søndag 30. september 2018

Melodi Grand Prix 1999:: "Untold." Brandth.

Til finalen i 1999 hadde NRK invitert komponister til å levere bidrag. Åtte takket ja, en av dem var Dag Brandth. Han ble født i Sandnessjøen i 1971, men flyttet som barn til Sarpsborg og senere Halden. Han interesserte seg for musikk og ble inspirert av suksessen til Drama fra Larvik tidlig på åttitallet. Når også A-ha og  Fra Lippo Lipppi gjorde internasjonal suksess med synthpop, ville Dag Brandth høste av fruktene. Hjemme på gutterommet spilte han inn en demo, og fikk platekontrakt -  14 år gammel. Demoen besto av låter han hadde skrevet selv, og det ble mannen som bygget opp Drama og Creation som fikk demotapen i hende. Han innså straks at han hadde funnet gull, og begynte å sette sammen en gruppe, inspirert av britiske Boyband, som var svært poplulære på denne tiden. Shatoo var et navn Dag Brandth fikk fra de to gutta i Creation - et bandnavn de hadde tenkt å bruke på sin nye duo etter at de skilte lag med Drama. Det ble statset stort på Shatoo, de fikk et stort budsjett og reiste til Stockholm for å spille inn sin debutplate i 1987. De fikk TV- tid på "Halvsju" og imaget rundt dem var regissert stramt. I alle presseskriv og intervjuer ble det sagt at de fire i bandet var barndsomskompiser og at de hadde skrevet låter sammen lenge. Det var slett ikke sant. Bandet ble satt sammen for anledningen og de andre tre ble plukket ut først etter utseende, musikalske ferdigheter kom i annen rekke- bortsett for Dag Brandth som skulle være forntfigur, låtskriver og vokalist. De opptråde alltid med playback, kun vokalen var live og det var svenske studiomusikere som sto for det aller meste av backingen på platen de spilte inn. Debutalbumet "A True Story" kom ut høsten 1987. Første singel fra Shatoo ble "Overload". Låta ble en braksuksess og gikk rett inn på Ti i Skuddet, Norsktoppen og VG-lista. Albumet som fulgte singelen solgte 50.000 eksemplarer. Så kom singel nummer to -  "Santorini" -  som ble gruppas største suksess på "Ti i skuddet", selv om den ikke solgte like mye som debutsingelen. På Norsktoppen lå "Overload" som nummer en i ti uker på rad, noe som var rekord til da.  "Santorini " klatret også til topps. Deres tredje, og siste nummer en plassering på Norsktoppen ble "Love Means More" som ikke ble utgitt som egen singel, men var å finne på debut LP-en. Shatoo ble lansert i Japan, men det var ingen andre planer om å lansere dem internasjonalt. Hjemmemarkedet fikk holde. Det ble hysteriske tilstander hvorenn ungutta beveget seg, de var fra 16-18 år gamle. De ville alle gjøre ferdig skolen, og forsøkte å ha en normal hverdag midt oppe i popstjernelivet.  Det gikk ikke så bra og de måtte ta noen valg. Eldtsemann, Per Axel Lungreen, hadde allerede forlatt bandet. Nå valgte "den kjekkeste", Calle Marcussen Varfjell, å kaste inn håndkledet. Dermed var Shatoo en duo, bestående av Dag Brandth og Øyvind Haavik. Og det handlet om å smi mens jernet var varmt. Oppfølgerplata ble laget i hui og hast, noe låtskriver Brandth trivdes dårlig med. Oppfølgerplata "Life" var påkostet og spilt inn i Stockholm med samme team som på debut LP-en og kom ut i mai 1988. Fra dette albumet kom "On Your Own" inn på Norsktoppen. Men suksessen var langt fra så stor som sist, selv ikke en stor sommerturnè med flere artister gjorde at "Life" ble en suksess, så på høsten 1988 var Shatoo historie. Dag Brandth forsøkte seg som soloartist og spilte inn flere plater. Så kom sjansen i Melodi Grand Prix 1999. Hele fortiden med Shatoo ble trukket frem igjen, og det var store forventninger knyttet til Dag Brandths bidrag. "Untold" startet som sang nummer tre i finalen. Det hele skulle avgjøres av seernes stemmer og en ekspertjurys poeng. NRKs seere kunne ringe inn og stemme, og poengene ble talt opp og delt ut fra fem regioner. Seerstemmene ble omarbeidet slik at seks av låtene fikk poeng fra hver region. Dessverre slo ikke Dag Brandth sitt bidrag spesielt godt an. Det ble bare ett eneste poeng fra TV-seerne, mens fagjuryen var litt rausere og ga "Untold" seks poeng. Det ble en sisteplass totalt. For Dag Brandth holdt det med denne ene Grand Prix deltagelsen. Siden har han vært aktiv i musikaler og musikalske show, han bor og jobber i Halden - men har osgå mange jobber i Sverige - der han er en pådriver for Taubspillene. Han har gitt ut flere album, og Shatoo dukker opp på konsertscenen når våre musikalske helter fra åttitallet skal hylles.
                                                       8.plass    7 poeng

lørdag 29. september 2018

Melodi Grand Prix 1989: "Til det gryr av dag". Tor Endresen.

Fem plateselskaper fikk invitasjon fra NRK til å sende inn bidrag til Melodi Grand Prix. 30 sanger ble vurdert og ni av dem ble plukket ut til finalen i Stavanger. Og finalen i 1989 rundet av den "gylne bølgen" Melodi Grand Prix red på fra 1982, et tiår der Norge fikk flere, gode plasseringer i internasjonale finaler, topp artister og komponister prioriterte Melodi Grand Prix og sendte sine beste låter, NRK satset skikkelig, og de mest kjente artistene deltok. Det var også sånn at det skadet ikke så mye å ikke vinne, for flere av låtene ble store hits og solgte bra. Tor Endresen deltok i Melodi Grand Prix for tredje gang på rad og med "Til det gryr av dag" begynte suksessen, Tor Endresen havnet nesten uten unntak, blant topp tre hver gang han deltok, og fikk utallige hits med sangene han sang. "Til det gryr av dag" var komponert av Oddvar Ruud med tekst av Marit Vollen. Hun var en av tre kvinner som leverte bidrag. Hun deltok i sin andre finale på rad, i 1988 skrev hun teksten til "Hey Go Go" som kom på tredjeplass. Marit Vollen debuterte på plate som tekstforfatter i 1975. Da skrev hun den norske teksten til Anita Skorgans "Sommeren jeg fylte fem" som var et av sporene på hennes debut LP. Siden da hadde hun levert utallige tekster, enten originalskrevet, eller norske versjoner til utenlandske hits. Komponisten bak "Til det gryr av dag" ,Oddvar Ruud, ble født i Bergen i 1953. Han var kulturarbeider, journalist, musiker og låtskriver. Og han skulle for alvor bli kjent sommeren 1989 med landeplagen "Bombadilla Life" som rett og slett ble en monster hit med duoen Franklin - som besto av Oddvar Ruud og kompisen Kurt Andreassen. Men nå gjaldt det Melodi Grand Prix. Tor Endresen var kompis med Oddvar Ruud, og de tilhørte samme musikkmiljø i Bergen. Tor Endresen var 30 år og hadde slått igjennom som vokalist med Pål Thowsen band og låta "Call me stranger" som kom ut i 1986. Og han var fortsatt vokalist med bandet på deres andre LP "Life goes on" som kom ut i 1989. I finalen skulle det for første gang være en "Gullfinale" etter mønster fra den svenske Melodifestivalen. Det skulle stemmes i to omganger- første runde skulle plukke ut de tre låtene juryene hadde på topp. Disse tre ble fremført igjen og skulle kjempe om seieren. Det var tre folkejuryer i salen i Stavanger Forum, pluss to fagjuryer. Alle hadde fem medlemmer. "Til det gryr av dag" gikk overraskende til Gullfinalen. Det var en sang ingen hadde sett i toppen og den var ikke spådd noen finaleplass. Etter andre omgang ble det gitt poeng fra de fem juryene. Hver jury hadde 35 poeng totalt å dele ut. De fem medlemmene ga fire poeng til sin favoritt, så to poeng til nummer to og et poeng til nummer tre. "Til det gryr av dag" ledet, og da nest siste jury hadde gitt sine stemmer, ledet han med fire poeng. Da siste fagjury avga sine stemmer, havnet Tor Endresen til slutt på en andreplass, fem poeng bak vinneren. "Til det gryr av dag" ble ingen kommersiell suksess, og på Norsktoppen ble det bare en uke på lista, for på den lista herjet tre av låtene som aldri kom til noen finale. Men Tor Endresen skulle ta revansj så det holdt. Marit Vollen fortsatte å skrive tekster, men ikke for Melodi Grand Prix. Oddvar Ruud ble fulltidsartist med Franklin noen år, til familielivet krevde sitt. Da ble han Kulturhussjef i Åndalsnes, før veien gikk videre til hjembyen og jobber innen kulturlivet.
                                                   2. plass   57 poeng.

fredag 28. september 2018

Melodi Grand Prix 1979: "Sang uten ord". Gudny Aspaas.

312 bidrag kom inn til NRKs åpne Melodi Grand Prix konkurranse i 1979 og Fred Nøddelund, Kjell Karlsen og Øyvind Westby valgte ut åtte melodier til finalen. Antallet var halvert fra rekorden året før. Mye skyldtes at mange ble vettskremt av Jahn Teigens spektakulære sisteplass i den internasjonale finalen året før. Selv om Jahn Teigen snudde nederlag til seier på hjemmebane, forble han "This Years Looser" ute i Europa, og for en komponist som ønsket å nå internasjonal anerkjennelse var det å bli klistra til en artist med null poeng ikke ønskelig. Melodi Grand Prix er og blir en låtskriverkonkurranse, og ingen vil ha taperstempel på seg. Dermed var det en god blanding av etablerte komponister og debutanter i Grand Prix sammenheng i startfeltet. men få av de fremste låtskriverne i norsk pop var interessert i å delta. Og de som gjorde det, ble refusert. Men noen fant veien. En av de som var ukjent for de aller fleste var Inge Christofersen fra Eiker i Buskerud. Han debuterte i Melodi Grand Prix med teskt og melodi til "Sang uten ord." Han paltedebuterte i 1966 som medlem av gruppa "The Souls", der han var voklaist og låtskriver. Han hadde skrevet både tekst og melodi til begge sangene på debutsingelen "Mother/I feel better now". Singele ble gitt ut både i norge og Tyskland. Singel nummer to kom også ut i 1966. Der hadde Inge Christofersen signert låta på A- siden, "The Day is Over" mens B- siden var en coverversjon av "Monday Friday" signert Eric Burdon og R.W.Berry. Det er tydelig at suksessen uteble for de fire ungutta fra Eiker, så bandet ble oppløst i 1969,  da utdanning og arbeidsliv krevde sitt. Inge Christofersen fortsatte. Han var den enste av gutta som ønsket å ha musikk som levevei på fulltid. Han ville bevege seg mer over i den psykedeliske rocken. og tok artistnavnet I. C. Denne gangen skrev han norsk tekst til egne melodier. Singelen "Ingen diskresjon/Liv og død" kom ut høsten 1969, og ble fulgt opp av LP-en "Refleksjoner" som var ganske så eksperimentell. Likevel ble den utgitt på plateselskapet til Arne Bendiksen. Det var svært få platekjøpere som var klare for Inge Christofersens musikalske eksperimenter, så noen nye utgivelser ble det ikke. "Refleksjoner" var en LP med svært politisk radikale tekster - dikt med politisk agitasjon, og det ble ingen  suksess. Politisk agitasjon mot USA funket bedre på Rostock, og amerikanske artister var nok langt bedre på dette enn Inge Christofersen. Det var stille rundt ham helt til han fikk antatt "Sang uten ord" til Melodi Grand Prix 1979. Han fikk erfarne Gudny Aspaas som vokalist. NRK hadde skrellet bort alt stæsj og finalen var omtrent som et radioprogram direkte overført til TV. Dette gjorde NRK med hensikt for å la sangene stå frem, ikke ha artister og sceneopptreden i fokus. Og det fungerte overraskende godt. "Sang uten ord" var Gudny Aspaas andre Grand Prix deltagelse. Hun hadde fremført fire av fem bidrag i 1976 med det lille orkesteret - som var Popoul Ace. 1976 var siste året NRK hadde ordningen med at alle sanger ble fremført to ganger med to forskjellige artister og orkesterbesetninger. Nå fikk Gudny Aspaas tonefølge av Kringkastingsorkesteret, og låta ble fremført bare en gang. Gudny Aspaas hadde en stor stemme, og var kjent for sin særegne frasering. Hun likte seg best innen rock og jazzrock. Hun hadde vært fast vokalist i jazzrockbandet Ruphus siden 1970 og turnert aktivt med disse og gitt ut flere plater. Nå skulle hun prøve seg alene og da var Grand Prix en god anledning til å vise seg frem. I 1979 var det en fagjury på ni bransjefolk som skulle kåre vinneren. Sju menn og to kvinner med ulik tilknytning til norsk musikkliv. Det var artister, komponister og musikkjournalister i juryen. De kunne gi fem av åtte bidrag poeng på skalaen fra fem poeng og ned til ett. Risikoen var til stede for å få null poeng, men det skjedde ikke. "Sang uten ord" fikk bare poeng av fire av dommerne, tre av dem ga den ett poeng mens Kirsti Sparboe ,som siste dommer, ga den en treer, Dermed ble det ikke sisteplass. "Sang uten ord" er en sang som hadde fortjent en fremføring i wt større format enn  det den nedtonede finalen i 1979 kunne by på. "Sang uten ord" er en sang som virket ganske anonym, men Gudny Aspaas gjør så godt hun kan og løfter den et par små hakk med sin fraseringskunst og store, vokale kapasitet. De tre koristene, Kari Gjærum, Wenche Hallan og Anita Skorgan fikk stor plass i det vokale lydbildet og støttet fint opp om Gudny Aspaas vokal, nesten såpass at de kunne opptrådt som en gruppe. Opphavsmann Inge Christiofersen forsøkte seg ikke i flere Grad Prix finaler og sluttet med musikk på heltid.  Han døde i 2008. Gudny Aspaas skulle komme komme tilbake som en del av gruppa Darlings i Melodi Grand Prix 1981.
7.plass     6 poeng.
                                                   


torsdag 27. september 2018

Melodi Grand Prix 1969: "Oj,Oj,Oj, så glad jeg skal bli". Kirsti Sparboe.

I 1969 var det  tiende gang Melodi Grand Prix skulle arrangeres og NRK markerte dette med å invitere de opphavsmennene, (for det var bare menn), som hadde fått med bidrag til de internasjonale finalene fra Norge, til å levere hvert sitt bidrag. I alt var det sju aktuelle komponister. Jolly Karmer- Johansen, som vant med "Karusell" som Kirsti Sparboe sang i sin Grand Prix debut i 1965, døde i 1966. Jan Wølner, som leverte "Sommer i Palma" i 1961 takket nei. det samme gjorde Tor Hultin som vant i 1967 og 1968. De som takket ja var Georg Elgaaen (vinner 1960), Kjell Karlsen (1962), Dag Kristoffersen (1963) Sigurd Jansen (1964) og Arne Bendiksen (1966.)  Sistnevnte hadde skrevet tekst og melodi til "Oj, Oj Oj, så glad jeg skal bli". Kirsti Sparboe skulle synge. NRK ville ha med ti bidrag, så ytterligere fem ble plukket ut bland 480 innsendte. Men Bendiksen var invitert og ville ta sin andre seier. Han hadde levert i alt seks bidrag som komponist og tekstforfatter i tre finaler, og vunnet to. Den første gangen var da han sang Sigurd Jansen og Egil Hagens "Spiral" i 1964 Det andre var som opphavsmann for Norges best plasserte bidrag i en internasjonal finale til da, "Intet er nytt under solen" med Åse Kleveland som tok en legendarisk tredjeplass i Luxemburg i 1966. Nå var han klar for å vinne igjen. Arne Bendiksen så hvordan Wenche Myhre hadde lykkes internasjonalt og slått igjennom i Tyskland. nå ønsket han det samme for sin nye stjerne, Kirsti Sparboe. Hun ble den første til å delta i fem Melodi Grand Prix finaler på rad. Hun hadde vunnet tre ganger og representert Norge i to internasjonale finaler. Dessverre hadde begge deltagelsene ført til bunnplasseringer, nest sist to ganger og bare tre poeng i alt fra europeiske juryer. (Hun fikk ett poeng for "Karusell" i Napoli i 1965 og 2 poeng for "Dukkemann" i Wien i 1967.) Nå skulle det revansjeres. France Gall endret Eurovision Song Contest da hun vant i 1965, nå var det skikkelige poplåter som gjaldt. Britene stilte med sine "hit girls" - som Kathy Kirby og Sandie Shaw - med litt mer rocka sound enn man var vant til. Og resten av Europa fulgte etter, også Norge. Arne Bendiksen hentet frem oppskriften fra 1964 og "La meg være ung" og laget en kommersiell poplåt. Nå mente Bendiksen at NRKs publikum var klare for en poplåt som traff tidsånden. Og det gjorde den med dunder og brak. Finalen i 1969 ble en slags hybrid og sprikte mellom de vanlige jazzballadene som hadde dominert de norske finalene totalt til da, svulstige ballader og poplåter med feil vokalister. De to som traff var Kjell Karlsens "Lena" med tittelforsvarer Odd Børre på stilsikker vokal og Kirsti Sparboe med "Oj,Oj,Oj" så glad jeg skal bli." Og det ble disse to bidragene som stakk av med brorparten av de totalt femti poengene som juryene kunne dele ut. Hver jury hadde fem medlemmer av forskjellig kjønn og alder, hvor av to var fagfolk og tre var "leg". Hver av disse fem hadde ett poeng å gi til den sangen de likte best. Kirsti Sparboe tok ledelsen fra første jury, og endte opp med dobbelt så mange poeng som Odd Børre som ble nummer to. Arne Bendiksen var glad og mente at han hadde fornyet finalen. men så var rabalderet i gang. Det ble en debatt om popmusikk der Arne Bendiksen forsvarte seg mot "finkulturen" som fikk stor plass til å gjøre narr av Arne Bendiksen i en direktesendt debatt. Programlederne gjorde ikke noe særlig for å la Bendiksen få støtte for sine argumneter Stakkars Kirsti Sparboe måtte sitte og høre på all kritikken som også gjaldt henne og hennes klær, opptreden og måte og synge på. Hun ble opprikitg lei seg, og ingen gjorde noe for å forsvare henne.  Elisabeth Grannemann, som også deltok i finalen, ble Bendiksens våpendrager  og med syrlig selvironi truet hun med å bruke sin omfangsrike kropp til å sette seg på den danske musikkprofessoren som var den mest hissige i debatten. "Her og nå" endte i kaos, TV-seerne var rasende og mente at Arne Bendiksen, og ikke minst Kirsti Sparboe ble behandlet så sjofelt at NRK virkelig skulle skamme seg. Og dette førte til at "Oj,Oj,Oj, så glad jeg skal bli" fikk en brakstart. Den dundra rett inn på VG lista, lå der i 11 uker - derav fire på topp. "Oj, Oj, Oj" ble den første Grand Prix vinneren til da som gikk helt til topps på VGs slagsliste, og ikke siden 1964 hadde en Grand Prix låt vært i toppen og dengang da var der Arne Bendiksens "La meg være ung" som Wenche Myhre sang til en tredjeplass.  Kirsti Sparboe reiste til den internasjonale finalen i Madrid. Forventningene var høye og norsk presse trodde på et godt resultat. Dessverre  kunne Bendiksen kritikere i "Her og Nå" godte seg. Bidraget endte helt sist med bare ett poeng. Dermed ble Kirsti Sparboe den artist gjennom Eurovision Song Contests historie som har endt opp med færrest poeng på flest deltagelser. Kirsti Sparboe hadde gitt alt og trodde på en god plassering, NRK hadde til og med kjørt på med tre korister som ble med til Madrid. Kirsti Sparboe var knust da nederlaget var et faktum og hun var sikker på at hun kom hjem til en ødelagt karriere. Men den gang ei. Sisteplassen i Madrid gjorde at norske TV-seere fikk enda større sympati for henne og "Oj,Oj,Oj" fikk et langt liv og ble Sparboes største hit. Den ble spilt i NRK med ujevne mellomrom i tiden som fulgte, så ble den gradvis glemt etterhvert som Kirsti Sparboe skiftet fokus i karrieren og gikk fra popsanger til å bli skuespiller. Men så skjedde det som ingen trodde skulle skje. I 1996 fylte Kirsti Sparboe 50 år og i den forbindelsen skulle det komme ut en dobbelt - CD med sanger fra hele hennes unike karriere. En av disse var "Oj,Oj,Oj" og samlealbumet kom selvsagt ut på Arne Bendiksens plateselskap. For å promotere CD-en, prøvde de " Oj, Oj,Oj" på Norsktoppen. (Den fantes ikke i 1969.) Til Kirsti Sparboes store overraskelse dundret den rett til topps,  nesten 20 år etter hennes forrige førsteplass på lista. Og dette ble hennes største Norkstoppsuksess noen sinne. Hele ti uker lå sangen på Norsktoppen, stemt til topps av NRKs lyttere i sju av dem. Dermed måtte Kirsti Sparboe være popartist en periode igjen. Og "Oj,Oj,Oj" er den Melodi Grand Prix vinneren med aller størst suksess på Norsktoppen, NRK tok en Grand Prix pause i 1970 - da ble Kirsti Sparboe i stedet med i den tyske Grand Prix finalen. Og hun skulle delta flere ganger i Norge, men ikke vinne igjen, det skulle derimot Arne Bendiksen gjøre- hele to ganger.
                                                   1.plass 18 poeng.

onsdag 26. september 2018

Melodi Grand Prix 2008: "Andagassii". Ann-Mari Andersen.

