Melodi Grand Prix 1982: "Ung og fri." Marius Müller.

I Melodi Grand Prix 1982 var i alt 15 bidrag med å kjempe om ti plasser i finalen. Ett av dem var spesialinvitert, (Jahn Teigen med "Adieu"),  fire bidrag ble plukket ut blant 480 innsendte og de fem siste kom med gjennom dueller. Sangene i disse duellene kom fra medlemmer av komponistorganisasjonen "Forum for ord og toner". Gjennom fem lørdager på høsten 1981 ble disse duellene presentert. Vinneren av hver av dem gikk videre til finalen i Studio 2 i NRK 20.mars. Den siste av de fem duellene gikk på lufta 5. desember 1981 som en del avunderholdningsprogrammet "Kom inn!" Aller sist ute var rockeren Marius Müller, som overrasket mange ved å stille opp som solist i Melodi Grand Prix. Sangen het "Ung og fri" og hadde tekst og melodi av Finn Kalvik og selv om han hadde innkassert null poeng i den internasjonale finalen året før med "Aldri i livet", hadde ikke det tatt fra ham lysten på å delta. Han ønsket ikke å bli eksponert som vokalist, derfor spurte han sin gode venn, Marius Müller om å synge. Oslogutten var blitt 24 år og allerede Norges ledende studio og livemusiker som gitarist. Han hadde også turt å satse på egen karriere og spilt inn sin første solo-LP, "Den du veit" i 1981. Derfra ble tittellåta en kjempehit, og Marius Müller var plutselig den hippeste popstjerna i landet. Singelplata med sangen solgte i bøtter og spann, LP-en like så. "Den du veit" fikk ni uker på Norsktoppen, hvor av fem uker helt på topp. Det ble også elleve uker på singellista i VG, mens debut LP-en lå 14 uker på samme liste med fjerdeplass som beste resultat. Alt tydet på stang inn i duellen og "Ung og fri" rett til finalen. Han lå på Norsktoppen med "Frigjorte damer"  og LP nummer to var straks på vei. I duellen møtte Marius Müller en opplagt og rocka Alex med "Perfekte engel." Alex hadde forlatt funken til fordel for rock, og hun var hakket råere enn Müller, så da postkortstemmene, innsendt av NRKs TV-seere var talt opp, trakk hun lengste strå. Marius Müller lykkes ikke i sitt første og eneste forsøk i Melodi Grand Prix. NRK inviterte ham flere ganger senere til å levere bidrag, men Grand Prix var ikke noe for ham så han takket nei hver gang. Han fikk nok å gjøre og var på topp både som artist, låtskriver og musiker helt til han brått døde 14. mars 1999, bare 40 år gammel. Låtskriver Finn Kalvik tok en Grand Prix pause, neste bidrag fra hans hånd kom i 1985. "Ung og fri" kom ut som et av sporene på Marius Müllers andre LP-plate " Er'e så nøye a'" i 1982. NB! Orkesterarrangør var svenske Rudger Gunnarson, som var ABBAs faste arrangør og studiomusiker. Det var Finn Kalviks samarbeid med ABBA som sørget for dette.

                                                    Semifinale 5, utslått.

Melodi Grand Prix 1981: "Liv laga." Halvdan Sivertsen.

