Kjell Karlsens bidrag til Melodi Grand Prix 1971 ble hans
tredje og siste. Han hadde vunnet i 1962 og fått en andreplass i 1969. Nå
fristet det med ny seier. I tillegg hadde Kjell Karlsen vært involvert som leder
for det lille orkesteret i flere tidligere finaler. I denne utgaven var det 12 bidrag som
alle ble fremført en gang med Kringkastingsorkesteret. Til å synge sitt bidrag, satte Kjell Karlsen sammen en vokalsterk trio for anledningen bestående av Dag Spantell, Geir Wentzel og Webe Karlsen. Sistnevnte
var Kjell Karlsens datter, og selv om hun bare var 17 år hadde hun solid
sangerfaring. Hun heter egentlig Wenche Britt, og tok artistnavnet Webe etter
initialene i fornavnene. Hun hadde vært vokalist med sin fars orkester siden
hun var 13 år. Hun fikk sin platedebut som 16 åring i 1970, da hun sang
soundtracket til den norske filmen «V for vanvidd». Låta var skrevet av pappa
Kjell Karlsen med tekst av Arne Bendiksen. Det kom ytterligere to singler i
1970. Dag Spantell hadde slått igjennom i 1969, og hadde flere singelplater på
samvittigheten før Grand Prix debuten ga han gjennombruddet han hadde ventet
på, og som gjorde han til 70-tallets aller mest kjente mannlige norske
popstjerne, ved siden av Stein Ingebrigtsen og Hans Petter Hansen. Geir Wentzel
var eldstemann i trioen med sine 22 år. Men også han en veteran. I 1968 fikk artisten
fra Raufoss gjennombrudd med bandet sitt Wentzel, som spilte på Club7 i Oslo,
med en ung jente fra Skreia, Inger Lise Andersen på vokal sammen med Geir
Wentzel. To av låtene han hadde skrevet, ble spilt inn på plate. «Get Closer»
og «Baby- baby.» Da bandet også fikk opptre på TV, var gjennombruddet et
faktum. Han spilte også i bandene Torry Enghs og var vokalist med Terje Fjærns
orkester. Geir Wentzel ville ha flere
ben å stå på, og dermed ble han med i Grand Prix i denne trioen som var satt
sammen for anledningen. Teksten til «Vi vil tro det vi synger» var skrevet av den
unge journalisten Terje Mosnes. Han hadde noen år tidligere fått uventet mye
oppmerksomhet da han skrev teksten til Inger Lises gjennombruddslåt «FruJohnsen», låta som ble forbudt spilt på NRK og dermed selvsagt satte
salgsrekord. «Vi vil tro det vi synger» ble ganske raskt musikkpressens
favoritt og var regnet som den sterkeste låta i finalen. Den hadde et fengende
refreng, og var det eneste bidraget som fikk publikum til å klappe takten.
Ville trioen Dag, Webe og Geir få reise til den internasjonale finalen i Dublin senere på våren?
Spenningen var stor, for det var mange, gode låter blant de tolv i startfeltet.
14 jurymedlemmer satt i sju byer, hver jury besto av to medlemmer, ett under 25
år og ett i alderen over. De hadde generell musikkinteresse, men ingen var
fagfolk – bortsett fra en ung Rune Larsen – som på det tidspunktet hadde lagt
sangkarrieren på hylla for å vie seg til jobben som journalist i Bergen med enkeltoppdrag
for NRK. Og med sin bakgrunn i gospelmusikken, var det vel ikke så rart at
gospelinspirerte «Vi vil tro det vi synger» fikk toppscore og fem poeng fra
nettopp han. Dommerne kunne gi hvert bidrag poeng fra skalaen ett til fem
poeng. Det ble en svært
jevn avstemning, men med bare en toppscoreså holdt det ikke helt inn for trioen. Men låta ble spilt
inn på singelplate og ble en liten hit, og dette årets klare «vinner blant
låtene som ikke vant.» Trioen gikk hver til sine egne karrierer, og for Geir
Wentzel og Webe Karlsen forble det med dette ene forsøket i Melodi Grand Prix.
For Dag Spantell ble det bare starten. Han sang et bidrag til i samme finalen, «Gi verden et smil». Og det ble flere deltagelser på han gjennom 1970 tallet. Og Kjell Karlsen kunne glede seg over at alle hans tre bidrag i Melodi Grand Prix gjennom tidene hadde plassert seg blant topp tre.
(Han prøvde seg igjen i 1991, men ble refusert og ble med i den alternative finalen.)
3.plass 45 poneg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar