Melodi Grand Prix 1978: "Mil etter mil." Jahn Teigen.

"ABBA effekten" hadde slått ut for fullt. Fire år etter seieren i den internasjonale finalen i Brighton, var den svenske kvartetten blitt verdensstjerner. Nå øynet norske komponister håpet om internasjonal lansering, og det ble satt ny rekord i antall innsendte bidrag til NRKs Grand Prix finale i 1978. 625 bidrag kom inn fra norske komponister. Forrige rekord var på 418 bidrag, og den ble satt i 1969. De internasjonale finalene var på sitt aller mest populære fra 1971 og frem til ca.1980. Britene deltok med kjente artister og samlet mange seere, Brotherhood of Man satte salgsrekord med sin vinnerlåt fra 1976 og flere sanger fra finalene ble internasjonale hits. Her i Norge ble flere av sangene oversatt til norsk og spilt inn av våre mest kjente artister. Inger Lise & Stein, Four Jets, Kirsti Sparboe, Jorun Høiland og Bendik Singers var et utvalg av artistene som gjorde versjoner av sanger fra de internasjonale finalene. I 1978 skulle dessuten den internasjonale finalen arrangeres i Paris, og flere land hadde allerede annonsert at de ville stille med kjente stjerner. Dette var en av årsakene til rekorden i innsendte bidrag. En annen faktor var at NRK hadde gått bort fra det gamle systemet med å ta ut fem sanger som ble fremført to ganger med to forskjellige orkesterbesetninger, og så åpnet de opp for at popgrupper kunne delta. Tidligere var det bare vokalgrupper som hadde fått stille opp. (Bortsett fra The Canons i 1964 og Popol Ace, som begge fungerte som "det lille orkesteret." og akkompagnerte en eller flere bidrag.) Det var en ny bølge med gode popgrupper i Norge, og nå fikk de mulighet til å være med i Melodi Grand Prix. NRKs uttaksjury besto av norsk pops nye «Wonderboy», Svein Gundersen. Fred Nøddelund var også internasjonalt orientert og godt forankret i popmusikken. Sistemann var NRKs dirigent og arrangør Carsten Kloumann. Det at også uttaksjuryen skulle stå for fornyelse, var den tredje faktoren som inspirerte rekordmange komponister til å sende inn sanger til finalen i 1978. Åtte bidrag ble plukket ut, og bak dem sto både etablerte og ferske komponister. Alle var menn. Den åttende, og siste låta ut i finalen, var "Mil etter mil", med tekst og melodi av Kai Eide. Han var 22 år og født i Hammerfest. Han vokste opp på Filtvet i Hurum i Buskerud. Han ble oppdaget og fikk platekontrakt. I 1976 kom hans debutalbum "Det finnes blomster under snø." Det ble ingen stor salgssuksess. Men Kai Eide fikk bevist at han kunne skrive låter nok til å fylle et helt album. LP-en kom ut på det lille plateselskapet Nett Records, og de hadde svært begrensede ressurser for markedsføring. Kai Eide tok strøjobber mens han stadig skrev nye sanger og håpet å slå igjennom. Han jobbet bl. a på kontoret og platelageret til CBS- Norge. Der var Grand Prix veteranen Kristian Lindeman sjef. Kai Eide tok mot til seg, og lurte på om Lindeman ville høre på en sang han hadde laget. Det var en sang med engelsk tekst av David Cooper som het "Mile after Mile". Kai Eide visste at Kristian Lindeman så etter gode låter til den nye LP-en Maj Britt Andersen skulle i gang med, og som skulle gis ut i 1978. Kristian Lindeman likte låten, og fikk Kai Eide til å skrive norsk tekst til den. Maj Britt Andersen skulle spille inn låta, men LP-en skulle ikke gis ut før lenge etter Grand Prix finalen i 1978, så Lindeman oppfordret Kai Eide til å sende inn sangen til Melodi Grand Prix. Men Kai Eide kunne ikke noter, så Kristian Lindeman skrev ned et pianoarrangement som ble sendt til uttaksjuryen. Den ble antatt,  men Maj Britt Andersen sang den ikke i finalen. Kristian Lindeman hadde også fått antatt en låt til finalen, og han hadde allerede tinget Maj Britt Andersen til å synge "Hør hva andre har fått til." Dermed måtte Kai Eide finne en ny vokalist til "Mil etter mil."  Jahn Teigen takket ja. Han var Norges rockerebell og viktigste trendsetter, Nå var han klar for å være soloartist og ville ta en annen musikalsk retning. Han ville jobbe i brytningen mellom kommersiell pop og rock. Dermed passet "Mil etter mil" perfekt. Jahn Teigen hadde allerede deltatt i Melodi Grand Prix tre ganger, både i 1974, 1975 og 1976. Hver gang vakte det oppsikt. Og i 1978 fikk Teigen blomstre som showmann og gjøgler, og blitslampene ble snudd hans vei. I finalen i 1974 var det sensasjon nok at rockeren Teigen stilte i Melodi Grand Prix. I 1976 ble skjelettdrakten han stilte opp i, legendarisk. Nå var han klar igjen, og sirkuset var et faktum. "Mil etter mil" startet sist i finalen. Både Jahn Teigen og opphavsmann Kai Eide ønsket et rocka arrangement, og ville helst ha droppet hele orkesteret. En bandbesetning ville passet bedre. Carsten Kloumann pakket låta inn i et svært moderat og nøytralt jazzarrangement, for å dempe rockesounden. Det var "fy fy" med rock og elgitarer i et program som skulle tilfredsstille det brede lag av folket og først og fremst være et underholdningsprogram for hele familien. Kai Eide prøvde å protestere, men det nyttet ikke. Jahn Teigen tilpasset vokalen så godt han kunne. (I plateversjonen kan du høre arrangementet slik Teigen egentlig ville ha det, med sterkere fokus på elgitarene og et dempet orkester.)  I 1977 hadde folket vært enerådende som jury, nå ble det igjen en fagjury. NRK hadde fått det for seg at den sangen som fikk lavest poengsum, skulle vinne. Juryen ga derfor ett poeng til sin favoritt, og åtte poeng til sangen de likte dårligst. De ni jurymedlemmene besto av sangere, komponister og musikkjournalister. Av tidligere Grand Prix vinnere, var Ellen Nikolaysen, Laila Dalseth, Kjell Karlsen og Odd Børre representert i juryen. Det skulle vise seg å stå mellom "Mil etter mil" og balladen "Min sang", som ble fremført av Anne Lise Gjøstøl. Etter at andre jurymedlem hadde avgitt sine stemmer, lå de likt. Etter at dommer nummer fem hadde gitt "Min sang" fem poeng var de likt igjen. Når så Anne Lise Gjøstøl seks poeng fra neste dommer, tok "Mil etter mil" ledelsen og holdt den helt ut. Jahn Teigen vant med fem poengs margin, og var klar for å delta i den internasjonale finalen i Paris sammen med artister som Baccara, Bjørn Skifts og Ricchi e Poveri- som alle hadde hatt internasjonale hits. Hvordan det gikk, vet vel alle. Det ble null poeng og Jahn Teigen ble for alvor etablert som norsk pops superstjerne, og han ble for evig internasjonal kultfigur.Hans null poeng blir stadig vist i ulike kavalkader når den internasjonale finalen skal sendes og BBC har en egen tradisjon for å vise Teigens splitthopp i sine tilbakeblikk før finalen. Spekulasjonene på hvorfor "Mil etter mil" fikk null poeng, har vært mange. Teigen selv mente det var orkesterarrangementet som ødela mye. I plateversjonen som kom etterpå, kan du høre hvordan Teigen og låtskriver Kai Eide hadde ønsket at soundet skulle være; lang mer gitarbasert og med mer rocka sound, et arrangement som nok hadde passet sangen og understreket Jahn Teigens formidling bedre. Historien om Teigen i den internasjonale finalen i Paris, kan du lese mer om her. Maj- Britt Andersen spilte inn "Mil etter mil" på sin LP "Det svinger i meg" Der er sangen i Freddy Lindquists arrangement, med han selv og New Jordals Swingers vokalist, Eigil Berg som bakgrunnskor. Kai Eide fortsatte som både artist og låtskriver. Han forsøkte seg en engelskspråklig singel i 1978, i håp om at "Mil etter mil" skulle være drahjelp, "Don't push me/Happiness is like a Rainbow." I 1979 kom hans andre LP-plate ut. "Down in my Street" hadde også bare engelske tekster. Kai Eide hadde skrevet alt låtmaterialet selv. I 1981 flyttet han til Danmark, der han jobbet både som musiker, låtskriver og kunstmaler og han hadde flere separatutstillinger i sitt nye hjemland. Han deltok i Melodi Grand Prix i 1985 med "Love, Amour & Kjærlighet" som han valgte å fremføre selv. det ble på nytt jumboplass. Han flyttet tilbake til Norge i 1991 og jobber som musikklærer i Hurum. Han kombinerer jobben med å skrive låter og å male, men Grand Prix har han holdt seg unna. For Jahn Teigen, derimot, var dette bare begynnelsen på en av Norges gjennom tidenes største popkarrierer. Det ble også spilt inn en musikkvideo av "Mil etter mil" med Elisabeth Granneman som løpende dame.

                                                    1.plass  15 poeng.