Det første av to bidrag Kristian Hauger fikk med i Melodi
Grand Prix 1965, var låta «Jenteord». Blant 338 innsendte låter, fikk han med
to av totalt fem bidrag i finalen. Det andre var «Bare det aller, aller beste.»
Og det var tid for nybrottsarbeid, her
skulle mange «første gangen - rekorder» settes:
- «Jenteord» ble
første låt i noen norsk finale med tekst på nynorsk og dialekt.
- Dette var første
gang en sangsolist trakterte et instrument ved siden av å synge et bidrag.
(Og det skulle gå 44 år før en mannlig solist igjen stilte
med fele og sang samtidig i en norsk finale.) Kristian Hauger var en veteran i
norsk slagermusikk, og hadde skrevet for «alle de store» og skrev ofte
instrumentale «lette toner», som jevnlig ble bestilt av NRK og fremført i radio av
Kringkastings-orkesteret i «Lette Formiddagstoner» og under deres lørdagskonserter
i radio på 50- og tidlig 60-tall.
I finalen var det Egil Kapstads trio som backet Per
Asplin da han sang bidraget. Dette ble hans tredje deltagelse i Melodi
Grand Prix. Men han hadde ikke fått representere Norge ennå, og sjansen ble nok
ikke større her, for det var helt tydelig at dette bidraget var skrevet for
Ivar Medaas. Og han sang låta med Kringkastingsorkesteret, og det var blitt en
regel at den som sang med det store orkesteret fikk representere Norge i den
internasjonale finalen. (Det var noen unntak, men mest vanlig.) Per Asplin var
en veteran i norsk underholdningsliv. Inn fra sidelinjen kom fenomenet Ivar Medaas. Han fylte 27 år noen måneder etter
finalen, og skulle egentlig bare bedrevet musikk som hobby. Han var odelsgutt
og skulle overta gården hjemme på Alversund i Hordaland. Men for å få til det,
måtte han skoleres, og som så mange andre odelsgutter begynte han å studere
ved den daværende Landbrukshøgskolen i Ås. Han flyttet dit i 1960, og kom raskt med
i studentenes revyer der han briljerte med satiriske tekster, humor og et
gnistrende felespill. Han ble innlemmet i folkemusikkmiljøet og bestemte seg
for å bli folkemusiker på heltid. Han vant flere kappleiker, og debuterte på
plate i duett med Ellen Fredriksen i 1960. De kalte seg «Vestlandsduoen» og
debuterte med singelen «Pakta» som Ivar Medaas hadde tonesatt til et
dikt av Jakob Sande. Han medvirket også på en EP beregnet på det internasjonale
markedet - «Old Norwegian Folktunes». Det ble et
gjennombrudd, og spellemannen fikk stadig oppdrag for NRK. Det ble plater der
han samarbeidet med komponisten Geirr Tveit, og i 1963 kom gjennombruddet med
den nostalgisk sørgmodige visa om «Dampen". Denne sangen er blitt en selvfølgelig del av den norske viseskatten og blir stadig hentet frem og spilt. I 1961 traff han Kari Lothe, som han giftet seg med, og hun ble hans nye
duettpartner i «Vestlandsduoen.» I 1965
hadde Ivar Medaas allerede blitt et velkjent navn i norsk
underholdningsliv, særlig fordi han ofte var å høre i underholdningsprogrammene i radio.
Han hadde også spilt i revyer på både ABC-Teatret og på Oslo Nye Teater. Men nå
sto Melodi Grand Prix for tur. men det var ikke hans debut på TV. Sammen med kona Kari
hadde han eget sommerviseprogram i 1964, mens solodebuten i TV-ruta kom samme
sommer i et program der dikt av Jakob Sande ble tonesatt og fremført. Og en
drøy måned før finalen debuterte han som allsidig entertainer i lørdagsshowet «Vær min gjest» i NRK TV. Der fikk han 45 minutter til rådighet, med
Kringkastingsorkesteret, ballett og gjesteartister fra Norge, Sverige og Finland. Programmet
ble sendt i hele Norden gjennom Nordvisjonen. Dermed var Ivar Medaas en artist som
hadde nådd utenfor Norges grenser, og nå skulle resten av Europa erobres ved
hjelp av Melodi Grand Prix. Teksten til bidraget han fremførte, "Jenteord", var skrevet av det som fremsto å være hobbyskribenten Lasse Beitan. I virkeligheten var navnet et pseudonym for selveste Hartvig Kiran. (Einar Skjæraasen hadde benyttet seg av psudonymet Espen Lund da han skrev teksten til Kristian Haugers bidrag "Våre skal dagene være" til finalen i 1962.) Dikteren, oversetteren og radiopersonligheten Kiran kunne egentlig ikke delta, fordi han var ansatt i NRK. Men flere av opphavsmennene i finalene frem til da, var mer eller mindre fast knyttet til mediehuset, så det hadde blitt skrint i rekkene om reglen skulle håndheves rigid. NRK var jo en betydelig oppdragsgiver for norske komponister. Dessuten var han ikke ansatt i Underholdningsavdelingen, og opphavsmenn og kvinner ble jo holdt hemmelig helt til vinnermelodien var kunngjort. Hverken sangere oller orkesterarrangører eller dirigenter visste hvem opphavsmenn og kvinner var, bare noen få betrodde redaksjonelle medlemmer ante noe som helst, og fikk vite dette kort tid i forveien. Hartvig Kiran var formann i Visens venner og en betydelig leverandør av tekster det ble satt musikk til, så at han før eller siden deltok var vel nesten ikke til å komme unna. Han hadde oversatt flere musikaler for Det Norske Teatret, og skrev lyrikk og ekster. alltid på nynorsk. Han ble NRKs kanskje fremste forkjemper for nynorsk, og derfor var det ikke rart at nettopp han sto bak den første teksten på nynorsk i Melodi Grand Prix. Finalen gikk av stabelen, og så tok det en uke før resultatet ble kunngjort fordi
seernes postkortstemmer skulle telles opp. Man kunne sende kort med stemme til
en sang pr. kort. Etter at stemmene var talt opp ble det klart at det ikke ble noen reise til Napoli og den internasjonale
finalen, der Ivar Medaas ville vært et eksotisk innslag med sin folketonesang
og sin fele. Kristian Hauger, Ivar Medaas og Per Asplin skulle gjøre flere
forsøk senere.Men ikke sammen. Per Asplin spilte inn «Jenteord» på singel uten
at noen løpt ned platebutikkene for å sikre seg den. (Per Asplin sang også bidraget "Jeg har en øy" i denne finalen.)
4. plass 1 349 poeng
Per Asplins versjon med det lille orkesteret:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar