Melodi Grand Prix 1986: "Romeo" Ketil Stokkan

Selv om Norge hadde fått sin første seier i Eurovision Song Contest i 1985, og en finale endelig skulle finne sted på norsk jord, ble det ingen rekord i antall innsendte bidrag. 750 bidrag kom inn, 200 færre enn sist NRK arrangerte åpen konkurranse – i 1984. Juryen som tok ut de ti bidragene til melodi Grand Prix 1986, besto av sanger og skuespiller og tidligere Grand Prix vinner Ellen Nikolaysen, kapellmester og arrangør Jens Wendelboe og orkesterleder Fred Nøddelund. Og de gjorde en god jobb, for det var mange knallsterke bidrag dette året, mange uptempolåter etter flere år med balladetunge finaler. Finalen ble lagt til Stavanger, der Ketil Stokkan skulle delta med bidrag for andre gang. Han hadde vært en del av norsk rock og pop lenge, og var blitt kjent gjennom den nord norske rockebølgen som kom på slutten av 70-tallet. Han var vokalist i Zoo, som konkurrerte med Unit Five om å være Norges beste band fra Nord Norge. Zoo hadde en haug med hits fra de ble dannet i 1977 til de ble oppløst i 1983. Ketil Stokkan debuterte som soloartist i Melodi Grand Prix i 1983 og tok en sølvplass. Nå skulle han vinne i sitt andre forsøk og hadde skrevet tekst og melodi til sitt egent bidrag «Romeo». Han fylte 30 år ikke lenge etter finalen og hadde holdt på med musikk på fulltid i ti år. Han hadde også tatt utdanning som musikklærer så han hadde noe å falle tilbake på. Men årene med Zoo ga han fullt opp å gjøre og han fikk mye å gjøre også som soloartist så musikklærergjerningen ble satt på vent.  På scenen fikk Ketil Stokkan hjelp av to dansere fra draggruppa Great Garlic Girls, og låta var en liten fest i seg selv. Alle kunne de enkle trinnene i dansen under refrenget, og låta satt i øret med en gang. Men konkurransen var beinhard. Flere toppartister stilte opp med gode låter, og flere av dem ble nevnt som favoritter, spesielt hard konkurranse var ventet fra «hjemmefavoritten» MiaGundersen, en annen nordnorsk popfavoritt - Jørn Hoel og ikke minst fra gutta i Creation. Pressen og publikum hadde ingen klar favoritt, så her var det helt åpent. En fagjury og seks folkejuryer skulle avgjøre det hele. Ketil Stokkan ledet fra og med andre jury hadde avgitt sine stemmer, selv om ikke alle juryene hadde han helt i toppen. Men han trakk endelig lengste strå. «Romeo» fikk to uker på Norsktoppen og fem uker på VG- lista og er en av vinnermelodiene som har tålt tidens tann og stadig trekkes frem og blir spilt i radio. Og ingen Grand Prix fest med respekt for seg selv lar være å danse til «Romeo.» Og Ketil Stokkans lakserøde dress er blitt et varemerke på åttitallsmoten. Hvordan det gikk i den internasjonale finalen kan du lese om her. Ketil Stokkan skulle hevde seg i Melodi Grand Prix noen år senere. 

                                                     1. plass    70 poeng