Til Melodi Grand Prix 2008 kom det inn litt over 600 bidrag, en oppgang på 200 fra året før. Popularitetsøkningen skyldes ikke at Norge hadde fått gode resultater i de internasjonale finalene de to foregående årene- i 2007 kom vi ikke en gang til finalen- men årsaken var vel heller at systemet med delfinaler stadig vant gehør og at låtskrivere og produsenter så større mening med å delta. Med  18 bidrag totalt ble sjansen for eksponering høyere, og gikk du ikke videre, hadde du fått promotere din artist og låt i beste sendetid på NRK. Dette er selve drivkraften i den svenske Melodifestivalen og nok dit NRK også gjerne ville med Melodi Grand Prix men vår musikkindustri er så uendelig mye mindre og ambisjonene og entusiasmen for Melodi Grand Prix er ikke den samme, så dit kom det aldri. Men i 2008 var det på god vei. For første gang på 28 år kom det med en låt fra Sameland i finalen. Den forrige hadde samisk tittel og joik og vant finalen i 1980. "Samiid Ædnan" er blitt legendarisk for sin joik. Ann- Mari Andersens bidrag var det første i Melodi Grand Prix historien med samisk tekst, det skulle altså arrangeres 45 finaler før man fikk plass til et bidrag på det tredje av Norges offisielle språk.  Og her var det ingen joik, men en tekst med mening. Tittelen betyr "Tilgivelse" på norsk og den hadde Ann-Mari Andersen skrevet selv, til Stein Austruds melodi. Dette året ble det satt kvinnerekord, hele ti av i alt tretti låtskrivere bak de 18 bidragene var kvinner. Ann- Mari Andersen ble født i 1969 og er oppvokst i Kautokeino. Der startet hun å spille gitar som niåring og begynte å skrive sanger. Hun var aktiv elev i den lokale musikkskolen og var innom det meste -kor, gospel, pop og rock - sammen med andre, mens hun som solist etterhvert begynte å finne sin stil da hun blandet elementer fra samisk musikk med morderne pop og dermed havnet i sjangeren world music. Hun foretrakk samisk eller engelsk når hun skrev tekster og sang sjelden på norsk. I 1993 vant hun Sami Grand Prix i Kautokeino, en musikkonkurranse som ble kringkastet i både Norge, Sverige og Finland og introduserte henne for et bredt, internasjonalt publikum. Hun fikk mange oppdrag i kjølvannet av seieren og både turnerte og solgte godt i de samisktalende delene av Norden.  Hun brukte god tid på sitt første album, som kom ut ti år etter seieren i Sami Grand Prix. I tillegg hadde hun en EP og en singel under huden før hun skulle bli kjent gjennom Melodi Grand Prix. Endelig skulle hun nå et norskspråklig publikum og kanskje ta seg hele veien til finalen i Beograd med sin etniske pop. Stein Austrud hadde komponert musikken til "Andagassii". Han kom fra den helt motsatte kanten av landet enn Ann-Mari Andersen. Han ble født i Kristiansand i 1969 og ble tidlig en del av musikkmiljøet i hjembyen. Etter studier jobbet han som plateprodusent og komponist. Siden har han blitt en svært ettertraktet kapellmester og bandmusiker. Han har i flere år vært fast kapellmester for Hanne Krogh på hennes landsomfattende turneer og musikalske sommerforestillinger. Hans arrangementer kalles av bransjefolk for ren magi og den norske artisteliten står i kø for å arbeide med ham. Nå skulle Stein Austrud for aller første gang i ilden i Melodi Grand Prix, en ganske ukjent arena for ham. "Andagassii" ble en umiddelbar hit, og ble spådd å gå helt til topps av både fagfolk, presse og ihuga fans. Melodien er iørefallende og Ann-Mari Andersens distinkte stemme når inn umideelbart. "Andagassii" ble plasset i første delfinalen av i alt tre. Den ble arrangert i Stavanger, og "Andagassii" var start nummer to og storfavoritt. Det var i alt seks bidrag i delfinalen, og ingen ble overrasket da "Andagassii" som et av to bidrag gikk rett til finalen i Oslo Spektrum. "Andagassii" kom raskt inn på flere radiostasjoners spillelister og var allerede en hit da den ble fremført i Oslo Spektrum, der refrenget ble til allsang blant de mange tusen tilskuerne i salen. Igjen ble Ann-Mari Andersen spådd en seier, i sterk konkurranse med Maria Haukaas Mittet som den andre finalefavoritten. Overraskelsen var derfor stor for både TV-seere , pressen og artisten selv da "Andagassii" ikke en gang ble blant de fire låtene som tok seg til Gullfinalen for å kjempe om seieren. "Andagassii" forble en moderat hit også etter finalen, men kom ikke inn på Norsktoppen.  Til nå er det ikke blitt flere deltagelser i Grand Prix hverken på Stein Austrud eller Ann-Mari Andersen,  og det skulle gå enda til år til neste bidrag med samisk tekst tok seg videre til en Melodi Grand Prix finale.
                                                    Uplassert

tirsdag 25. september 2018

Melodi Grand Prix 1998: "Som en engel". Gjermund Elgenes.

Åtte komponister ble invitert av NRK til å levere hvert sitt bidrag til Melodi Grand Prix 1998. Kun to av dem var kvinner, og begge hadde vunnet Melodi Grand Prix en gang hver. Torhild Nigar hadde levert "I evighet" i 1996, mens Ingrid Bjørnov var gått til topps med "Lenge leve livet" i 1984. Ingrid Bjørnov hadde ikke deltatt i Melodi Grand Prix siden da. I mellomtiden hadde hun opparbeidet seg en internasjonal merittliste få andre norske popkomponister kunne sammenligne seg med. Hennes comeback i Melodi Grand Prix ble fulgt med stor spenning og forventning. Hun hadde beveget seg bort fra popmusikken og langt inn i musikkdramatikkens verden og funnet sitt helt særegne uttrykk som soloutøver. Hva ville hun komme opp med til en Grand Prix finale 14 år etter forrige deltagelse? Det ble fort klart at hun for første gang ikke selv skulle være med å fremføre sitt eget bidrag i en Grand Prix finale. De andre gangene hun hadde deltatt, hadde hun både skrevet og sunget sammen med Dollie de Luxe partner Benedicte Adrian - først i 1981, så 1982 før seieren kom i 1984. Spekulasjonene blant Grand Prix fantastene gikk høyt, skulle Benedicte Adrian synge? Skulle Dollie de Luxe gjenoppstå? Det var mange kjente komponister i startfeltet, men få kjente artister, Elisabeth Andreassen og gruppa Bjelleklang var de to eneste velkjente navnene hos den brede masse av TV -seerne. Ingrid Bjørnov satset sånn midt i mellom på "kjendisskalaen."  Hun satset på Gjermund Elgenes, som var lillebroren til en skikkelig superstjerne i norsk pop akkurat da, vokalisten i Dance With a Stranger- Øyvind Elgenes. Lillebror Gjermund ble født i Kristiansund i 1968 og begynte tidlig å spille sammen med sine to eldre brødre. Da Gjermund var 14 år opptrådte de som en trio. Gjermund ville ikke profilere seg som "lillebroren til han kjente" og fant sin egen vei. I stedet for band, reiste han rundt som trubadur og underholdt over hele landet. Hans musikksmak lå mer i folkrocken og han sang mye på norsk. Hans platedebut kom da han sang  "Ferdesang" i  duett med visesangeren Sissel Kvambe på hennes solo-LP fra 1997. Det var først da storebror Øyvind oppmuntret ham til å satse at han valgte å profilere seg innen den mer kommersielle popmusikken. . Han sang soundtracket til den norske filmen "Etterfølgeren" fra 1997. Tittellåta het "Where Angels Fear" og var skrevet av Geir Bøhren. Tittelen ble et utilsiktet frempek til Melodi Grand Prix -debuten i 1998, som også handlet om en engel- en som riktig nok ikke var spesielt fryktet. "Som en engel" hadde Ingrid Bjørnov også skrevet teksten til, og dette ble hennes første Melodi Grand Prix bidrag der hun ikke samarbeidet med noen andre om låtskrivingen. Gjermund Elgenes følte at han kunne stå på egne ben og en Melodi Grand Prix- deltagelse skulle hjelpe ham på vei, håpet han. Sangen fikk mye publisitet på forhånd, men var nok ikke slik fansen hadde håpet. De hadde nok glemt at Ingrid Bjørnov hadde tatt en ganske annen musikalsk retning siden Dollie De Luxe på åttitallet. Sangen ble båret av Gjermund Elgenes kraftige vokal og på den knøttlille scenen i NRKs studio fikk han selskap av to musikere. Det hele ble for kjedelig og tradisjonelt. Mange håpet nok litt mer "Dance With A Stranger" stemning, men Gjermund Elgenes ble bare en blek kopi av sin bror Øyvind. Jurymedlemmene var nådeløse, kun ett eneste poeng kom inn fra folkejuryen, og det var fra den som var plassert i Tromsø, De andre fire jurygruppene rundt i Norge overså "Som en enge" fullstendig. Ekspertjuryen - som kunne doble poengsummene- reddet Bjørnov og Elgenes fra en sisteplass ved å gi bidraget fire poeng, så med fem poeng totalt ble "Som en engel" nest sist. Siden da har ikke Ingrid Bjørnov deltatt i Melodi Grand Prix som komponist, men har vært hjertelig til stede som pauseartist og jurymedlem og aldri lagt skjul på at hun liker sirkuset, men at hun foretrekker å ikke delta i det selv. Gjermund Elgenes kom seg aldri ut av den formidable skyggen  til storebror Øyvind og valgte  igjen sin egen vei. Han jobber med musikk på fulltid og liker seg best som omreisende trubadur, ikke rockestjerne som sin bror. "Som en engel"traff ikke tidsånden, men bidraget er solid og utradisjonelt og hadde nok passet bedre inn i en senere utgave av Melodi Grand Prix. Bidraget ble ikke spilt inn på plate.
                                                      7.plass   5 poeng