Som i 1980, hadde NRK spesialinvitert ti komponister til å levere bidrag til Melodi Grand Prix. Også i 1981 gikk de bredt ut for å få så bredt sjangermessig felt som mulig, og igjen fikk de med komponister som til da høylydt hadde erklært at Melodi Grand Prix var fy og fælt. Men, når det gjaldt å få TV tid og fart på eget platesalg, ble prinsipper raskt lagt til side. En av de som absolutt IKKE skulle delta, var Halvdan Sivertsen. Han ble født i Tromsø i 1950, men vokste opp i Bodø, der han fortsatt bor. Der ble han tidlig en kraft i det lokale visemiljøet. Han utdannet seg til lærer, og fikk utøvet musikken i skolen. Han var rektor ved Bodø Musikkskole. Ved siden av musikklærerjobb og studier, ga han ut egen musikk. Hans debut LP, "Halvdan 23 1/2 år" kom ut i 1973. Det ble en lokal suksess, og det samme skjedde med LP nummer to i 1975.Halvdan Sivertsen la plateinnspillingene på hylla i fire år, og konsentrerte seg om jobben som musikklærer, mens han hele tiden opptrådte lokalt og skrev musikk. I 1979 skulle han gi ut sin tredje LP-plate. Endelig lykkes han, og slo igjennom nasjonalt med sanger som "Nordaførr- Vårvisa" og ikke minst, hans mest kjente sang "Kjærlighetsvisa." LP-en solgte i 20.000 eksemplarer, og Halvdan Siversten ble med i underholdningsprogram i TV og sangene hans ble spilt i radio. Det ble tre uker på norsktoppen for "Kjærlighetsvisa" , den ble en suksess på plate. Da den også ble tatt med i snagbøkene som ble brukt i skolen, så ble den sakte men sikkert den klassikeren den er i dag, et folkeie på tvers av alder og musikksmak, og regnes nesten som "Nord-Norges nasjonalsang."  Han lå også noen uker på Norsktoppen i 1980 med "Nordaførr Vårvisa." Samme år sluttet han i jobben som rektor på musikkskole, og tok skrittet ut som artist og låtskriver på heltid. Hans tredje LP var under planlegging og innspilling, så lanseringesmessig var det viktig å delta i Melodi Grand Prix. LP-platen skulle hete "Liv laga" og det var også tittelen på Grand Prix- bidraget han hadde skrevet og skulle fremføre i finalen i 1981. Etter at alle bidragene var fremført, ble det opp til de ni i fagjuryen å avgjøre resultatet. Juryen besto av kvinner og menn med ulik tilknytning til norsk populærmusikk og blant tidligere Grand Prix deltagere, var bl.a. Bjørn Kruse, Anita Skorgan og Ellen Nikolaysen.  Hvert jurymedlem ga poeng på skalaen fra ti og ned til ett poeng. "Liv laga" fikk poeng stort sett i den nedre delen av skalaen. Turid Pedersen, musikerkollega fra Harstad. ga "Liv laga " åtte poeng, som var den høyeste summen bidraget ble tilgodesett med. Hallvar Kausland ga sangen bare ett poeng, som ble den dårligste poengsummen.
Det ble en plassering på nederste halvdel av resultatlistene. Men Halvdan Sivertsen oppnådde ønsket effekt, han ble endelig kjent for et nasjonalt publikum, og hans fjerde LP solgte bra. Siden har hans lange karriere gjort han til en av Norges mest kjente låtskrivere og sangere innen visetradisjonen. Halvdan Sivertsen har ikke deltatt i flere Grand Prix finaler.

                                                              7.plass  39 poeng

test

Melodi Grand Prix 1990: "Varme overalt." Rune Rudberg.

