torsdag 29. juni 2017

Melodi Grand Prix 1969: "Viddu ha tjangs?" Stein Ingebrigtsen

Til Melodi Grand Prix 1969 kom det inn rekordmange bidrag, i alt 418. Fem av dem ble plukket ut til finalen. Dette året skulle Melodi Grand Prix arrangeres for tiende gang, dermed var de komponistene som hadde vunnet til da, invitert med. Det gjaldt åtte komponister, og fem av dem takket ja og leverte bidrag. Dermed var det i alt ti melodier i startfeltet. Georg Elgaaen, mannen bak "Voi-Voi" deltok for andre gang i Melodi Grand Prix. Mattelæreren med musikk som hobby toppet ikke suksessen med "Voi-Voi". Den unge popkometen Stein Ingebrigtsen ble valgt ut til å synge bidraget til Georg Elgaaen, og startet nest sist av de ti bidragene. Han fikk sitt gjennombrudd som soloartist da han vant Talent 68, som ble sendt på TV. Og med en TV kanal i Norge, ble Namsosgutten landskjent. Melodi Grand Prix skulle gjøre han ytterligere kjent for et enda bredere lag av det norske folk. Finalen dette året holdt et høyt nivå, og det var mange unge, nye talenter som fikk prøve seg. Stein Ingebrigtsen var blitt 24 år, og hadde lenge hatt musikk som fulltidsjobb som vokalist med dansebandet Stein Henrix, som fartet land og strand rundt. Seieren i Talent 68 førte til platekontrakt, og debutsingelen hadde låta "Langt hår" på a- siden , og ble hans gjennombrudd. Den solgte godt og gjorde at han fikk fart på karrieren. Så han var en "etablert nybegynner" da han debuterte i Melodi Grand Prix med "Viddu ha tjangs?" Og han var selvsagt en av favorittene hos det yngre publikummet. Ti juryer med fem medlemmer i hver var plassert i ti byer rundt i landet. Hver av dem ga ett poeng til den låta de holdt som sin favoritt. Dermed var det bare 50 poeng å kjempe for totalt. "Viddu ha tjangs?" hadde ikke det, og fikk bare poeng fra juryene i Bodø og Trondheim. Selv om Georg Elgaaen satte punktm for sin Melodi Grand Prix karriere, ble det ytterligere seks deltagelser på Stein Ingebrigtsen de nærmeste 13 årene. Og da han sluttet, overtok sønne Christian staffettpinnen som familiens deltager i Melodi Grand Prix. Mer om det en annen gang.

                                                             7.plass    2 poeng

onsdag 28. juni 2017

Melodi Grand Prix 1960: "Voi-Voi" Inger Jacobsen/Nora Brockstedt.

Norges aller første mest legendariske vinner av norsk Melodi Grand Prix ble "Voi-Voi". NRK hadde i 1959 utlyst en konkurranse der de ba om få inn bidrag til den aller første Melodi Grand Prix konkurransen. NRK var nå blitt medlemmer av EBU og kunne derfor delta. 303 bidrag ble sendt inn, og en firmannsjury valgte ut elleve bidrag som gikk videre til en semifinale. Av disse gikk seks til finalen, og en av sangene var "Voi-Voi". Inger Jacobsen sang "Voi-Voi" i semifinalen. Der var hun og Jens Book- Jensen hyret inn for å synge alle sangene med Willy Andresens orkester. Og "Voi-Voi" ble en soleklar vinner med 43 poeng. Juryen besto av ti medlemmer som var komponister, plate-produsenter og journalister, selvsagt hadde også NRK sjef Otto Nes utnevnt seg selv til jurymedlem for å ha litt kontroll på dette, og alle ti var menn og med et untak over 40 år. (Man skulle ikke risikere at denne nye musikken fikk være med, man fikk holde seg til det tradisjonelle.) De samme utgjorde juryen til finalen, der ble de utvidet med to lyttere som ble plukket ut på forhånd, så dermed besto juryen av elleve menn og en kvinne. Semifinalen ble bare sendt i radio, og gikk i opptak 4.februar. Finalen ble sendt i både radio og TV fra Store studio der artistene fikk tonefølge av Kringkastings-orkesteret under ledelse av Øyvind Bergh. "Voi-Voi" var komponert av Georg Elgaaen, en lektor med musikk som hobby. Han var mattematikklærer hele sitt yrkesaktive liv, men komponerte slagere ved siden av. Han deltok også i Melodi Grand Prix ved en senere anledning, mer om den sangen får du i neste blogginnlegg.Georg Elgaaen testamenterte alle fremtidige inntekter "Voi-Voi" måtte generere til Human Etisk forbund, som også eier rettighetene til sangen. Georg Elgaaen døde i 2005, 83 år gammel.
I finalen valgte NRK ut seks solister til å fremføre finalebidragene. og Nora Brockstedt ble spurt om å synge "Voi-Voi". Og det var et sant lykketreff. Låta passet henne perfekt, og da den ble trukket ut til å starte sist av de seks finalistene, var det "Voi-Voi" jurymedlemene nynnet på mens de bestemte seg for hvem som skulle få deres poeng. Hvert av de tolv jurymedlemmene kunne gi hver sang poeng på en skala fra en til ti. Og bare tre jurymedlemmer ga en av låtene full pott. To av disse gikk til "Voi-Voi". Laveste ponegsum låta fikk, var fem poeng, og den vant til slutt med 15 poengs margin. Et kuriøst faktum var at "Voi-Voi" var fagjurymedlemmenes favoritt. Ingen av de to i folkejuryen hadde "Voi-Voi" på topp. Hos en av dem fikk den faktisk laveste poengsum. Men likevel så ledet "Voi-Voi" avstemningen hele veien fra jurymedlem nummer to og ut. "Voi-Voi" var uventet frisk, og Nora Brockstedts sterke og muntre tolkning gikk rett hjem hos jury og folk flest. "Voi- Voi" ble en dundrende suksess, og melodien lå hele ni uker på VG-lista våren 1960, og ble Nora Brockstedts aller største slager gjennom hele hennes karriere. I 1960 ble "Voi-Voi" utgitt i hele seks singleplateversjoner, tre av dem var med Nora Brockstedt selv som spilte inn låta i både norsk, svensk og engelsk versjon. I sistnevnte fikk den tittelen "Big Boy" I tillegg ble Inger Jacobsens versjon spilt inn på plate og det kom to versjoner til, en med Mikkel Aas der Elisabeth Granneman også medvirker, og en med Deep River Boys. Ellers er den gjort i utallige versjoner gjennom tidene, og Nora Brockstedt spilte inn sin siste plateversjon av låta i 2006. Da gikk hun i studio med de to unge ræpperne i "Superstars" og la nytt vokalspor til "Voi- Voi". Da hadde hun nettopp fyllt 83 år, men stemmen var like klar og distinkt, alderen til tross.
Dessverre finnes ikke finalen fra 1960 som TV-opptak, men radioversjonen er bevart for ettertiden. Det mest kjente TV-opptaket er derfor fra finalen i London i 1960, der Nora Brockstedt klarte det bare sju andre norske Grand Prix bidrag har klart etter "Voi-Voi" i skrivende stund - nemlig å komme inn blant de fire beste i en internasjonal Grand Prix finale. (Norge har deltatt 56 ganger.) Helt frem til 1995 var "Voi-Voi" på listen over Norges tre beste plasseringer i den internasjonale Eurovisjons-finalen gjennom tidene. Fortsatt står "Voi-Voi" på listen over Norges ti beste resultater noen sinne, på en åttendeplass.

