellige artister og med forskjellig orkesterbesetning. Dette systemet var helt utdatert og ingen ville sende inn bidrag med så liten sjanse til å bli antatt. En av de fem låtene som passerte nåløyet, var «Kjærlighetens under.» Tekst og melodi var ved Arild Finsnes, lite annet er kjent om han enn at han var en hobbymusiker fra Farsund, og dette ble hans eneste bidrag inn i den nasjonale pop-musikken i Norge. Men selv om opphavsmannen var ukjent, var artistene som ble valgt ut til å fremføre hans bidrag desto mer kjent. Jahn Teigen hadde allerede blitt et navn med Popul Ace, og ble NRKs kjærkomne rockealibi  i konkurransen. Han hadde sjokkert sine rockefans og debutert i Melodi Grand Prix året før.  Jahn Teigen ville ta skrittet over i mer kommersiell pop og Melodi Grand Prix skulle sørge for det. Han fikk synge «Kjærlighetens under» med den lille orkesterbesetningen som besto av Terje Fjerns orkester. Med Kringkastingsorkesteret stilte Jan Høiland opp. Dette var hans sjuende Grand Prix deltagelse-(han var med første gang i 1962) -fremdeles uten å få representere Norge i en internasjonal finale. (Han vant med «Solhverv» i 1963, men Anita Thallaug ble foretrukket som artist i den internasjonale finalen det året.) Nå ville han vinne. Og NRK hadde tenkt smart for den internasjonale finalen i 1975 skulle avholdes i Stockholm, og Jan Høiland var jo nesten som en svensk artist å regne. Han var en stor popstjerne i Sverige, spilte inn plater på svensk og var stadig på Svensktoppen. Hans suksess med Thore Skogmanns «Tio Tusen Röda Rosor» gjorde at til og med norske radiolyttere trodde han var svensk. Allerede i 1962 begynte hans svenske karriere, da slo han igjennom med et brak  «En natt i Moskva» som han sang i det felles skandinaviske underholdningsprogrammet på TV- "Hylands Hörna" - og dundret inn på Svensktoppen i Sveriges Radio for første gang. Han turnerte folkeparkene sammen med de mest kjente artistene i nabolandet, og han tok med seg familien og flyttet til Sverige i 1966. Han bodde der til 1975. NRK tenkte vel å få en pott med poeng fra Sverige dersom Jan Høiland fikk reise til den internasjonale finalen. De åtte mennene og to kvinnene i utvalgsjuryen fungerte også som fagjury under finalen. De ti var - ordnet etter alder: 
60-70 år: Robert Levin- konsertpianist og Kåre Siem, forfatter og visetekstskribent. 
50-60 år: Gunnar Rugstad- trombonist.
40-50 år: Sigurd Jansen- dirigent, komponist og kapellmester.
30-40 år: Svein Erik Børja – musikkjournalist NRK, Helge Hurum – jazzmusiker og orkesterleder, Karin Krog – jazzvokalist, Egil Kapstad – jazzmusiker. 
20-30 år: Synne Skouen- komponist og Terje Rypdal – gitarist og komponist. 
Hver av disse kunne gi hvert av de fem bidragene i finalen fra ett til fem poeng, med fem poeng som best. «Kjærlighetens under» fikk fem poeng fra tre av jurymedlemmene, ett poeng fra et av dem, ellers lå poengsummene sånn passe midt på. Men det fikk de andre bidragene også, dermed ble det en andreplass til slutt. Dette ble Jan Høilands siste forsøk i Melodi Grand Prix. Han var med senere også, men da som som en del av pauseinnslaget. Jahn Teigen skulle få sitt virkelige gjennombrudd som soloartist – i en duett i Melodi Grand Prix året etter. "Kjærlighetens under" ble ikke spilt inn på plate.
                                                 2. plass   32 poeng
                      Her kan du høre Jahn teigens versjon med den lille orkesterbesetningen: 


onsdag 7. mars 2018

Melodi Grand Prix 1960: "En drøm er alt" Inger Jacobsen/Siss Hartmann


Til NRKs aller første Melodi Grand Prix konkurranse kom det inn 303 bidrag, og elleve av disse ble tatt ut til en radiosendt semifinale. Her hadde Inger Jacobsen og Jens Book- Jenssen delt bidragene mellom seg og fremførte dem med en kvartett i ryggen. Et av bidragene var «En drøm er alt», som Inger Jacobsen fremførte i semifinalen. Komponistene bak låta var brødreparet Ola og Birger Braaten. Komponistbrødrene hadde musikken som hobby.  Tekstforfatteren Thorleif Holm – Glad var født i 1902 og var litt mer kjent en brødreparet. Han hadde komponert en slager fra før av. Det var 78 platen «Hjelp meg/Å være din» med Edel Johansen. Den ble ingen storselger. Thorleif Holm- Glad skrev flere kristne sanger og ga ut plate under navnet Pastor Holm- Glad. Han sang sin versjon av «Å være din» sammen med sin kone Randi. Da sang duoen under artistnavnet «Pastor Holm- Glad med frue.» Nå gjaldt det for første gang en kommersiell slager. Det kan virke underlig at en pastor fra en menighet som mente at popmusikk og TV var synd, stilte opp i Melodi Grand Prix. Men det var kanskje ikke så farlig, likevel? «En drøm er alt» fikk en fjerdeplass av fagjuryen i første runde og gikk dermed videre til finalen. Den skulle avvikles i Store Studio og ble kringkastet direkte på radio (for de mange) og på TV (for de få). Der var et publikum og stort orkester på plass. Til den finalen beholdt man juryen med tillegg av to tilfeldig utplukkede publikummere  som utgjorde «folkets røst». Hvert av de seks bidragene i finalen skulle få hver sin vokalist. Det var opprinnelig meningen at det skulle være fem bidrag i finalen, men siden fjerdeplassen i semifinalen ble delt mellom tre bidrag, utvidet man med en plass. Siss Hartmann var en ung og lovende sangerinne med et dusin plateinnspillinger bak seg. Hun debuterte på plate i 1958 og ga ut jevnt med EP-er og singler de nærmeste årene. På flere av platene sang hun duett med Anders Saus. Men det store gjennombruddet hadde uteblitt, og plateselskapet var usikre på videre satsning på henne. Derfor var utsiktene til større nasjonal og kanskje internasjonal eksponering fristende. Men det var ingen lett konkurranse. I finalen møtte hun etablerte artister som alle hadde hatt større slagere, så Siss Hartmann var den ukjente blant dem. «En drøm er alt» fikk startnummer tre av seks i finalen, og Siss Hartmann må ha gjort inntrykk. For da de tolv i juryen skulle dele ut sine poeng på en skala fra ett til ti poeng til hver sang, gikk «En drøm er alt» rett opp i ledelsen med ni poeng fra første juryrepresentant. Slik poengsystemet var rigget, kunne hvert bidrag få maksimalt 100 poeng og minimum 10. Men jurymedlemmene var ikke samstemte, «En drøm er alt» fikk poeng over hele skalaen og endte opp med tre ganger ni poeng som høyest sum. Til slutt ble det delt andreplass, med Torhild Lindal. For første og eneste gang hadde NRK en regel om at ingen bidrag kunne dele en plassering, (nå gjelder det bare for vinneren), så jurymedlemmene måtte på banen og avgjøre om Siss Hartmann eller Torhild Lindahl skulle få andreplassen. Til slutt trakk Siss Hartmann korteste strå og ble tilkjent tredjeplassen. Sis Hartmann spilte inn et fåtall plater til, så sluttet plateselskapet å satse på henne, det var tid for nye talenter. Hverken opphavsmennene, eller Siss Hartmann deltok i Grand Prix igjen. «En drøm er alt» ble spilt inn på plate av Nora Brockstedt.
                                                        3. plass   79 poeng
                                   Her kan du høre bidraget innspilt med Nora Brockstedt: 


søndag 4. mars 2018

Melodi Grand Prix 1992: "Det er lørdag og rock n' roll". Stephen Ackles


400 bidrag ble sent inn til Melodi Grand Prix 1992. Et av dem var «Det er lørdag og rock n' roll". Melodien er komponert av Hans Uleberg, mens teksten og fremføringen sto Stephen Ackles for. Uleberg/Ackles samarbeidet som låtskrivere og hadde flere hits i bagasjen. Dette ble deres debut i Melodi Grand Prix. Stephen Ackles startet sitt førte band som 15 åring i 1981, og fikk rask suksess. Hans store sangstemme vakte oppsikt, og i 1986 ble han nominert til Spellemannprisen i kategorien Country med sitt daværende band, Memphis News. Flere album fulgte innenfor countrysjangeren, og det ble flere nominasjoner til Spellemannprisen, da som soloartist. Hans plateinnspillinger vakte oppsikt ute i Europa og USA og han la ut på omfattende, internasjonale turnéer. Nå skulle Melodi Grand Prix hjelpe til med å befeste hans karriere internasjonalt. «Det er lørdag og rock n' roll" startet som låt nummer fem av ti. Det var ti juryer med hundre medlemmer hver, de stemte via mentometerknapper og kunne gi poeng til så mange av bidragene de ville. Det vil si at et bidrag kunne få 100 poeng maks, eller null poeng om det gikk riktig galt. Ingen av disse summene ble delt ut. Det startet riktig bra for Stephen Ackles, etter første jury hadde stemt, lå han på delt andreplass, ett poeng etter bidraget i tet. Men så dabbet det litt av, lavest poengsum kom fra juryen i Fredrikstad der bare 21 av de hundre i juryen stemte på «Det er lørdag og rock n' roll". Men Stephen Ackles kom inn blant de fem beste. Hans tradisjonelle swinglåt ble en hit og fikk fire uker på Norsktoppen med en andreplass som beste resultat. 
                                                     4.plass     593 poeng

lørdag 3. mars 2018

Melodi Grand Prix 2007: "I Wanna be with You" - Andreea.


Over hundre bidrag færre enn året før kom inn til Melodi Grand Prix 2007. Atten bidrag ble plukket ut til å konkurrere i de tre delfinalene. Det var en god blanding mellom etablerte og nye artister og låtskrivere. Den yngste artisten i startfeltet var Andreea Proteasa fra Fetsund i Akershus. Hun er født i Romania men oppvokst i Norge. Hun hadde allerede debutert i Melodi Grand Prix to år tidligere, så hun var slett ingen novise. I mellomtiden brukte hun tiden godt, var i studio og spilte inn musikk og skolerte seg frem mot en profesjonell karriere. Svenske Maria Marcus sto bak låta. Hun startet sin musikkarriere i hjembyen Skövde. Alt som tiåring lekte hun seg med samplere og datamaskin og begynte med å programmere trommerytmer som hun og vennene snag og danset til. Dermed var kursen staket ut. Hun prøvde seg som artist, men fant raskt ut at hun heller ville skrive låter for andre artister, og det gjorde hun til gangs. Deltagelsen i Melodi Grand Prix var bare et steg på veien. Hun ble for alvor kjent da hun komponerte temamusikken til TV seriene om Wallander som allerede var å se på norske Tv skjermer i 2007. Nå skulle sangen «I wanna be with you» bli hennes Grand Prix- debut. Låta startet som nummer fire i den andre delfinalen som fant sted i Bodø. Der ble konkurransen for sterk og låta røk ut. 
                                                  Delfinale 2  - Uplassert