Rune Rudberg var på høyden av sin karriere og var "overalt" i TV, radio og på spillejobber rundt i hele Norge. Det kom nye sanger på løpende bånd, og han herjet på Norsktoppen. I 1989 debuterte han i Melodi Grand Prix med "Vinger over Europa", Den ble en hit og fikk ni uker på Norsktoppen. Han kom ikke blant de tre beste som ble valgt til Gullfinalen og fikk kjempe om seier. Nå skulle det revansjeres. NRK ba plateselskapene i Norge sende inn sine bidrag til en lukket konkurranse. 96 bidrag ble levert, og en fagjury plukket ut ti av dem til finalen, Det var fem menn i juryen, alle ansatt i NRKs underholdningsavdeling, blant dem var programlederen for finalen og kommentator for de internasjonale finalene, Leif Erik Forberg. NRK arrangerte finalen i atriet på Hotell Royal Christiania, foran gjester som satt og spiste middag og pratet mens finalistene sang. Innimellom kom det ivrige servitører i veien for kameraene. NRK fulgte ordingen fra året før, der låtene først kjempet om en plass i Gullfinalen, der fem av de ti sangene skulle få plass. Kom du så langt, kunne seieren være innen rekkevidde.  Startfeltet var proppfullt av etablerte artister og Grand Prix veteraner. Jahn Teigen hadde fått en ny raptus og deltok for tredje år på rad etter en lengre pause, Tor Endresen var i vinden i sin fjerde finale på rappen, Ketil Stokkan gjorde comeback i Melodi Grand Prix, mens veteranen Bente Lind debuterte i konkurransen. Rune Rudberg sang låta "Varme overalt". Han hadde skrevet teksten selv, mens Nick Borgen for fjerde gang deltok som komponist. Dette var Rune Rudbergs første forsøk som opphavsmann. Nick Borgen hadde også skrevet låta Rudberg sang i finalen i 1989. Rune Rudberg ble sendt på scenen som start nummer åtte, med to av storfavorittene på de neste posisjonene. Jahn Teigen var en av forhåndsfavorittene med låta "Smil" og flere regnet med at han skulle vinne etter at han ble snytt for finaleplass og satte salen i fullt kok med "Optimist" året før. Aller sist startet Tor Endresen, også som storfavoritt, med "Cafè le Swing." I første runde fikk de fem medlemmene i hver av de sju jurygruppene gi ett poeng til den snagen de ønsket i finalen, og de fem med flest stemmer, gikk videre til Gullfinalen. Det var to fagjuryer og fem folkejuryer som avgjorde det hele. Rune Rudberg havnet helt sist med null poeng. Det var ikke mulig for TV-seerene å ringe inn sine stemmer. Rune Rudberg gikk glipp av finaleplass for andre året på rad. Men, han fikk sin revansje. Norsktoppen ble "folkeviljens barometer" de årene ikke TV-seerne fikk være med å bestemme. "Varme overalt" gikk rett inn på førsteplassen på Norsktopplista to uker etter finalen, og detble fem uker på lista totalt.  Rune Rudberg og Nick Borgen skulle begge forsøke i Melodi Grand Prix senere, men da hver for seg.

                                                      10.plass 0 poeng

Melodi Grand Prix 1980: "Svart fortid". Inger Lise Rypdal.