                                                                   1.plass  94 poeng

tirsdag 27. juni 2017

Melodi Grand Prix 2003: "Fool in Love" Soda

Gruppa Soda var de eneste virkelige internasjonale stjernene i Melodi Grand Prix 2003. Det vil si, det som var igjen av gruppa. 2000 tallet ble innledet med begredelig innsats i den internasjonale finalen, såpass at NRK måtte stå over i 2002 pga mangledne resultater. Dermed skulle det satses og for første gang siden 1997 ble det avholdt åpen konkurranse. Og det ble åpnet opp for at man kunne delta som låtskriver, uansett nasjonalitet. Dermed kom 450 bidrag inn, og Melodi Grand Prix fikk den vitamininnsprøytningen den trengte. Noen veteraner stilte opp, blant dem Soda. Eller det vil si, det var det fansen trodde. Først litt historikk: Soda hadde hatt gigasuksess i bl.a. Nederland og Japan. De solgte over 70..000 eksemplarer av sin debutplate "Sodapop" på bare noen få uker, så en internasjonal kometkarriere var på trappene da albumet kom i 1999. I Japan ble de to største hitene til Soda låtene "Forever" og "Summer Delight" fra debutalbumet Sodapop. "Summer Delight" ble også en sommerhit i norsk radio. Albumet lå hele 17 uker på VG-lista med tredjeplass som beste resultat. Ulf Riisnes fra Tre Små Kinesere var platas produsent. Også neste album -"Popcorn" - som kom ut i 2000 solgte i over 70.000 eksemplarer i Norge. Salgstallene var store for både album og singler også i Japan og Nederland. Siste album, "Popaholic", kom ut i 2002. Så forventningene var skrudd høyt da Soda ble kunngjort som deltagere. Soda besto originalt av ræpperen Pap Kwesi, vokalisten Anne Judith Wiik, og av hovedlåtskriver Frank Pedersen. I tillegg tok de med låtmikser og produsent Geir Wanvik og bandets manager Glenn Lindmark på scenen. De to sistnevnte skrev også låter for bandet. Men til denne finalen var bandet, eller det som var igjen av det, bare hentet inn som utøvere. Marte H Hveem hadde skrevet låta. Hun er fra Levanger i Nord- Trøndelag og leverte låter til trønderselskapet Norske Gram, som Soda var tilknyttet. Etter at siste album ikke solgte så mye som de to første, og det store internasjonale gjennombruddet uteble, var dette Sodas siste "krampetreknikg." De måtte vinne finalen for å satse videre.  Det gjorde de ikke og dermed var trønderbandet Soda historie. I finalen i 2003 hadde deres faste vokalist Anne Judith Wiik hoppet av og blitt ertsattet med Kine Westvik. Dermed mistet den karakteristiske sounden Anne Judtih Wiiks stemme hadde sørget for, og bandet var ikke helt det samme. Kine Westviks vokalprestajon i finalen var preget av mange sure toner og stor usikkerhet. Hun sang rett og slett for dårlig. Anne Juith Wiiks rutine hadde nok sikret en bedre plassering. Dessuten var heller ikke Pap Kwesi med. Hans ræpping var en signatur på de største hitlåtene til Soda. Dessuten var "Fool in Love"var helt annerldes enn det Soda hadde hatt suksess med, og med ny vokalist ble det nok for stor endring for fansen til at det skulle lykkes. Etter at Soda, som nå var en trio,floppet i finalen, ble de oppløst. Og Sodas opptreden er blitt en av de pinligste eksemplene  på hvordan en gruppe desperat prøver å få suksess når alt er over. Ingenting av det originale var igjen, bortsett fra navnet. Kine Westvik er i dag journalist.
Tolv låter konkurrerte om de fire plassene i gullfinalen, og de fem folkejuryene plassert rundt om i landet stemte to ganger. Først for å avgjøre hvilke fire låter som skulle gå videre til gullfinalen, så igjen på vinneren av gullfinalen. Men Soda kom ikke så langt. De fikk poeng i nedre halvdel av skalaen, Eneste lyspunkt var at de ble plassert som nummer tre av juryen i Mirdt- Norge. Lokalpatriotismen skal man ikke kimse av. De fikk til gjengjeld ikke poeng fra juryen på Østlandet. Trøsten får være at de i hvert fall slo en annen trønder, musikalartisten Erik Wenberg Jacobsen i finalen.
                                                                 9.plass  13 poeng

mandag 26. juni 2017

Melodi Grand Prix 2000: "Wings of Love" Kine Ludvigsen

Hadde Kine Ludvigsen vunnet den norske finalen, hadde det blitt to "Wings of Love" i den internasjonale finalen i Stockholm. Sistnevnte vant, førstnevnte gjorde det ikke. Kine Ludvigsen var 17 år da hun sang låta i Melodi Grand Prix. Selv om hun var yngst i startfeltet, var hun langt fra noen nybegynner i bransjen.Hun fikk sitt gjennombrudd alt som niåring, og henens mest kjente låt fra tiden  som barnestjerne var "Sarajevo", med tekst og melodi av veteranen Geirr Lystrup. Sangen var teamlåta for Lillehammer Olympic Aid, og fikk naturlig nok mye blest i forbindelse med OL på Lillehammer. Hamarjenta Kine hadde da allerede gitt ut en kassett som kom i 1991. Derfra ble gjennombruddslåta "Alle kan dele" kjent. Dermed ble kassetten også til LP og CD, og i alt fem soloalbum ble det i katalogen, derav en juleplate og en med kjente, norske barnesanger. Kines kassetter (fortrinnsvis) solgte i bøtter og spann. Kine Ludvigsen fikk selv velge hva hun ville gjøre, og da hun ble lei, sluttet hun å gi ut plater. Hun gikk på musikklinja ved Stange Videregående skole da hun sang i Melodi Grand Prix. I dag er hun aktiv solist og korist bl a i Olso Gospel Choir.
Kenneth Eriksen og Kines pappa, Willy Ludvigsen sto bak tekst og melodi. Kenneth Eriksen er aktiv komponist og arrangør, og har skrevet flere musicaler og mye filmmusikk, og jobber over hele Europa og i USA.
Melodi Grand Prix 2000 var en storsatsning fra NRK etter noen magre resultater i årene før som gjode at mange låtskrivere og artister ikke så seg tjent med å delta. Så NRK trengte en opptur. Både blant artister og komponister var det nykommere, med noen få unntak. "Wings of Love" ble ikke blant de fire låtene som kom seg til gullfinalen, der de fire beste gikk videre. Jorun Erdal snappet siste gullfinaleplass med et poeng foran Kine Ludvigsen. Seks jurygrupper ga poeng i to omgnager. Det var en fagjury og fem folkejuryer spredt rundt om i landet. De ga først poeng til alle låtene for å avgjøre hvilke fire som skulle gå til gullfinalen, for deretter å stemme på låtene på nytt der. "Wings of Love" startet bra med å få nest høyeste poengsum fra fagjuryen, men hos folk flest var det heller middles begeistring å spore for låta.
R & B inspirasjonen var tydelig, både i låta og i Kines hårfrisyre.  Hun hadde med seg to unge dansere på scenen, og låta ble et frisk pust i en finale som ble mottatt godt blant kritikerne for flere gode poplåter.

                                                                 5.plass    47 poeng

lørdag 24. juni 2017

Melodi Grand Prix 1997: "Lys". Mandjari.

Åtte melodier var plukket ut blant 350 bidrag til finlen i Melodi Grand Prix 1997 - det kanskje svakeste Grand Prix året noen sinne. Det var langt mellom høyepunktene, mange mener det kun var et , og det var bokstavligtalt "Lys." Låta er komponsert av DeLillos trommis Rune Lindstrøm. Det var en stor overraskelse at han i det hele tatt hadde sendt inn en låt til Melodi Grand Prix, og låta ble straks en favoritt. 18 år gamle Trude Trefall fra Bergen hadde tatt kunstnernavnet Mandjari, et navn hun hadde tatt som aktivt medlem av Hare Krishnabevegelsen. Det var også der hun møtte Rune Lindstrøm, som øyeblikkelig så potensialet i hennes særegne stemme. Dermed var Melodi Grand Prix en egnet vei til rampelyset, et rampelys artisten på ingen måte ville være i. Det forble med denne ene TV- opptrednen og heldigvis for Mandjari vant hun ikke, slik at hun da hadde måttet følge opp med en internasjonal karriere. Det forble med denne ene sangen også på plate. Siden har hun utdannet seg til barne og ungdomsarbeider og bor i Bærum. For Rune Lindstrøms del forble det også med dette ene bidraget til melodi Grand Prix, et bidrag som til gjengjeld er blitt en kultklassiker. "Lys" er også en av Grand Prix kommentator og ekspert Jostein Pedersens Melodi Grand Prix favoritter gjennom tidene. Finalen ble avgjort ved at en fagjury avga sine stemmer, som utgjorde 40 prosent av total poengsum til hvert bidrag, mens seerne ringte inn sine stemmer, som utgjorde de resterende 60 prosentene. "Lys" traff midt i Grand Prix trenden som rådet i de internasjonale finalene disse årene, med ballader med etnisk preg. Dessverre fikkd en ikke målt krefter i finalen i Dublin.


                                                                  2.plass  18% av stemmene.

torsdag 22. juni 2017

Melodi Grand Prix 1994: "Slør". Yellow Pages.

Gruppa Yellow Pages besto av Giert Clausen på vokal og gitar og med seg hadde han Eivind Fivelsdal og gitaristen Hallgrim Bratberg. Sistnevnte hadde skrevet teksten til "Slør" sammen med Giert Clausen, som også komponerte melodien. Yellow Pages eksitserte ikke så lenge. De ga ut et album og en singel i 1993, og ble deretter oppløst. De hadde bandet Candy sammen og ga ut EP-en "4 melodier" i 1976. Giert Clausen startet bandet Boys don't cry i 1985, og ga ut EP-en "Judofighter" med dem, før de byttet navn på gruppa til Small Affairs. Der var Eivind Fivelsdal med, sammen med Svein Harfjeld. Gruppa ga ut to LP er i perioden 1986 til 1988. Giert Clausen har siden da vært aktiv låtskriver og produsent og har eget innspillingsstudio. Hallgrim Bratberg er en av Norges mest brukte studiomusikere. Gitaristen er også anvendt i flere backingband der han spiller med ulike artister. Eivind Fivelsdal er keyboradist og komponist, spesielt innefor progrock sjangeren. I Melodi Grand Prixfinalen var Yellow Pages blitt til fem, supplert med Preben Olram og Bjørn Erstad. "Slør" havnet stort sett nederst på poengskalaen hos folkejurygruppene. Slør kan du høre her.
9.plass  124 poeng

mandag 19. juni 2017

MMelodi Grand Prix 1991- alternativ finale. "Den fineste jenta i klassen" Nick Borgen

I 1991 avlyste underholdningssjef Totto Osvold den bebudete finalen i Melodi Grand Prix en måned før den skulle ha gått av stabelen, angivelig fordi uttaksjuryen mente at ingen av de 140 bidragene som var sendt inn, var gode nok. Litt underlig, all den tid et av dem noen år senere havnet på en topplassering i den internasjonale finalen. Juryformann, NRK produsenten Pål Veiglum så at det var rekordlav interesse. Så få bidrag hadde det ikke vært sendt inn til Melodi Grand Prix siden 1973. Og Eurovision Song Contest slet med å holde seg oppdatert, så det var en klar trend i tiden. Norsk popbransje hadde fått A-ha, som viste at det var mulig å slå igjennom internasjonalt for en skandinavsik pogruppe uten å gå veien via en internasjonal Grand Prix deltagelse. Dermed dalte interessen. Men de som hadde lagt mye arbeid i å spille inn demoer og sende disse til NRK var i harnisk, de følte seg snytt. NRK valgte å velge artist og låtskriver internt. "Hva var det jeg sa" - mentaliteten bredte seg, og mange godtet seg over det spesialuttatte bidragets flopp med bare 17. plass i den internasjonale finalen i Roma, og ikke minst, den labre interessen for låta etterpå.
TV3 grep sjansen og sammen med tidligere Grand Prix vinnere Arne Bendiksen og Phillip A Kruse, plukket de ut åtte bidrag fra de 140 innsendte til en egen finale i Robert Aschbergs program som var TV3s største seersuksess på denne tiden. Det ble på under en uke stablet på bena en finale, og det bærer sendingen helt klart preg av. Start nummer seks var Melodi Grand Prix veteranen Nick Borgen. Han hadde deltatt med fem bidrag i norske finaler til da, og skulle senere delta med flere, både i Norge og Sverige. Nick Borgen var bosatt i Sverige, men leverte hitlåter i begge land. "Den fineste jenta i klassen" hadde han skrevet tekst og melodi til selv. I denne finalen var det to fagjuryer, en norsk og en svensk, i juryene fant vi bl a Robert Aschbergs sidekick i programmet, Elisabeth Granneman, sammen med bl.a. Arne Bendiksen og Phillip Kruse. I den svenske juryen så man artister som Bettan og Grynet Molvig. Låta til Nick Borgen havnet på delt førsteplass, men trakk korteste strået i omkampen. Når man ser denne alternative finalen, skjønner man at Pål Veiglum nok hadde rett.    Du kan se bidraget her, spol deg frem til ca 06'05"



                                                           2.plass   14 poeng

                                             

søndag 18. juni 2017

Melodi Grand Prix 1988: "Mitt land, og". David Chocron

I Melodi Grand Prix 1988 ble det avholdt åtte delfinaler i form av dueller, som skulle velge ut bidragene til finalen i  Melodi Grand Prix 1988. I duell nummer tre duellerte David Chocron band med låta "Mitt land ,og" mot Jan Eggums "Deilige drøm." Førstnevnte vant overlegent med 71 prosent av stemmene fra de tusen tilfeldig utplukkede men lisensbetalende husstandene som ugjorde publikumsjuryen. Jan Eggums melodi gikk likevel til finalen som et av to wildcard. David Chocron hadde fått et brakgjennombrudd som låtskriver to år tidligere, med låten "Inkululeko" med Jørn Hoel på vokal. Denne sangen er siden blitt en av de få bidragene som har tålt tidens tann og blitt en rikitg klassiker. Den er fortsatt ofte å høre i radio - og ble en slags moralsk vinner det året den deltok. Den låta havnet på andreplass. "Mitt land, og" var langt fra så sterk som "Inkululeko" var. Og David Chocron hadde ikke samme gjennomslag i TV ruta som Jørn Hoel. Sangen var ganske forut for sin tid, og budskapet også i denne låta var at alle kan inkluderes og spille musikk sammen. Han hadde med seg gode musikere fra alle verdenshjørner i et Melodi Grand Prix som fortsatt - 30 år etter er ganske kritthvitt.
David Chocrons melodi gikk til finalen der den åpnet hele ballet. Og for et ball det ble, preget av Jahn Teigens store comback med "Glasnost", og duellen mellom han og Anita Skorgans bidrag "For Vår Jord." Pressen var opphengt i Jahn Teigens "Glasnost" og hadde vel nærmest utropt den til vinner. Dermed ble det urettferdig lite fokus på de andre deltagernes melodier. Enkelte hevdet at man like gjerne bare kunne sendt Jahn Teigen rett til finalen. Om dette var medvirkende årsak til at "Mitt land ,og" ikke slo helt igjennom hos juryene, vites ikke. De sju folkejuryene rundt i landet ga poeng slik det ble gjort i den internasjonale finalen, der 12 poeng går til den beste, så 10 poeng til nummer to, så fra 8 og ned til ett poeng. "Mitt land, og" fikk poeng stort sett midt på skalaen, med unntak av juryen i Oslo som klinka til med en andreplass, altså en tipoenger. David Chocron er en svært allsidig komponist og utøver, og komponserer egne verk, skriver musikk for film og dramatiske verk og lager egne forestillinger med sin musikk. Han arrangerer, spiller de fleste instrumenter du kan tenke deg og er en aktiv vokalist. Men i Melodi Grand Prix ser det ut til at "Mitt land, og" er et foreløpig punktum.

                                                                  5. plass   42 poeng

lørdag 17. juni 2017

Melodi Grand Prix 1985: "Love, amour & kjærlighet". Kai Eide

Til finalen i 1985 var ti komponister invitert av NRK til å levere bidrag. En av dem som ble invitert var Kai Eide. Han hadde skrevet tekst og melodi til "Mil etter mil" i 1978. Kai Eide ble født i Hammerfest i 1956, flyttet til Oslo og ble aktiv i Club 7 miljøet. Som 20 åring ga han ut sin første LP, "Det finnes blomster under snø". Og det ble to LP-er til i Norge før han flyttet til Danmark i 1981. Der fortsatte han artistkarrieren med ytterligere en solo-LP, i tillegg ga han ut plate med bandet Norsk Rock Invasjon i Danmark. Etterhvert forlot Kai Eide musikken,vendte nesa til Oslo og ble kunststudent. Han har siden holdt speraratutstillinger, hele tre stykker har han hatt i Danmark. Kai Eide bodde på Tofte i Hurum da han startet sin musikalske karriere, så han vedte tilbake dit da han flyttet fra Danmark i 1991. Siden da har han vært virksom i det lokale musikklivet. Han ga ut sitt foreløpig siste album i 2010 på eget plateselskap.  Kai Eide ble mye omtalt av pressen før finalen i 1985, mye på grunn av "Mil etter Mil". Hans bidrag var det derfor knyttet forventninger til. Kai Eide innfridde ikke, eller juryene ga ikke låta hans poeng. Så det ble nok en sisteplass i Melodi Grand Prix for Kai Eide, men denne gangen fikk hn i hvert fall poeng. Så kan han trøste seg med at "Mil etter Mil" har blitt en av Melodi Grand Prix virkelige klassikere.


                                                       10.plass  22 poeng

fredag 16. juni 2017

Melodi Grand Prix 1982: "Uflaks". Stein Ingebrigtsen

I 1982 hadde NRK endelig innsett at om den internasjonale finalen skulle vinnes, måtte det satses. Her skulle det være innledende runder, spesialinviterte bidrag og sanger sendt inn fra folk flest. De spesialinviterte kom fra medlemmer av Forum for Ord og Toner, en organisasjon for profesjonelle låtskrivere. Fem dueller ble avholdt i NRK- TV gjennom høsten 1981. Den andre duellen ble sendt 3. oktober 1981. Der konkurrerte opphavsmannen Kristian Lindeman mot seg selv. Han hadde skrevet begge bidragene i denne duellen. Stein Ingebrigtsen stilte opp i Melodi Grand Prix for sjuende gang.  Han hadde gitt seg som artist på heltid, men ville gjerne få representere Norge internasjonalt. Han er den eneste som har fremført to vinnerbidrag uten å få reise til den internasjonmale finalen. Nå var det hans siste sjanse, for han hadde bestemt seg for å ikke delta flere ganger etter dette. Han hadde selv skrevet teksten til "Uflaks" mens Grand Prix veteranen Kristian Lindeman hadde skrevet melodien. I delfianlen  møtte den Kristian Lindemans andre bidrag, "Lisa" som ble fremført av Trond Granlund, som var dette årets mest populære norske artist, sår esultatet var gitt. TV seerne avgjorde ved ås ende inn postkort, og "Uflaks" ble slått ut i første runde. Forøvrig ser du komponisten Kristian Lindeman i korrekka sammen med Hege Schøyen, Shari Nilsen og Anne-Lise Gjøstøl.

