Melodi Grand Prix 1995: "En liten måne." Irene Bjaanes.

Av de litt over 300 sangene som kom inn til Melodi Grand Prix, ble ti plukket ut til å delta, mens ytterligere fire bidrag var skrevet av spesialinviterte komponister. Men ingen av dem gikk direkte til finalen, alle måtte igjennom kvalifiseringrunder der to og to låter ble prøvd mot hverandre og vinneren gikk til finalen.Disse ble presentert for NRKs seere fra januar 1995. Og det aller første bidraget ut var et av de innsendte.  Det hadde tittelen «En liten måne» og hadde tekst og musikk fra Gunnar Refsdal. Han hadde sin bakgrunn fra bandet Drama fra Larvik som tok Norge med storm på åttitallet. Han var gruppas trommis. Siden Dramaperioden hadde han hatt musikken som hobby. Som vokalist hadde han hentet den 27 år gamle Irene Bjaanes fra nabobyen Stavern. Hun jobbet som pianoentertainer til vanlig. «En liten måte» var en slags jazzhybrid og ingen skjønte helt hvor de skulle plassere låta sjangermessig. Og de tre hundre husstandene rundt i Norge som skulle ringe inn sine stemmer, ble ikke overvettes begeistret. Bare 23 prosent av dem ga sine stemmer til Irene Bjaanes. Dermed ble finaledrømmen knust da duellmotstanderen satt igjen med 77 prosent av stemmene. «En liten måne» ble det bidraget blant samtlige 14 melodier i semifinalene som fikk lavest poengsum. Hverken Gunnar Refsdal eller Irene Bjaanes forsøkte seg i Melodi Grand Prix igjen. Irene Bjaanes jobber fortsatt som sanger og pianoentertainer og spiller over hele Norge, og har fortsatt sin base i Stavern. I 2014 ga hun ut sin egenkomponerte låt «Ingen vei tilbake.»

                                                Smeifinale 1, utslått. 23 % av stemmene.