tirsdag 28. februar 2017

Melodi Grand Prix 1977: Semifinale 3:Ove Thue - "Tidig".

Sammen med sin bror Trygve Thue var Ove Thue vokalist på et annet bidrag i semifinalen, les mer om Brødrene Thue og dette bidraget i blogginnlegget om "Vi trenger kjærlighet på jord."  Ove Thue hadde i flere år prøvd å få med bidrag til den nasjonale finalen, men ikke lykkes. Et av bidragene som ikke ble antatt føk rett inn på norsktoppen og ble der i åtte uker i 1975. Ingen av de andre bidragene dette året var i nærheten av Norsktopplista. Så det er ikke alltid utvalgsjuryens teft står i stil med folkets. Låta het "Vi to". Men nå er det 1977. og Vestlandsfylkenes bidrag skulle kåres, via lokalradioen til NRK. Låtskriverne bak vinneren "Robåtrock" (les om den i eget blogginnlegg) var aktive som dirigenter for flere av Bergens mange kor, og delte ut ferdigtrykte postkort med navnet på deres låt som så ble sendt inn.Ove Thue hadde ikke slik drahjelp. Men tilslutt skilte det bare seks postkortstemmer ned til "Tidig" på andreplass. Låta var helt klart favoritt hos den lokale fagjuryen som plukket ut bidrag til den lokale semifinalen. Men det holdt dessverre ikke hele veien.  Dette sier Ove Thue selv om hvordan han fikk idèen til låta: "Hvordan jeg laget Tidig. Etter en tøff diskusjon/krangel med min samboer, smelte hon døren igjen og gikk sin vei. Tidig ! tenkte jeg, No va du tidig ! og så laget  jeg  sangen !"  Og sangen er en av de få semifinalelåtene utenom vinnerne som er spilt inn på plate, og den finnes i NRKs arkiver. men er dessverre ikke gjort åpent tilgjengelig. Jeg har hørt den, og skal jeg beskrive formen på arrangementet og låta, så kan soundet og instrumenteringen minne om  "King Herods song" fra musicalen "Jesus Christ Superstar". Kuriøst nok er dette opprinnelig et refusert Grand Prix bidrag også, Andrew Lloyd Webber sendte inn låta i denne versjonen til den britiske uttagningen i 1969, da skrevet for Lulu, men var ikke blant de seks sangene som kom med. Denne versjonen sier litt om formen på "Tidig" uten at melodiene ligner forøvrig. "Tidig",  er et slags varieteinspirert nummer med artig blåserarrangement og mange små lydeffekter innimellom. Ove Thue skulle komme tilbake til Grand Prix syv år senere, da gikk han ingen omvei via noen semifinale. "Tidig" kom på andreplass med 552 stemmer. Jeg prøver å få tak i "Tidig" så den kan legges ut her. I mellomtiden kan du høre Ove Thue i "Sykkelturen". Arrangementet og sangmåten er den samme som på bidraget.


søndag 26. februar 2017

Melodi Grand Prix 1977: "Robåtrock."

Bidraget med denne snodige tittelen vant Vestlandets semifinale. I denne konkurrerte fire bidrag om plassen i finalen i Oslo, og "Robåtrock" vant med hårfin margin. Bare seks postkortstemmer skilte den fra andreplassen. 558 poeng sikret finaleplass. Komponister for bidraget var Nils Abrahamsen og John Steffensen. Begge to var aktive i det kristne musikkmiljøet i Bergen. Nils Abrahamsen var fra Lyngdal, men flyttet til Bergen i 1970. Han skrev en hovedoppgave om Ten Sing mens han gikk på Bergen Lærerhøgskole. I 1978 ble han ansatt i NRK Hordaland, og ledet flere musikkprogrammer derfra, bl.a. Syng med oss der Sissel Kyrkjebø ble oppdaget. John Steffensen har komponert flere sanger, de aller fleste salmer eller poplåter med kristent innhold, som regel beregnet på Ten Sing grupper. Tekstforfatter Øyvind Pedersen tilhørte samme miljø. Det gjorde også Rune Larsen. Han var journalist og hadde ment å ha musikken som hobby, han spilte inn plater og turnerte, gradvis tok musikken større plass, og etter å ha ledet TV serien "Hele menigheten synger" gjennom store deler av 70-tallet , ble han landskjent artist på heltid. Det passet ikke helt med Rune Larsen image og NRKs planer for han at han skule synge sangen i finalen i Oslo. Så han var fornøyd med å ha vunnet i Bergen. Rune Larsens gode venn og samarbeidspartner Helge Nilsen ble valgt ut og annonsert som artist for Vestlandet i finalen i Oslo. Men kort tid før finalen måtte ble han syk, så Rune Larsen ble i all hast fløyet til Oslo for å rekke å være med. Sendingen gikk i opptak, den ble spilt inn tidligere samme ettermiddag, og sendt samme kveld.  Det vakte en del harme i de kristne miljøene at Rune Larsen lot seg besudle av å være med i Grand Prix, men han tok seg ikke nevneverdig nær av det. Sangen snuste på teten i starten av stemmeperioden, men så dabbet det litt av. Rune Larsen fikk åpne kalaset i Oslo.  Helge Nilsen skulle debutere i Melodi Grand Prix først 16 år senere, da i duett med Rune Larsen.