                                                          Delfinale 2. 2. plass

torsdag 15. juni 2017

Melodi Grand Prix 1979: "Boogie Bill" Ingrid Elisabeth Johansen

Petter Hurlen var den store "vinneren" i Melodi Grand Prix 1979. Han fikk med to melodier i finalen, der åtte melodier konkurerte om seieren. Og han hadde fått med sanger i Melodi Grand Prix for tredje året på rad, i likhet med to av de andre låtskriverne i finalen. Medisinerstudenten Petter Hurlen hadde musikken som en god hobby. Han hadde skrevet både tekst og melodi til låta. Vokalist var Ingrid Elisabeth Johansen kom fra Hammerfest, og var 25 år da finalen fant sted. Hun hadde blitt landskjent da hun deltok i Melodi Grand Prix året før. Hun trådde sine musikalske barnesko i den lokale metodistkirka i Hammerfest, og som 19 åring reiste hun landet rundt med dansebandet Albatross, der hun var fast vokalist i tre år. Hun vant "Talent- 75" på Momarkedet, en landsomfattende talentkonkurranse. Seieren resulterte i plateinnspilling, og singelen "Soloppgangens hus".Ved siden av solokarrieren, fortsatte hun som dansebandvokalist. Hun skiftet til bandet Catilina, som hun reiste rundt med i peridoen fra 1976 til 1982. Arne Bendiksen ga henne platekontrakt, og det resulterte i en solo-LP som kom ut i 1978. Ellers medvirket hun på samleplater med ulike band. Det forble med denne ene soloplaten i Norge. Siste singel som soloartist kom i 1980. Men i Tyskland, der hun levde av å være musikkteaterskuespiller fra 1978 til 1979, medvirket hun på plate og i TV show, da under navnet Ingrid Johanson. Hun jobbet både Øst-  og Vest-Tyskland. I øst var hun ansatt en sesong ved Friedrichstads Palats Teatret. Men satsningen i Tyskland ble for vanskelig å kombinere med en sangkarriere i Norge, så etterhvert satset hun bare nasjonalt. Hun spilte revyer både på ABC- teatret og Chat Noir i Oslo, og er å se i NRK hver nyttåraften som stuepiken Marie i "Den Spanske Flue". Hun var også ansatt på det daværende cabaretteatret på Mølla i Oslo på åttitallet. Siste pophit kom med gruppa CoCo og "Summer Love" i 1988. Siden starten på 90-tallet satset hun hovesaklig på jazz og sang med i ulike band landet rundt. Hun sang også mye gospel. Hun er fremdeles aktiv i flere storband og gospelgrupper.
Opphavsmann Petter Hurlen hadde lenge tenkt på å gjøre en tidsriktig låt med ordet BOOGIE i titelen. Arne Bendiksen mente at Boogie Bill ble for amerikansk og foreslo at navnet Bill burde byttes ut med det norske navnet Frikk. Men Bill var lettere å synge, så da ble det slik. Om du sjekker opptaket nøye, så ser du at det ser ut som startfeltets yngste opphavsmann klapser sin vokalist på baken i det hun går for å synge. Men slik var det ikke. Produceren for sendingen hadde nemlig gitt alle låtskriverne beskjed om at de skulle klappe sin deltager på skulderen og ønske lykke til, slik at det ble fine TV- bilder. Men Ingrid Elisabeth reiste seg opp for tidlig, dermed ble det klaps på armen i stedet. Men for TV seererne så det ut som om han klapser henne på baken. Så den stakkars opphavsmannen måtte svare for dette i lang tid etterpå. Melodi Grand Prix finalen i 1979 holdt et uventet høyt nivå, her var det god bredde og mange låter som kunne hevdet seg internasjonalt. Det var moderne popmusikk, godt arrangert og fremført av landets toppvokalister. Det var en fagjury bestående av sju menn og to kvinner med tilknytning til musikkbransjen som avgjorde det hele. Her var det alt fra popvokalister til dirigenter og musikkjournalister. De ga fra ett til fem poeng. "Boogie Bill" fikk poeng fra seks av dommerne, og inkasserte to firere fra de to yngste i dommerpanelet som sin høyeste poengsum. Det ble tre uker på Norsktoppen også. Som et kuriøst fakta kan nevnes at finalen i 1979 hadde ti opphavsmenn og en kvinne. Blant vokalistene var det omvendt proposjonalt med syv kvinnelige vokalister til åtte bidrag.

                                                                 4. plass     17 poeng

lørdag 10. juni 2017

Melodi Grand Prix 1976: "Hastverk". Anita Skorgan/Jahn Teigen & Popol Ace

Melodi Grand Prix 1976 var siste året NRK hadde ordningen med at to sett vokalister fremførte samme bidrag med ulik orkesterbesetning. Det lille orkesteret besto av Jahn teigens bandkompiser i Popol Ace, mens det store orkesteret var et storband ledet av Helge Hurum. En av de fem komponistene NRK hadde invitert, var veteranen Kristian Hauger på 71 år. Hans største slager var "Når kastanjene blomstrer i Bygdøy Allè" fra 1950. Kristian Hauger debuterte i Melodi Grand Prix i 1962 , og "Hastverk" ble hans femste og siste forsøk i Melodi Grand Prix. Men selv om han var den eldste blant opphavsmennene, det var ingen kvinner blant komponister og tekstforfattere, så hadde han hyret den yngste blant vokalistene til å fremføre sitt bidrag. Anita Skorgan hadde fylt 17 år i november året før, og hadde nettopp slått igjennom i Norge både som vinner av Hylands Hörna som klassisk pianist og som popsanger. Hennes debutalbum "Til en venn" hadde kommet ut året før, og hennes andre LP "Du er nær meg" var rett rundt hjørnet, så en deltagelse i Melodi Grand Prix var perfekt lansering. Men av en eller annen grunn lot NRK versjonene med det lille orkesteret bli fremført først, altså med progrockerne i Popol Ace det ødela ganske mye av overraskelsen, og disse arrangementene var til tider ganske spesielle. For "Hastverk" var dette ingen fordel, og arrangementet kledde ikke melodien så godt i Popol Ace og Jahn Teigens versjon. Det var en ganske funky og rocka versjon,  ganske stilig, men nok litt for rar for Melodi Grand Prix 1976.  Anita Skorgans versjon traff nok datidens popmusikk riktigere. "Hastverk" var et far/sønn prosjekt med pappa som komponist, og sønnen Hans Hauger på tekst. "Hastverk" ble ikke spilt inn på plate, selv om den fikk en bra plassering og jevnt med poeng fra folkejuryene rundt i landet. Hver av de 150 medelemmene i de ti jurygruppene ga ett poeng til den sangen de ønsket skulle vinne. "Hastverk" var favoritt hos juryen i Kristiansand der den fikk omtrent en tredjedel av stemmene. Ellers var låta nummer to hos juryene både i Ålesund og Bergen. For Anita Skorgan var dette starten på en imponerdende rekke med gode plasseringer i Melodi Grand Prix, både som vokalist og komponist.


                                                                 3.plass  226 poeng

fredag 9. juni 2017

Melodi Grand Prix 1973: "Alternativ". Inger Lise Rypdal/ Lillian Harriet

70-tallet var tiåret da alle kvinnelige popvokalister i Norge hadde dobbeltnavn, Inger Lise, Gro Anita, Anne Lise, Maj Britt, Anne Karine, Ingjerd Helèn ( som forøvrig var svært kjent i Danmark og gjenganger i norsk radio men merkelig nok aldri deltok i Melodi Grand Prix) Eli Tanja, Lillian Harriet... for å nevne noen. Sistnevnte artist kommer fra Trondheim og er født i 1942, og debuterte i en talentkonkurranse i Trondheim som 12 åring. Hun debuterte på plate med singelen "Dine øyne er så blå" i 1967, ble fast vokalist med et orkester og ga ut singler sporadisk frem til 1969. Den siste singelen var "I kjærlighetens Vinterland". Etter det var hun med på mange samleplater, og ga ut en LP sammen med Sandefjords mannlige superstjerne på den tiden, Vidar Ottersen. LP-en kom ut i 1970. Hun ble lansert i Sverige og var på folkparkturnè der og vant førsteprisen i en internasjonal sangkonkurranse i Romania i 1970, der hun representerte Norge. Fra 1974 var hun fast vokalist med det tyske storbandet Studiker på deres TV- opptredener og deres nasjonale og internasjonale turnèer. I 1995 trakk hun seg tilbake fra turnèlivet, og bor i dag i Rostock.  I 1973 ble hun valgt ut til å synge låta "Alternativ" med det lille orkesteret, som i denne utgaven av Melodi Grand Prix var Roy Hellvins band. Låta var komponert av Torbjørn Daleng, startfeltets yngste komponist med sine 28 år. Han er fra Tertnes og har siden vært aktiv musiker, produsent og utøver. Dette var hans debut i Melodi Grand Prix, han skulle komme sterkere tilbake.Tekstforfatteren til bidraget var Gerd Johansen, som da var frilans tekstforfatter og journalist, og som senere ble P4s første, store programlederstjerne. Dette var også hennes første deltagelse. Hele tre kvinner deltok som tekstforfattere i denne finalen og det var ny rekord. For Inger Lise (for hele Norge var på fornavn med henne da), var dette tredje forsøk i Melodi Grand Prix.  Hun sang også et annet bidrag i denne finalen, vinnerlåta "Åh for et spill" med det lille orkesteret. Hun fikk synge "Alternativ" med Kringkastingsorkesteret, og det er en ganske annerledes versjon med skikkelig storbandarrangement. Juryen besto av 14 medlemmer fra fem steder i Norge, hvret sted ble representert med et jurymedlem under 25 år og et over 25 år, som ikke var profesjonelle musikere. Så dette var en folkejury, som gav fra ett til fem poeng til hver melodi. 1973 viste seg å ha overraskende gode låter, og ble til en forandring rost i det meste av pressen. "Alternativ" falt ikke helt i smak hos juryen, men er ingen dårlig melodi for det, den led mest under et sterkt startfelt. Den ble ikke spilt inn på plate. Men Inger Lise Rypdal skulle senere få suksess med en annen av Torbjørn Dalengs Grand Prix bidrag, også på plate.

                                                              4. plass   36 poeng

tirsdag 6. juni 2017

Melodi Grand Prix 1964: "Hvor?" Inger Jacobsen/Jan Høiland

I 1964 var det bare kommet inn 271 bidrag til Melodi Grand Prix, mange hadde nok sisteplassen fra London året før i minnet. Og av en eller annen grunn sendte ikke NRK Melodi Grand Prix 1964 i radio, så bare de 27 % av befolkningen som hadde TV hadde muligheter til å se finalen, som ble sendt i opptak så sent som kl..22 en lørdagskveld. Og seervanene var vel ikke akkurat innarbeidet på den tiden.Men til gjengjeld fikk regissøren for sendingen Bob Williams legge til spesialeffekter og presentere finalen på en helt ny måte. "Hvor?" var et av fem bidrag i finalen. Og Jan Høiland sang låta med Jørg Petter Røeds kvartett, mens Inger Jacobsen fikk boltre seg med hele sitt stemmeregister og volum foran Kringkastingsorkesteret. Tekst og melodi var av Arne Bendiksen, som hadde med tre bidrag i finalen. "Hvor?" er en uptempo og da tidsriktig popsang, ganske ulik de slagerne Inger Jacobsen var kjent for. Men hun løste også dette på en glitrende måte. Inger Jacobsen var denne finalens virkelige veteran. Juryen dette året var satt sammen av fem mannlige musikkjournalister som fagjury, mens deres koner/venninner utgjorde "folkejuryen." Hvor?" fikk poeng sånn midt på, med unntak av en nier - av ti mulige fra et av jurymedlemmene, i en uhyre jevn avstemning. Midtveis i avstemningen kunne fire av fem låter i realiteten vinne finalen, så tett var det. Men "Hvor?" trakk det korteste strået av disse fire. Inger Jacobsen spilte inn låta på singel, men den ble ikke utgitt og støvet ned i Arne Bendiksens plateselskaps arkiver, som befant sen i hans tomme svømmebasseng. I stedet fikk låta en engelsk tekst av Gilly Gilbert, og innspilt av en av Deep River Boys medlemmer, Al Bishop. Disse gutta var blitt Norgesvenner og opptrådte regelmessig i NRK TV, turnerte landet rundt og ble hyppig spilt i radio. Al Bishop hadde også et marked i USA, så håpet var vel å få lansert "Hvor?" der i engelsk språkdrakt. Men det ble med en utgivelse i Norge, da med tittelen "Where?" og som b-side til singelen "Anna Marie". Først i 1995 kom Inger Jacobsens versjon ut, som en del av Den store, norske Grand Prix samlingen, en dobbet- CD med Melodi Grand Prix sanger fra 1960 til 1985. Dette ble Inger Jacobsens siste utgivelse, selv om den var spilt inn 31 år tidligere. Inger Jacobsen døde året etter at CD- en kom ut. (Hennes siste originalinnspilling var fra 1979.)  "Hvor?" er dessverre ikke utgitt til nedlasting. Opptaket er heller ikke bevart i NRKs arkiver. Bildet av Inger Jacobsen er et fra finalen.

                                                          4. plass     52 poeng


mandag 5. juni 2017

Melodi Grand Prix 1961: "Snu deg om". Svein Nielsen/ Nora Brockstedt.

Første året med ordningen som dominerte 60- og 70- tallets Melodi Grand Prix finaler ble innført, den der man sang hvert bidrag to ganger med ulike orkesterbesetninger og ulike vokalister, slik at melodien og ikke artisten skulle stå i sentrum. Og den første låta som ble fremført i denne ordningen, var "Snu deg om" som åpnet finalen i 1961. 349 bidrag var kommet inn til NRKs åpne konkurranse, og fem ble valgt ut. Suksessen med "Voi-Voi" i debuten i den internasjonale finalen året før hadde gitt inspirasjon til mange. Opprinnelig hadde NRK sagt at åtte bidrag skulle plukkes ut, men senere valgte de den modellen som ble stående omtrent uendret til 1976. Willy Andresens kvartett  utgjorde det lille orkestret, mens det store selvsagt var Kringkastingsorkesteret. "Snu deg om" ble fremført med det lille orkesteret av Svein Nilesen. For tekst og melodi sto hobbykomponist Bjørn Hellandsjø. Den unge barytonen Svein Nielsen hadde blitt lagt merke til i studentrevyen "Duskedunder" på Edderkoppen i 1958, og fikk engasjement på Chat Noir i 1960 og spilte i fire revyer der dette året, hvorav to av dem var på turnè landet rundt. Han spilte også Prinsen i "Snehvit og de syv dvergene" som var barneforestillingen Chat Noir produserte denne sesongen. Han spilte inn det italienske Grand Prix bidraget fra 1960, Romantica med norsk tekst av Rolf Nord på singelplate, og på b- siden sang han Domenico Modugnos "Libero", også den med norsk tekst av Rolf Nord. Senere i 1960 kom singelen "Melkeveien/Tangokavaleren". "Snu deg om" ble aldri spilt inn av Svein Nielsen, han fikk ikke fornyet sin kontrakt med Egil Monn- Iversen hverken på Chat Noir eller på hans plateselskap, og trakk seg etterhvert ut fra rampelyset. Han spilte ikke inn "Snu deg om" Den æren fikk Nora Brocksedt, som sang med det store orkesteret. Juryen i finalen besto av fem musikkjournalister og fem "folkedommere" plukket ut med variert alder og uten tilknytning til musikkbransjen. Og de likte "Snu deg om". Detaljene i avstemningen er ikke kjent, men til slutt endte låta på en andreplass, seks poeng bak vinneren.  Du kan høre Nora Brockstedt versjon her.


                                                                2. plass, 64 poeng


søndag 4. juni 2017

Melodi Grand Prix 2014. "Bensin". Moi.

Delfinalene rundt i landet hadde utspilt sin rolle, dette året bød på dårlige seertall og ganske mange rare låter, så det ble siste gangen til nå NRK hadde dette konseptet. Det var fem låter i hvert startfelt, og i den siste, som ble avholdt på Folketeatret i Oslo, startet låta "Bensin" først. Låta er skrevet at Ingjerd Østrem Omland som opptrer under artistnavnet Moi. Da var hun journalist i VG, senere var hun også vaktsjef for TV2 nyhetene, nå jobber hun i NRK. Hun er oppvokst på en gård i Hovsherad i Rogaland og startet tidlig med musikk. Hun vant en Kaizers Orchestra-konkurranse i P3 i 2011 med sin versjon av deres "Hjerteknuser", en låt som ble spilt mye i radio, og Moi fortsatte musikkarieren samtidig som hun tok journalistutdanning.  "Bensin" er en låt som sjangermessig ligger i det musikalske elektronikalandskapet. Moi var den første som prøvde denne sjangeren i Melodi Grand Prix, og banet dermed vei for Margaret Berger og JOWST, som senere lykkes langt bedre i konkurransen med låter i denne musikalske sjangeren. Det var tydeligvis litt for tidlig for Moi, for hun gikk ikke videre etter siste delfinale. Moi var tippet som finalist, men hennes fine fremføring nådde ikke ut. Hun fremførte sitt bidrag på sin egen dialekt i en finale der bare to av i alt 15 låter ble fremført på norsk. Sangen står seg bra i dag, også i akustisk versjon. 

                                               Delfianle 3, uplassert.