Melodi Grand Prix 1989: "Optimist." Jahn Teigen.

I 1989 valgte NRK å la platebransjen få sende inn bidrag til Melodi Grand Prix i en lukket konkurranse. 30 bidrag ble vurdert, og ni av dem gikk til finalen i Stavanger Forum. Jahn Teigen hadde gjort comeback i Melodi Grand Prix i 1988, etter fem års fravær, og hadde fått en liten "raptus" og med "Optimist" deltok han i sin niende Gand Prix finale. Han ble dermed den mannlige vokalisten med flest deltagelser, men det var fortsatt en vei og gå frem til Inger Lise Rypdals rekord med elleve. Jahn Teigen var blitt "snytt" for seieren med "Glasnost" året før, og hadde selvsagt fått en kjempehit med det bidraget, og publikums sympati. Teigen hadde et uttalt ønske om å vise Europa at han både kunne få null poeng og vinne en internasjonal finale. Problemet var bare at de norske folkejuryene ikke var med på notene og ga ham nok poeng til å prøve. Han gikk for sin fjerde, internasjonale Grand Prix deltagelse, og "Optimist" skulle sørge for det. Jahn Teigen sto for melodien, mens han hadde fått hjelp til teksten av eventprodusenten Knut Meiner og av sin fetter, Ove Borøchstein. Han var født i Kristiansund i 1949, og var like gammel som sin fetter. Han var utdannet lærer, men drev med musikk på heltid. Han var bl.a. aktiv i Fish & Chips Band, som sang rock med tekster på kristiansundsdialekt. Ellers hadde han skrevet tekster til fetter Jahn Teigen siden LP-en "Teigens Tivoli" fra 1978. Senere leverte han tekster til artister som Anita Skorgan, Tor Endresen og Elisabeth Andreassen. Hans mest kjente tekst er til Teigen og Rolf Løvlands melodi "Det vakreste som fins", som kom ut på LP-en "Klov uten scene" i 1988. Denne sangen etablerte nok en gang Jahn Teigen helt på topp blant norske popartister. "Optimist" trodde alle, inkludert Teigen selv, pressen, NRK og brorparten av norske TV seere, skulle være en parademarsj til den internasjonale finalen i Lausanne. Men den gang ei. De fem jurygruppene som satt i salen i Stavanger, skulle representere hele landet. Favoritten i finalen var selvsagt Teigen, men også Kari Gjærum og Ola Fjellvikås var tippet høyt. Outsideren var Tor Endresen. Stavangers lokale håp, den unge debutanten Britt Synnøve Johansen la man knapt nok merke til. Det var to fagjuryer som veide opp for folket stemmer. Jurygruppene skulle stemme over hvilke tre av de ni finalelåtene som skulle gå til Gullfinalen for å kjempe om seier. Ingen av de tre favorittene var å finne der, og da ble det et salig rabalder i salen. Det ble buet, og takstfast ropt "Teigen, Teigen" og programlederen hadde sitt svare strev med å roe gemyttene, og da juryene skulle presentere sine poeng til de tre finalistene, ble det bare verre. Halve salen buet, mens resten var sinte fordi de buet da deres lokale artist Britt Synnøve Johansen fikk poeng. Jahn Teigen var ingen god taper, og løp ut i salen og fikk publikum med på ropingen. Etter mye kaos, som programleder  Øystein Bache dessverre ikke taklet særlig profesjonelt, ble hele sendingen en TV historisk skandale. Når det attpåtil kom frem at han var blitt kjæreste med Ingeborg Hungnes, som var en av de tre artistene i Gullfinalen, snakket publikum og juks og fanteri, og det ble snakket høyt om at de tre folkejurygruppene stemte taktisk. De fleste trodde det bare var folk fra Stavanger representert. Det riktige var at medlemmene i de tre juryene var fra hele Norge og fløyet inn til Stavanger for anledningen, og at Ingeborg Hungnes slett ikke var kjæreste med programleder Øystein Bache da finalen gikk av stabelen. det var der de møtte hverandre, og et par ble de først senere. Dessuten var ikke de norske musikkjournalistene særlig begeistret for Teigens bidrag, så da holdt det ikke til finaleplass. Men sendingen ble likefullt en svært pinlig affære og er nok langt fra programlederens stolteste TV- øyeblikk. Ei heller produsentenes, som ikke klarte å stoppe  buingen fra publikum. Ordføreren var i salen og så at den gode Stavangerreklamen de hadde ønsket seg, raknet der og da, og det ble mye å rydde opp i for NRK i etterkant. For vinneren, Britt Synnøve Johansen, ble det hele en ganske fæl opplevelse, og det ble ikke bedre av at hun ble tippet nord og ned i den internasjonale finalen og at halve Norge, og pressen, bebreidet henne for å ha snytt Teigen for seieren og beskyldte NRK for skittent spill. Rolf Løvland tippet "Venners nærhet" på en 17. plass i den internasjonale finalen, og han skulle få rett. Teigen var ikke særlig raus overfor en 17 årig debutant når han ikke vant selv. Han holdt en improvisert pressekonferanse i salen rett etter sendingen der han var ganske bitter. Heldigvis svelget Teigen  nederlaget raskt, snakket pent om den unge vinneren og ble raskt tilgitt av sitt publikum. "Optimist" ble en  monsterhit, og Teigens signaturmelodi. Noen hevder at den er hans aller mest kjente låt, og den er blitt en sann klassiker. "Optimist" er også den Melodi Grand Prix låta som aldri vant, som er blitt den største slageren gjennom tidene, noen hevder at den er den største Grand Prix slageren av alle gjennom tidene. "Optimist" lå fem uker på VG- lista med en fjerdeplass som beste resultat. I tillegg ble det hele 17 uker på Norsktoppen, men bare en uke på førsteplass. (Åge Aleksandersen "Roalita" og Franklins landeplage "Bombadilla Life" ble for harde konkurrenter om topplasseringen.) Teigen beklaget etterhvert at han hadde oppført seg som han gjorde etter finalen, og ble selvsagt tilgitt. Allerede året etter var han tilbake i Melodi Grand Prix, og da gikk det hele sømmelig for seg.

                                                         Finale. Uplassert.