                                                                 2. plass -  59 poeng.

fredag 24. februar 2017

Melodi Grand Prix 1977: Semifinale 3:"Vi trenger kjærlighet på jord."

Semifinale 3 var Vestlandets semifinale. Vestlandet var definert som Sogn & Fjordane og Hordaland, og semifinalen hadde naturlig nok en klar Bergensdominans. 48 bidrag kom inn, og fire ble valgt ut til semifinalen - som bare ble sendt på radio lokalt til lyttere i de to fylkene. De kunne stemme ved å sende inn postkort med stemme på den låta de likte best. "Vi trenger kjærlighet på jord" er skrevet av Johannes Kleppevik. Han ble kjent som kystens trubadur og kalte seg selg en "seabilly." Han startet band som 16 åring, før han reiste til sjøs. Vel tilbake i 1971 skrev han alle låtene til den bergensbaserte gruppa Clive Scott and the Skywegians LP "End of October", der Clive Scotts datter Claudia debuterte på plate som vokalist. En av låtene ble tatt ut til å konkurrere i NRKs Europatoppen samme år. Johannes Kleppevik ble en dominerende kraft i Bergens musikkliv og fikk raskt nasjonal anerkjennelse, fortrinnsvis som låtskriver, etterhvert også som artist. I 1977 var han vel etablert i norsk musikkliv og var dermed regnet som en sterk konkurrent i semifinalen. Når han i tillegg fikk Brødrene Thue, Trygve og Ove, til å fremføre låta, var det ikke rart at mange trodde denne kom til å bli Vestlandets bidrag i finalen i Oslo. Trygve og Ove Thue hadde forøvrig med en egenkomponert låt i semifinalen også, skulle det vise seg. Brødrene hadde bakgrunn fra rockebandet Saft, som fikk en hit over store deler av Europa da de vant Europatoppen med People in Motion i 1971. BBC spilte låta jevnlig og  det gikk så langt at Polydor ville lansere dem internasjonalt, det sto mellom brødrene fra Bergen og deres kumpaner, eller den nederlandske progrockgruppa Focus. Sistnevnte ble valgt, og dermed var drømmen om en internasjonal rockekarriere over for brødrene fra Bergen. Men "People in Motion" gjorde det forholdsvis bra i utlandet,og det skulle ta 14 år før en norsk popgruppe fikk en internasjonal hit av samme format igjen. Så en deltagelse i den internasjonale finalen i London fristet for brødrene, som hadde sin hit fra seks år tidligere i ryggen og øynet en ny sjanse for å slå igjennom i Europa Men slik skulle det ikke gå. "Vi trenger kjærlighet på jord" med Brødrene Thue kom på 3. plass med 228 poeng i semifinalen og dermed var drømmen over.  Låta er dessverre ikke bevart. Som i de andre semifinalene, ble sangene spilt inn og sendt til regionen der lytterne skulle stemme. Bare noen få av låtene ble gitt ut, denne er dessverre ikke en av dem. Men skulle du vite om en kopi, så post gjerne linken her.



I Youtubekuttet kan du høre Johannes Kleppevik som godt voksen visekunstner i den sangen han ble mest kjent for; "No kjem ein vals" fra LPen "Tramp og Trall" produsert av - ja nettopp, brødrene Thue.  

torsdag 23. februar 2017

Melodi Grand Prix 1977- Refusert bidrag New Jordal Swingers

Før jeg går videre med de tre neste semifinalene i Melodi Grand Prix i 1977, tar jeg med et bidrag som ikke kom med blant de seks som ble tatt ut til Østlandets semifinale. I alt 200 bidrag kom inn til denne finalen, der både veteraner og nykommere var i skjønn forening. Gruppa New Jordal Swingers hadde ABBAs internasjonale suksess i tankene, og hadde tenkt å kopiere oppskriften for å slå igjennom internasjonalt. De hadde etablert seg som Norges fremste rockeband, deres plater hadde en oppsiktvekkende internasjonal sound for norsk pop på den tiden å være, og de turnerte og solgte plater i både Sverige og Danmark. De hadde klare planer om å nå hele Europa og spesielt det britiske markedet. ABBA viste at dette kunne være mulig, og NJS ville være med. De sendte inn låta "Supermann" til Grand Prix men kom ikke med. Det var i alt 200 bidrag som kjempet om seks plasser i semifinalen for Østlandet. Men hevnen er søt. Bandets låtskriver Eigil Berg skrev en engelskspråklig tekst "Railroad man" som de tok med på LP'en "Cloe-Up" i 1977. Den ble en kjemephit, LPen solgte masse og låta ble gitt ut både internasjonalt, og ble årets største hit fra norske artister dette året.
Hvem vet hvordan den hadde gjort det internasjonalt?  I dte ganske trauste startfeltet som den norske finalen utgjorde (bortsett fra "Casanova") så hadde den nok hevdet seg. men sånt blir bare spekulasjoner. Her er i hvert fall Norges mestselgende, refuserte birdag noen sinne. I dette må vi også ta med singelversjonen som kun var beregnet på det internasjonale markedet, og som kom ut i Nederland og solgte bra der, i Sør Afrika og i Sverige og Danmark. Foruten Norge selvsagt. Men New Jordal swingers skulle få delta senere, og få enda en monsterhit med et refusert bidrag.

Hør den internasjonale singelversjonen her.



                                                  Fra en live fremføring i Rockheim i 2016.

søndag 19. februar 2017

Melodi Grand Prix 1977: "Casanova".


Siste låt i Semifinale 2 for Midt- Norge var "Casanova". Også den ble fremført av den for anledningen sammensatte Supergruppa, og ingen stusset over at vokalisten Baard Svendsen sang "... kaller seg for Supermann, vet det godt for jeg er gift med han..."  Etter at de fire semifinalelåtene var spilt på NRKs distriktsradio, gikk "Casanova" av med seieren. Hele 601 lyttere hadde sendt inn postkort og angitt Casanova som sin favoritt. Opphavsmennene bak låta var to unge musikere fra distriktet semifinalen dekket. Komponist Svein Strugstad var 28 år, og jobbet som musiker og komponist ved siden av sin faste jobb som musikklærer ved Ringve Videregående Skole i Trondheim. Tekstforfatter Dag Nordtømme var 26 år da semifinalen fant sted, og jobbet som musiker i Trondheim akkurat da.
Dessverre er ikke versjonen med Supergruppa bevart, den ble kun kringkastet til de tre fylkene der lytterne skulle stemme. Låta gikk videre som Midt Norges representant til finalen i Oslo.
Dermed startet jakten på vokalist til å synge bidraget i finalen. Det var ikke slik at man var låst til en sanger fra distriktet der låta hadde vunnet, ei heller behøvde man å velge vokalisten som hadde sunget i semifinalen. Bare to av de seks finalebidragene beholdt artisten som hadde fremført bidraget i semifinalen. NRK ønsket en erfaren artist til å fremføre "Casanova". Gro Anita Schønn og Anne - Karine Strøm var øverst på ønskelista fra NRK, men Svein Strugstad og Dag Nordtømme mente at en yngre vokalist ville kle låta bedre, og sto på sitt. Svein Strugstad hadde sett og hørt  Anita Skorgan i flere ungdomprogram på NRK. Dessuten hadde hun nettopp gitt ut to poplater, ble spilt på radio og og hadde sunget i Grand Prix året før, og hun var allerede en prisbelønnet klassisk pianist,  så de var knallsikre på hennes musikalitet og sangkvaliteter og insisterte på at hun skulle fremføre "Casanova" i finalen i Oslo. NRK mente at dette ikke hjalp og at Anita Skorgan var for ung og uerfaren til å representere Norge hvis det ble en seier. Man kan saktens undre hvorfor NRK mente dette, for de siste årene hadde de blitt representert av erfarne artister, med to tap og en nest siste plass som resultat. Svein Strugstad ga seg ikke, han ville ha Anita Skorgan. Så det endte med at han tok en telefon til den da 18 år gamle artistens mor og hørte om foreldrene ville syns det var greit at Anita stilte. Hun var russ og skulle ta artium den våren. De sa ja, dermed ga NRK etter og Anita Skorgan fikk fremføre låta i finalen i Oslo 19 februar 1977. Og det ble en heidundrende seier, "Casanova" gjorde rent bord, folkejuryene rundt i landet stemte den frem til en overlegen seier, 32 poeng foran andreplassen.  Og unge Anita slo knock-out på Norges etablerte artistelite. I finalen møtte hun  veteraner som Odd Børre, Dag Spantell, Kirsti Sparboe og Benny Borg. Sangen, som varte bare litt over to minutter, gikk markant saktere i den norske finalen enn i den internasjonale. Koret ble også arrangert om til finalen i London. Hvordan det gikk med "Casanova" i den internasjonale finalen kan du lese om her. "Casanova" var en viktig seier, den banet vei for den mer kommersielle popmusikken i norsk Grand Prix. Endelig kunne man vel si."Casanova" betød en etterlenget opptur for en Grand Prix vinner, den ble en kommersiell suksess, og lå hele 14 uker på VGs hitliste. Ingen norsk vinner hadde kommet med på den siden 1971. Og ingen vinnerlåt hadde til da ligget så lenge på VG lista.

                                                                1. plass, 91 poeng.

fredag 17. februar 2017

Melodi Grand Prix 1977: Semifinale 2. "Salomo".

Til Midt- Norges semifinale hadde det komme inn 43 bidrag, hvorav fire gikk videre til semifinalen. Det lå ingen føringer fra NRK sentralt om hvordan man skulle velge artister, så sangene som ble sendt til lytterne Møre & Romsdal og trøndelagsfylkene ble fremført av en gruppe sammensatt av fire unge,men likevel svært erfarne studiomusikere med base i Trondheim. En av dem var Gunnar Andreas Berg. Han hadde nettopp fylt 23 år og var midt i sin musikerutdanning. Han ble hyret inn som gitarist til Supergruppa, som spilte inn alle de fire semifinalebidragene i Arctic Studios i Trondheim. Det viste seg så at han sto bak et av bidragene også. Han hadde skrevet tekst og melodi til "Salomo". (Han var yngste deltager i startfeltet, og hadde fått litt hjelp av pappa Berg Senior med teksten til låta.) Da semifinalen bare ble sendt på lokalradio, har ikke NRK noen kopier av sangen. den er heller ikke spilt inn.

Gunnar Andreas Berg er en svært allsidig musiker som har komponert for og spilt med de fremste artistene i Norge, både live og i studio. Han har også gitt ut soloplater med instrumentalmusikk.  Han er i tillegg amanuensis ved Jazzlinja på NTNU i Trondheim, og vant den prestisjefulle Gammelengprisen i 2002. Han er en svært allsidig musiker i spennet fra moderne jazz til kommersiell pop. "Salomo" inntok andreplassen i semifinalen. 484 lyttere hadde sendt inn postkort der de hadde angitt "Salomo" som sin favoritt.

"Salomo" er dessverre ikke bevart. men her hører du Gunnar A Berg sammen med Eurovisionprogramleder Haddy N'Jie i hans komposisjon "In Cuba."

onsdag 15. februar 2017

Melodi Grand prix 1977: Semifinale 2: "Du var alene."

Komponisten Svein Strugstadog tekstforfatteren Dag Nordtømme viste seg å ha fått med to bidrag til semifinalen som gjaldt for Møre & Romsdal og de to trøndelagsfylkene. 43 bidrag ble sendt inn, fire gikk til semifinalen og to av dem altså skrevet av Strugstad og Nordtømme. Alle birdagene ble spilt inn i arctic studios av fire proffe musikere, med Baard Svendsen på vokal og keyboard. de kalte seg Supergruppa. (Se mer info om disse i bloggen om "Hva nå?") Med sine 28 år var han den eldste opphavsmannen i feltet. Så unge talenter var hva de så etter i denne finalen. Låtene ble bare kringkastet til distriktet det gjaldt, og dessverre er ikke opptaket av låta bevart. Dansebandet Vikings spilte inn "Du var alene" som kom med på deres album Viking 3 i 1978. Vikings var kjent bl a for låtene "Svikefulle Mari" som lå åtte uke rpå Norsktoppen. Og med sin coverversjon av låta "Venus"vant de Europatoppen i 1979. Lytterne til disktriktssendingene kunne sende inn postkort med en stemme til sin favorittlåt.

                                                "Du var alene"  3. plass, Semifinale 2.
                                                 Poengsummen til "Du var alene" er ikke kjent.
                                                         
                       

tirsdag 14. februar 2017

Melodi Grand Prix 1977: "Hva nå?" Semifinale 2- Midt- Norge.

Semifianle nr 2 omfattet distriktene Møre og Romsdal og begge trøndelagsfylkene. Det var NRK i Trondheim som administrerte og sendte semifinalen ut til lytterne i disse tre fylkene. Og det kom inn 43 bidrag. Fire ble valgt ut. Alle låtene ble fremført av en gruppe satt sammen for anledningen. De kalte seg Supergruppa og besto av erfarne studiomusikere fra distriktet semifinalen skulle dekke. De som var med i gruppa var Baard Svendsen på keyboard og vokal (han sang alle låtene i semifinalen), Bjørn Nessjø på bass, Carl Håkon Waadeland på trommer og Gunnar Andeas Berg på gitar. Låta er komponert av Eirik Lie, og han skrev teksten sammen med sin daværende bandkollega Magne Rimestad. Eirik Lie fortsatte sin aktive musikerkarriere etter dette. Ikke bare som akriv musiker i mange band og med mange plateinnspillinger bak seg. I tillegg har han vært teatermusiker og komponist for flere teateroppsetninger og kunstprosjekter i Norge og Tyskland. Han er også aktiv som lysdesigner for teater. "Hva nå?" ble nummer fire i semifinalen.  Her beskriver Eirik Lie hvordan låta ble til:

Høsten 1976 hadde NRK som vanlig oppfordret folk til å sende inn sine forslag til MGP-låter. På den tiden jobbet jeg sammen med forfatteren Bjørn-Erik Hansen om å skrive en rockeopera, "Vi Har Det På Tunga", om livet blant de innsatte på Tunga Kretsfengsel i Trondheim. Jeg mente en av låtene jeg hadde skrevet kunne egne seg som en MGP-låt, men den trengte en annen tekst enn en skildring av hvor ille det var å sitte i fengsel. Jeg snakket med min bandkollega i Naboens Rockeband, Magne Rimestad, om saken, og dagen før innsendelsesfristen gikk ut satte vi oss ned med papir, blyant, viskelær og en stor pose juleøl og prøvde å være poeter. Hva i all verden skulle vi skrive om? Kjærlighet? Nei, alle de andre låtene kom sikkert til å handle om det. Raske biler? Nei, det hadde vi ikke noe greie på. Sol og sommer? Nei, det måtte være noe med mening. Vi hadde tross alt vår personlige integritet å ta vare på. Så fikk vi idéen: Forurensing. Rovdrift på miljøet. Dystopi. En vinneroppskrift, tenkte vi. En måned senere viste det seg at vi faktisk ble tatt ut til den regionale finalen for Trøndelag/Møre. Fire melodier ble spilt inn av studiomafiaen i Arctic Studio: Melodiene ble spilt på lokalsendingene og publikum ble bedt om å stemme pr postkort på sin favoritt. Det ble etterhvert avslørt at Gunnar A. Berg, som altså hadde vært med på innspillingen av alle låtene, hadde selv skrevet en av dem. Det ble også avslørt at Dag Nordtømme, som sammen med Svein Strugstad hadde skrevet to av de andre låtene, hadde gått rundt i Trondheims gater og delt ut ferdig frankerte postkort utfylt med navnet på en av sine låter. Strugstad/Nordtømme vant da også til slutt med sin "Casanova", som også vant den nasjonale finalen og ble fremført i London av Anita Skorgan





                                            Supergruppa  "Hva nå?"  4. plass. Semifinale 2. 

lørdag 11. februar 2017

Melodi Grand Prix 1977: "Ikke mitt bord".

