tirsdag 22. januar 2019

Melodi Grand Prix 1971: "Optimisten." Odd Børre

Det var tolv bidrag som deltok i Melodi Grand Prix 1971. Seks av bidragene ble levert av forhåndsinviterte komponister, mens de seks øvrige ble plukket ut blant 196 innsendte bidrag. Interessen var på bunn, dette var det nest laveste antall innsendte bidrag til da i konkurransens historie. Norge hadde stått over Eurovision Song Contest i 1970, og derfor ble det heller ikke arrangert noen finale i Melodi Grand Prix her hjemme.Mange mente at NRK kunne la være å delta igjen, Danmarks Radio deltok ikke lengre, og enkelte mente at de fire nordiske landene som deltok, aldri ville ha en sjanse. De internasjonale Grand Prix finalene de femten første årene var fullstendig dominert av de fransktalende nasjonene og Storbritannia.  Men Eurovision Song Contest ble fornyet og Norge og flere andre land bestemte seg for å komme tilbake. Der var bebudet at den største, internasjonale finalen noensinne skulle finne sted i Dublin, med artister fra 18 nasjoner. Det fristet tydeligvis ikke norske låtskrivere. Blant de seks bidragene som ble plukket ut blant de innsendte, var "Optimisten". Sangen var skrevet av ekteparet Jan og Sonja Berger. Han var komponist og hun var tekstforfatter. De hadde debutert i Melodi Grand Prix i 1969, da ble deres bidrag "B.M. Fordomsfri", fremført av Elisabeth Granneman, belønnet med en tredjeplass. Jan Berger var yngste komponist i startfeltet med sine 28 år. Han var en flittig benyttet gitarist, og var aller mest kjent for gitarspillingen sin til Inger Lise Rypdals "Fru Johnsen". Ellers jobbet han i studio og på turne med mange artister og band, i tillegg til å skrive poplåter.  Jan Bergers kone, Sonja skrev tekstene , slik hun pleide de gangene Jan Berger skrev popmusikk. Jan Berger hadde også eget band som Odd Børre brukte som sitt faste på plateinnspillinger og turneer, og dermed ble det naturlig å velge Odd Børre som vokalist. Han fremførte også "Ironside" i duett med Jan- Erik Berntsen i finalen. I "optimisten" sto Odd Børre for vokalen alene, men fikk selskap på scenen av komponisten selv, Jan Berger som spilte gitar. "Optimisten" startet nest sist i finalen, så ble det opp til juryene å bestemme resultatet. I den internasjonale finalen dette året skulle det innføres nytt poengsystem. Hvert bidrag kunne få fra to til ti poeng. To dommere fra hver nasjon skulle stemme, en person under 25 år og en over og man kunne velge om en av dem skulle være en fagdommer med tilknytning til musikkbransjen. Disse to kunne gi fra ett til fem poeng til hver sang, som ble lagt sammen til en sum. NRK ville prøve ut samme system, og fløy inn fjorten dommere til Oslo som satt i studio i NRK og fulgte finalen. Disse kom fra sju byer i Norge, med to representanter fra hver by. To av dem var fagdommere, Rune Larsen var på den tiden musikkjournalist i Bergen, det samme var Andreas Lunnan i Trondheim. De fjorten dommerne ga ganske jevnt med stemmer så det var få poeng som skilte mellom topp og bunn på resultatlista. "Optimisten" fikk ingen toppscore fra noen av dommerne, men fikk jevnt med poeng på midten av skalaen. Til slutt ble det en sjetteplass, med bare sju poeng opp til en plass på pallen. "Optimisten" ble ikke gitt ut på plate. Jan Berger sluttet etter hvert med musikk på fulltid og ble i stedet gründer i den da nye og raskt voksende databransjen og fikk sin yrkeskarriere der. Musikken forble en hobby. Hans kone Sonja jobbet sammen med ham.i hans nystartede firma så det ble ikke tid til flere Grand Prix deltagelser på låtskriverparet. Odd Børre hadde også sluttet å være artist på heltid, og hadde begynt å jobbe innen forsikringsbransjen. Men han skulle la seg lokke til Melodi Grand Prix en gang til, etter en lang pause. Han deltok for siste gang i Melodi Grand Prix i 1977. Han hadde debutert  i melodi Grand Prix alt i 1964, og vært med i flere finaler som korist og musiker med det lille orkesteret. I 1968 vant han Melodi Grand Prix første gang med "Jeg haraldri vært så glad i noen som deg" som senere ble trukket av komponisten Kari Nergaard. Han fikk representere Norge i den internasjonale finalen i London i 1968 med "Stress". Det endte med en trettendeplass med to poeng. I 1969 deltok han med Kjell Karlsens "Lena" som fikk en andreplass og som ble Odd Børres største hit i hans karriere som popsanger. 
                                                              6.plass   38 poeng

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar