Melodi Grand Prix 1963: "Drømmekjolen". Nora Brockstedt/Anita Thallaug

Til Melodi Grand Prix 1963 kom det inn 221 bidrag, hundre fler enn året før. Men på tross av økningen, virket det ikke som om det var noen særlig musikalsk fornyelse. Det gikk i den tradisjonelle jazzvalsstilen – vel forankret i den franske chansonstilen som dominerte i de internasjonale finalene de første 10 årene. Det var fem bidrag i finalen, fremført to ganger av hver sin vokalist med stor og liten orkesterbesetning. Nora Brockstedt sang låta med sistnevnte, som da var Jørg. Petter Røeds ensemble, mens Anita Thallaug fikk æren med Kringkastingsorkesteret. «Drømmekjolen» var komponert av Bjarne Amdahl, som allerede var kjent over hele Norge for sine melodier til Alf Prøysens tekster. De slo igjennom som låtskriverteam med Norges første internasjonalt kjente slager-  «Tango for To» -som ble Nora Brockstedts store gjennombrudd som soloartist i 1957. Året før skrev de Norges mest kjente, refuserte Grand Prix bidrag, «Æille så nær som a’ Ingebjørg» som var tiltenkt Inger Jacobsen om den hadde kommet til finalen.  I stedet fikk han med et annet bidrag som havnet på tredjeplass. Nå var Bjarne Amdahl sugen på seier. Denne gangen hadde han fått med seg Edith Thronsen som tekstforfatter, og hun ble historisk som første kvinne som var med i Melodi Grand Prix som låtskriver. Edith Thronsen het også Ranum til etternavn, og var mest kjent under dette navnet. Hun var født i Oslo i 1922 og var egentlig på vei til å bli skuespiller. Som 20 åring måtte hun avbryte denne yrkesveien fordi hun fikk en øyesykdom som gjorde henne gradvis blind. I stedet slo hun inn på forfatterbanen. Og dermed fikk hele Norge en rad grøssende gode kriminalhørespill fra hennes hånd, ofte med den skarpe Julia Tindberg som detektiv. Rollen ble alltid spilt av Ingerid Vardund. Edith Ranum debuterte som dramatiker i Radioteatret med et hørespill for barn i 1956.Og hun ble etterhvert en fast leverandør av dramatikk til Radioteatret, der hun også jobbet som regissør. «Drømmekjolen» ble hennes debut som slagertekstforfatter. I finalen var det fem mannlige musikkjournalister fra Oslo som utgjorde fagjuryen, og deres koner og ledsagere utgjorde folkets røst. I alt ti jurymedlemmer. Da finalen aldri ble sendt i radio og ikke er bevart i NRKs fjernsynsarkiver, vet man ikke detaljene rundt stemmegivingen, annet enn at hver dommer kunne dele ut poeng på skalaen fra ett til ti. Ti poeng var maksimum sum. Så i alt kunne ett bidrag få maksimalt hundre poeng og minimalt 10. «Drømmekjolen» havnet akkurat midt på skalaen. Da finalen ikke ble sendt i radio og få hadde TV- ble finalen i 1963 en ganske anonym affære. «Drømmekjolen» ble aldri spilt inn på plate og er dessverre ikke bevart for ettertiden. Bjarne Amdahl leverte ingen flere bidrag, men hans sønn Magne Amdahl skulle bli aktiv Grand Prix komponist noen år senere. Både Nora Brockstedt og Anita Thallaug skulle delta igjen. 

                                         

                                                        4.plass  50 poeng