Melodi Grand Prix 1989: "Venners nærhet." Britt Synnøve Johansen.

For andre gang ble Melodi Grand Prix arrangert utenfor Oslo. Stavanger Forum hadde også huset finalen i 1986 og nå skulle det slås på stortromma igjen. "Forvår jord" hadde kommet topp 5 i den internasjonale finalen året før, og Norge var i en god steam. Nå skulle man sikre seg nok en topplassering i den internasjonale finalen, og da måtte det spisskompetanse til. Plateselskaper med virksomhet i Norge ble invitert til å levere demoer til Melodi Grand Prix 1989. 30 bidrag kom inn og en fagjury bestående av utvalgte representanter for platebransjen pluss kapellmesteren for Grand Prix 1989, Pete Knutsen, plukket ut ni låter som passerte det endelige nåløyet og fikk plass i finalen. NRK toppet laget med en hel rad stjerneartister og Grand Prix-veteraner. Jahn Teigen, Kari Gjærum, Ola Fjellvikås, Tor Endresen, Rune Rudberg, Kate Gulbrandsen, Svein Gundersen, Rolf Løvland, Rolf Graf og Arve Sigvaldsen var blant de startende, enten som komponister, artister eller begge deler. Men for tredje året på rad vant en debutant, og som i 1987 og 1988 sang hun en solid popballade. Dette året het den unge debutanten Britt- Synnøve Johansen og sangen hun fremførte var "Venners nærhet». Låta ble knapt nok nevnt i forhåndsomtalene i pressen. De konsentrerte seg stort sett om Jahn Teigen, som sedvanlig tok alt fokus og var den store favoritten. "Venners nærhet" er en ganske pompøs ballade, komponert av Inge Enoksen med melodi av Leiv Grøtte, begge kjente skikkelser i Stavangers musikkmiljø. Inge Enoksen var 29 år i 1989 og hadde drevet med musikk nesten hele tiden. Han var pianist og låtskriver og var med der det skjedde i Stavanger på den tiden. Kompisen Leiv Grøtte skrev teksten til "Venners nærhet". Han leverte tekstbidrag for mange artister i tillegg til å skrive bøker og jobbe som journalist. Han var 35 år og godt etablert i Stavangers musikkliv. Nå skulle de ha fordelen av å konkurrere på hjemmebane. De fleste fra Rogaland trodde de kom til å satse på en etablert artist fra hjembyen og så for seg Mia Gundersen, Sigvart Dagsland eller Rita Eriksen som vokalist. I stedet valgte låtskriverne å satse på en 18-åring fra Haugesund, og fulgte dermed vinneroppskriften fra de to foregående årene i Melodi Grand Prix. I 1987 slo debutanten Kate Gulbrandsen knock-out på konkurrenter både hjemme og ute og tok Norge inn blant de ti beste i den internasjonale finalen med balladen "Mitt liv". Det samme gjentok seg i 1988, da totalt ukjente Karoline Krüger vant Melodi Grand Prix her hjemme og kjempet helt i toppen ute, også hun med en ballade. Hun havnet på en femteplass i den internasjonale finalen med "For vår jord." Alle gode ting er tre, tenkte låtskriverparet bak "Venners nærhet" og håpet at samme oppskrift skulle fungere nok en gang - vinnerformelen «ung kvinne + debutant + ballade». De løftet den 18 år gamle Britt- Synnøve Johansen frem i rampelyset og lot henne synge «Venners nærhet." Britt Synnøve Johansen startet i kor i hjembyen Haugesund som sjuåring, og ble etterhvert solist. I 1987 vant hun "Talent-87" arrangert av ukebladet Det Nye. Låtskriverduoen Enoksen/Grøtte så potensialet i den unge jenta og ga henne flere oppdrag. Rett før hun fylte 19 år skulle hun få sitt gjennombrudd i Melodi Grand Prix med "Venners nærhet." Men ingen hadde tro på hverken henne eller sangen. I stedet var det Jahn Teigen og Kari Gjærum alle flokket seg om. Derfor var det stor overraskelse og på grensen til skandale da ingen av dem kom med blant de tre bidragene i gullfinalen. Storfavoritten Jahn Teigen med "Optimist" ble slått ut i første runde, og dermed var rabalderet i gang. TV seerne raste, Teigen demonterte ved å løpe ut i salen til åublikums elleville jubel. Rikspressen skrek opp om lokalpatriotisme og stemmejuks siden folkejuryene besto av utvalgte. Lokale publikummere som satt i Stavanger Forum og fulgte sendingen. Men ingenting hjalp, det var tre låter i gullfinalen, og en av dem var «Venners Nærhet" med Britt-Synnøve Johansen. Juryen var ikke så lokalpatriotiske som man skulle ha det til, for de tre folkejuryene med fem medlemmer i hver, stemte slett ikke frem "Venners nærhet» til ledelse. Den hadde Tor Endresen med "Til det gryr av dag" før de to fagjuryene skulle avgi sine stemmer. Pressejuryen var bare høvelig begeistret hadde Tor Endresen sist, med Britt- Synnøve ett poeng foran. Seks poeng skilte de to før den siste fagjuryen, bestående av artister og komponister, skulle stemme. Tor Endresen fikk knapt med poeng fra denne juryen også, mens Britt- Synnøve Johansen fikk kveldens høyeste poengsum og smatt opp på førsteplassen, fem poeng foran Tor Endresen. Når ikke folkes favoritter, Jahn Teigen og Kari Gjærum var gått til gullfinalen, og ei heller folkejuryens favoritt Tor Endresen vant, var skandalen fullkommen i Stavanger Forum. Nå ble det buet høylytt fra salen, det hjalp ikke at både artisten som fremførte og de to som skrev "Venners nærhet" var på hjemmebane. Lokalpatriotismen trumfet ikke Jahn Teigens popularitet. Når Inger Lise Rypdal skulle avgi fagjuryens stemmer, ble hun buet av scenen. "Venners nærhet" ble dømt nord og ned av pressen, og fikk dessverre en lunken mottagelse i den internasjonale finalen. Der ble det en 17. plass, og de fleste trodde at Britt Synnøve Johansens karriere dermed var over, "Venners nærhet" ble knapt nok spilt på radio og kom ikke inn på noen salgslister. Men Britt Synnøve Johansen lot seg ikke knekke. Hun holdt det gående og har spilt flere store musikalroller på bl.a. Rogaland Teater og ble igjen landskjent for sine Edith Piaf tolkninger i teater, på TV og i plateversjon. Hun har spilt store roller i kjente musikaler mens hun hele tiden har laget egne musikkteaterforestillinger, både for scene og studio blant annet "På reis, På reis" en konsertforestilling med sigøynermusikk fra Ungarn. Melodi Grand Prix har hun klokt nok holdt seg langt unna. De to opphavsmennene bak "Venners nærhet», Inge Enoksen og Leiv Grøtte tok en lang pause før de deltok igjen i 1996.

                                                   1. plass  62 poeng