mandag 24. september 2018

Melodi Grand Prix 1988: Hvor er du?" Trond Armand Larsen& Krist Juuhl

I 1988 ble det arrangert åtte semifinaler for å plukke ut de ti birdagene som skulle få konkurrere i finalen i Melodi Grand Prix. Åtte komponister var invitert av NRK til å levere bidrag, mens åtte andre fikk være med etter å ha blitt valgt ut blant omlag 400 innsendte bidrag, nesten hundre flere innsendte enn året før. De seksten bidragene møtte hverandre i åtte dueller som gikk i NRKs lørdagsunderholdning i januar og februar 1988. I hver duell var det et bidrag fra den inviterte komponisten og et valgt blant de innsendte. I sistnevnte kategori i den aller første duellen var bidraget "Hvor er du?" plassert. Det ble skrevet og fremført av Trond Armand Larsen og Krist Juuhl. Førstnevnte hadde bakgrunn som rocker i bandet "Bygeriljaen" som ble dannet i Oslo i 1979. Det var et band bestående av unge, sinte menn med politikk som agenda. Trond Armand Larsen var trommis og sang av og til. Bandet opptrådte på "Halvsju" i NRK, som var datidens utklekkingsanstalt for nye norske popband.  Det var hard nyveivmusikk som var det aller siste innen rocken på den tiden. Halve bandet, inkludert Trond Armand Larsen, brukte NRK opptredenen til å starte et nytt nyveivband, Lumbago, som ble en stor men ganske kortvarig suksess. ;u,bago traff tidsånden og ble en del av den svært sukessfulle New Wave bølgen i Norge sammen med band som Kjøtt, The Cut og De Press. Lumbago "glatta ut" de skarpeste kantene, slik at NRKs ungdomsprogram spilte dem og debutsingelen "Gi meg noe ekte" ble et gjennombrudd. Etter dette ble en av Norges første, kommersielle musikkvideoer produsert, med Lumbago og sangen "Berit har fått leggene barbert." LP-en "Alt og litt ekstra" ble lansert ved hjelp av musikkvideoen som ble vist i NRK, og som ble etterfulgt av en landsomfattende turnè. I 1981 kom LP nummer to "Cabaret Marzipan"  ut, som bl.a. inneholdt sangen "Tanta mi rapper på Supermarkedet." Så sprakk Lombago etter mye krangling. Trond Armand Larsen begynte som trommis i Trond Granlunds backingband X-tra, i tillegg til at han var en ettertraktet studiomusiker både som perkusjonist og korist. Nå hadde Trond Armand Larsen gått fra New Wave til Melodi Grand Prix. I X-tra møtte Trond Armand Larsen og Krist Juuhl hverandre og begynte å skrive låter sammen. Krist Juuhl spilte keyboard og arrangerte låtene i bandet. Han platedebuterte med Trond Granlund i 1979, og var også fast backingband for Hilde Heltberg. Nå skulle han selv tre frem i rampelyset. I den aller første duellen møtte de to et erfarent låtskriverteam som besto av Nissa Nyberget og Idar Lind- med Siri B. Gellein på vokal. Dette bidraget het "Nå". Trond Armand Larsen og Krist Juuhl sjarmerte alle- med store krøller, sjarmerende blikk og i selskap av to kvinnelige dansere. Gutta prøvde seg på koreografi, noe mekanisk og famlende ble det, men de spilte på sjarmen og vant sin duell, og gikk videre til finalen i Chateau Neuf. I duellene var det tusen lisensbetalende husstander som var plukket ut til å ringe inn og stemme på den ene av de to låtene de likte best og "Hvor er du?" vant en utklassingsseier med 73,5 % av stemmene. Hadde dette vært finaleresultat, ville de havnet på tredjeplass, så optimismen var stor. Men i finalen dro det seg til, det kom sterke låter bak dem i de neste duellene og i finalen trakk gutta startnummeret før det som skulle vise seg å være vinnermelodien. De to mest ukjente artistene i finalen møtte en rad av kjente artister og eliten av norske popkomponister. De sju folkejuryene plassert rundt i Norge hadde mange gode låter å velge mellom, og dermed falt "Hvor er du?" gjennom. Den sjarmerende opptredenen fra semifinalen holdt ikke i det profesjonelle selskapet finalen var, og duoens mangel på rutine som frontfigurer ble svært synlig. Juryene var nådeløse og poengene forble nederst på skalen fra samtlige. To poengs margin reddet "Hvor er du?" fra jumboplassen, og det fristet ikke med flere Grand Prix forsøk for duoen. De fortsatte begge som band og studiomusikere og fant seg godt til rette med det.
                                                      9.plass   18 poeng.

onsdag 19. september 2018

Melodi Grand Prix 1978: "La meg bli med deg." Septimus.

650 sanger kom inn til NRK og Melodi Grand Prix 1978. Det var ny rekord og en formidabel økning fra året før. Forrige rekord lød på 349 innsendte bidrag og den ble satt helt tilbake i1961. ABBAs verdensherredømme etter seieren i den internasjonale finalen i 1974 slo inn for fullt, Brotherhood of Man solgte stort med sin vinnerlåt fra 1976 og gjennom hele 70-tallet deltok det flere toppartister fra hele Europa i de internasjonale finalene. Flere av låtene lengre ned på listene ble også internasjonale hits. Melodi Grand Prix var korteste veien til internasjonal oppmerksomhet og ABBA viste at popsnekkere fra små land også kunne bli store ute. Åtte låter ble plukket ut, og eliten av Norges artister stilte på startstreken. Til nå hadde bare vokalgrupper stilt opp i Melodi Grand Prix her hjemme, for første gang fikk skikkelige popband være med og attpåtil to stykker. New Jordal Swingers var det ene og Septimus det andre. "La meg bli med deg" ble fremførst av sistnevnte med Steinar Fjeld på vokal. New Jordal Swingers var rockeband mens Septimus kalte seg danseband. Gruppa sprang ut av Rune Alstedts orkester som hadde startet opp på slutten av 60-tallet. Etter hvert trakk Rune Alstedt seg ut, og Steinar Fjeld ble naturlig frontfigur som vokalist. Gruppa byttet navn til Septimus. Steinar Fjeld be født i 1950 og vokste opp i Bærum. Han startet sin profesjonelle musikerkarriere som 17åring i viseduoen "Dobbelt opp", som ga ut singelplata "Hjem til deg/Grønne små epler" i 1968. Singelen solgte godt og duoen fikk sølvplate. Duoens første LP kom i 1970, og LP nummer to, "Kos",  i 1972. Som fast vokalist i Septimus fra 1973 ble det omfattende turneer landet rundt og LP'er på løpende bånd. Før dette hadde Septimus vært på en omfattende turnè med Benny Borg i USA. Nå skulle bandet debutere i Melodi Grand Prix. I motsetning til konkurrentene New Jordal Swingers hadde Septimus mest coverlåter på repertoaret, og stilte ikke med egne låtskrivere. "La meg bli med deg" var skrevet av Torbjørn Daleng og Gunnar Jørstad. Daleng fra Tertnes fikk sitt gjennombrudd som låtskriver i Melodi Grand Prix 1973, der hans bidrag kom inn som første reserve etter at en av de andre deltagerne ble diskvalifisert. Han fikk også med bidrag i 1974, Ville han vinne i sitt tredje forsøk? Han debuterte på plate som komponist for Stein Ingebrigtsen i 1973. Til å skrive teksten til "La meg bli med deg" fikk han med seg Gunnar Jørstad. Trønderen Jørstad var velkjent som låtskriver og hadde debutert på plate med med norske tekster for Inger Lise Rypdal i 1972 og skrev mange norske tekster til utenlandske låter på plateserien "Treff." Når Torbjørn Daleng skulle komponere originalsanger, var Gunnar Jørstad selvskreven samarbeidspartner, så de var godt etablerte da de fikk med sitt første bidrag sammen i 1978. Septimus ga fullt jern og fikk et orkester på 33 musikere med seg på scenen, ledet av Carsten Klouman. Dette året var det en fagjury som skulle utse vinneren. Den besto av ni personer med ulik tilknytning til musikkbransjen som skulle avgjøre det hele. Og NRKs gimmick var at den som fikk minst poeng vant, så dommerne ga sin favoritt ett poeng, og åtte poeng til den melodien de plasserte nederst på sin liste.  "La meg bli med deg" var med i toppstriden i starten, men så ble poengene for sprikende. Septimus kom på tredjeplass til slutt. "La meg bli med deg" ble ikke spilt inn på plate. Litt senere i 1978 skulle Septimus få sin største hit i gruppas historie. Låta "Åh, Kari" solgte godt og fikk åtte uker på Norsktoppen med fire uker på førsteplass. Bandet ble oppløst i midten av 198-  tallet, solgte navnet og gjenoppsto som backingband for Jenny Jenssen. Fra originalen var bare navnet tilbake. Steinar Fjeld ble ansatt i NRK og populær programleder i bl.a. Ungdommens Radioavis og i diverse musikkprogram. Ved siden av jobbet han som manager for flere norske artister. Hverken han eller Septimus prøvde seg i Melodi Grand Prix igjen. Låtskriverteamet Daleng og Jørstad ga seg ikke, de fikk med et nytt bidrag alt året etter.
                                                     3.plass   37 poeng.

tirsdag 18. september 2018

Melodi Grand Prix 1968: "Ingenmannsland." Per Müller/Per Asplin.

Nesten 80 bidrag færre enn året før kom inn til Melodi Grand Prix 1968 og man kan jo bare undre seg over hvor mange låter duoen Tor Hultin/Ola B. Johannessen, som fikk med fire av fem finalelåte, hadde sendt inn totalt.  Noe sånt har aldri skjedd hverken før eller siden i  Melodi Grand Prix. (Likevel klarte de ikke å vinne finalen, men det er en annen historie.) Konponist Tor Hultin og tekstforfatter Ola B. Johannessen hadde debutert i Melodi Grand Prix året før og var tittelforsvarere. Låta da het "Dukkemann" og fikk en delt nest sisteplass i den internasjonale Eurovisjonsfinalen i Wien. Nå var drømmen å gjøre det bedre. Tor Hultin var blitt 43 år og en nestor i norsk musikkliv. Han var svært allsidig og jobbet som kapellmester på teater, som arrangør, komponist, orkesterleder og studiopianist. Poplåter var ikke helt hans greie men han fusket i faget innimellom. Da lå oftest komposisjonene hans i jazzlandskapet. Tor Hultin og hans kone Randi var nestorer i det norske jazzmiljøet og sørget for å få de aller største fra verdens jazzscene til lille Norge en tid da vi var en ubetydelig, musikalsk utkant som knapt nok svenske artister gadd å besøke. Ola B. Johannessen var skuespiller født i 1939 og hadde debutert på det Norske Teatret i 1961, der han var ansatt mens han syslet med å skrive tekster til Grand Prix låter på fritiden. Han hadde debutert som plateartist i 1967 med sanger fra en Tom Lehrer cabaret som var spilt på Det Norske Teatret. Hans første poplåt på plate utenom Melodi Grand Prix vinneren fra 1967, var en engelsk tekst for den walisiske artisten Mia Lewis. Sangen het "You won't get away" og var på b-siden til singelen "A Woman's Love" som var Mia Lewis siste sjanse til å slå igjennom som popartist. "You Won't Get Away" er mests annynlig en engelsk versjon av "Dukkemann." Tor Hultin og briten Hubert Pettison er også akkreditert for sangen, sistnevnte skrev mest sannsynlig den engelske teksten. Men nå gjaldt det Grand Prix 1968. Året før var debutantenes finale, nå var det veteranenes inntogsmarsj blant vokalistene. To av dem var Per Müller og Per Asplin. Førstnevnte var med i Melodi Grand Prix for andre gang. I 1968 skulle den internasjonale finalen holdes i London, så nå måtte artister med internasjonalt ry og solid erfaring på banen. Slik skikken var på 60-tallet ble hvert av de fem bidragene i Melodi Grand Prix fremført to ganger av to artister og med forskjellg orkesterbesetning. Med det lille orkesteret, som var en kvintett med Kjell Karlsen som kapellmester, sang Per Müller "Ingenmannsland." Per Müller var født i Tyskland og kom til Oslo som barn da hans foreldre, som begge var sangere, fikk jobb på Den Norske Opera. Her skolerte han seg klassisk mens han sang med danseband på fritiden. Snart måtte han legge studiene til side og spilte inn plater og turnerte Skandinavia rundt som crooner. Han debuterte i Melodi Grand Prix i 1960, og først i 1963, i en alder av 31 år ble det endelig debut som operasanger med en rolle på Den Norske Opera. Etter dette drev han vekselbruk mellom operaen og som crooner. I begge sjangre opptrådte han internasjonalt. Per Asplin deltok i Melodi Grand Prix for femte gang. Han sang "Ingenmanssland" med Kringkastingsorkesteret. Han debuterte i Melodi Grand Prix i 1961, med udødelige "S'il vous plait" men sang også vinnermelodien "Sommer i Palma" med det lille orkesteret. Siden hadde han tilgode å både vinne finalen og å få representere Norge i en internasjonal finale. Per Asplin var 39 år, førti om ikke lenge, og hadde en helt annen musikalsk interesse en popmusikk. Han var fornøyd med å stille opp med en melodi som Tor Hultin hadde skrevet og som beveget seg i jazzlandskapet. Etter 1961 var det slike sanger Per Asplin takket ja til å synge i denne konkurransen. Lettbente popslagere overlot han til "ungdommen." Og han hadde ikke noe å tape på å være med. Han var godt etablert som solosanger, spilte inn filmer og i show og musicaler og var kjent over hele Skandinavia. Han var nærmest et "husholdingsnavn" på NRK TV og gikk sine egne veier musikalsk, han hadde begynt å få stor suksess med sine barneplater og radio og TV program for barn der livfull jazz ble kombinert med folkemusikk. Han likte og leke musikalsk og hadde stor suksess med disse "sanglekene" for barn også på turneer rundt om i Norge. Men nå gjlaldt det Melodi Grand Prix, der han hadde bestemt seg for å delta for siste gang. Han hadde deltatt i 1961, 62,65 og 1967. I hver finale, unntatt 1967, sang han to sanger, så "Ingemannsland" som startet sist i finalen i 1968, ble hans niende bidrag. Juryene i 1968 var plassert i ti byer rundt i Norge, hver jury hadde fem medlemmer som igjen hadde ett poeng de kunne gi til den ene sangen de likte best. Bare to av de femti likte "Ingenmannsland", en fra Ålseund og en fra Stavanger. Det ble en jumboplass. men trøsten for Per Asplin får være at det andre bidraget han sang "Nysgjerrig- Per" fikk dobbelt så mange poeng, altså fire, og havnet på plassen foran. Per Müller sang også bidraget "Nordlys" i finalen og havnet på tredjeplass. Per Müller skulle prøve seg for siste gang i Melodi Grand Prix i 1969, Tor Hultin skulle delta flere ganger, mens tekstforfatter Ola B- Johannessen gjorde som Per Asplin og satte puktum for Melodi Grand Prix med "Ingenmannsland."  Sangen ble ikke spilt inn på plate og finalen er heller ikke bevart i NRKs arkiver, så derfor er sangen en av de mest ukjente Grand Prix sangene gjennom tidene.
                                                           5.plass   2poeng

søndag 16. september 2018

Melodi Grand Prix 2007: "Perfect Sin." Marika Lejon.

Melodi Grand Prix 2007 var en stor nedtur hva gjaldt interesse fra musikkbransjen og kvalitet på låtene som til slutt ble antatt. 464 bidrag ble sendt inn til vurdering, over hundre færre enn året før. Atten ble valgt ut til å konkurrere i tre delfinaler i kampen om finaleplass, heder og ære. Det var få etablerte artister i starfeltet og interessen var heller laber blant presse, TV-seere og musikkbransjen forøvrig, selv om det var åpnet opp for låtskrivere fra hele Europa. Det vil si  -det var bare svensker blant disse - sju av atten bidrag hadde svenske opphavsmenn. En av utallige debutanter i finalen var artisten Marika Lejon med tonefølge av en svensk opphavsmann som også debuterte som deltager i Melodi Grand Prix. Adam Alvermark skrev tekst og melodi til "Perfect Sin". Han var 27 år og drev produksjonstudio i hjembyen Visby på Gotland. Der var han godt etablert som produsent av popmusikk og komponerte jingler for radioreklame. I tillegg skrev han låter. Debutant i Melodi Grand Prix (og på den profesjonelle scenen i det hele tatt ) var vokalist Marika Lejon. Hun ble født i Stavanger i 1984 og hadde alt som 12 åring gjort seg bemerket i hjembyen med å stille opp i Ungdommens Kulturmønstring med en egenskrevet låt. Som 16 åring vant hun prisen som beste vokalist i NM i rock og i 2003 var hun yngste deltager på By:Larm i Kristiansand.  Hun slapp singelen "To Milan" i 2004 og var med i NRKs "Kjempesjansen" i 2006. Men selv om hun ble lagt merke til på mange arenaer, uteble gjennombruddet hun ønsket seg. Mens hun ventet på dette tok hun en bachelorgrad i kjønn, feminisme og likestilling på Universitetet i Oslo. Men så fikk hun sjansen hun hadde drømt om: Nå skulle det norske publikum erobreres via Melodi Grand Prix, og et etterlenget gjennombrudd endelig skje. Håpet hun. I delfinalen i Alta stilte hun med sinn egendefinerte musikksjanger. Den kalte hun "Gypsy Pop."Etter at Øst-Europa dominerte de internasjonale Eurovisjonsfinalene fullstendig fra 2001 og fremover, var etnopop igjen populært. Dermed var Marika Lejon ganske sikker på at hennes bidrag ville slå an. Den gang ei. dette ble for rart for norske popører og NRKs seere dømte bidraget ut. Marika Lejon tok seg ikke videre til finalen i Oslo Spektrum. Adam Alvermark lot det være med dette ene forsøket, mens Marika Lejon skulle ta mer utdanning og bli journalist før hun fikk en ny sjanse i Melodi Grand Prix i 2011. 
                                                  1. delfinale- Uplassert

fredag 14. september 2018

Melodi Grand Prix 1997: "So ro, lille tull." Kim Angela Lewis.

I 1997 var interessen for Melodi Grand Prix nådd et lavmål både nasjonalt og internasjonalt. Konkurransen skrek etter fornyelse, og mange tenkte at Eurovision Song Contest ikke ville overleve tusenårsskiftet om ikke noe dramatisk skjedde.1997 var i hvert fall ikke året Norge skulle revolusjonere konkurransen. Bare 350 bidrag kom inn til NRK for vurdering. Etablerte artister og komponister så ut til å sky konkurransen, og få av deltagerne var kjente. Veteranen Tor Endresen var den eneste Grand Prix veteranen som stilte opp, mens Penthous Playboys var kjente debutanter på artistsiden. Blant opphavsmenn og kvinner var det Rune Lindstrøm fra DeLillos eneste navn med skikkelige meritter å se tilbake på, dog utenfor Melodi Grand Prix. Åtte bidrag ble plukket ut, og da presse og publikum fikk høre låtene, var det mange som skrek opp om at nivået var så lavt at finalen likesågodt kunne avlyses. Man hadde håpet på større deltagelse etter at NRK hadde hatt vertskapet for den internasjonale finalen året før der Elisabeth Andreassen hadde tatt en strålende sølvplass. Men det hjalp tydeligvis ikke. Et annet unntak fra rekka av ukjente i finalen var Torstein Bieler. Han ble for alvor kjent da han sto bak fenomenet "Ute til Lunch" sammen med Lars Kilevold på  tidlig åttitall. Han ble blond popstjerne i duoen People som hadde flere hits på samme tiår Før det var han innom bandet Broadway News sammen med bl.a. Lage Fosheim. Bandet vant NM i Rock i 1979. Etter at popstjerne karrieren ble han bakmann og jobbet med profilering av andre artister, skrev låter, var manager og drev eventbyrå. En av artistene han hadde i sitt management var Kim Angela Lewis. Han ønsket å satse på henne, og fant ut at Melodi Grand Prix kunne gi henne den rette oppmerksomheten. Da han fikk antatt sin låt "So ro lille tull" som et av åtte bidrag i finalen i 1997, var hun selvskreven vokalist. Som makkere på låtskriving fikk Bieler med seg Chris Påhlmann som til daglig var produsent for flere artister og skrev låter for bl.a. Jan Werner og Mette Hartmann. Tekstforfatter var Nora Skaug, Hun ble født i Drammen i 1961 og var skribent på fulltid, både som tekstforfatter av sangtekster, som frilans journalist, manusredaktør og oversetter. Vokalisten for låta, Kim Angela Lewis var i 1997 kalt "en rave babe" i Grand Prix. Hun var 27 år og hadde gjort mye forskjellig. Oslojenta hadde hele tiden musikken med seg, selv om hun tok omveier via jusstudier, verdensomseiling og lydteknikerskole. Hun jobbet også som danser og var sanger på nittitallets raveparties. "So ro lille tull" var så langt fra rave som det gikk an å komme. Kim Angela Lewis fikk selskap at komponist Bieler på synth og en fiolinist på scenen, for etniske popballader var det som skulle til for å vinne Eurovision Song Contest på nittitallet. Så skulle poeng fordeles, og det skulle gjøres unna raskt. En fagjury stemte og deres poeng utgjorde 40% av resultatet. De øvrige 60% ble avgjort av at publikum ringte inn. Ca .70.000 benyttet anledningen. Så ble disse lagt sammen til et prosenttall, og rett og slett lest opp i den rekkefølgen låtene startet. "So ro lille tull" var start nummer to, og fikk 14,7 prosent av stemmene og ledet intil det kom andre konkurrenter til med høyere prosentsum. Det ble med denne ene deltagelsen for alle fire foran og bak låta "So ro lille tull." Chris Påhlmann har fortsatt som musikkprodusent, Torstein Bieler er blitt manusforfatter og  har skrevet manus til flere spillefilmer, Nora Skaug har debutert som romanforfatter og Kim Angela Lewis har fortsatt musikken som hobby. Hun bor med mann og tre barn på Bygdøy i Oslo.
                                                     3.plass   14,7 prosent.

torsdag 13. september 2018

Melodi Grand Prix 2006: "Lost and Found." Jorun Erdal & Geir Rønning.

586 bidrag kom inn og skulle kjempe om 18 plasser til de tre delfinalene i Melodi Grand Prix 2006. Blant disse skulle åtte gå til finalen, og igjen fire til Gullfinalen for å kjempe om seieren. Det kom inn flest låter fra norske komponister, men det var åpent for alle. Mange svensker leverte sanger,  hele 12 av de 18 bidragene som ble plukket ut, hadde en eller flere svensker blant låtskriverne. Det gjaldt også for "Lost and Found." Komponister og tekstforfattere var Claes Andreasson, Thorbjørn Wassenius og Jonas Liberg. De hadde fått med to låter som til alt overmål startet etter hverandre i den første delfinalen. For Andreasson og Wassenius var det tredje året på rad de fikk med bidrag i Melodi Grand Prix. De hadde to andreplasser bak seg,  den første med Arlene Wilkes som vokalist i 2004 og den andre med Jorun Erdal i 2005. De hadde også skrevet bidraget til Trine Rein i 2006. Denne gangen hadde de to svenskene Andreasson/Wassenius samarbeidet med Jonas Liberg som var debutant i Melodi Grand Prix, mens de to andre også hadde bidrag med i den svenske Melodifestivalen. Jorun Erdal fikk ny tillit og deltok i sin tredje Melodi Grand Prix finale. Hun debuterte i finalen i 2000,og kom på fjerdeplass. I 2005 var det nære på, så nå håpet hun at alle gode ting skule være tre og at seieren omsider skulle gå til henne. Jorun Erdal skulle synge duett og ingen hvem som helst kunne matche hennes formidable R&B stemme. Geir Rønning kunne det. Han debuterte i Melodi Grand Prix sammenheng alt i 1994, da som komponist og tekstforfatter for Jahn Teigens trettende og siste forsøk i konkurransen, Sangen het "Gi alt vi har."  Geir Rønning hadde deltatt som vokalist tre ganger, sist ti år før, da han også fikk sølvplassen. Han bodde i Finland og var etablert som sanger og musikalskuespiller der, så derfor hadde det ikke vært naturlig for han å delta i en norsk finale siden. Ikke før nå. I mellomtiden hadde han vært Finlands representant i den internasjonale finalen i Kiev i 2005. Der sang han "Why?" uten å lykkes. Det ble en 18.plass i semifinalen og det var det. Nå ville han vinne og ta revansj som Norges deltager i Athen i 2006. "Lost and Found" var et av to bidrag som gikk rett til finalen, det samme gjorde Andreasson/Wassenius/Libergs andre bidrag. Dermed skulle de konkurrere med seg selv under finalen i Oslo Spektrum. Der startet Geir Rønning og Jorun Erdal sist, og var storfavoritter. Nå kunne det bare gå en vei, til topps, trodde alle. Og første runde gikk fint, de gikk rett til Gullfinalen. Der skulle de synge igjen og møte de tre andre bidragene som var folkets favoritter. Og det ble en spennede avstemning, for etter at juryen i Midt-Norge , som jury nummer to, hadde talt opp sine stemmer som seerne hadde ringt og sms-et inn, fikk Erdal og Rønning flest poeng.  De føk opp i en knapp ledelse.  Nå var håpet at de neste tre juryene ville ha dem på topp . Slik gikk det ikke,de var på fjerdeplass hos de tre andre juryene og dette ble resultatet til slutt. Hverken de tre låtskriverne eller de to sangerne har dukket opp i flere finaler til nå.
                                                      4.plass  57 905 poeng

søndag 9. september 2018

Melodi Grand Prix 1996: "Din smittende glede." Arnold B. Family.

Man skulle tro at seieren i 1995 og det at Eurovision Song Contest skulle arrangeres på hjemmebane skulle utløse et skred av bidrag til Melodi Grand Prix 1996, men det skjedde ikke. Det kom inn omtrent samme antall bidrag som til finalen i 1995. Interessen var ikke så  tor for Eurovision SongContest, en internasjonal finale var ikke lengre eneste stedet der en artist fra Norge kunne slå igjennom internasjonalt, så mange etablerte artister og låtskrivere valgte andre arenaer for dette. For andre året på rad fikk låtskriverduoen Anrold og Thomas Børud med en låt i finalen. Far og sønn hadde vært nære på å vinne året før, da "La oss feire livet" kom på andreplass. Familien Børud var store innenfor "kristenpopen" men viste at de hadde bred apell som dyktige låtskrivere og sangere. Mange av medlemmene i Arnold B. Family deltok også i musikklivet utenfor det kristne miljøet. Arnold Børud var eldstemann og pappa, og sammen med sin kone og barna het de i starten Børudgjengen, men ble Arnold B. Family da barna ble voksne og gruppa ble utvidet med flere sangere. Til finalen i 1995 måtte gruppa kvalifisere seg gjennom semifinaler, dette slapp de denne gangen. "La oss feire livet" var en vitamininnsprøytning og en gladgospellåt, så forventningene var store til gruppa, seerne forventet en kvikk energibombe. Men det ble vanskelig å toppe gjennombruddet fra året før. De satset på et mer funky uttrykk, og et klarere kristent budskap i teksten. Det virket nok mot sin hensikt, og mange lot være å stemme på dem. Dessuten fikk de startnummeret foran den store favoritten i finalen, "I evighet", med Elisabeth Andreassen. Den vant til slutt finalen. "Din smittende glede" hadde melodi av Arnold Børud og tekst av sønnen Thomas. Sønn nummer to, Ole Børud var hovedvokalist. Far Arnold ble født i 1947 og vokste opp i Askim. Som voksen bosatte han seg i Grimstad, der familien startet sin musikalske karriere. Arnold Børud jobbet på bibelskolen i Grimstad. og den ble et natulig arnested for musikklivet i byen. Nå var de med i Melodi Grand Prix for andre gang og var en av tre etablerte artister i finalen. I de ti folkejuryene rundt i landet satt det femten medlemmer. Det var åtte finalister og sju av dem fikk poeng av hver jury, så et bidrag kunne bli uten peong i finalen. Høyeste poengsum juryene kunne dele ut var ti ,så maksimalsum et bidrag kunne få, var 100 poeng. "Din smittende glede" smittet ikke så veldig, det ble poeng fra ni av ti juryer, stort sett nederst på skalaen. Det ble en skuffende nedtur fra sølvplassen året før for Arnold B. Family. Men de ga seg ikke så lett, det ble et nytt forsøk i finalen fire år senere. Arnold B Family er fortsatt en gruppe, men de har trappet ned noe, da både Thomas og Ole Børud har blitt musikere på heltid og fått sine egne karrierer. Thomas datter Lise Børud gjorde det skarpt i "Stjernekamp 2017" mens onkel Ole er en av artistene i prigrammets 2018 utgave.
                                                    6.plass   29 poeng

lørdag 8. september 2018

Melodi Grand Prix 1986: "Ny tid." Creation.