NRK droppet den åpne konkurransen, og inviterte ti komponister til å levere bidrag til Melodi Grand Prix 1980. De to kvinnene og åtte mennene favnet et vidt spekter av norsk populærmusikk. De fikk samarbeide med hvem de ville når de skulle velge tekstforfattere og artister. I startfeltet fant man dermed låtskrivere som Ole Paus, Henning Sommerro, Ketil Bjørnstad og Sverre Kjeldsberg, alle komponister som lenge og tydelig hadde snakket om hvor tullete Melodi Grand Prix var og nærmest gjort narr av kolleger som valgte å sende inn bidrag. Da NRK da plutselig spurte, var de plutselig ikke vonde å be. Noen trengte kanskje pengene, noen trengte rett og slett eksponeringer for å lansere andre prosjekter, mens atter andre trengte det for å bygge opp igjen en karriere nasjonalt, som ellers lå brakk. Men uansett motiv, de deltok og alle leverte bra, dermed går Melodi Grand Prix 1980 inn i historien som en av de mest varierte når det gjelder musikalsk uttrykk, og i 2006 ble denne finalen i sågar kåret til tidenes beste gjennom tidene. Det er også kanskje grunnen til at hele fem av ti finalebidrag var å finne å Norsktoppen dette året, så mange Grand Prix melodier fra en og samme finale hadde aldri vært inne på Norsktoppen. Et av bidragene i finalen, var skrevet av Ketil Bjørnstad. Han var nok den aller største overraskelsen blant komponistene som takket ja. Hans skrev tekst og melodi til "Svart fortid." Det musikalske vidunderbarnet var blitt en voksen mann. I en alder av 28 år var han allerede en av Norges fremste komponister og forfattere. Handebuterte på plate alt i 1973 med albumet "Åpning" som inneholdt hans egne komposisjoner. I 1978 kom hans aller mest kjente populærmusikalske verk ut, konseptalbumet "Leve Patagonia." Dette var starten på en musikal om Christianiabohemen, som aldri kom på scenen. Men fra albumet ble "Sommernatt ved Fjorden" sunget av Ellen Westberg Andersen, en umiddelbar hit, og sangen er blitt en klassiker i norsk populærmusikk og etterhvert regnet som Ketil Bjørnstads signaturmelodi Han favnet et vidt spekter, som komponist, klassisk musikk, samtidsmusikk, pop og jazz. Hans andre, kjente poplåt som er blitt en klassiker, er "Engler i sneen". Den kom ut i 1982 og var soundtracket til Håkon Sandøys film med samme navn der forøvrig Bjørnstad skrev filmmusikken. Men i 1980 skulle han levere sitt første og Grand Prix bidrag. Dette var sofistikert pop, som trengte Norges mest erfarne vokalist. Inger Lise Rypdal ble spurt, og løste oppgaven med briljans. Låta viser hvilken teft Bjørnstad hadde for sjanger i sine komposisjoner. Mange forventet nok noe sært fra Ketil Bjørnstads hånd, men den gang ei, her ble det servert raffinert, funky pop. Inger Lise Rypdal deltok i sin sjuende Grand Prix finale, men hadde enda til gode å vinne, selv om hun i over et tiår hadde vært Norges desidert mest populære artist. Hun hadde riktignok vunnet en gang, i 1973, men da sang hun vinnerlåten med det lille orkesteret, og ble ikke sendt til finalen i Luxembourg. Ellers hadde hun gjort furore sammen med Jahn Teigen som var iført sin legendariske skjellettdrakt, i "Voodoo" i 1976. Hun hadde altså, på seks forsøk, fått en førsteplass, to andreplasser og en tredjeplass. Nå var hun klar for seier. Som de to foregående årene, hadde NRK bestemt at det skulle være en