Vinnerbidraget fra Semifinale 1 - Nord- Norge ble låta "Ikke mitt bord", med tekst og melodi av Axel Gran. Han fikk også med bidraget "Ro i motvind" som tapte semifinalen. (Du kan lese mer om Axel Gran i blogginnlegget som handler om den sangen.)  I semifinalen ble den sunget av Nord -Norges rockedronning Turid Pedersen. (se innlegget om "Tvilen er vårt liv.")  Bidraget vant med 235 stemmer. Semifinalene, fem i alt, var innrettet slik at de ble sendt på radio til det distriktet de tilhørte, og lytterne sendte inn postkort med tittelen på den låte de mente skulle vinne. "Ikke mitt bord" ble altså de tre nordligste fylkenes representant til finalen i Oslo. Den ble arrangert 19. februar 1977 i studio 2 i NRK. I finalen ønsket Axel Gran å synge selv. Og det var det en god grunn til. Axel Gran var politisk engasjert og hadde en plan bak sin deltagelse. For han hadde laget to tekstversjoner av "Ikke mitt bord". Den ene var den Turid Pedersen vant med, og som skulle fremføres i finalen. Det var en politisk tekst om fattigdom, urettferdighet og ansvarsfraskrivelse fra politikere og likegyldigheten i samfunnet generelt. .Den andre versjonen var en tekst med et langt mer spisset budskap - åpenhet rundt homofili. Og denne versjonen visste ingen i NRK noe om. Axel Gran var strekt engasjert i kampen om åpenhet rundt homofili, og hadde utgitt en LP med tekster rundt dette teamet.  Planen var rett og slett å kuppe finalen ved å bytte til denne teksten, i visshet om at NRK ikke kunne stoppe opp midt i en direktesending. (Til info for unge lesere: NRK hadde monopol på denne tida, så alle så det samme. Axel Gran ville hatt et enormt nedlagsfelt, NRK nok ville syns at homokamp i beste sendetid en lørdag i 1977 med hele familien benket foran TV, neppe ville være særlig populært hos seerne.) Året før hadde Jahn Teigen kuppet NRK ved å stille i skjellettdrakt. Han hadde fått beskjed fra NRK om å stille i et annet antrekk, men rett før sending - tok han dressen av og sto der med skjellettdrakten, og NRK kunne ikke stoppe sendingen. Drakta til Teigen skapte såpass mye rabalder, at NRK for all del ville unngå dette igjen. Dermed ble det kort tid før finalen i -77 bestemt at sendingen skulle gå i opptak. Hele finalen ble tatt opp samme ettermiddag og ble sendt samme kveld.Dermed gikk Axel Grans plan i vasken, og vi ble for all tid snytt for noe som helt sikkert hadde blitt et spektakulært rabalder. Synd. "Ikke mitt bord" ble fremført med originalteksten, og med startnummer etter Anita Skorgan som hadde favorittstempelet, druknet låten litt, Men uansett så ble det en svært jevn finale. Førsteplassen til  Anita Skorgan var helt suveren, (hun fikk nesten dobbelt så mange poeng som nr 2.), men fra andreplass og ned til fjerdeplass skilte det kun fire poeng. Det var seks regionale juryer, med elleve medlemmer hver, som var mellom 16 og 60 år. Majoriteten var valgt ut blant interesserte lyttere fra hver region. Noen av dem hadde fagkompetanse. Halvparten var under 25 år, og det var like mange kvinner som menn i juryene, som hadde fem stemmer hver som de fordelte slik de ønsket. "Ikke mitt bord" falt tydeligvis i smak på Vestlandet, der låta fikk toppscore fra Bergensjuryen med hele 32 stemmer, som var den høyeste enkeltsummen som ble delt ut.  Med det gikk Axel Gran opp i ledelsen etter tredje jury hadde avgitt sine stemmer,(Vinneren  "Casanova" fikk også 32 poeng, men fra den ene Østlandsjuryen.) Axel Gran fikk også den laveste summen, med ett enslig poeng fra juryen i Kristiansand.Og de øvrige juryene var ikke særlig begeistret så ledelsen varte ikke lenge. Axel Gran var den eneste av komponistene i finalen som sang sitt eget bidrag. Han var 27 år da han deltok. Han var vokalist i Tromsøbandet Adams fall som gav ut singelen "Sov, sov sov"/Komme seg vekk"  i 1982.

                                                                   4. plass   55 poeng

torsdag 9. februar 2017

Melodi Grand Prix 1977: "Tvilen er vårt liv".

