Melodi Grand Prix 1990: "Ciao amore". Bente Lind.

Til en intern utvelgelse kom det inn 96 bidrag til NRK. Ti av dem ble plukket ut til finalen i Melodi Grand Prix 1990. Et av bidragene som ble plukket ut var "Ciao Amore." Tekst og melodi var skrevet av Nick Borgen. Dette var hans fjerde bidrag. Han hadde hatt sitt hovedvirke i Sverige i flere år, og var bosatt i Gøteborg men etablerte seg i norsk musikkliv igjen da han fikk med to sanger i Melodi Grand Prix i 1984. Til å synge hadde han fått Bente Lind. Hun var Norges første kvinnelige rockesanger og fikk sitt gjennombrudd i 1964. Hun ble født i Arendal i 1948. Hun tilbrakte deler av barne og ungdomsårene i Finland og lærte seg språket. Familien flyttet tilbake til Norge og bosatte seg i Moss, der Bente Lind ble oppdaget da hun vant en talentkonkurranse i 1964. Hun ble vokalist med bandet The Lunicks, og de fikk platekontrakt med Manu Records i Oslo, der Per Gunnar Jensen var sjef. Han var Arne Bendiksens største konkurrent på platemarkedet, og de knivet om å få de nyeste talentene. Wenche Myhre hadde nettopp fått sitt gjennombrudd hos Bendiksen, og i Storbitannia hadde Helen Shapiro, Sandie Shaw, Lulu og Kathy Kirby blitt lansert som "rockejenter" og denne trenden ville Per Gunnar Jensen henge seg på. Bente Lind skulle bli Norges første rockejente. Og hun skulle lanseres internajsonalt. Hennes debutsingle, "Goodbye Jimmy, Goodbye" var en hyllest til den amerikanske countrysangeren Jim Reeves som hadde omkommet i en flyulykke i 1964. Singelen kom i to versjoner, med samme a- side. På B- siden i Norge og Sverige var låta "You can not hurt me". I Finland var b- siden finskspråklig. Singelen ble også lansert i USA. I 1965 ble hun første, norske artist på "Ti i Skuddet" på NRK. Vidar Lønn- Arnesens program gikk på lufta første gang 23. april 1965. Bente Linds første låt på lista var "He is my boy". Hun fikk flere låter inn på lista i årene som fulgte. Det kom ut fire singler i alt frem til 1969, og hun var med på samle LP-en "Girls in Garage Bands" som skulle profilere norske rockejenter i USA. Hun fikk god omtale i det bredt publiserte musikkmagasinet "Ugly- Things",  men det ble ikke noe gjennombrudd i USA. Etterhvet krevde familielivet sitt og hun trakk seg tilbake fra livet som sanger. Hun ble husmor i Moss og tok utdanning som hjelpepleier og sangen ble en hobby i flere år. I 1981 gjorde hun comeback, ble fast vokalist for flere danseband og reiste  ut på spillejobber igjen. Singelen med norsk tekst til "9 to 5" kom i 1981, og ble etterfulgt av LP-en "Da lyser en sol." Tittelsporet ble en stor hit, og Bente Lind var plutselig igjen en av Norges mest populære artister. Det kom en rekke store hits, platene hennes solgte godt,  og hun ble en gjenganger på Norsktoppen. Til tross for at hun var en av Norges bestselgende og mest spilte popsangere gjennom hele åttitallet, hadde hun ikke deltatt i Melodi Grand Prix. Først i 1990 kom debuten. I finalen skulle det gis poeng i to omganger. Først skulle de sju juryene stemme over hvilke fem låter som skulle gå til finalen. Det var to fagjuryer og fem folkejuryer. I første omgang ga hver jurygruppe ett poeng til den sangen de ønsket å ha med videre. "Ciao Amore" fikk bare poeng fra en jurygruppe og gikk dermed ikke videre til gullfinalen. Bente Lind firtsatte turneringen en stund til, men har nå trappet ned og synger på hobbybasis.  Det ble ingen flere Grand Prix deltagelser på henne, mens Nick Borgen skulle forsøke igjen, både i Melodi Grand Prix og i den svenske Melodifestivalen.
                                           

                                                   7.plass    1 poeng