Hele 750 sanger kom inn til Melodi Grand Prix 1986, det nest høyeste antallet gjennom konkurransens historie til da. Og selvsagt var det Bobbysocks seier i den internasjonale finalen året før som gjorde utslaget. For første gang skulle en internasjonal Eurovisjonsfinale arrangeres i Norge, og den ville mange være med på. De  750 bidragene kjempet om fem finaleplasser, mens de fem andre var besatt av komponister invitert av NRK. Et av komponistparene som ble invitert til å delta var gutta bak Creation - Per Kristian Indrehus og Geir Olav Bøkestad. De var Norges desidert største popstjerner i første halvdel av åttitallet og duoen sprang ut fra det som var Norges første boyband, Drama fra Larvik. Det ble hysteriske tilstander hvor enn gutta var etter at de ble "skutt rett inn i rampelyset" etter en opptreden på Halvsju på NRK i 1981. Da var de fem gutta i bandet 15 år gamle og gikk på samme ungdomsskole i Larvik. Frontfigur og vokalist var Per Kristian Indrehus med kallenavent Muffe, mens Gækki - Geir Olav Bøkestad- var den kjekkeste og den alle jentene hylte høyt over. Begge ble naturlige frontfigurer i Drama fordi de skrev de fleste av bandets hits. Første LP, "Breaking away" kom ut i 1982 og fornyet norsk popmusikk. Her var det internasjonalt sound, rendyrket image og fjærlett popmusikk som øyeblikkelig festet seg. Gutta solgte lassevis av plater og nærmest teppebombet norsk radio og TV med hits. På lata ble hele tre låter store hist, tittelåta "Breaking away (Daydreamr)" som var den de sang i Halvsju, "Shady Lady" og "Desire" Og mannen bak gutta- plateselskapeier Audun Tylden- kunne image. Han sørget for at gruppa spilte inn musikkvideoer med  og tenkte internasjonal lansering. De ble frontet på Europatoppen og ble lansert gjennom Euromix. Sistnevnte var en serie med program som skulle ta opp kampen med de nye kanalene SKy Channel og MTV som rasket med seg unge sere fra de nasjonale TV-stasjonene rundt i Europa. Euromix var en serie med musikkvideoprogram der  de nasjonaleTV- satsjonene i  EBU plukket ut artister som ble presentert gjennom musikkvideoer - og programmene ble sendt i store deler av Europa. Veien lå åpen, og album nummer to, "High Time" skulle lansere Drama internasjonalt. Også fra denne plata kom det flere hits, den største ble selvsagt tittellåta- men også den sentimentale balladen "Some Kind of Wonderful" - der Per Kristian Indrehus vikrelig fikk briljere vokalt - ble en stor hit.  Men gutta klarte ikke overgangen fra band som var "helter på skoleballet" til å bli en del av den beinharde popindustrien. Valget for de fem sekstenåringene sto mellom å fullføre videregående skole eller slippe alt og bli popstjerner på heltid- så lenge det nå måtte vare.. Per Kristian Indrehus og Geir Olav Bøkestad hadde drømmen og fortsatte videre, Drama ble oppløst, mens de to fortsatte vdiere som duoen "Creation" med enda større suksess enn før. De fikk uvnetet drahjelp fra en ny, engelsk duo- Wham!. NRK kom inn i bildet i akkurat i rett tid. Den internasjonale satsningen med Drama forsvant med oppløsningen av gruppa, men nå skulle Creation få en ny sjanse. Og Melodi Grand Prix var fremdeles arenaen der artister fra små musikknasjoner kunne slå igjennom og få oppmerksomher internasjonalt. Så de grep sjansen begjælig da NRK bød dem inn til å levere bidrag, og det ble hysteriske tilstander i Stavanger da Creation ankom byen før finalen. Alle byens fjortisjenter var på beina og fotfulgte dem gjennom hele prøvetiden . Mange av jentene hadde også skaffet seg billetter til fianlen i Stavanger Forum og hysteriet fortsatte der. Gutta skrev tekst og musikk til Grand Prix debuten "Ny tid" og gutta stilte på scenen med høyt hår og like discodresser. Så begikk de en tabbe Geir Olav "Gaækki" startet å synge i en toneart som lå helt feil for han. Dessuten hadde han et svært begrenset stemmemateriale i forhold til duettpartneren Per Kirstian Indrehus. Dermed ble det en famlende start og ganske sure toner spesielt der de mente å bevege seg elegant over i tostemt duettsang. Tonesikre Per Kristian traff tonene mens Geir Olav slett ikke fiksa det. Først da Per Kristian overtok med sin særpregede, lyse tenor fikk låta det løftet den trengte. Gækki gikk tilbake til synthen, Per Kristian spilte gitar og sang stort sett alene på resten av låta. Det var pyroeffekter og lett pop. Men den overraskende svake og sjarmløse opptredenen traff ikke juryen. Gækki var penest på TV, derfor ble han kjørt frem som hovedvokalist mens Per Kristian Indrehus ble ganske anonym og virket ikke helt tilpass med å bli skjøvet i bakgrunnen, spesielt ikke siden det var han som var sangeren av de to. Dermed ble deres opptreden en stor skuffelse for både fans og kritikere - som naturlig nok hadde høye forventninger. Gutta var poplåtsnekkere av beste sort, så det var grunn til å ha høye forventninger. Creation hadde fått startnummeret etter Ketil Stokkasn "Romeo" som var helt nyskapende i sitt konsept med dansere fra Great Garlic Girls. i tillegg til å være en god poplåt. Gutta i Creation måtte innfri og få en pangstart for å få fokus over på sin låt, en låt som var adskillig svakere. Dessverre lykkes de ikke. Dette var før telefonstemmenes tid, så som de mest populære artistene i fianlen kunne resultatet blitt et helt annet om seerne, (fjortisjentene i flertall), hadde fått all makt. Da kunne de unge jentene ha bobardert NRK med stemmer, og mange tror at gutta da kunne ha vunnet på popularitet alene. Men nå var det ikke slik. I stedet var det sju juryer, seks folkejuryer og en fagjury som skulle kåre vinneren. Hver jury besto av elleve personer og fem av juryene var plassert rundt i Norge. En av juryene var plukket ut blant publikummere i Stavanger Forum og fagjuryen besto av musikkjournalister. Poengene ble bearbeidet og gitt slik de ble delt ut i den internasjonale finalen med tolv poeng til førsteplassen, ti poeng til andreplassen så fra åtte og ned  til ett poeng. Creations høyeste poengsum ble to åttere, ellers var det heller laber interesse for deres bidrag. Startfeltet var sterkt, det var mange, gode låter og konkurransen ble hard, så duoen skal være glade for å ha kommet blant de fem beste på resultatlista. Etter Grand Prix ble det satstet videre på Creation, men den internasjonale suksessen uteble, fansen fant andre idoler, guttas ambisjoner lå andre steder og lufta gikk ut av ballongen. Det ble et kort og intenst popstjerneliv på gutta fra Larvik. Det var stadig krangel om rettigheter til tidligere sanger og de andre gutta fra Drama hadde startet New Drama. Så ble Creation en del av Drama igjen, i et siste forsøk på å gjenopplive gruppa. I realiteten var det egentlig bare for å skaffe Creation et backingband. Men fansen var borte og det hele gikk over av seg selv og de to gikk skilte veier. Geir Olav Bøkestad ble produsent i Gøteborg, og bodde flere år i USA. Han ble opptatt av den nye digitale revolusjonen i musikkbransjen og var tidlig ute med å utvikle appløsninger for musikk. Per Kristian Indrehus gikk over til å komponere jingler, kjenninger og reklamesanger for radio.Han spilte hoveddrollen i spillefilmen "Sigurd Dragedreper." Men av og til fant Bøkestad og Indrehus sammen og skrev låter til Melodi Grand Prix. I 1992 fikk de med to låter og foreløpig siste bidrag fra deres hånd kom i 1998, alle bidragene var skrevet for andre artister. De lykkes aldri med å vinne.
                                                     5.plass  42 poeng.

fredag 7. september 2018

Melodi Grand Prix 2005: "Kingdom come". Andreea.

Et ukjent antall artister, produsenter og låtskrivere ble invitert av NRK til å sende inn sine bidrag til Melodi Grand Prix, og åtte av dem ble plukket ut til finalen. Det var en god blanding av etablerte og ferske fjes blant både artister og låtskrivere. Fem av dem hadde vunnet Melodi Grand Prix fra før. To av "tittelforsvarerne" het Ole Henrik Antonsen og Tom- Steinar Hansen. Sammen med Lars Aass hadde de skrevet bidraget "Kingdom Come". Ole Henrik Antonsen og Tom- Steinar Hansen hadde vunnet Melodi Grand Prix i 2001 med "On my Own". Den ble fremført av Haldor Lægreid og tapte den internasjonale finalen i København i 2001, noe som gjorde at Norge måtte stå over finalen i 2002. Den gangen samarbeidet de med Ole Jørgen Olsen. han ble ikke med denne gangen, så i stedet samarbeidet de med Lars Aass, som de konkurrerte mot i 2001. Dette var hans fjerde Grand Prix bidrag. Lars Aass første låt til Melodi Grand Prix kjempet om seieren i 1999, og havnet til slutt på andreplass. Til finalen i 2001 fikk han med to bidrag, men klarte ikke å følge opp suksessen fra debuten. Ole Henrik Antonsen jobbet som produsent for både norske og internasjonale artister, oftest i tospann med Tom-Steinar Hansen. Artisten Andreea Proteasa var den yngste av deltagerne. Hun hadde nettopp fylt 16 år og var derfor akkurat gammel nok til å få være med. Hun ble født i Romania men kom til Norge som treåring med sin familie og de bosatte seg på Aurskog Høland i Akershus. Hun var elev ved Bjørkelangen Videregående Skole og hadde sunget hele livet. Nå skulle hun løftes frem foran et nasjonalt publikum. Dessverre var hun ikke helt klar for dette ennå, og når hun ble plassert etter en av favorittene og foran en av de beste fremføringene i finalen, var hun fortapt. Da seernes stemmer var talt opp, var hun ikke blant de fire som kom videre til Gullfinalen. Siden forble musikken en hobby. Andreea har forsøkt seg i ulike talentkonkurranser og prøvde seg med en karriere i Romania uten å få det store gjennombruddet. Hun jobber i dag som kundebehandler i et bilfirma. Hun har en promosingel bak seg. "Kingdom Come" ble ikke spilt inn. Ingen av låtskriverne deltok igjen.
                                                                      Uplassert

torsdag 6. september 2018

Melodi Grand Prix 1995: "Dans." Svein O. Greger

Litt over 300 bidrag kjempet om 14 plasser i Melodi Grand Prix 1995, de siste fire plassene var reservert fire komponister NRK inviterte spesielt. Alle 18 bidragene måtte igjennom semifinaler. Ni dueller i alt, der bidragene  til finalen ble plukket ut. I den andre duellen deltok sangeren Svein Ove Greger . Han ble født på Røst i Lofoten i 1959, og er oppvokst i Sandefjord. Han begynte tidlig med musikk, men turte ikke å ta steget fullt ut og sikret seg en utdanning som sosionom først. Han sang i amatørmusikaler, revyer og show i hjembyen ved siden av jobb. Han fikk sin første heltidsjobb som sanger som en del av ensemblet i Les Miserables på Det Norske Teatret i 1988. Han hadde også rollen som Amerikaneren i Chess i en konsertoppsetning i Sandefjord. Men før dette hadde han debutert på plate. I 1984 kom hans første og hittil eneste LP-plate. Musikken på plata var forankret i hans kristne tro og dette speilet også tekstene på platen. Svein O Greger komponerte sangene, mens teologen Vidar Kristensen skrev tekstene. Han ble født i Drammen i 1950 og jobbet som prest i flere år. Han hadde i tillegg musikkutdanning og brukte dette aktivt til å komponere sanger og skrive tekster med kristent innhold. I 1995 var han forfatter på heltid. "Dans" ble fremført av Svein O. Greger med tidligere Norgesmester i rytmisk sportsgymnastikk, Schirin Zorriassateiny som danser. Hun jobbet på fulltid som danser etter at hun la opp som idrettsutøver i 1988. Svein O Greger møtte gruppa Betty & The Beagles i sin duell. Sangene ble presentert som en del av Knut Bjørnsens lørdags underholdningsprogram, og 300 husstander var trukket ut til å stemme. De fikk to telefonnumre der de skulle ringe ett av dem - og dermed gi stemme til den melodien de likte best. Svein O. Greger vant overlegent med 70% av stemmene, og gikk videre til finalen. Der konkurrerte ti bidrag i alt.Svein O. Greger trakk start nummer åtte. Selv om han vant med nest høyeste prosent blant alle duellene, ble det for sterk konkurranse i finalen. Fem juryer avgjorde resultatet, den ene satt på en pub i Dublin, de andre juryene var plassert i Oslo, Bergen , Trondheim og en folkejury som besto av Tv seernes telefonstemmer.  I de andre juryene stemte jurymedlemmene dirkete og hver sang kunne få maks100 poeng. "Dans" fikk ikke høye nok poengsummer, og havnet rett utenfor topp fem. "Dans" ble ikke spilt inn på plate, og hverken Svein O Greger eller Vidar Kristensen forsøkte seg i Grand Prix igjen. Greger gikk tilbake til jobben som sosionom meg sang på deltid, og dirigerer kor. Vidar Kristensen jobbet frem til 2017 i Kirkerådet der han var prosjektansvarlig for norsk salmebok.
                                                 6.plass  143 poeng

onsdag 5. september 2018

Melodi Grand Prix 1985: "Gammel drøm." Bjørn Eidsvåg.