Denne sangen kom på andreplass i Semifinale 1- Nord. Norge. Og med det ble det satt en nesten uslåelig Grand Prix rekord, ikke bare i Norge, men også internasjonalt. Det kommer jeg tilbake til. Semifinalen ble sendt i Nordland, Troms og Finnmark fra distriktskontoret i Tromsø. Og Nord- Norges rockedronning, Turid Pedersen fremførte låta. Hun debuterte som plateartist som 19 åring på Tromsøgruppa Pussycats LP - "Touch Wood" i 1973. Senere sang hun i gruppa Erter, kjøtt og Flesk og turnerte med viseduoen Tobben & Ero. Hun ble mest kjent som vokalist i det Bergensbaserte bandet Nøkken, som hadde sin største hit med Hvis det ikke går buss i 1980. Senere sang Turid Pedersen sammen med Anne Grete Preus i Veslefirikk, forløperen til Can- Can. Hun har også vært med i trioen Tits & Hits og gitt ut solo-CDen "Ensomhet i lag."  Så tilbake til den uslåelige rekorden. Den innehas av låtskriverduoen Kjell Pettersen og Kjell Hugo Bjerkås. De var hhv 17 og 18 år gamle da de skrev låta i klasserommet på gymnaset i Tromsø, der de gikk i samme klasse. Disse to er det yngste låtskriverparet som har deltatt i noen norsk eller internasjonal finale. Jeg tror knapt det finnes noen yngre opphavsmenn i noen andre nasjonale finaler heller. Kjell Hugo Bjerkås er lillebror til tidligere NRK-sjef Hans Tore. Kjell Pettersen var med i noen bandprosjekter i Tromsø, men jobber nå i SAS. Han spilte inn en CD i Brasil som aldri ble utgitt. Da alle postkortene lytterne sendte inn for å stemme var talt opp, kom "Tvilen er vårt liv" på andreplass med 212. poeng. Her kan du høre et spor fra Kjell Pettersens "Brasil CD":

mandag 6. februar 2017

Melodi Grand Prix 1977: "Luta lei".

Kristen Lyngedal sang to bidrag i Nord- Norges semifianle i 1977. (Du kan lese om semifinaleordningen og artisten Krsiten Lyngedal i bloggen som hanlder om "Ro i motvind".)  Det andre bidraget var skrevet av Jarle Okstad, som hadde en karriere som amatørmusiker. Riktignok med en platesinnspilling bak seg, da i duett med Bente Aune og backet av The Shamrock, et band fra Ranheim som ble oppløst ti år tidligere. "Luta lei" var et av fire bidrag som var plukket ut til å delta i semifinale nr 1- Nord- Norge. Den havnet på tredjeplass med 172 poeng. Semifinalene ble bare sendt i radio i det distriktet der de tilhørte, og er ikke bevart i NRKs arkiver. Få av sangene fra semifinalen er spilt inn. derfor kan jeg ikke beskrive låta ytterligere.Men du kan høre en av Chis Lyngedals liveinnspillinger.


                                     

søndag 5. februar 2017

Melodi Grand Prix 1977: "Ro i motvind".

I 1977 gikk man bort fra ordningen som hadde rådet tidligere år, at fem sanger ble fremført to ganger av forskjellige artister med to forskjellige orkesterbesetninger. Nå skulle Norge ta finalen hjem. Og NRK slo på stortromma og mobiliserte hele landet til å delta. Norge ble delt i fem regioner, som hver hadde sin semifinale. Vinneren fra denne gikk så videre til den store finalen i Oslo. Semifinalene ble sendt i radio i hver region, og lytterne sendte inn postkort for å avgi sin stemme. I alt 22 låter deltok.
Jeg starter med semifinale 1- Nord Norge. Her kom fire sanger gjennom nåløyet.Vokalistene var Turid Pedersen, mest kjent fra rockegruppa Nøkken, og blueskongen fra Kjøllefjord i Finnmark, Kristen Lyngedal.
Kristen Lyngedal ble en internasjonalt anerkjent bluesartist under navnet Chris. han var født 26 mars 1947, og turnerte flittig på klubber og festivaler i Skandinavia. Han ga ut tre LPer med sitt faste band Momennts. den første kom i 1986, de andre to var liveinnspillinger som kom posthumt. Kristen Lyngedal døde av kreft i 1990, bare 43 år gammel. Hvert år siden 2002 har "Chrisfestivalen" blitt arrangert i Kjøllefjord der han var bosatt. Dette er en bluesfestival som hedrer hans minne, og den arrangeres årlig.  Opphavsmannen Axel Gran hadde et håp om å få med begge sine låter i semifinalen, for å øke sjansen for at en av dem gikk videre til finalen i Oslo. Ikke bare fordi han da ville ha høyere vinnersjanser, men han hadde en helt klar plan bak en seier. Det kan du lese mer om i bloggen om "Ikke mitt bord."