fagjury som fikk bestemme Norges Grand Prix bidrag. Og de ni ekspertene i juryen fikk en vanskelig oppgave, for her var nivået høyt. De hadde 55 poeng å fordele, på en poengskala fra ti poeng og ned til ett. Seks av ti bidrag fikk ti poeng minst en gang. Det gjorde sitt til at avstemningen ble jevn, og det var små marginer som skilte, og noen ganger kunne resultatet blir snudd på hodet fra en dommer til en annen. "Svart Fortid" fikk lavest to poeng og høyest ti. Inger Lise Rypdal sanket jevnt med stemmer men ikke høye nok summer til å gå helt opp i teten. Men, da hun fikk toppscore og ti poeng fra nest siste dommer, som var Magni Wentzel som gav sien poeng motsatt av de fleste andre, ble det plutselig et håp. (Det skal sies at dommernes poenglister var samlet inn rett etter at siste bidrag var fremført, slik at de ikke kunne ombestemme seg i siste liten, og de kunne heller ikke konferere seg imellom.)  Nå hadde "Svart fortid" 51 poeng og lå på en tredjeplass. "Samiid Ædnan" ledet med 59 poeng. I alt var det fire melodier som da kunne vinne, Og skulle nå "Samiid Ædnan" få ett eller to poeng, hadde Inger lise Rypdal sjansen til endelig å få representere Norge i en internasjonal Grand Prix finalen. Og så fikk "Samiid Ædnan" bare to poeng av siste dommer, dermed kunne Inger Lise Rypdal havne på den delt førsteplass og kjempe om seieren i en omkamp, dersom hun fikk toppscore av siste jurymedlem. Dessverre fikk hun ikke nok poeng. I stedet ble det Åge Aleksandersen med "Bjørnen sover" som havnet på delt førsteplass  og måtte i omkamp med Sverre Kjeldsberg og Mattis Hætta. Så tett ble det mot slutten at to andre melodier også snek seg forbi Inger Lise Rypdal, og havnet på en delt tredjeplass. "Svart fortid" trakk korteste strå, og havnet som nummer fem, kun fire poeng skilte opp til seier, og ett poeng opp til tredjeplassen.  Inger Lise Rypdal lanserte sin første, engelskspråklige soloplate, "Sign Language", dette året, så en deltagelse i en internasjonal finale hadde nok kommet godt med for å få enda mer blest om denne internasjonalt. Hun var jo allerede godt etablert i både Norge og Sverige.Da hun ikke lykkes med å vinne Melodi Grand Prix, deltok hun i stedet som norsk representant i World Popular Music Festival i Japan, som Ellen Nikolaysen vant i 1974. Inger Lise Rypdal deltok med "I Want Love", men tok seg ikke til finalen. Inger Lise Rypdal ga seg ikke med Melodi Grand Prix, hun deltok igjen allerede året etter, også da kjempet hun helt i toppen med bidraget "Tanker." Ketil Bjørnstad lot det bli med dette ene forsøket i Melodi Grand Prix. Inger Lise Rypdal spilte dessverre ikke inn "Svart fortid" på plate, men Lill Lindfors spilte den inn i svensk versjon. "Fångar i det förflutna" kom ut i 1980. den var en del av albumet "Och människor ser igjen", der Ketil Bjørnstad hadde skrevet tekst og melodi til samtlige sanger. Inger Lise Rypdal var også aktiv med flere film og plateinnspillinger i Sverige på denne tiden, og hadde gitt ut flere plater med svenske tekster. Sannsynligvis var sangen opprinnelig tenkt for Lill Lindfors svenske album, og dermed var det naturlig at hun spilte den inn på svensk, og ikke Inger Lise Rypdal. Hun hadde nok å gjøre med sitt engelskspråklige album, og ellers travelt opptatt med filminnspillinger, TV show, teater og turnéer.

                                                              5.plass 57 poeng

Melodi Grand Prix 1999: "Lover." Tor Endresen.

Etter nederlaget med null poeng i den internasjonale finalen i 1997, tok Tor Endresen en pause fra Melodi Grand Prix. Men den pausen varte ikke lenge, i 1999 var han med igjen, i sin niende finale på tolv år. "Lover" var en av åtte finalister, og samtlige hadde engelsk tekst. Dette skjedde fordi EBU, som arrangør av de internasjonale finalene, endret reglene slik at det ble fritt språkvalg i finalene. Før måtte hver nasjon ha en sang på et av sine nasjonale språk. "Lover" hadde Tor Endresen komponert sammen med Kyrre Fritzner. 31- åringen fra Oslo hadde debutert i Melodi Grand Prix året før, og hadde blitt belønnet med tredjeplassen for "Alwyas will." Teksten til "Lover" var skrevet av Tore Madsen fra Fredrikstad. Han var 35 år og hadde allerede vært en kapasitet i Østfolds musikkliv i en årrekke, både som låtskriver, musikklærer og musiker. Dette var ex-punkerens debut i Melodi Grand Prix. Tor Endresen var med for fjerde gang som komponist. Dette årets finale var preget av unge, ukjente artister, bortsett fra Tor Endresen og Stephen Ackles. "Lover" hadde fått tildelt start nummer seks i finalen. Det var ingen jurygrupper i tradisjonell forstand, men TV seerne ringte inn sine stemmer, som så ble fordelt rundt i fem regioner, alt ettersom hvilket geografisk område stemmene ble ringt inn fra. Poengene ble så bearbeidet, slik at førsteplassen fikk ti poeng, andreplassen sju poeng, fem poeng gikk til tredjeplassen, så gikk det fra tre og ned til ett poeng. Seks av åtte finalelåter fikk poeng i hver runde. I alt var det fem regionale juryer, pluss en ekspertjury som avgjorde resultatet. Ekspertjuryen hadde dobbelt poengsum å tildele. Juryformann her var Rolf Løvland. Tromsø var første jury til å dele ut sine regionale poeng. De klinket til med ti poeng til "Lover." Nok en gang gikk deres poeng på tvers av alle andres. Favoritten og vinnerlåta "Living my Life Withou You" fikk bare to poeng, mens alle andre regioner hadde den på topp. De var også eneste jurygruppe som gav sisteplassen poeng, bortsett fra ekspertjuryen. Selv om seerne fra jurygruppe nummer to som dekket Trøndelag, hadde "Lover" langt nede på listen, ledet sangen likevel. Nå hadde Tor Endresen til sammen tretten poeng, og det begynte å tetne seg til. Med sju lokalpatriotiske poeng fra Bergen, var han nummer to. Der gikk selvsagt førsteplassen til Van Eijk., som også var fra Bergen. Han ble til slutt for strek. Trøsten fikk være at Tor Endresen fikk poeng fra samtlige jurygrupper, som den eneste ved siden av vinnerlåta. Skuffende var det nok at han bare fikk to poeng og bunnotering hos ekspertjuryen. Etter dette tok Tor Endresen en lang Grand Prix pause. Tekstforfatter Tore Madsen skulle komme tilbake alt året etter. Da skulle det hele gå så mye bedre, med seier for "My Heart Goes Boom.". Kyrre Fritzner skulle også gi Melodi Grand Prix en sjanse til. "Lover" kom ut som egen singel, og ble i tillegg gitt ut på Tor Endresens album "Blue" i 2000. "Lover" fikk fem uker på Norkstoppen, uten å oppnå topplassering. Finalen ble avviklet live fra NRKs Studio 2 på Marienlyst.

                                               3.plass   28 poeng

Melodi Grand Prix 1979: "Hva er vitsen med en sang?" Anne Lise Gjøstøl.

Den 23 år gamle medisinstudenten og hobbymusikeren Petter Hurlen fikk med to bidrag til Melodi Grand Prix 1979. 312 bidrag kom inn, det var halvparten av rekordtallet satt året før. Muligens hadde Jahn Teigens null poeng med "Mil etter mil" skremt bort mange. Det var tredje år på rad at Petter Hurlen fikk antatt en sang til Melodi Grand Prix. I 1977 fikk han med den folketoneinspirerte "Springaren" i den ene av semifinalene. Nora Brockstedt sang, men radiolytterne som skulle stemme fram låta, var ikke begeistret, og bidraget havnet sist i semifinalen det deltok i. Det forsmedelige var at Petter Hurlens lillesøster, Mette, fikk sitt bidrag gjennom nåløyet. Hennes tekst og melodi,  "Sang" ble fremført av Kirsti & Benny, og havnet til slutt på en hederlig tredjeplass i finalen.  I 1978 fikk han med "Fortsett sangen" som ble fremført av Stein Ingebrigtsen. Det ble ingen seier da heller, og nå hadde han to sjanser til å vinne, Petter Hurlens andre bidrag i finalen var "Boogie Bill" fremført av Ingrid Elisabeth. Grand Prix veteranen Anne Lise Gjøstøl fremførte Petter Hurlens andre bidrag i konkurransen, "Hva er vitsen med en sang?". Dette var hennes sjette forsøk i konkurransen, og hun hadde tre andreplasser på resultatlisten frem til 1979, så nå var det en kamplysten sangerinne som fremførte bidraget. Hun hadde vunnet en talentkonkurranse i NRK, og alt på slutten av sekstitallet, var hun ofte og se i NRK TVs underholdningsprogram. Som 13 åring debuterte hun på plate med singelen "Nå er karnevalet over/Alle tiders Kalle." Hun hadde sunget i NRKs pikekor siden hun var åtte år, og var et talent man la merke til. Hun tok sangutdannelse på Statens Operaskole, og finansierte studiene med å ta ulike sangoppdrag. I 1969 fikk hun andreplassen i NRKs Talent 69 og ble for alvor lagt merke til. Såpass at da NRK skulle være med å produsere en episode av et Cliff Richard show med skandinaviske gjesteartister, ble Anne Lise Gjøstøl Norges representant og fikk synge duett med ham. Programmet ble sendt i store deler av Europa. I 1970 kom hennes kanskje mest kjente popslager, som ble en gjenganger i Ønskekonserten. "Dimmefesten" ble spilt titt og ofte, og kom på singel i 1970. Nå var med ett den unge operastudenten i tetsjiktet blant norske popstjerner. Det ble plater, Spellemannpris, turneer, TV opptredener og utallige priser. men Melodi Grand Prix gjensto å vinne. Hun hadde debutert i konkurransen i 1971.  I 1973 kom hun på andreplass med "Om du kunne" og i 1974 ble det nok en andreplass med "Syng en liten melodi",  Likevel fikk hun reise som norsk representant id en internasjonale finalen da hun backet Anne Karine Strøm som end el av Bendik Singers under finalen i Brighton. (I den norske finalen vant Anne Karine Strøm som solist med "Hvor er du?" I den internasjonale finalen deltok de som Anne-Karine Strøm & Bendik Singers.) Dermed kunne Anne Lise Gjøstøl legge en deltagelse i en internasjonal finale på CV-en. I 1976 deltok hun igjen i Melodi Grand Prix, da som end el av en sangkvartett. i 1978 var hun igjen solist, fikk igjen andreplassen og igjen deltok hun med en sang som handlet om sang og musikk. "Min sang" var tittelen da. Nå skulle "Hva er vitsen med en sang?" bringe henne til topps. Det trodde i hvert fall en del av journalistene som hørte sangen. Komponist og tekstforfatter Petter Hurlen skrev melodien alt som 14 åring. Høsten 1970 fikk han sitt første El piano etter å ha hatt utplassering uke på Veitet musikkonservatorium. Han oppdaget mj9 akkorden, og den ble med han videre. Han skrev teksten "Madeleine" til sangen, på engelsk. Han lot den ligge noen år, men hentet den frem til Melodi Grand Prix 1979. For å få være med, måtte den få norsk tekst. Petter Hurlen lot seg inspirere av Quincy Jones "What good is a song?".  Anne Lise Gjøstøl og Petter Hurlen kjente hverandre fra før, så derfor var hun ønsket som vokalist. Bjørn Kruse skrev et vakkert orkesterarrangement til sangen, som understreket og løftet frem melodien og Anne Lise Gjøstøls kraftfulle stemme. Mange kritikere var begeistret, men ikke Mona Levin, hun undret seg over hvordan i all verden man kunne ta med en sang med en slik tittel i finalen. Henne om det. For andre år på rad var det en ren fagjury som avgjorde resultatet. Den besto av ni bransjefolk. De kunne gi poeng til fem av de åtte finalemelodiene, på en skala fra fem til ett poeng. Og for andre året på rad, ledet Anne-Lise Gjøstøl fra start, men konkurransen ble for hard, selv om hun var på førsteplass hos fire av ni dommere. da et av jurymedlemmene ikke ga henne poeng, ble gapet for stort opp til Anita Skorgans "Oliver". Og da siste dommer gjensto, vard et klart at det ikke gikk an å ta igjen forspranget.  For fjerde gang havnet Anne- Lise Gjøstøl på den bitre andreplassen, og hun satte med det punktum for sine Grand Prix deltagelser. (Hun deltok som korist et par ganger senere.) Petter Hurlen konsentrerte seg heller om medisinstudiene, og satte også punktum for sine Grand Prix meritter. "Hva er visten med en sang?" er en strek melodi, som dessverre aldri ble spilt inn på plate. Det vil si, Anne-Lise Gjøstøl hadde fått en dato for innspilling, men mannen som skulle produsere plata, Erling Bonde, ble syk, og dermed ble det ikke til at sangen ble gitt ut. Anne Lise Gjøstøl er den artisten gjennom MGPs historie, til nå, som har flest andreplasser uten å vinne konkurransen. 

                                                          2.plass  30 poeng