NRK droppet den åpne konkurransen i 1985-utgaven av Melodi Grand Prix til tross for at det var satt tidenes rekord i antall innsendte bidrag året før. NRK satte sammen en komité bestående av sanger og Grand Prix-kor sjef Kari Gjærum, sanger og låtskriver Jan Eggum, rockemusiker Lasse Hafreager, dirigent, arrangør og komponist Sigurd Jansen (som vant Melodi Grand Prix i 1964) og lydtekniker, plateprodusent og gitarist Jan Erik Kongshaug. Disse fem fikk i oppgave å plukke ut ti komponister som skule levere bidrag til Melodi Grand Prix 1985. Det foregikk på den måten at de foreslo fem komponister hver, uten at de ante noe om hvem de andre i komiteen forelo. Så sammenlignet NRK navnene og de som flest hadde foreslått, ble tatt ut. Dermed var ikke noen i juryen innhabile i forhold til den siste utvelgelsen og fikk heller ikke være med i sluttprosessen der det ble avgjort hvilke ti komponister NRK til slutt valgte å invitere. Og hvilken perlerad av komponister NRK kom opp med til den finalen som av mange er utropt til tidenes beste noensinne. Tre kvinner og sju menn takket ja til invitasjonen. Og en av dem var, ganske overraskende, Bjørn Eidsvåg. Han var en av sju komponister i startfeltet som valgte å fremføre sitt eget bidrag. Bjørn Eidsvåg ble født i Sauda i 1954 og begynte med musikk i det kristne miljøet i hjembyen. Han studerte teologi og ble ordinert til prest og drev med musikk hele tiden. Han var en av de første artistene som ga ut plater på Erik Hillestads da nyetablerte plateselskap Kristelig Kulturverksted i 1976. Debutplata het "Inn for landing" og Erik Hillestad ble den som dyttet Bjørn Eidsvåg fremover musikalsk og finansierte plateinnspillingene hans de første årene. Bjørn Eidsvåg fikk jobb som sykehusprest i Lier i Buskerud, trappet ned prestegjerningen og viet stadig mer tid til musikken. Debutplaten ble lagt merke til fordi Bjørn Eidsvåg gjennom sine tekster stilte spørsmål ved sin egen tro og sine trosfellers holdninger. Han fulgte opp med LP-en "Bakerste benk" i 1978 der han skrev flere av sangene sammen med Erik Hillestad og hadde med gjestevokalister fra det kristne musikkmiljøet. Han ga ut ytterligere to LP-er før det store gjennombruddet kom med hans femte LP-plate "Passe gal" i 1983. Dette albumet inneholdt blant annet låta "Eg ser" som siste kutt på B-siden. Denne låta ble hans gjennombrudd og ble fulgt opp av LP-en "På leit." Men Bjørn Eidsvåg fikk ikke det store gjennombruddet han både fortjente og ventet på, dermed grep han begjærlig sjansen da NRK spurte han om han ville levere bidrag til Melodi Grand Prix. Den gangen var NRK enerådende på nasjonal TV-undeholdning og Melodi Grand Prix en av få arenaer der norske artister kunne slippe til med ny popmusikk. Da finalen fant sted lå Bjørn Eidsvåg på Norsktoppen med låta "Ikkje gå." Bjørn Eidsvåg skrev både tekst og melodi og fremførte "Gammel drøm" i finalen. Han ønsket et stort kor , så de fire koristene- Kari Gjærum, Håkon Iversen, Per Olav Sørensen og Anne- Marie Giørtz fikk med seg Hege Schøyen som femte sanger i korrekka. Bjørn Eidsvågs ballade var ikke en av favorittene, og for folkejuryene, fem i alt plassert rundt i Norge, ble "Gammel drøm" litt for traust. Jurygruppene ga poeng i nedre del av skalaen men hos de fire, internasjonale fagdommerne som var hentet inn for anledningen, gikk det adskillig bedre. I hvert fall hos to av dem. Luxemburgs Grand Prix vinner fra 1973, Anne- Marie David hadde sangen på en tredjeplass, mens ABBAs bakmann Stikkan Andersson mente låta fortjente å komme på andreplass. Men det holdt ikke til noen toppnotering. Bjørn Eidsvåg så ut til å mistrives som kommersiell og striglet popartist ikledd datidens mote i lakserosa dress. Han sang godt men virket litt utilpass. Det kan hende det ødela litt for den første opplevelsen av sangen, for det tok tid før den sakte men sikkert ble en slager og før Bjørn Eidsvåg begynte å synge den på sine konserter. "Gammel drøm" fikk åtte uker på  Norsktoppen i september og oktober 1985. Der ble det en topplassering, tre andre og to tredjeplasser. "Gammel drøm" ble utgitt på singel, Først i 1990 hadde sangen vokst seg "stor nok" til å komme med på en av hans LP-er, liveinnspillingen "Alt du vil ha" fra en konsert i Oslo. "Gammel drøm" var og er Bjørn Eidsvågs hittil eneste Grand Prix deltagelse og har med årene blitt en kjent og populær sang.  Bjørn Eidsvåg har blitt spurt om å delta i Melodi Grand Prix flere ganger men har takket nei.
                                                              7.plass  44 poeng

tirsdag 4. september 2018

Melodi Grand Prix 2004: "The way I Feel." Maria Moe.

Antall innsendte bidrag til Melodi Grand Prix gikk markant opp i 2004. Mye av skylden for dette hadde Jostein Hasselgård som tro til med en fjerdeplass i den internasjonale finalen året før. For fjerde gang i Grand Prix historien kom det inn over 500 bidrag. Tolv låter ble plukket ut til finalen, nesten samtlige skrevet og fremført av ukjente artister, i hvert fall for den brede massen av norske TV-seere. "The Way I Feel" var et unntak med en ganske kjent opphavsmann men en totalt ukjent artist som skulle synge låta. Kyrre Fritzner ble født i Oslo i 1968 men er oppvokst i Fredrikstad, og ble i ung alder en del av Østfolds pop og rockscene, først som vokalist og låtskriver for "The Rambelins". Han var en skattet studiomusiker og med som gitarist og korist i flere band, som CC Cowboys, Wig Wam, Young Neils og Everest. Hans mest kjente hit var DeLillos "Neste sommer" som han skrev sammen med Lars Lillo Stenberg og som kom ut i 1993. Den er senere blitt en av de aller mest populære låtene i norsk popmusikks historie. Dermed var han den blant komponistene i konkurransen som hadde den aller største hiten på merittlista. Han deltok i sin tredje Grand Prix finale. Han hadde to tredjeplasser på merittlista fra 1998 og 1999, nå ville han vinne. Han skrev låta s"The Way I Feel" sammen med Maria Moe, også hun fra Fredrikstad. Hun var 30 år i 2004, men hadde fortsatt til gode å nå ut til et større publikum. Hun jobbet som sekretær på deltid, mens hun skaffet seg erfaring som vokalist bl.a. ved å være korist på flere plateinnspillinger. Hun skrev melodien til bidraget sammen med Fritzner, mens hun sto for teksten alene. Det var en "østfoldtung" konkurranse. WigWam besto av musikere fra Fredrikstad og Saprspborg og var en av favorittene i finalen. Malin Schavenius fra Sarpsborg deltok også. Maria Moe fikk startnummeret før WigWam som stilte med rock'n roll og sirkus, til publikums store glede og jubel. Dermed ble hun fort glemt. Norske TV-seere stemte via sms og telefon i to runder. Først runde skulle sile ut de fire bidragene som skulle gå videre til Gullfinalen der de skulle kjempe om seieren. 10 av 12 bidrag fikk poeng i hver runde, så deltagerne kunne risikere å stå uten poeng i det hele tatt. (Og for to deltagere ble det resultatet.) Maria Moe fikk poeng fra alle juryene. Telefon og SMS stemmene ble sluset til fem regioner, bearbeidet og delt ut fra den regionen dit stemmene kom inn. Den høyeste summen Maria Moe oppnådde, var tre poeng fra Midt- Norge. Maria Moe ble for usikker i sin fremføring til å overbevise særlig. Hverken dansere, kreativ koreografi og erfarne korister kunne løfte låta noe særlig over det jevne og litt kjedelige. Det ble litt sure toner og Maria Moe turte ikke å slippe stemmen løs. Trøsten får være at hun ikke ble helt sist. Låta kom ut på CD uten at så mange la merke til det. Maria Moe forsvant fra rampelyset og prøvde seg ikke i flere Grand Prix finaler. Medkomponist Kyrre Fritzner satte også punktum med sin fjerde deltagelse i Melodi Grand Prix.
                                                    10.plass  10 poeng

mandag 3. september 2018

Melodi Grand Prix 1994: "Gi alt vi har." Jahn Teigen.

Omtrent 300 bidrag kom inn til Melodi Grand Prix 1994. omlag hundre færre enn året før, selv om Norge var inne i en god steam og hadde kjempet helt i toppen i den internasjonale finalen året før. Ti låter ble plukket ut til finalen, den siste på mange år der etablerte artister og komponister utgjorde en god andel av deltagerne. Etter dette slumpet de mer eller mindre tilfeldig innom. Den absolutt mest berømte i startfeltet var Jahn Teigen. Han deltok i Melodi Grand Prix for tolvte gang, og gikk forbi Inger Lise Rypdal som den artisten i som har deltatt i flest Melodi Grand Prix finaler. Han hadde tapt finalen året før med sin egen sang, nå forsøkte han seg med en sang komponert av en Grand Prix debutant. Komponist og tekstforfatter Geir Rønning ble født i Ålesund i 1962. Han hadde musikk som hobby ved siden av å være aktiv fotballspiller. Han måtte ta et valg og musikken ble hans vei. Han var vokalist og låtskriver for Ålesundsbandet "Haft Band." De ble nummer to i NM i Rock i 1983. Det ble litt for trangt i Ålesunds musikkmiljø, Geir Rønning ville ut. Han flyttet seg i Sverige, og hadde sin base der. Han ønsket å jobbe over hele Norden, og reiste videre og bosatte seg i Finland. Men han hadde ikke klart å etablere seg som låtskriver og soloartist i Norge. Det skulle Melodi Grand Prix hjelpe til med. Geir Rønning ønsket maksimal blest rundt sitt bidrag, og ville ikke være "den ukjente artisten" i startfeltet, og sendte en demo til Jahn Teigen med spørsmål om han ville synge balladen- Teigen takket ja. Det var første gang Jahn Teigen våget seg på en ballade i Melodi Grand Prix. Og han kom godt fra det. Balladen krevde en stor stemme, og Jahn Teigen var det perfekte valget. Han løftet låta mange hakk. For første gang sto han rett opp og ned og sang, uten staffasje eller effekter, med Pete Knutsens ellevemanns orkester og fem korister i ryggen. Jahn Teigen var selvsagt en av favorittene i finalen i et startfelt med mange ballader, og tre av dem var favoritter, der iblant "Gi alt vi har." Så var det opp til de seks folkejuryen. De hadde hundre medlemmer hver som kunne stemme på så mange låter de ville. I tillegg kunne resten av TV-seerne stemme via Norsk Tipping. Men for Jahn Teigen ble det ikke nok poeng til slutt, men han kom inn blant de fem beste. Allerede året etter skulle Geir Rønning prøve seg igjen, mens Jahn Teigen tok et års pause fra Grand Prix. Jahn Teigen spilte ikke inn "Gi alt vi har", det gjorde Geir Rønning som tok den med på sitt debutalbum "Første gang" som kom ut i 1996.
                                                             5.plass  275 poeng