"Ro i motvind" er skrevet av Axel Gran, som er mest kjent som vokalist i Tromsøbandet Adams fall. Han hadde fått med to bidrag i denne semifinalen. Kraftballaden "Ro i motvind" er dessverre ikke spilt inn, og finnes heller ikke i NRKs arkiver, så jeg har ikke fått hørt låta. Disse semifinalene ble jo kun kringkastet lokalt, og region Nord Norges semifinale ble sendt i de tre nordligste fylkene. I klippet nedenfor kan du se Kristen Lyngedal opptre live.

                                           Semifinale Nord- Norge: 4. plass, 45.poeng.

fredag 3. februar 2017

Norsk Grand Prix 1967: "Jeg vet om en gutt/jente."

Dette er den eneste sangen i norsk Grand Prix - historie som har hatt en tittel med forbehold, der du kan stryke det som ikke passer etter hvem som fremfører låta. Dette var Arne Bendiksens sjuende Grand Prix deltagelse. Han hadde selv skrevet 6 tidligere bidrag og fremført et som artist, skrevet av andre. I følge Arne Bendiksen selv var han ganske overrasket over at dette bidraget gikk videre, han hadde større tro på andre og mer kommersielle bidrag han hadde sendt inn, uten at de kom med. Hvilke det var og om de senere ble utgitt eller "spart" til senere konkurranser sa han aldri noe om. Melodi Grand Prix 1967 er en av de svakeste finalene gjennom tidene,og vinnerlåta huskes knapt. Uttagningen speilet vel det NRK slet med, å gi denne konkurransen en profil. Kun 350 bidrag kom inn og tremannsjuryen som skulle sile ut de som skulle få delta, slet med å finne fem bidrag de mente holdt. Disse tre var Sigurd Jansen (da 35 år) , Kåre Siem (da 53 år)  og Thorleif Østreng (da 55 år). Og pressen var nådeløs mot alle bidragene. Men, det er viktig å huske at Norge året før hadde blitt nummer tre internasjonalt, og hadde flere, gode plasseringer å se tilbake på, så forventningene var spent høyt. Tilbake til dagens bidrag.  "Jeg vet om en gutt/jente" var altså den noe forbeholdne tittelen på sangen. Den het."....gutt" da den ble fremført med Kjell Karlsens orkester av de 19 år gamle tvillingsøstrene Randi og Torill. med Eriksen til etternavn. En kuriøs rekord er forbundet med denne finalen, da hele tre av vokalistene het Torill - de andre to var Ravnaas og Støa. At så mange vokalister har samme fornavn har ikke hendt hverken før eller siden. Torill Eriksen  var i mange år ansatt som solist ved den Norske Opera, der hun sang et dusin store roller som bl.a. Dorabella i "Cosi fan tutte", tittelrollen i "Carmen" og Cherubino i "Figaros bryllup".  Randi Eriksen Ørnung som hun heter nå, jobber frilans som sanger og sangpedagog og hadde roller på Det Norske Teatret og i Operaen. I 2006 publiserte hun sin Masteroppgave fra Universitetet i Oslo, der hun ble uteksaminert som logoped. Tvillingsøstrene ble lansert som plateartister alt i 1965, da med singelen"Tvillinger like som bær"/"To søstre". De spilte også inn sitt Grand Prix bidrag som B-side til bidraget "Shake". (Se tidligere omtale i bloggen.).  Med Kringkastingsorkesteret ble låta fremført av "Vestlandsduoen" som besto av ekteparet Ivar og Kari Medaas, Forøvrig det første ekteparet som deltok i Norsk Grand Prix. Og da het låta "Jeg vet om en jente." Dette var Ivar Medaas andre og siste forsøk i Grand Prix. Han deltok også i 1965, da uten kona Kari. Låta kom ut på singel med disse to, og ble også spilt inn med Rigmor og Kari- Ann (Grønnsund, etterhvert skuespiller på Oslo Nye med flere roller i film og TV.) Av de femti personene som utgjorde fagjuryene rundt i landet, var det bare en som likte sangen. Opphavsmannen Arne Bendiksen hadde jo triumfert stort året før med en tredjeplass for sitt bidrag i Luxemburg, så forventningene var store til nettopp denne sangen. Og de ble så absolutt ikke innfridd. Dermed er 1967 historie, i neste innlegg skal vi førti år tilbake i tid til 1977, da NRK virkelig slo på stortromma, mobiliserte hele landet og Melodi Grand Prix ble en kommersiell suksess. Og startskuddet for en ung jentes eventyrlige popkarriere.  Følg med  :-)


                                                    5. plass. Ett poeng.